Eva M Nielsen (A) (ordfører for saken):

Raymond Robertsen (H) : Debatten rundt hva som er de beste læringsstrategiene i skolen, er omfattende og har mange forskjellige tilnærminger. Underveisevaluering og eksamen er noen av de læringsstrategiene man bruker i den norske skolen, men disse strategiene har endret seg fortløpende med utviklingen innenfor skoleverket.

       Debatten rundt temaet i dokumentet vi behandler, er interessant, men den kommer på feil tidspunkt. Kvalitetsutvalget har levert sin rapport, og høringsrunden er akkurat avsluttet. Rapporten tar også for seg forslag til nye læringsstrategier, og Kvalitetsutvalget foreslår andre metoder innenfor underveis- og sluttevaluering. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om kvalitet i grunnopplæringen, der dette temaet etter all sannsynlighet vil bli berørt.

       Med bakgrunn i dette ønsker Høyre ikke å konkludere fra Stortingets side på det nåværende tidspunkt. Stortinget bør vise respekt for det arbeidet Kvalitetsutvalget har gjort, og for alle dem som har gitt sin høringsuttalelse til utvalgets forslag. Departementet vil behandle alle innspill på en god måte og presentere en konklusjon for Stortinget. Høyre har også av nevnte grunn ikke gått inn på merknader anført av mindretallet i komiteen. Ikke fordi man er uenig i alt som sies, men man ønsker å vente med å legge føringer fra Stortingets side. Det håper vi mindretallet tar til orientering.

       Når stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen forelegges Stortinget, er det duket for en god og bred debatt om utdanningen i Norge. Høyre gleder seg til dette, og da vil også debatten rundt evaluering og eksamensordninger bli sett i et bredere perspektiv.

Arne Sortevik (FrP) : Fremskrittspartiet slutter seg til konklusjonen, nemlig at dokumentet vedlegges protokollen.

       Jeg har to synspunkt med på veien. Det ene er å presisere på vegne av Fremskrittspartiet at vi er glad i karakterer, og vi er opptatt av å bruke karakterer og vil være det fremover, slik at når også den siden av Kvalitetsutvalgets rapport skal behandles, vil vi vektlegge at vi fortsatt skal bruke karakterer i skolen. Vi vil sågar gjerne ha karakterene inn igjen fra og med 5. klasse.

       Det andre synspunktet gjelder NOU 2003:16 « I første rekke ». Den inneholder en rekke viktige saksområder, alt fra finansiering til måling og evaluering, som behandles i dette dokumentet. Vi har når det gjelder eksamen, valgt å avvente behandlingen av utvalgets rapport på det punktet. Samtidig vil vi understreke at denne NOU-en og rapporten ikke må bli en sekkepost som skal fange opp nærmest all politisk debatt og en rekke av de temaer som er berørt av utvalget. Da tenker vi i Fremskrittspartiet spesifikt på finansiering, på struktur, på lover og forskrifter, som vi vil vurdere å ta stilling til og se nærmere på også i tiden før vi har ferdigbehandlet Kvalitetsutvalgets rapport.

Lena Jensen (SV) : Sv har lagt fram et forslag om å fornye dagens eksamensordning og vurderingsformer i skolen. Valg av metoder for vurdering og eksaminering har stor betydning for undervisningsformer og for innholdet i skolen. Kravene elevene møter ved den avsluttende vurderingen, påvirker valg av lærestoff og arbeidsformer gjennom hele skoleåret. Det er derfor viktig at det er samsvar mellom målene for opplæringen og elevvurderingen underveis og til slutt i skoleløpet. En utvikling av skolens vurderingsformer kan etter SVs mening bidra til kvalitetsheving og fornying av læringsprosesser.

       SV er opptatt av kvalitet og innhold i grunnskolen. I vårt forslag ligger at vi ønsker å se det trettenårige løpet mer i helhet. Vi vet at om lag 97 % av elevene fortsetter videre fra grunnskole til videregående opplæring, vi vet at over 90 % av elevene kommer inn på sitt førstevalg. SV mener at dagens avgangsprøver i grunnskolen både er unødvendige og ressurskrevende. Midlene som i dag brukes på eksamen i grunnopplæringen, burde kanaliseres inn i underveisevaluering. SV ønsker å sette eleven i sentrum. SV mener at dagens eksamensordning vanskeliggjør dette. Elever får ikke den tilpassede og tilrettelagte undervisningen som de har behov for, det viser både evalueringen av Reform 97 og PISA-rapporten som statsråden har henvist til mange ganger.

       Læreplanene både for grunnskole og videregående opplæring legger vekt på individuell opplæring. Pr. i dag vet vi at det foregår minst 65 forsøk med alternative eksamens- og vurderingsformer i grunnskole og videregående opplæring. Jeg vil henvise til et godt eksempel fra Namsos kommune, der man har et forsøksprosjekt ved Otterøy skole, Høknes ungdomsskole og Olav Duun videregående skole, der man samarbeider om et trettenårig helhetlig skoleløp, og der man har fjernet eksamen i grunnskolen. Jeg vil også henvise til at Kvalitetsutvalget i sin innstilling foreslår å fjerne eksamen i grunnskolen.

       I Læringssenterets rapport fra 2001 heter det at ressursene til elevvurderingen kunne benyttes på en bedre måte ved å erstatte avgangsprøvene med karakter- og læringsstøttende prøver.

       SV er som sagt opptatt av innholdet i skolen, og vi er opptatt av at både evalueringen av Reform 97 og PISA-rapporten, som jeg har nevnt tidligere, viser at man i norsk skole i dag ikke klarer å følge opp hver enkelt elev. Det er de svakeste som taper.

       Jeg vil komme med en utfordring til statsråd Kristin Clemet om at man i forbindelse med arbeidet i Kvalitetsutvalget som er godt i gang nå, ser på elevvurdering og sammenhengen i det trettenårige skoleløpet som en av de viktige sakene i dette arbeidet.

       Til slutt vil jeg presisere at SV ikke tar sitt forslag opp til votering, men vil se dette i sammenheng når vi går gjennom Regjeringens melding på bakgrunn av innstillingen fra Kvalitetsutvalget. Vi ønsker en endring av dagens evalueringssystem og eksamenssystem i både grunnskolen og i den videregående opplæringen der man setter eleven i sentrum, og der man får det beste fram i eleven og får en skole som er basert på hver enkelt elevs behov.

Elsa Skarbøvik (KrF) : Kristelig Folkeparti er også opptatt av innholdet i skolen og vil sette eleven i sentrum, der er jeg enig med foregående taler. Men Kristelig Folkeparti mener også det er viktig for elevene å bli vurdert i skolen. Dette gjelder både veiledning under selve læringsprosessen og tilbakemelding på utført arbeid. Samtidig må vi være villige til å se på de vurderingsformene vi har i dag, slik at veiledningen kan bli mest mulig nyttig for elevene. Det er derfor svært viktig at vi til enhver tid prøver å forbedre både vurderingsformer og eksamensordninger i grunnskolen og den videregående opplæring. Dette for å sikre at vi har systemer som gjør at elevene på en best mulig måte kan få vist hva de kan, og bli vurdert ut fra det.

       Karaktersettingen må være rettferdig. Kristelig Folkeparti vil holde fast ved at elevene skal få vurdering uten karakter fram til ungdomsskolen. På ungdomstrinnet i dag får de vurdering med karakter i tillegg til uformelle og mer utfyllende kommentarer underveis i læringen. For å få alternative erfaringer mener vi det er positivt at det utprøves lokale og avgrensede forsøk med vurdering uten bruk av karakterer i ungdomsskolen.

       Jeg vil understreke at det er forskjell på behovet for vurdering og eksamen på ungdomskolenivå og videregående nivå. Karakterene fra ungdomskolen danner grunnlag for opptak til videregående nivå, mens karakterene fra videregående danner grunnlag for opptak til mange ulike former for høyere utdanning eller arbeidsliv. De ulike siktemålene som karakterene har på de to nivåene, må tas med i vurderingen av hvilke vurderings- og eksamensformer som er mest tjenlige.

       Innføringen av nasjonale prøver for 10. klasse i norsk, matematikk og engelsk gir grunn til å diskutere om det fortsatt vil være behov for dagens eksamen for 10. klasse i de nevnte fag. Kanskje vil elever og lærere være bedre tjent med andre former for vurdering i tillegg til de nasjonale prøver?

       Eksamen gir signaler om hvilken kompetanse det er viktig å ha i de enkelte fag. Slik sett kan eksamen gi korreksjon i forhold til å endre innhold og arbeidsmåter i opplæringen. For eksempel er det for våren 2004 bebudet at det skal brukes PC ved matteeksamen. Dette kommer jeg tilbake til i spørretimen i morgen.

       Det finnes i dag en rekke skoler som prøver ut nye forsøk med ulike vurderingsformer. Elevorganisasjonen har også arbeidet med elevvurdering og gitt innspill til en ny vurderingsform. De vil fjerne dagens eksamen og innføre et system med mappevurdering, der alle elever utvikler hver sin presentasjonsmappe for hvert fag.

       Mappevurdering er også i tråd med hva Kvalitetsutvalget har foreslått. De ser mappevurdering både som en arbeidsmåte og en vurderingsform i opplæringen. Utvalget viser også til at mappevurdering nå brukes i mange land, og at det har vært høstet gode resultater av å bruke denne formen for evaluering. Det positive ved mappevurdering er at det kan gi mulighet for en noe tydeligere tilbakemelding til den enkelte elev i forhold til faglig utvikling. Dette gjelder både på områder der det vises framgang i arbeidet, og på områder som eleven bør arbeide videre med.

       Samtidig er det viktig å understreke at underveisvurdering i og for seg ikke er noe nytt. Lærerne bruker dette også i dag og har gjort det i lang tid, som en viktig form for tilbakemelding til elevene. Det har imidlertid kanskje ikke blitt brukt så systematisk som Kvalitetsutvalget og Elevorganisasjonen foreslår.

       Kristelig Folkeparti ser positivt på ulike forsøk, og vi bør kunne dra nytte av erfaringene disse sitter med i det videre arbeidet. Vi vil imidlertid ikke trekke noen konklusjoner ved allerede nå å legge føringer for hvilken eksamens- og vurderingsform vi skal ha i framtiden, fordi dette ikke bare bør vurderes hver for seg, men også som en del av en større sammenheng. Til våren, når Regjeringen legger fram en stortingsmelding på bakgrunn av Kvalitetsutvalgets innstilling, skal grunnopplæringen vurderes i sin helhet. Ulike elementer henger sammen - både type undervisning, ulike pedagogiske former og fag er sammen med på å avgjøre hvilken eksamens- og vurderingsform som kan være den beste. Jeg ser fram til at vi da får en grundig debatt også om dette.

Rune J Skjælaaen (Sp) : I komiteen er det enighet om to ting når det gjelder dagens eksamens- og evalueringsformer, nemlig at de bør vurderes, og at denne vurderingen bør skje når den varslede stortingsmeldingen basert på Kvalitetsutvalgets innstilling behandles i Stortinget til våren.

       Det er en realitet at eksamens- og vurderingsformer i norsk skole i dag er styrende for undervisningen. Valg av evalueringsmetoder og eksamen påvirker både lærestoff og arbeidsformer i skolen. Det må derfor være samsvar mellom målene for opplæringen og den evalueringen som skjer underveis, og sluttevalueringen. Senterpartiet mener hovedhensikten med elevevalueringen må være å fremme læring og hjelpe eleven til å utvikle seg og slik kunne nå realistiske mål. Tilpasset opplæring forutsetter en kontinuerlig underveisevaluering.

       I forslaget som vi har til behandling, viser representantene Reikvam, Jensen og Holmås til forsøk der alternative eksamens- og vurderingsformer blir brukt. Jeg deler forslagsstillernes syn, at resultatene av disse forsøkene bør systematiseres og vurderes, slik at de kan brukes når det skal utvikles nye evaluerings- og eksamensordninger for hele Skole-Norge.

       Senterpartiet deler resten av komiteens syn med hensyn til at evaluerings- og eksamensformer skal vurderes når den varslede meldingen basert på Kvalitetsutvalgets innstilling skal til bred behandling til våren.

Rolf Reikvam (SV) : Først en liten kommentar til Raymond Robertsens innlegg. Han mener at det er en viktig sak vi behandler, men at den kommer på galt tidspunkt. Vi tok opp denne saken allerede i april, og det var ganske mange måneder før vi fikk Kvalitetsutvalgets innstilling, så da vi tok opp saken, var det riktig tidspunkt. Vi aksepterer nå at den ses i sammenheng med Kvalitetsutvalgets innstilling, og at vi ikke tar noen omfattende realitetsbehandling her og nå.

       Likevel er det noe som overrasker meg litt i et par av innleggene, nemlig at en ikke tar innover seg den kunnskap en har, for en har ganske mye kunnskap om eksamen, evaluering og karakterer. For noen år siden fikk vi en forskningsbasert evaluering av Reform 94. Den var entydig og klar. Vi lyktes ikke med innholdsreformen, men strukturene har vi fått på plass. I evalueringen ble det pekt på et par områder som var problematiske. Det ene var den sterke vektleggingen av eksamen og karakterer, fordi det virket så styrende på undervisningen. Derfor klarte en ikke å få til disse nye læringsarenaene. Altså: Eksamen er veldig styrende for aktiviteten.

       Nå har vi en evaluering av L97. Vi skal snakke mer om det senere i dag, men der er også konklusjonen rimelig klar. Vi lyktes ikke med innholdsendringene. Vi får ikke helt til dette med individuell tilpasning. Vi får ikke til det vi ønsker i forhold til nye læringsformer og ny pedagogikk, som er viktig. Der pekes det også på at den sterke vektleggingen av eksamen og karakterer virker veldig styrende, og at en opprettholder en tradisjonell pedagogikk. Vi vet derfor ganske mye om dette. Spørsmålet er å ta dette innover seg, slik at vi kan endre de rammene rundt som hindrer oss i å lykkes med innholdsreformene, som vi har bedt om i både Reform 94 og L97. Det er viktig å ta fatt i rammene, og kanskje er den aller viktigste rammen rundt dette eksamens- og evalueringssystemet.

       Så en liten kommentar helt til slutt til Elsa Skarbøvik: Det er klart at vi også vil ha evaluering og vurdering, men det skal skje underveis, i læringsprosessen. For oss blir det helt avgjørende at all evaluering, all vurdering, har ett mål, ikke segregering, ikke et system som fordeler elevene videre i systemet, men det skal være læringsstøttende, det skal bygge opp om læringsarbeidet, og da må vi velge evalueringsformer, eksamensformer, som gjør nettopp det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 306)