Vidar Bjørnstad (A) (ordfører for saken):

       Isaac Newton skal visstnok ha sagt at mennesker bygger for mange murer og for få bruer. Innstillingen her må jo representere bruene. Dette er en god og balansert innstilling, der komiteen står samlet på alle punkter. Vi understreker klart behovet for en gjennomgang med sikte på en styrking av rådgivningstjenesten i grunnopplæringen, og vi mener at de fleste begrunnelsene gitt i dokumentforslaget er relevante når en skal vurdere hvordan. Vi har ikke tatt stilling helt konkret verken når det gjelder spørsmål om virkemidler eller ressurser, men vil avvente oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling til våren, fordi Kvalitetsutvalget behandler dette spørsmålet i et eget kapittel. På ett punkt har vi likevel merket oss en del foreløpig positive erfaringer, og det gjelder delt rådgivningstjeneste, som kom i gang som et prøveprosjekt etter oppfordring fra Stortinget.

       Konklusjonen er at vi ber departementet vurdere de ulike begrunnelsene og forslagene i dette dokumentforslaget når de kommer tilbake med oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling våren 2004.

Rune J Skjælaaen (Sp) : Bakgrunnen for forslaget fra Åslaug Haga, Magnhild Meltveit Kleppa og meg selv er at rådgivningstjenesten i grunnskole og videregående skole ikke er god nok. Det har gjennom flere år vært reist kritikk mot hvordan rådgivningstjenesten fungerer i dagens skole. Mange elever og foreldre opplever at rådgiver har for liten tid til hver enkelt elev, og at rådgiver ikke har tilstrekkelig oversikt over og kunnskap om de valgmuligheter og opptakskrav som elevene stilles overfor. På samme måte føler mange rådgivere at det ikke er tilstrekkelig tid til hver enkelt elev eller mulighet til å holde seg oppdatert innenfor de forskjellige ansvarsfeltene.

       Det er flere forhold som gjør yrkes- og utdanningsveiledningen i skolen mer sentral og krevende i dag enn tidligere. Innføringen av Reform 94 har bl.a ført til at elevene tidligere enn før må foreta valg om framtidige studier og yrke, fordi retten til omvalg er begrenset. Samtidig er valgmuligheten når det gjelder antall grunnkurs i den videregående skolen, så stor at det kan være vanskelig for den enkelte å vurdere de ulike tilbudene og hva de gir av kompetanse. Ikke minst har de fleste elever behov for veiledning for å bli seg bevisst hvordan egne evner og interesser best bør kanaliseres inn i et utdanningsløp. Kravene til effektivitet i studieløpet, slik intensjonen er med Kvalitetsreformen, fører også til et press på de elevene som skal foreta valg av høyere utdanning etter endt grunnutdanning. På de fleste skoler er det bare én lærer i stilling som rådgiver, med ansvar både for utdannings- og yrkesveiledning samt sosialpedagogisk veiledning. Ofte må dette arbeidet kombineres med ordinær undervisning og faglæreransvar. Med en stadig mer sammensatt elevgruppe i den videregående skolen og et sterkere press når det gjelder karakterer og krav til gjennomstrømming, øker også behovet for sosialpedagogisk veiledning i skolen. Rådgiverne har følgelig et bredt arbeidsområde, der arbeidstoppene faktisk har en tendens til å falle sammen i tid. I sum er derfor skolens rådgivningstjeneste under et sterkt press.

       Det er lite rom for individuell veiledning og hjelp til personlig refleksjon for den enkelte elev. Noe av årsaken er at det er avsatt for lav tidsressurs til rådgivningstjenesten, og at det sosialpedagogiske arbeidet ofte beslaglegger en stor del av tiden. For å styrke både yrkes- og utdanningsveiledningen og den sosialpedagogiske veiledningen, bør derfor disse funksjoner deles og kompetansen i rådgivningstjenesten styrkes.