Audun Bjørlo Lysbakken (SV) (ordfører for saken):

       Presidenten kan få ønsket sitt oppfylt om ikke så lenge, jeg skal ikke gjøre dette så langt. Men det er noen ting som bør sies.

       Komiteen har behandlet Dok.nr.8:03 og belyst saken både gjennom høring og korrespondanse med finansministeren. Innstillingen som vi legger fram, er delt. Et flertall bestående av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har i utgangspunktet innstilt på at dokumentet avvises, uten å komme med noe eget forslag. Jeg har i dag fått signaler fra Arbeiderpartiet om at de kan tenke seg å støtte SVs forslag. Det er ulike mindretallsforslag. Senterpartiet fremmer det forslaget som lå i dokumentet, Fremskrittspartiet har sitt eget mindretallsforslag, og SV har ett.

       Jeg vil gjerne bruke lite grann tid på å redegjøre for SVs forslag. Vi ønsker en utredning av aleneboendes og aleneforsørgeres levekår fordi vi mener de problemstillingene som er tatt opp i dokumentet, er det viktig å få belyst nærmere.

       Det er i dokumentet påpekt en rekke ting som vedrører aleneboendes livssituasjon i forhold til økte utgifter som følge av boform. SIFO har laget en undersøkelse for Ensliges Landsforbund som konkluderer med at aleneboerne har 4.000 kr i måneden i ekstrautgifter sammenliknet med topersonshusholdninger. Vi vet at det naturlig nok er vanskeligere å komme inn på boligmarkedet for enslige, og at det særlig i Oslo, der boliger er dyrest i hele landet, er svært mange aleneboende. Og vi vet at aleneboerne under 45 år er overrepresentert i gruppen med vedvarende lav inntekt.

       Fra SVs side ser vi det likevel sånn at skattepolitiske endringer ikke er svaret på disse utfordringene, fordi vi tror et skattefradrag vil være lite treffsikkert. Det er en uensartet gruppe vi snakker om, og det er ikke nødvendigvis like hensiktsmessig å dele ut skattefradrag for aleneboende med mill. kr i inntekt, f.eks. Vi tror at et skattefradrag vil monne lite i forhold til dem som trenger det mest, og også monne lite i forhold til de utfordringene og problemstillingene vi snakker om. Et skattefradrag av en moderat størrelse vil f.eks bidra lite til at aleneboerne lettere kommer inn på boligmarkedet.

       Vi tror også at et skattefradrag er feil tiltak i forhold til dem i denne gruppen som trenger det mest, da vi vet at mange av dem rett og slett ikke har inntekt.

       I tillegg ville forslaget, hvis det f.eks skulle vært gjennomført som et generelt fradrag, være svært kostbart. Det er beregnet at et generelt fradrag på 3.000 kr vil koste 2,2 milliarder kr. Vi tror at det blir dyr symbolpolitikk.

       Vi synes imidlertid at det er viktig og riktig å få utredet problemstillingene nærmere. Det har vært en debatt om dette i valgkampen bl.a., både Arbeiderpartiets kvinnebevegelse og Venstre har vært høyt på banen i forhold til spørsmål rundt aleneboerne. Fra SVs side har vi hele tiden vært klare på at vi ikke kan tenke oss å gå inn for tiltak som innebærer skattepolitiske grep i forhold til dette. Vi har også ment at det er andre sosiale indikatorer enn boform som er viktigst i forhold til både å forstå og bekjempe forskjellsutvikling i Norge.

       Likevel tror vi at vi kan få en ryddig, god og nyttig debatt hvis vi får en nærmere utredning og belysning av de spesielle økonomiske forhold som gjelder for aleneboende, og også for aleneforsørgere, som vi kunne tenke oss å se på i denne sammenheng.

       Ettersom denne debatten har vært såpass omfattende og oppe så mange ganger i Norge, mener vi det ville være naturlig å få til en eller annen form for videre arbeid rundt dette. Og jeg må si at vi nok er litt forundret over at det sånn som det ser ut foreløpig i hvert fall, ikke skal være mulig å få flertall for et såpass forsiktig forslag som det SV, sammen med Kystpartiet, har lagt fram i innstillingen.

       Med det vil jeg ta opp SV og Kystpartiets forslag i innstillingen.

       Jeg vil også tilføye at vi står foran en større skattemelding, som Regjeringen har bebudet at vi skal få våren 2004, og det vil være riktig å ta denne saken skattemessig opp i forbindelse med den store saken som da kommer. Dette med en utredning av levekårene for denne gruppen mennesker er en helt annen sak enn en skattesak, og det kan være nødvendig å få det fram i lyset. Det er det som er begrunnelsen for at Arbeiderpartiet vil støtte forslag nr. 1, som er framsatt av SV og Kystpartiet.

       Når det gjelder den skattemessige siden, har jeg sagt at det vil vi komme tilbake til, men forslaget om en utredning vil vi slutte oss til nå slik som det er fremmet her.

Svein Flåtten (H) : Saksordføreren har gjort greit rede for bakgrunnen for forslaget og hvorfor det er en relativt bred enighet i komiteen om at man ikke kan møte aleneboendes forskjellige problemer med å innføre skattefradrag, så jeg går ikke nærmere inn på det.

       Høyre er selvsagt gledelig overrasket over at troen på skattelettelser som løsning på samfunnsproblemer er stor også i Senterpartiet, men vi ønsker en større treffsikkerhet og har større tro på skattelettelser sett i sammenheng med utvikling av næringslivet og arbeidsplasser.

       En del av de problemer for aleneboere som beskrives i denne saken, er problemer i relasjon til det å ha et arbeid eller ikke. Arbeidsplasser skapes gjennom forutsigbare rammevilkår for næringslivet, og tilgangen av arbeidskraft har sammenheng med skattenivået på vanlige lønnsinntekter. Det er nok her å skjele til at Regjeringen, trass i beskjedne skattelettelser i dette budsjettet, har vært i stand til fortsatt å lønnsjustere innslagspunktet for toppskatt etter at vi tidligere har justert det opp betydelig. 90.000 flere ville fått toppskatt med Senterpartiets opplegg, derav sannsynligvis også mange aleneboere.

       Problemet for de fleste som har økonomiske vanskeligheter, er mangel på jobb og mangel på tilstrekkelig inntekt som livsgrunnlag. Skatten er gjerne på svært lave nivåer, og ekstra skattefradrag gir liten virkning på livssituasjonen. Skatteutvalget, som har utredet grunnlaget for en ny skattereform, har vært ganske klare på at skattefradrag er et lite egnet virkemiddel i situasjoner hvor formålet er å støtte aktiviteter som skal tilfredsstille bare ett sett av kriterier, slik som i det foreliggende forslag. Hvis man ønsker å støtte enkeltgrupper mer målrettet, er skatte- og avgiftssystemet dårlig egnet sammenliknet med direkte støtte over de årlige budsjetter. Dette er faktisk et av de bærende prinsipper i Skatteutvalgets innstilling, og er omtalt i forhold til mange grupper skatteytere. Når man da vet at Stortinget om ikke altfor lenge vil bli invitert til å ta stilling til nettopp prinsippene i en ny skattereform gjennom en stortingsmelding, ville det bli underlig om vi nå gjennom et Dok.nr.8-forslag legger føringer på fremleggelse av denne meldingen. Jeg er derfor glad for at et bredt flertall i komiteen samler seg om at man ikke på dette tidspunkt vil gi spesielle signaler om hva denne meldingen skal inneholde når det gjelder spesielle skattefradrag for spesielle grupper.

Gjermund Hagesæter (FrP) : Framstegspartiet er einig med forslagsstillarane i at skattetrykket i Noreg er altfor høgt for aleinebuande. Vi er derimot av den oppfatninga at skattetrykket også generelt er altfor høgt, og at både direkte og indirekte skattar derfor må reduserast for alle grupper. Det er også verdt å merke seg at ein reduksjon, spesielt i avgifter, ofte vil slå gunstigast ut for aleinebuande.

       I tillegg til eit lågare skattenivå er Framstegspartiet oppteke av at skattesystemet må vere enkelt og oversiktleg. Vi viser i denne samanhengen til brev frå finansministeren datert 29. oktober i år, der han påpeiker at eit særskilt skattefrådrag for aleinebuande vil medføre vanskelege avgrensingar og kan krevje store ressursar å administrere for likningsmyndigheitene. Framstegspartiet er einig i denne vurderinga og er derfor i utgangspunktet skeptisk til eit slikt skattefrådrag. Likevel har vi ingen problem med å gå inn for at eit slikt særskilt skattefrådrag blir drøfta i samband med meldinga som skal leggjast fram som oppfølging av Skauge-utvalets innstilling.

       På denne bakgrunn vil eg vise til forslaget frå Framstegspartiet. Eg tek hermed opp forslaget.

       Senterpartiet unner faktisk åleinebuande noko meir enn eitt rom. Vi var likevel glade for begge desse innspela. Det kunne innebera at vi i lag med lokale folkevalde skulle fått til større rettferd i løpet av 2004. Bakgrunnen for vårt forslag om å be Regjeringa utgreia og føreslå eit skattefrådrag for åleinebuande som ledd i ein handlingsplan for å betra kjøpekraft og levekår for denne gruppa, er tørre tal. SSB fortel at gruppa einslege under 45 år har hatt ei negativ inntektsutvikling i forhold til andre grupper. Tal frå 2001 fortel at dei har hatt dei lågaste inntektene etter skatt dei siste 15 åra. Alle andre har hatt ein vekst på ca 30 %. Einslege har dessutan mest gjeld og størst betalingsproblem i høve til inntekt. Samtidig veit vi at husleige, straum, kommunale avgifter, telefon og aviser kostar like mykje for ein som er åleine, som for par med to inntekter. Åleinebuande betalar like mykje skatt som alle andre, men får ingen kompensasjon for høge levekostnader. Senterpartiet har ved fleire høve teke til orde for eit skattefrådrag for einslege.

       No kan Stortinget få dette utgreidd nærare fordi Regjeringa skal følgja opp Skauge-utvalet. Vi finn det merkeleg at dette temaet skal avfeiast med at einslege er ei ueinsarta gruppe. Ei slik utgreiing kunne gått nærare inn i ulike kriterium, f.eks ei føremålstenleg inntektsgrense for å få del i eit slikt frådrag. Vi synest heller ikkje det er noko argument at hovudårsaka til at ein stor del i denne gruppa har dårleg økonomi, er dårleg eller inga tilhøyring til arbeidslivet eller at til og med eit lite skattefrådrag vil kosta mykje og difor få følgjer for andre sider av statsbudsjettet. Alle desse innvendingane kan òg brukast i høve til andre hushaldstypar som har fått auka kjøpekrafta anten gjennom endra skatt eller ved auka kontantoverføringar. For eksempel kan det ikkje vera tvil om at det er mange barnefamiliar som utvilsamt kunne levd godt utan kontantstøtte.

       No registrerer eg at det har kome noko godt ut av dette forslaget. Eg beklagar at vi i Senterpartiet ikkje får støtte til vårt forslag, men SV føreslår at Regjeringa tek initiativ til ei utgreiing av åleinebuande og åleineforsørgjarar sine levekår, samt ei drøfting av eventuelle politiske tiltak retta inn mot den økonomiske situasjonen til desse gruppene. Dette forslaget har no fått støtte frå Arbeidarpartiet. Senterpartiet vil, som vi har varsla i innstillinga, subsidiært støtta både SVs og Framstegspartiets forslag.

       Bjørg Tørresdal frå Kristeleg Folkeparti sa i Politisk kvarter her om dagen at Kristeleg Folkeparti ville sjå ulike tiltak i ein samanheng. Ut frå utsegner som har kome, håpar eg at både Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet no kan bidra med støtte til det forslaget som SV har fremja på vegner av dei mange åleinebuande som verkeleg slit. Det er ikkje alle, men det er altså viktig med tiltak i høve til dei i denne gruppa som slit, som har ein vanskeleg økonomi. Det ville verkeleg vore eit viktig steg i rett retning å få ei slik utgreiing. Det kan altså Stortinget bestilla no i kveld om det vil.

       Jeg tror nok det er mange andre grep som må gjøres, enn å bruke sånne skattemodeller. Utredninger og kunnskap har vi også ganske mye av når det gjelder vår gruppe. Vi utgjør en ganske stor del, bl.a halvparten av den byen vi befinner oss i nå.

       Det jeg vil utfordre Senterpartiet på, og som de virkelig burde ta innover seg, er det det er mulig å gjøre for single for et ordførerparti som Senterpartiet. Det ligger mest på lokalpolitisk plan. Det gjelder f.eks avgiftspolitikken, det å koble avgift mot forbruk i stedet for å koble det mot fastpriser, det å kjøre en boligpolitikk som gjør at single unge har mulighet til å komme inn i boligmarkedet, det å kjøre en forbrukerpolitikk som gjør at vi single slipper å kaste så mye mat som vi f.eks gjør. Det er viktige grep som bør gjøres. Det er mye snakk om lokalpolitikk og mye snakk om aktive ordførere som ønsker å gjøre leveforholdene for alle enklere, samme hvordan man har tenkt å leve livet. Alt dette er det mulig å gjøre i lokalpolitikken, og det har Senterpartiet store muligheter for å gjøre som ordførerparti. Utredningen fra Ensliges Landsforbund sier veldig mye om det. Så får vi slutte å drømme oss bort i skattemodeller, som bare vil føre til et spennende byråkrati som kontrollerer hvordan vi skal leve livene våre, og hvordan vi lever livene våre.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Det er ingen tvil om at det går an å drøfta fleire tiltak. Det er difor Senterpartiet faktisk har peikt på ein handlingsplan. Vi finn ikkje grunn til å overprøva den organisasjonen som i årevis har engasjert seg spesielt for dei som bur åleine, nemleg Ensliges Landsforbund. Eg registrerer at Trine Skei Grande snakka på vegner av noko ho kalla « oss single » og ikkje på vegner av den organisasjonen. Dei har faktisk bedt om eit skattefrådrag.

       Når det gjeld kommunale avgifter etter forbruk, er det eit tiltak som Senterpartiet er heilt einig i, som vi har fremja før i Stortinget og fått nedstemt i høve til Kommunaldepartementet sin medverknad, men som vi kjem til å ta opp igjen, og som mange av våre ordførarar lokalt allereie har teke initiativ til.

       Til slutt vil eg berre minna om at snart får vi ein ny runde på eit anna område, nemleg bustadpolitikken. Då håpar vi i Senterpartiet at Venstre vil tøya seg noko lenger enn å fokusera på eittroms leilegheiter. Ei viktig sak for dei som har problem med å dekkja buutgiftene, er faktisk å sørgja for at einpersonshushald kjem inn under bustøtta. Så langt har dét òg vore umogleg å få denne Regjeringa med på.

       Jeg er glad for at representanten Meltveit Kleppa følger godt med når en uttaler seg i radioen. Det er positivt. Det jeg håper og tror at både Meltveit Kleppa og andre hørte, var at mitt innlegg var et ja til målretting av tiltak. Det handler om tiltak for dem som trenger det mest. Oppsummert var det det som var budskapet mitt i det innlegget. Det blir ikke akkurat et nei til generelle tiltak, men det er et kritisk syn på de generelle velferdstiltak vi har i samfunnet. Vi må modernisere våre tiltak, og vi må se på alle velferdsordninger, også dem som gjelder skatt. Men oppsummert: Vi får Skauge-utvalgets innstilling, og vi skal ha en skattedebatt i Stortinget senere.

Trine Skei Grande (V) : Jeg skjønner at det forundrer representanten Meltveit Kleppa at jeg snakker på vegne av Venstre, men det gjør jeg for det meste fra denne talerstolen.

       Jeg har lyst til å poengtere to ting. Vi har sagt at man må åpne for ettroms leiligheter i byer. Det betyr at man må ha mulighet til å kunne komme inn på et boligmarked. Den gamle tankegangen om at man får seg et hus som man skal få barn i, og dø i, er kanskje ikke helt riktig i denne sammenhengen. De aller fleste av oss skifter leilighet ganske ofte. I det hele tatt å få mulighet til å komme inn på boligmarkedet er ganske viktig. Hadde det ikke vært for at det finnes ettroms leiligheter, hadde jeg aldri kommet inn på boligmarkedet i Oslo som singel.

       For det andre: Hvordan har Senterpartiet tenkt å kontrollere hvorvidt man bor alene? Er det noen type sensorer man skal innføre i senga, eller skal det sitte noen i gangen og telle hvor mange ganger man får besøk? Dette blir en helt umulig måte å gjennomføre et skattesystem på, der man skal regne ut hvorvidt man bor alene eller om man bor sammen med noen. Det vil åpne for kreative muligheter for kontroll av mennesker som kanskje ikke Venstre støtter.

       Jeg kunne godt tenke meg å be Trine Skei Grande forklare hvorfor hun ikke kan støtte SVs forslag i saken.

Morten Lund (Sp) : Det er en grunn til at de aleneboende har blitt hengende etter økonomisk. Nå har det vært gjennomført reform etter reform, og vi har brukt milliarder på milliarder på å løfte dem vi mener trenger det mest, og det er fordi det mangler vilje til å ta hensyn til akkurat den gruppen.

       Nå har Senterpartiet fremmet forslag på grunnlag av henvendelser fra de aleneboende, der dette er ett av ønskene deres. Men det er klart det må mange andre tiltak til i tillegg. Men for at Skauge-utvalgets innstilling nå skal komme på vårt bord, har vi bedt om at det i den utredningen skal stå noe om de aleneboendes situasjon.

       Bjørg Tørresdal sier at vi får behandle dette når meldingen kommer. Men hva i all verden hjelper det når det ikke kommer til å stå ett ord om de aleneboendes situasjon i den meldingen, for det har finansministeren sagt?

       Så til Venstre, som lurer på hvordan vi i all verden skal kunne kontrollere dette. Vi tror på folk når de skriver under på at slik er det, det gjør vi da i alle andre situasjoner, så hvorfor i all verden skal vi ikke tro på dem som er aleneboende, som sier at de er det.

       Og når det gjelder utredninger, er det mye kunnskap om denne gruppen, mye kunnskap om hvordan leveforholdene er. Det har Ensliges Landsforbund sørget for at vi har, så det er bare å følge det opp videre.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Eg trur kanskje denne debatten fyrst og fremst viser at når Venstre engasjerer seg, så er det meir på vegner av einpersonshushald som har over 500.000 kr i inntekt, enn på vegner av dei som strevar i sin kvardag for å få ting til å gå rundt.

       Dersom Venstre vil gjera noko konkret i denne saka for å koma vidare, treng dei ikkje harselera over dei forslaga som er fremma, men faktisk bidra til støtte til ei utgreiing av korleis levekåra er, men ikkje stoppa der, for forslaga frå SV stoppar ikkje der. Dei går ut på ei drøfting av behovet for politiske tiltak. Og er det noko denne debatten har vist, så er det det at det her er behov for ei drøfting av kva politiske tiltak som skal setjast inn for å løfta dei av einpersonshushalda som slit med sin økonomi.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 701)

       Presidenten registrerer at den reglementsmessige tid for kveldsmøtet er i ferd med å løpe ut, men antar at Stortinget - som avslutning på dagens møte - er innstilt på å votere. Det vil derfor bli innkalt til votering.