Ivar Kristiansen (H) [ 18:59:36 ] (ordfører for saken):

       Det er en enstemmig komite som står bak innstillingen i denne saken, som har et særdeles viktig preg over seg, og som dessverre har hatt karakter av å være en slags gjenganger som vi har hatt til behandling.

       La meg først bare slå fast at det er ingenting som tyder på at aktørene i norsk fiskerinæring er noe mindre lovlydige enn aktører i andre næringer. Men denne saken har kommet i fokus, og vi må prøve via alle gode krefter å få satt det nødvendige søkelys på saken for å bidra til å redusere dette såkalte gjengangeriet når det gjelder behandling av disse spørsmål.

       Det har igjen vært fokusert på fusk innenfor fiskerinæringen - denne gangen antakelig anskueliggjort gjennom et TV-program som fokuserte på utkastproblematikken. Utkasting er ulovlig i Norge, i motsetning til det som finner sted eksempelvis innenfor EUs fiskerilovgivning.

       I tillegg vet vi at vi har - og det påstås at det foregår - ulovligheter i stor utstrekning når det gjelder fangst og omsetning av fisk i Barentshavet. Enkelte estimerer kriminaliteten til oppimot mellom 100.000 og 200.000 tonn norsk og russisk torsk. Dersom dette viser seg å medføre riktighet, er det et beløp og en kriminalitet i et omfang som vil få ethvert bankran her i hovedstaden eller andre steder langs kysten til å fremstå som det reneste lommetyveri. Da snakker vi om nokså mange milliarder kroner som unndras fra lovlig virksomhet, i tillegg til at det er en gedigen miljøkriminalitet, som vil være ødeleggende for både forvaltning, forskerhold og aktørene i fiskerinæringen, hvis næringen skal kunne bygge opp en fremtid og ha en langsiktig horisont.

       Jeg vil gi honnør til fiskeriministeren, som, etter det som angivelig ble avdekket i dette TV-programmet, øyeblikkelig tok initiativ til å nedsette en såkalt utkastkommisjon, som etter min oppfatning har levert en nokså tung og bred rapport. Dog har jeg registrert at det fra organisasjonene i norsk fiskerinæring påstås at det er flere forhold i denne rapporten som savner dokumentasjon. Nå er denne rapporten naturlig nok bare så vidt kommentert i revidert nasjonalbudsjett, men statsråden slår fast at forslag til gjennomføring av tiltak som kan få bukt med fiskefusk, vil bli fremmet i kommende års statsbudsjett.

       Men jeg har lyst til å si til dem som går Utkastkommisjonens rapport etter i sømmene og påstår at dette er udokumentert, at de bør være varsomme med å gå så veldig høyt på banen som jeg har registrert at noen aktører har gjort. Det alle må gjøre, er å ta dette temaet på det dypeste alvor, og det bør ikke herske tvil om at de største organisasjonene i norsk fangstnæring også må ta dette spørsmålet på det dypeste alvor. For vi må ikke ha et system i dette landet hvor vi skal være utstyrt med overvåking og kontrollører, enten det er via satellitt eller det er fysisk personell om bord, at vi skal ha et vesen og et apparat av kontrollører rundt oss som skal gå og vokte på aktørene i næringen i en grad som kan bli nødvendig hvis ikke de tar dette forholdet på større alvor enn jeg synes de har gjort hittil. Én ting er at dette er økonomisk kriminalitet som er ødeleggende i forhold til den troverdighet denne næringen er nødt til å ha. Men det er også en miljøkriminalitet som er så alvorlig at når vi skal være foregangsnasjon for andre nasjoner i denne verden, taper vi vår troverdighet hvis vi ikke er i stand til å rydde opp først og fremst i vår egen hage. Det må resultere i at de straffeutmålinger som skal gjennomføres i disse spørsmålene, for fremtiden antakelig må få en helt annen og strengere valør enn det som vi har sett bilde av hittil. Men disse forhold vil Regjeringen presentere i forbindelse med kommende års statsbudsjett, og det ser vi sannsynligvis alle sammen frem til.

       Jeg er også tilfreds med at vekslende fiskeriministrer har tatt tak i slike forhold når noe har blitt avdekt, og har gått inn i problemstillingen på en grundig måte. Jeg synes imidlertid at den fiskefusktelefonen som ble etablert av tidligere statsråd Gregussen, ikke burde ha blitt lagt ned av nåværende statsråd. Dette var etter min mening et nyttig tiltak.

       Samtidig ser jeg behovet for å være grundig i behandlingen av slike saker, slik at seriøse og ansvarsfulle aktører i næringen ikke urettmessig blir tillagt skyld for det som måtte være begått av feil og uregelmessigheter. Jeg ser klart at forhold som er knyttet til regler om kvoter og bifangst, kan sette fiskerne i dilemmaer som ikke er lette å komme ut av, og at dette kan gi utilsiktede resultater i form av reaksjoner. Her påhviler det oss som politikere et stort ansvar for å finne fram til virkemidler og regelverk som blir mest mulig treffsikre, for å unngå at regelverket skaper utilsiktede situasjoner. Her må fiskernes organisasjoner selvfølgelig trekkes aktivt med i utformingen, slik at all mulig kunnskap kan legges i bunnen.

       Som det framgår av denne innstillingen, er det bred enighet om de tiltak som er nødvendige for at viktige ressurser ikke skal ødes, og om å skape et regelverk som har dette som et viktig hovedmål. Norge må fortsatt være i front når det gjelder internasjonal ressursforvaltning og det som går på aktive kontrolltiltak. Derfor er det viktig at vi, bokstavelig talt, feier for egen dør og opptrer på en måte som skaper tillit både hos næringsaktørene og i verden omkring. Regelverket må ikke levne noen tvil om at vi ikke tolererer økonomisk og miljømessig kriminalitet på noen områder i fiskerinæringen, og sanksjonene må være slik at de virker i praksis. Arbeiderpartiet støtter innstillingen og vil være en aktiv medspiller for å holde fokus på denne viktige næringen og på de rammene som skal være rundt denne næringen i framtiden.

Lodve Solholm (FrP) [ 19:09:04 ] : Eg trur det er viktig, som Bendiks H Arnesen sa, at Noreg må vere eit føregangsland når det gjeld internasjonalt arbeid. Ein av dei første tinga vi burde gjere, var kanskje å få EU til å ha same forvaltning som Noreg når det gjeld utkast av fisk. I Noreg er det forbode, i EU er det påbode, å kaste fisk på havet.

       Likevel vil eg også seie at vi må ikkje bite på alt som blir slengt ut om norske fiskarar og fiskerinæringa når det gjeld miljøkriminalitet. Det er nok å vise til det famøse programmet på NRK, som vel er basisen for dette forslaget, som ikkje viste ein einaste norsk båt som dreiv med utkast. Det var berre islandske og spanske båtar det vart vist bilete av, ikkje ein einaste norsk båt. Vi skal vere kritiske, vi som sit her, vi som forvaltar, vi som sit i storting og regjering, men vi må vere balanserte når vi tek på oss kontrollørhatten og går ut. For eg trur det er riktig, som saksordføraren sa, og også representanten Bendiks H Arnesen understreka det sterkt, at norske fiskarar er truverdige, dei er lovlydige borgarar i dette samfunnet. Sjølvsagt finst det brotne kar i fiskerinæringa, slik det gjer i alle andre næringar og yrkesgrupper, og det er viktig at vi tek åtgjerder mot dei som bryt lovene. Eg trur at det beste vi kan gjere, er no å jobbe vidare med saka, og eg ser fram til at statsråden kjem tilbake og orienterer meir om tiltak og vurderingar av rapporten i samband med statsbudsjettet for neste år. Eg vil nemne det som står i denne merknaden frå komiteen:

       « Komiteen ser det som naturlig at fiskerinæringens organisasjoner trekkes aktivt med i oppfølgingen av dette arbeidet. »

       Eg trur det er det viktigaste. Eg trur at næringa også ønskjer at vi skal komme dette til livs. Ho ønskjer ikkje å ha for mange brotne kar. Ein kan aldri få ut alle, det veit vi. Men næringa ønskjer ikkje å ha dei, og derfor er det så viktig at ein trekkjer organisasjonane med. Komiteen skriv vidare:

       « Det er også etter komiteens oppfatning viktig at departementet legger opp til og gjennomfører en kvote- og bifangstpolitikk som kan bidra til å unngå utilsiktede situasjoner med overfiske/utkast som resultat, og at omregningsfaktorbegrepet benyttes aktivt som virkemiddel i dette arbeidet. »

       Eg trur det er viktig at statsråden og Regjeringa legg seg dette på minne og tek det med seg i det vidare arbeidet, fram til vi får sjå dei åtgjerdene som skal leggjast på bordet for å komme dette til livs.

Åsa Elvik (SV) [ 19:12:15 ] : Dersom det er nokon som synest at forslagsstillarane ikkje har vore balanserte, vil eg berre sitere frå forslaget, der det står:

       « En må ta som utgangspunkt at de fleste aktørene i fiskerinæringa, som i andre næringer, driver sin aktivitet innenfor rammene av gjeldende lover og reguleringer. Det er ingen grunn til å tro annet enn at det store flertallet av norske fiskere og fiskeprodusenter er seriøse utøvere av yrket sitt.

       Likevel forekommer økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa. »

       Her synest eg at vi som forslagsstillarar har balansert nettopp det poenget som sistnemnde talar var så oppteken av. Eg vil berre presisere at vi snakkar ikkje her om fiskefusk, som eg oppfattar som ei stigmatisering av fiskerinæringa. Vi snakkar om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa, og det synest eg er ein vesensforskjell. Det er det vi vil til livs. Vi vil ikkje til livs ei næring som driv med fusk. Det er ikkje i det heile det vi snakkar om.

       Eg tek berre ordet for å seie at eg synest at dei merknadene som saksordføraren har fått komiteen til å slutte seg til, er såpass gode at vi har valt ikkje å fremme noko mindretalsforslag i denne saka. Merknadene er i stor grad i samsvar med forslaget og det som er intensjonen med forslaget. Eg registrerer at den såkalla Utkastkommisjonen sine tilrådingar også er i samsvar med det som representantane frå SV har foreslått. Det tyder ikkje på at vi har vore spesielt intelligente når vi har sete og skrive dette forslaget, men på at dette er tiltak som har vore kjende, og som er kjende. Ergo burde ein ha kunna sett dei i gang allereie i vinter, helst i fjor, altså på eit tidlegare tidspunkt, då ein begynte å få merksemd rundt denne saka. Men dette var bakgrunnen for at vi fremma dette forslaget. Det var ikkje opportunisme i forhold til eit mykje omtalt TV-program. Det er ikkje i det heile omtalt i forslaget, men dette handlar om at vi ser behovet for å setje i gang nye tiltak, fordi dei tiltaka som blei sette i gang etter statsråd Gregussen si utgreiing, også omtalt i innstillinga, ikkje har vore tilstrekkelege. Eg registrerer altså at komiteen har dei same intensjonane som SV, og eg registrerer at den såkalla Utkastkommisjonen har dei same intensjonane og presenterer dei same konkrete tiltaka som SV. Eg håpar at statsråden tek dette med seg når han legg fram ei ny orientering i samband med budsjettet for 2005 - eg kunne ha ønskt at det hadde vore tidlegare, men eg vil heller vere saman med ein samrøystes komite på dette - og at nye tiltak vil bli sette i verk.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [ 19:15:24 ] : Dok.nr.8:35 frå stortingsrepresentantane Åsa Elvik, Bjørn Jacobsen, Hallgeir H Langeland og Geir-Ketil Hansen om å setje i gang ytterlegare tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringa blir i dag lagt ved protokollen.

       Fiskeridepartementet har teke viktige skritt for alle dei forslaga som er foreslått i Dok.nr.8-forslaget. Komiteen er samd i at Noreg må opptre med oppriktigheit og stort truverde med omsyn til målsetjingane om ei langsiktig og berekraftig forvalting av dei levande ressursane i havet. Sidan Noreg skal vere ein pådrivar i internasjonal ressursforvalting og kontrollpolitikk, må vi sjølve opptre og leve etter dei målsetjingane vi set. Kristeleg Folkeparti er oppteke av at vi kontinuerleg vurderer om vi er gode nok på kontrolltiltak, for å sikre ei best mogleg forvalting av fiskeriressursane.

       Eg er samd i svaret frå fiskeriministeren til komiteen på Dok.nr.8-forslaget om at ein effektiv ressurskontroll er avhengig av at statens verkemiddelbruk ikkje blir sett på isolert, men går inn i eit samspel med næringa sitt eige arbeid med gode haldningar.

       Arbeidsgrupper har vore nedsette for å sjå på regelverk i forhold til det praktiske fisket, der både representantar frå forvaltinga og næringa har teke del. Vi har merka oss at Fiskeridepartementet vil leggje vekt på dette i det vidare regelverksarbeidet.

       Dei siste åra har eit styrkt samarbeid mellom kontrollinstansane vore eit gjennomgangstema. Det har vore lagt vekt på eit breitt samarbeid, der ein også involverer skatte- og avgiftsmyndigheitene i det direkte arbeidet for å avdekkje eventuelle uregelmessigheiter.

       Kristeleg Folkeparti meiner det er flott at det blei teke eit felles initiativ i januar 2003, der ein gjekk inn i ein omfattande samarbeidsavtale om tiltak mot ulovlegheiter i fiskerinæringa mellom næringa sine organisasjonar og kontrolletatane.

       Det å få innført elektronisk fangstdagbok for å lette fiskarane sitt arbeid knytt til rapportering til myndigheitene vil vere viktig.

       Kristeleg Folkeparti meiner ein bør vurdere å ta retten til å utøve fiske eller kjøpe fisk på første hand frå folk som utøver kriminalitet på dette området. Vi har merka oss at Fiskeridepartementet har kome med forslag til Stortinget om endring av deltakarlova, med forslag om innføring av eit « overtredelsesgebyr », gebyr for brot på fiskerilovgivinga.

       Komiteen meiner det er viktig at departementet legg opp til å gjennomføre ein kvote- og bifangstpolitikk som kan medverke til å unngå utilsikta situasjonar med overfiske/utkast som resultat, og at omrekningsfaktoromgrepet aktivt blir nytta som verkemiddel i dette arbeidet.

       Eg vil gi honnør til fiskeriministeren for at han sette ned ein kommisjon som skulle gi råd om tiltak mot ulovleg utkast av fisk på havet. Rapporten er allereie klar, og departementet er i full gang med vurdering av tiltak som skal setjast i gang.

       Til slutt vil eg seie at dei aller fleste driv eit godt og ærleg arbeid innafor fiskerisektoren. Det er viktig at næringa ikkje blir stempla som kriminell. Ein kan nesten få det inntrykket i enkelte debattar. Betre kontrolltiltak vil vere det beste tiltaket for omdømet til næringa, for då vil sannsynlegvis dei som har drive med ulovlegheiter, bli stoppa og ikkje lenger øydeleggje for dei som driv ærleg arbeid.

Odd Roger Enoksen (Sp) [ 19:19:21 ] : På samme måte som de som har hatt ordet før meg, vil også jeg understreke at de aller fleste som har sitt yrke innenfor fiskerinæringen, driver redelig og gjør en skikkelig jobb. Men til tross for det er det dessverre ikke til å komme bort fra at utkast skjer i alle fartøygrupper og i større eller mindre omfang i de ulike tilfellene.

       Ifølge revidert nasjonalbudsjett skal Stortinget få anledning til å drøfte denne saken på nytt når statsbudsjettet for 2005 legges fram, og fiskeriministeren har i revidert varslet at det vil komme forslag om tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Det er derfor ingen grunn til å være særlig lang i denne omgang. Men jeg vil få lov til å peke på at det er flere ting som er nødvendige å gjøre. For det første må man utvikle systemer for å skille mellom grove brudd på de reglene som finnes, og uforvarende uhell, som for så vidt også påpekes i dette forslaget fra SV. Jeg tror også det er nødvendig å se videre på utvikling av fangstmetoder som i størst mulig grad motvirker utkast, f.eks at småfisk sorteres vekk under fisket, og at man utvikler reguleringsregimer som også medvirker til å hindre utkast, rett og slett ved at man gjør utkast ulønnsomt. Dette er krevende, og det er kanskje ikke umiddelbart så lett å se hvordan det skal gjøres, men man vet at måten reguleringen foregår på, dessverre fra tid til annen tvinger til eller medfører utkast. Jeg skal ikke si « tvinger » til utkast, men « medfører » utkast.

       Det er også nødvendig å utvikle reaksjonsmønster som står i forhold til forseelsen, slik at de grove overtredelsene straffes hardt. Uforvarende uhell, enten det gjelder rapportering i fangstdagbok eller hva det måtte være når man bommer med noen få kilo på fangster på 20 tonn, kan ikke medføre så strenge reaksjoner som vi har sett i enkelte tilfeller, for det virker rett og slett mot sin hensikt, og gjør at noe av respekten for å følge reglene dessverre brytes ned blant dem det gjelder.

       Denne saken kommer vi tilbake til. Det er viktig at det blir satt i verk tiltak på bred front, og vi får regne med at de forslagene kommer i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.

Steinar Bastesen (Kp) [ 19:22:09 ] : Kasting av fisk er noe svineri. La nå det være slått fast. Men det vi så på TV, var ikke norske fiskere som kastet fisk. Det var utlendinger.

       Hvorfor lot vi oss opprøre over det? Hvorfor er Stortinget opprørt? Det er jo hverdagen i EU vi snakker om. Der er man pålagt å kaste fisk man ikke har kvote på. Jeg forstår ikke de folkene som mener at vi skal være med i EU, for sånn foregår det jo. De som er med i EU, vil ha det sånn. Men det var ikke norske fiskere som gjorde det.

       Norske fiskere er de eneste personene som får bot for å gjette feil. Hvis man gjetter at man har 30 tonn sei f.eks nede ved siden, og så går og leverer den fangsten og det er 40 tonn på vekta, får man bot. Hvis man gjetter at man har 40 tonn nede ved siden, og så går og leverer 30 tonn, får man bot da også! Man har gjettet feil.

       Miljøkriminalitet heter det. Journalistene som skriver om dette, vet ikke bedre. Fiskeren som har gjettet feil, blir hengt ut på førstesiden som miljøkriminell. Han har gjettet feil. Det er fangstdagboken som gjør folk kriminelle. Det er regelverket som gjør at folk kommer på førstesiden. Så blir de kriminelle. Så sies det at det er økonomisk kriminalitet.

       Ja, torsken blir blå på ryggen. Seien blir brun på ryggen. Ueren blir kvit. Ja, men den kommer jo på seddelen, så man betaler skatt, og man betaler moms. Det er jo ikke økonomisk kriminalitet. Det er en omgåelse av regelverket - det er jeg enig i. Men det er jo ikke noen som har stjålet noen ting. Det eneste er at det ikke blir helt rett for forskerne. Det er jeg skjønt enig i. Det er jo ikke økonomisk kriminalitet i den forstand at det er stjålet fra fellesskapet, men det er ikke katalogisert rett.

       Jeg tror ikke forslagsstillerne er riktig klar over hva de har gjort. De har gjort alle til kjeltringer. Men alle er jo ikke det. De er ærlige, oppriktige og skikkelige folk, de aller fleste. Det er et fåtall som driver på med økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Det er et absolutt fåtall, for det er ikke mulighet for det. Man kan ikke levere fisk svart, og det blir katalogisert feil. Vi har enkelte tilfeller, men de aller fleste er skikkelige, oppriktige folk.

Statsråd Svein Ludvigsen [ 19:26:04 ] : Jeg er glad for at vi alle i dag deler den oppfatningen omkring disse problemstillingene at de aller fleste fiskerne er ærlige og skikkelige folk. Det er arbeidsomme folk, som driver sin næring innenfor akseptable etiske og moralske normer.

       Men dessverre er det « brodne kar i alle leire », og vi kan konstatere at fiskerinæringen dessverre er belastet med saker som er av et slikt omfang at næringens omdømme trues i forhold til både forbrukerne og andre som er opptatt av miljø, dyrehelse og bærekraftig forvaltning av marine arter. Jeg vil understreke at vi skal ha en nulltoleranse på dette, enten det er en stor eller liten båt, enten det er en stor eller liten fangst. Nasjonal og internasjonal forvaltning av fiskeressursene settes nemlig daglig under press, ikke minst på grunn av det såkalte IUU-fisket, « illegal, unregulated and unreported »-fiske, som er et betydelig, globalt problem.

       Jeg er derfor helt enig med komiteen i at Norge må opptre med både oppriktighet og stor troverdighet nasjonalt og internasjonalt i arbeidet med å fremme en langsiktig og bærekraftig forvaltning av havets ressurser. Da må vi holde det i orden hjemme.

       Slik opptrer også Norge. Som Stortinget kjenner til, er kontroll av fiske en betydelig del av kostnadene ved forvaltningen av fiskeriene. Jeg er svært opptatt av at kontroll- og ressursbruken gir optimal effekt, og av at reaksjoner og rettsforfølging av overtredelser har en avskrekkende virkning. Erfaringen er at skjerpede straffereaksjoner, administrative forføyninger og bedre samarbeid mellom ulike etater, så som Fiskeridirektoratet, Kystvakta, politi og skattemyndigheter, er langt bedre i dag enn tidligere, og det gir resultater.

       Vi arbeider også kontinuerlig med å effektivisere kontrollarbeidet, ta i bruk elektroniske databaser og rapporteringsrutiner samt ha forskrifter og regelverk som både kontrollmyndighetene og fiskerne i sitt daglige virke kan være bekvemme med, slik som flere av talerne har vært inne på.

       Utkastkommisjonen, som jeg oppnevnte tidligere i vinter, la fram sin rapport 28. april i år, og den har fremmet flere tiltak mot ulovlig utkast fra fiskeflåten. Disse blir nå fulgt opp på forskjellige måter.

       Men det er også vel verdt å legge merke til at Utkastkommisjonen mener at vi må konsentrere kontrollkompetansen til tre ressurssenter, istedenfor dagens organisering under samtlige regionkontor i Fiskeridirektoratet. Jeg er tilfreds med at representanten Elvik som en av forslagsstillerne sier at hun er enig i de forslagene som er kommet. Vi kommer også tilbake til dette. Det er andre forslag som også er helt sammenfallende med forslagene i Dok.nr.8-forslaget.

       Som jeg tidligere har sagt i Stortinget, og som i tillegg er opplyst i revidert nasjonalbudsjett, som vi la fram i forrige uke, skal jeg i budsjettproposisjonen til høsten redegjøre for status og tiltak framover på dette feltet. Jeg vil da ta utgangspunkt i den status som fiskeriminister Gregussen gjorde i Stortinget i 2001 om ulovligheter, kontroll og tiltak.

       Komiteen sier i sin innstilling at det må vurderes å frata overtredere retten til å utøve fiske eller å kjøpe fisk. Slike reaksjoner har vi allerede tatt i bruk, og vi kan, og har også gjort det, i grove tilfeller av overtredelser suspendere retten til å fiske eller å kjøpe fisk i første hand. Det er et instrument som allerede er i bruk.

       Når det gjelder komiteens merknad om bl.a kvote- og bifangstpolitikken, er jeg selvsagt enig i at denne må gjennomføres slik at man unngår utilsiktede situasjoner med utkast og overfiske. På den annen side går jeg ut fra at komiteen er enig i at bifangstproblematikken også må hensynta at i noen tilfeller er hensikten å unngå fiske av undermålsfisk eller truede arter. I andre tilfeller er bifangst en del av kvotereguleringene under samlekvotesystemet.

       Dessverre må vi konstatere at bifangst er et av hovedproblemene eller - skal jeg si - drivkreftene i den økonomiske kriminaliteten og miljøkriminaliteten som Dok.nr.8-forslaget tar opp.

       For øvrig går jeg ikke nærmere inn på de konkrete forslagene eller andre tiltak som Fiskeridepartementet har til vurdering eller har iverksatt, i og med at komiteen er enig i at vi skal komme tilbake til det i en annen sammenheng.

       La meg likevel helt til slutt peke på et forhold som også representanten Kristiansen nevnte: Utkastkommisjonen, som avgav sin innstilling for kort tid siden, estimerte det økonomiske omfanget av ulovlighetene. Det har vakt betydelige reaksjoner i næringen. I Fiskeridepartementet kan vi ikke kvalitetssikre opplysningene, men jeg er redd for at debatten om hvor stort dette er, skal avspore debatten fra det som bør være hovedsporet, nemlig at næringsutøvere må ha etiske normer som setter stopp for slik kriminalitet, og dernest at myndighetene skal ha en så effektiv kontroll og så relevante reaksjoner at det ikke engang lønner seg å prøve. Dette er et problem som næringen tar på alvor, og den jobber aktivt med å hindre at utviklingen går i gal retning. I så måte opplever jeg at næringen og myndighetene har felles interesser. Men jeg vil også advare mot at vi stigmatiserer næringen som sådan.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 2826)