Bendiks H Arnesen (A) Æ22:33:02Å : Representanten Solholm framstiller det som at det bare gjelder et beløp. Dette dreier seg ikke bare om et pengebeløp, det dreier seg også om en viktig samarbeidsavtale, noe Fiskarlaget selv skriver i sin pressemelding, som vi fikk tilgang på i dag.

       Det er helt åpenbart at det i denne avtalen har ligget et viktig samarbeidsmoment, og det er også slik at det framover kan være aktuelt at også de beløpene som ligger inne, kan bli økt. Men jeg vil jo si at hvis man mener å ville opprettholde pengene i avtalen, hvorfor begynner man da med å kutte garantilotten, samtidig som man foreslår å fjerne avtalen?

Åsa Elvik (SV) Æ22:34:11Å : Eg trur det var mange av oss som blei frykteleg glade då vi såg på baksida av Fiskeribladet at fiskeriavtalen og garantilotten var berga, etter forhandlingar om revidert mellom Arbeidarpartiet og Regjeringa. Representanten Arnesen har sagt at dette har vore viktig for Arbeidarpartiet. Men det har altså ikkje vore viktigare for Arbeidarpartiet enn at ein ikkje har klart å sikre seg at avtalen ikkje vart oppsagd. Som eg forstår av innstillinga, har det vore ei forståing av at regjeringspartia har vore frie til å fremme forslaget i andre samanhengar. Og det har då på eit merkverdig vis dukka opp i ei sak som ikkje har noko med det forslaget å gjere.

       Eg har lyst til å utfordre representanten Arnesen på følgjande: Dersom fiskeriavtalen, mot det ein skulle vente seg, skulle bli oppsagd etter behandling i Stortinget i dag, vil Arbeidarpartiet ved eit eventuelt maktskifte, f.eks saman med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vere villig til å reforhandle fiskeriavtalen og inngå ein ny samarbeidsavtale med norsk fiskerinæring?

Bendiks H Arnesen (A) Æ22:35:28Å : Det er vel ingen gitt i en budsjettavtale å gjøre en så sterk avtale at man nekter avtalepartene å fremme forslag i Stortinget. Jeg tror ikke at en avtale kan bli så sterk. Og det var vel ingen som hadde drømt om at man skulle komme med denne saken i et Dok.nr.8-forslag, hvor det overhodet ikke hører hjemme. Så det tror jeg ikke vi kan gardere oss mot.

       Så vil jeg si at for oss vil det være veldig viktig etter et maktskifte å ha en god dialog med næringen, og da er det klart at en slik avtale som vi har hatt i 40 år, er det beste redskap for å gjennomføre det. Det er ikke sikkert at den skal være i sin nåværende form, men en avtale må vi ha.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) Æ22:36:41Å : Representanten Bendiks Arnesen har retta ganske sterk kritikk, spesielt mot Kristeleg Folkeparti, i samband med fiskeriavtalen og oppseiinga av han. No var det slik at då avtalen om revidert nasjonalbudsjett blei inngått, var Arbeidarpartiet innforstått med at vi kom til å fremme dette forslaget i ei anna sak. Det finst jo forskjellige former for avtalar som er gjorde her i huset som har strekt seg over lengre tid enn eit budsjett gjer, men i denne saka blei det ikkje gjort nokon avtale, og Arbeidarpartiet visste om det.

       Så litt i forhold til den krisemaksimeringa som har vore. På 1990-talet var fiskeriavtalen på 3 milliardar kr, og i dag er han på rundt 50 mill. kr. I Dagbladet i dag uttaler ein til Regjeringa: « Snu, eller gå av », og at Arbeidarpartiet og SV meiner at Ludvigsen sitt grep rammar busetjing og sysselsetjing i distrikta: « Resultatet kan bli nedlegging av fiskeribedrifter i Nord-Norge. » Dette er krisemaksimering. Ser ikkje representanten Arnesen det?

Bendiks H Arnesen (A) Æ22:38:08Å : Jeg har ikke for vane å drive krisemaksimering, og jeg tror at næringen og andre partier har formulert seg sterkere enn jeg har gjort i denne saken. Men jeg tror man skal ta næringen på alvor når de tar såpass sterke ord i sin munn.

       Så må jeg jo si at jeg undrer meg over at Kristelig Folkeparti, som på en måte har vært garantisten for denne avtalen gjennom alle disse 40 årene, plutselig snur og blir motstander av avtalen. Jeg må også si at det undrer meg at når den nye partilederen i Kristelig Folkeparti reiser land og strand rundt og proklamerer at man skal ha mer samarbeid med næringen, så kvitterer man med å si opp en gammel fiskeriavtale som har fungert godt.

       Jeg slutter meg også helt og fullt til det som saksordføreren har sagt, med hensyn til å drive nytenkning. Det føler jeg at Grønnevet-utvalget i stor grad har bidratt til i dag. Men det stiller også et krav som må berøre oss alle sammen, når vi til syvende og sist får dette til behandling, om at vi evner å legge bort gammelt tankegods og også selv bidrar i det nyskapings- og nytenkningsarbeidet som saksordføreren etterlyser.

       Så gir saksordføreren uttrykk for at han ikke i sin villeste fantasi kunne ha forutsett at spørsmålet om oppsigelse av fiskeriavtalen ville bli tatt opp ved denne anledningen. Det kan han godt ha rett i, men det kan ikke ha kommet som noen overraskelse at dette spørsmålet bringes til torgs. Det har kun en praktisk foranledning, i og med at Stortinget avslutter det praktiske arbeidet i denne sesjonen nå i løpet av få dager, og vi så det slik at det var mest hensiktsmessig å fremme det i en sak som dette.

       Jeg tror at SV gjør Arbeiderpartiet urett hvis man legger noen skyld for denne type behandling på Arbeiderpartiet. Man kan neppe klandre dem for dette forslaget - som jeg herved tar opp på vegne av mindretallet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Det lå ikke noe annet i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet enn at dette spørsmålet ikke skulle behandles i forbindelse med innstillingen til revidert nasjonalbudsjett. Men hele Stortinget visste at forslaget ble fremmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Og det er korrekt som representanten Arnesen sier, at det ikke er noe parti som kan forhindre oss eller andre i å fremme et hvilket som helst forslag, jf. dette forslaget, i en hvilken som helst annen relevant sak som har med dette arbeidet å gjøre.

       Jeg tror også man skal være veldig forsiktig i forhold til at man fremmer forslag om å si opp fiskeriavtalen, med å gi noen slags forhåndsdom om hva dette kan medføre for norsk fiskerinæring. Da tror jeg man er på fullstendig ville veier, og jeg tror man gir seg i kast med en beskrivelse av norsk fangstnæring i særdeleshet som det overhodet ikke er dekning for. Man må i hvert fall ikke gjøre et forsøk i denne behandlingen på en slags elendighetsbeskrivelse, for det tror jeg det er få innenfor næringen som kjenner seg igjen i.

       Til slutt vil jeg bare si på vegne av, tror jeg, alle de tre partiene som står bak forslaget, at vi akter å ha et meget nært, godt og konstruktivt samarbeidsforhold til alle organisasjonene i norsk fiskerinæring, uavhengig av behandlingen av dette forslaget.

       Åsa Elvik (SV) Æ22:43:29Å : Eg reiste til Oslo ein søndag med eit brev i handa frå fiskarlaga i nordre Nordland om kor viktig det var at vi fekk lineegningstilskottet gjeninnført. Eg kom til Oslo ein tysdag, og fekk revidert nasjonalbudsjett i handa og såg at fiskeriavtalen var foreslått oppsagd frå Regjeringa si side. Ein fredag oppdaga eg - trudde eg - at Arbeidarpartiet hadde såkalla berga fiskeriavtalen i forhandlingane om revidert med regjeringspartia. Og ein måndag fann eg eit forslag i innstillinga til eit Dok.nr.8-forslag frå SV om å etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa - ja, der fann eg jammen eit forslag frå regjeringspartia om å seie opp fiskeriavtalen.

       Kva er det med denne 40-årige samarbeidsavtalen som provoserer Høgre så sterkt at dei er nøydde til å gå fram på denne måten for å få sagt han opp? Korfor i all verda har ein ikkje konsultert næringa på førehand, og korfor i all verda legg ein inn eit slikt forslag i innstillinga til eit Dok.nr.8-forslag frå SV?

Odd Roger Enoksen (Sp) Æ22:48:21Å : Ivar Kristiansen har flere ganger vist til at avtalen nå er i størrelsesorden 50 mill. kr. Dette er ikke korrekt. Det ble ikke noen avtale for inneværende år. Det ble brudd nettopp fordi Regjeringens tilbud var så lavt at fiskeriorganisasjonene ikke kunne akseptere det som en nødvendig ramme for å gjennomføre fisket på en forsvarlig måte. Næringens krav var på 200 mill. kr. Dette viser betydningen av å ha en slik avtale nettopp for at man skal forhandle om de elementer som er inngått i avtalen.

       Men det som fikk meg til å ta replikk, er at Ivar Kristiansen tar lederen i Fiskarlaget til inntekt for at det er greit å si opp avtalen. Jeg vet ikke om Ivar Kristiansen har lest Dagbladet i dag, men der bruker lederen i Norges Fiskarlag ganske sterke ord både mot fiskeriministeren og mot det som nå skjer i næringen. Så det å ta lederen i Fiskarlaget til inntekt for dette er vel å gå ganske langt over streken.

Ivar Kristiansen (H) Æ22:49:33Å : Jeg har i hvert fall ikke ment å ta lederen av Norges Fiskarlag til inntekt for vårt syn. Det jeg derimot gjorde et forsøk på å presentere her, var en uttalelse fra lederen av Norges Fiskarlag der han gav uttrykk for at han ikke var overrasket. Jeg tror faktisk at det er noe i nærheten av det jeg gav uttrykk for.

       Men det som jeg mener er overmåte viktig, er at vi i større grad får fordelingspolitikken hva angår norske fiskerier, inn i denne salen. Det må være bakgrunnen, ikke bare det at det er en forhandlingssituasjon mellom en regjering og en organisasjon som skal være ledetråd og først og fremst gi de mest presserende prioriteringer innenfor det fiskeripolitiske området, som jeg føler det har vært. I de siste årene har vi sett at det har vært svært, svært stor avstand mellom tilbud og krav. Vi har mistet fokus her i salen på de viktige områdene innenfor norsk fiskeripolitikk.

       Dermed er det ikkje sagt at det offentlege ikkje skal kunne gå inn i ymse sektorar og hjelpe til med å komme i gang, slik eit samla storting g gjer overfor selfangstnæringa, der vi har sagt at vi i dei næraste åra må vere villige til å yte offentleg tilskot for at denne næringa skal kunne ha grunnlag for å byggje seg opp igjen, og for at ho skal ha moglegheit til å bli lønnsam, noko ho har stor moglegheit til. Problemet er at næringa har vore så nede, og det er så lite att av den, at vi må byggje ho opp på nytt. Og då gjeld det å finne den rette måten.

       No er det tydeleg at det er ikkje dette som er den store debatten. Det har blitt eit svært oppslag av denne såkalla fiskeriavtalen, som representanten Bendiks Arnesen kalla for ein samarbeidsavtale. Eg har avtalen framføre meg her. Bendiks Arnesen seier at det er ikkje pengar det er snakk om, men ein samarbeidsavtale. Det står i § 1:

       « Departementet skal føre avtaleforhandlinger om de statlige støttetiltak i fiskerinæringen med Norges Fiskarlag. »

       Det er heile tida snakk om støttetiltak. Og dersom ein ser på opprettinga av hovudavtalen for fiskerinæringa, står det:

       « Fiskeridepartementet oppnevnte 29. januar 1963 et utvalg for å utrede spørsmål som reiser seg i forbindelse med en mulig hovedavtale mellom staten og Norges Fiskarlag om støttetiltak til fiskeriene. »

       Det er altså ikkje ein såkalla samarbeidsavtale. Det er støttetiltak.

       Det fleirtalet vil, er akkurat det som representanten Kristiansen var inne på fleire gonger, både i hovudinnlegget sitt og i replikkordskiftet, at desse støttetiltaka som vi eventuelt skal gi denne næringa, skal handsamast gjennom det ordinære budsjettarbeidet i Stortinget og få si løysing der, der eit stortingsfleirtal skal bestemme retning og storleik på det.

       Det å lage krisemaksimeringar, som enkelte har gjort, er heilt utruleg. For ei næring som har ei verdiskaping på 30 milliardar kr, skal liksom 50, 60, 70 mill. kr, som dei siste års avtalar har vore på, liksom vere det utrulege.

       I år er det ingen avtale. Ifølgje denne krisemaksimeringa burde næringa ha store vanskar i år. Men eg har ikkje merka at det er så veldig vanskeleg i år heller, når det ikkje er nokon avtale på gang. Så eg synest at vi kanskje bør roe det litt ned og sjå at dette faktisk kan gjerast på ein annan måte. Det er det fleirtalet ønskjer.

Lodve Solholm (FrP) Æ22:56:58Å : No fekk vi endeleg beviset for at vi snakkar forbi kvarandre, og at vi i grunnen er heilt samde. Det er akkurat det same fleirtalet seier, som Odd Roger Enoksen sa no, nemleg at vi går inn på det ordinære budsjettet, og så kjøper vi dei tenestene som fleirtalet i Stortinget meiner det skal vere i rammevilkåra for ei næring, på same måten som ein gjer det innan samferdselssektoren. Ein vedtek at det er viktig og samfunnsmessig fornuftig å opprette flyruter som pr. definisjon går med underskot, men det er politisk ønskjeleg å gjere det, og så kjøper ein den tenesta. På same måten skal vi kjøpe tenester av fiskerinæringa når det gjeld å hauste sel, og når det gjeld å opprette ein del små mottak, fordi det er samfunnsmessig fornuftig. Vi kjøper dei tenestene gjennom postar på statsbudsjettet. Vi treng ikkje ha ein avtale mellom fiskerikonsesjonane og departementet. Dette kan vi vedta her i Stortinget.

       Eg vil veldig gjerne få lov til å takke saksordføraren for å ha gjort ein veldig god jobb.

       I all beskjedenheit må eg seie at vi heile tida har visst at dette var eit godt forslag. Vi har fått utruleg mange gode og positive tilbakemeldingar, og blant dei som varma mest, var det ein leiarartikkel i Nordlys som oppmoda Stortinget til å låne øyre til dette gode initiativet frå SV. Eg er nøgd med at komiteen har gjort nettopp det. Eg skal berre få skyte inn at eg håpar statsråden ikkje låner øyre til det representanten Kristiansen sa om å blande inn Grønnevet-utvalet i forhold til dette, for då går det frykteleg gale.

       Bakgrunnen for at vi har teke dette initiativet, er det enorme potensialet og samtidig dei store utfordringane fiskerinæringa har.

       Når eksportert kvantum aukar samstundes som eksportverdien går ned og sysselsetjinga i alle ledd i næringa går ned, bør vi brette opp ermane og ta fatt på jobben. Det er eit enormt potensial og store utfordringar.

       Nokre formulerer dilemmaet slik: Norsk fiskeforedling taper terreng fordi vi ikkje har utvikla lønnsame nisjar eller spesialitetar som kan forsvare eit høgt norsk kostnadsnivå, samstundes som vi heller ikkje har automatisert nok til at vi er i stand til å konkurrere med lågkostland på deira premissar.

       Våre svar er: Lat oss ikkje overlate denne jobben til næringa åleine. Lat oss ta på alvor dei fiskeripolitiske måla om at fiskeria skal vere lønnsame, berekraftige og bidra til arbeidsplassar og busetjing langs kysten. Lat oss vere med og ta ansvar for å utvikle strategiar for meir verdiskaping i norsk fiskerinæring!

       Vi har teke utgangspunkt i verdiskapingsprogrammet for landbruket og meiner at vi kan ta med oss ein del erfaringar herifrå over i eit tilsvarande program for verdiskaping i fiskerinæringa. Utviklinga av spesialiserte matvarer av høg kvalitet basert på norske mattradisjonar og spesialitetar vil vere ein rett hovudinnfallsvinkel for eit slikt program.

       Det er blitt gjenteke gong på gong at innlandsmarknaden for fiskeprodukt er underutvikla, og her vil det vere eit stort potensial. Dette vil vere spesielt interessant i forhold til ei kvalitetssatsing. Ein annan strategi vil vere auka utnytting av biprodukt og utvikling av bioprodukt. Skal vi ha ein fiskeforedlingsindustri i Noreg, vil også teknologiske tiltak som aukar norsk konkurranseevne når det gjeld rutineproduksjon, stimulerast. I sum har SV eit håp om at eit slikt program kan medverke til at større delar av verdiskapinga skjer lokalt, samtidig som vi kan vere med og skape fleire norske arbeidsplassar i industrien.

       Det har vore eit vesentleg poeng for oss at eit slikt program ikkje berre skal fokusere på foredlingsleddet, men leggje til grunn eit heilskapleg perspektiv på produksjonen. Eg ber derfor statsråden ta med seg intensjonen vår om at programmet bør omfamne heile fiskerisektoren - fiske, fangst, utstyrsleverandørar, mottak, foredling, transport, forskingsinstitutt, utdanningsinstitusjonar, eksport, en gros, konsummarknad osv.

       All viktig lærdom frå verdiskapingsprogrammet for landbruket er at det som skjer frå kvalen er ferdig produsert, til han ligg på middagsbordet hos forbrukaren, er avgjerande for å lykkast. Distribusjon, marknadsføring og marknadsundersøkingar må derfor ikkje undervurderast i ein slik verdiskapingsstrategi. Her trur eg at fiskerinæringa har ein del å lære, og at vi med eit slikt program kan medverke til ei positiv utvikling.

       Eg er kjempenøgd med at komiteen har slutta seg til forslaget vårt, og håpar at statsråden vil sjå på det med velvilje, men bland helst ikkje Grønevett-utvalet inn i akkurat dette programmet - det hadde vore fint.

       Når det gjeld mindretalsforslaget, har eg ikkje meir å seie enn at det anten må vere ein skrivefeil, ein trykkfeil, ein glipp, ein tabbe eller ei rein misforståing. Eitt eller anna må iallfall ha gått forferdeleg gale i regjeringspartia si interne saksbehandling, for eit forslag om å seie opp fiskeriavtalen har ikkje i det heile noko å gjere i eit forslag frå SV om å etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.

       Mitt spørsmål til Molvær Grimstad er om ho trur at samarbeidsklimaet i næringa blir så godt med det som Kristeleg Folkeparti går inn for.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) Æ23:08:37Å : Kristeleg Folkeparti vil framleis ha ein offensiv fiskeripolitikk og samarbeid med næringa. Eg trur at ved å rette søkjelyset mot desse områda - selfangst, føringstilskott og andre ting som kjem på statsbudsjettet - kan vi faktisk få meir politisk debatt i Stortinget om utfordringar for næringa. Eg trur ikkje næringa blir skadeskoten av at fiskeriavtalen blir sagd opp, men eg trur at vi kan få enda meir og enda betre konstruktive debattar her i Stortinget.

       Når det gjeld partileiaren sin båttur, var ikkje det tilfeldig. Vi har jobba grundig med ein rapport spesielt i forhold til tiltakssona i Nord-Troms og Finnmark, om utfordringar som er der. Ut frå denne rapporten har Kristeleg Folkeparti utarbeidd ein rapport som går på fiskerinæringa og utfordringane der, som vi har gått inngåande inn i og jobba målretta og konkret med. Denne rapporten kan hr. Akselsen godt få ein kopi av, så han ser at dette ikkje er tilfeldig. Vi er veldig glade for at partileiinga vil engasjere seg i fiskeripolitikk, for det er faktisk ei enormt viktig næring for landet vårt.

Åsa Elvik (SV) Æ23:09:57Å : Eg lurer på om ikkje fiskerinæringa vil betakke seg for at Stortinget skal blande seg inn i fiskeripolitikken, dersom det er slik Stortinget har tenkt å oppføre seg når dei skal ta viktige avgjerder for fiskerinæringa. Det hadde kanskje vore ein idé å konsultere avtalepartnaren før ein sa opp avtalen, dersom det var det som var tilfellet.

       Problemet er at vi i dag ikkje veit kva slags tiltak som vil bli haldne oppe over statsbudsjettet, slik som Molvær Grimstad viste til - at dette ikkje er noko problem, for vi vil få det som ordinære tiltak over statsbudsjettet. Det får vi ikkje vite når vi frå SV si stortingsgruppe spør om det.

       Fiskeriavtalen er ein av dei få fiskeripolitiske reiskapane vi har igjen, og dersom Kristeleg Folkeparti er oppteke av fiskeripolitikk, burde dei vere opptekne av å ta vare på dei reiskapane som vi har igjen.

       Fiskeribladet skriv på leiarplass i dag at dei « skjønner at liberalister i Høyre og Fremskrittspartiet gjerne ser avtalen død og begravet », men dei undrar seg meir over at dette er i samsvar med den politikken som Kristeleg Folkeparti hevdar at dei står for.

       Mitt spørsmål til Molvær Grimstad er: Visste Kristeleg Folkeparti om at avtalen kom til å bli sagd opp, før dette forslaget kom frå Regjeringa?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) Æ23:11:16Å : Dersom representanten Elvik trur at Kristeleg Folkeparti sit defensivt på sidelinja i fiskeripolitikken, tek ho grundig feil.

       Eg meiner at opposisjonen her krisemaksimerer unødvendig. Og det er klart at når ein i Dagbladet framstiller det omtrent som om dette vil føre til nedlegging av fiskeribedrifter i Nord-Noreg, er ein då med på å setje spørsmålsteikn ved om ein verkeleg stikk fingeren i jorda og ser kor mykje dette dreier seg om. Det er mange måtar ein kan ha samarbeid med næringa på. Ein kan gå over på ulike område, og Fiskeridepartementet kan samarbeide med næringa sjølv om ein ikkje har ein fiskeriavtale. Og ein ser at beløpet endrar seg - 3 milliardar kr var beløpet tidleg på 1990-talet, og no er det på rundt 50 mill. kr. Ein ser at dette er ei dramatisk endring, og vi bør vere stolte over at vi har ei så flott fiskerinæring som eksporterer og står for mykje verdiskaping. Så er det utfordringar, og dei tek vi på alvor. Det er ingenting som tilseier at vi ikkje skal vere offensive i forhold til desse områda som i dag er med i fiskeriavtalen.

Heidi Grande Røys (SV) Æ23:12:36Å : Representanten frå Kristeleg Folkeparti sa at Kristeleg Folkeparti har ein god og offensiv fiskeripolitikk, og den vil vi gjerne høyre meir om.

       Men det som forundrar meg - og oss i SV - er: Kva er det i fiskeriavtalen som hindrar Kristeleg Folkeparti i å ha ein god og offensiv fiskeripolitikk? Og kva er det som er så ille med denne fiskeriavtalen at ein ikkje eingong orienterer sine avtalepartnarar om at ein ynskjer å seie han opp, men at avtalepartnarane må lese det i revidert nasjonalbudsjett?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) Æ23:13:22Å : Det siste som representanten frå SV sa, er ikkje heilt riktig. Men det reknar eg med at fiskeriministeren kjem inn på litt seinare.

       Det seier seg sjølv at når beløpet har vore på 3 milliardar kr og no har gått ned til rundt 50 mill. kr, så har intensjonen med fiskeriavtalen blitt oppfylt. Så kan det vere forskjellige måtar å samarbeide med ei næring på, men ein kan ikkje halde fast på alt slik som det har vore, fordi ein har hatt tradisjon i så og så mange år for å ha ein fiskeriavtale som kan vere moden for å endrast. Det å få debatt her i Stortinget om kor mykje tilskott vi skal gi til selfangst, trur eg faktisk er bra for fiskerinæringa. Eg trur at vi manglar noko av den levande fiskeripolitiske debatten i salen, og det å få fram meir kva vi skal bruke desse pengane på, trur eg er sunt for næringa, og eg trur også det er sunt for Stortinget.

       Det er ikkje noko gale med fiskeriavtalen i seg sjølv, men det er eit spørsmål kva type avtalar ein skal ha framover, kva det er som er mest formålstenleg. Og eg trur ikkje at næringa kjem dårlegare ut av dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

       Odd Roger Enoksen (Sp) Æ23:14:49Å : Jeg trodde ikke støttenivået hadde vært så høyt som 3 milliarder kr, men uansett hva støttenivået en gang i tiden var, burde regjeringspartiene gjøre det som var mulig for å opprettholde en avtale med en forhandlingspart som i løpet av en 15-20-årsperiode har vært villig til gjennom inngåtte avtaler å redusere støttenivået fra det nivået og ned til dagens nivå. Det tilsier at man har med en særdeles konstruktiv organisasjon å gjøre, som man burde gjøre det som var mulig for å opprettholde det gode forholdet til. I stedet sier man altså opp avtalen uten noen nærmere forhåndsdrøfting - bare gjennom å varsle fiskarlagsformannen, ettersom jeg har forstått, samme dag som revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram.

       Man gjør ikke akkurat noe for å søke venner innenfor den næringen med en slik framgangsmåte. Det man kunne ha gjort, hvis man mente at fiskeriavtalen burde bort, var å inngå drøftinger med organisasjonen med sikte på å innarbeide framtidig støtte i budsjettet for 2005, fra andre halvår i 2005. Det ville ha vært fullt mulig, for på den måten kunne man faktisk avvikle fiskeriavtalen et år fram i tid og oppnå et helt annet resultat i fred og fordragelighet og i forståelse med næringen, i stedet for å skape de konfliktene som man jo har gjort med de uttalelsene som bl.a fiskarlagsformannen har kommet med i Dagbladet i dag.

       Det som nå skjer, er at man gir overhodet ingen signaler om hva som skal inngå i de framtidige støtteordningene. Det ligger ingen signaler om det i revidert nasjonalbudsjett. Det har ikke vært noen drøftinger, og vi ser at i de siste månedene siden Stortinget sist behandlet fiskeriavtalen etter bruddet i forhandlingene, har velferdsstasjoner forsvunnet - velferdsstasjoner som har vært et viktig tilbud spesielt til fremmedflåten. Det er usikkerhet omkring føringstilskudd, og det er usikkerhet på en rekke områder.

       Regjeringen og regjeringspartiene gjør ikke akkurat noe for å søke venner i fiskerorganisasjonene, men man gjør heller ikke stort for å finne venner i denne sal ved den måten som man har håndtert denne saken på.

       Jeg føler ikke behov for å si spesielt mye om det Dok.nr.8-forslaget som ligger til behandling. Jeg slutter meg til forslagsstillerens innlegg, og jeg er også fornøyd med at det er et enstemmig storting som slutter seg til forslaget om et verdiskapingsprogram.

       Når saksordføreren i sitt innlegg sa at det undrer ham at regjeringspartiene tar så lett på denne saken, må jeg si at det forundrer meg desto mer at det finnes partier på Stortinget som fortsatt vil inngå avtaler med andre partier, som tar så lett på de avtalene man har inngått. Man er ikke akkurat ute etter å søke verken venner eller langsiktige allianser når man før blekket på budsjettavtalen er tørt, fremmer det samme forslaget i en helt annen sak. Jeg forstår at Arbeiderpartiet føler seg lurt, selv om denne avtalen som Arbeiderpartiet har inngått, må sies å være en særdeles dårlig avtale.

       Jeg har vært med både fra regjeringsposisjon og i opposisjon og inngått budsjettavtaler, hvor man nærmest har måttet snakke med hverandre før man flyttet på et komma, og så har man altså klart å ende opp med en avtale som åpner for at dette forslaget kunne fremmes på nytt to dager etterpå. Arbeiderpartiet bør ta et repetisjonskurs i forhandlingsteknikk, men det går jeg ut fra blir gjort med det aller første.

       Jeg trenger ikke bruke mer tid på denne saken. Jeg vil gjerne bare ha gjentatt det som jeg prøvde å si i innstillingen, at de partier som fortsatt har til hensikt å inngå avtaler med regjeringspartiene, bør sørge for å få talt fingrene før man går fra hverandre.

Steinar Bastesen (Kp) Æ23:18:52Å : Vi diskuterer bl.a fiskeriavtalen. Den var i sin tid en milepæl i fiskernes kamp for bedre levevilkår, og den kan vel best sammenliknes med innføringen av folketrygden for resten av befolkningen. Derfor er avtalen av svært stor symbolverdi for fiskeribefolkningen.

       At fiskeriministeren stort sett har markert seg som en mann uten politisk dømmekraft i perioden som fiskeriminister, får være hans og Regjeringens problem. Men når det går ut over kystbefolkningen, slik som det nå gjør, blir det faktisk et stort problem for dem som skal overleve langs kysten. At Kristelig Folkeparti støtter opp om tullet, må godskrives statsministerens misforståtte Mor Godhjerta-holdning.

       Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre må være uten politisk gangsyn når de tør å utfordre fiskerinæringen og kysten på denne måten. Fiskeriavtalen er en institusjon. Ved å fjerne fiskeriavtalen, og det er det fullstendig respektløse ved hele Regjeringens opptreden, vil de fjerne fiskerne fra den politiske dagsordenen.

       Nå kan det hevdes at fiskerne står solid plantet på egne ben og ikke trenger denne avtalen. I utgangspunktet er det positivt, og det vitner om en livskraftig næring. Kystpartiet vil ha en vurdering av den nye strukturen som er i ferd med å bygge seg opp i fiskerinæringen. Det er ikke sikkert at denne « billige » avtalen for fiskerinæringen er så billig når man gjør opp samfunnsregnskapet, med fraflyttede kystsamfunn på grunn av at rekrutteringen til sjarkfiske og kystfiske er umuliggjort, fordi kvotene er havnet i hendene på dem som har store fiskebåter.

       Uansett - man fjerner ikke sikkerhetsnettet for en yrkesgruppe fordi de har maktet å bygge opp en bærekraftig næring. For kystbefolkningen vil dette vedtaket i første omgang bety at føringstilskuddet kan forsvinne, det samme kan tilskuddet til drift av mottaksstasjonene, drift av velferdsstasjonene, støtten til norsk selfangst og garantilotten og lineagntilskuddet. Med andre ord, Regjeringen klarer på nytt å skape usikkerhet og utrygghet for kystbefolkningen. Det er blitt sagt fra denne talerstolen at avtalen i fjor var på 50 mill. kr. Ja, den var diktert 50 mill. kr. Men da må jeg spørre om vi ikke subsidierer andre næringer? Samferdsel blir subsidiert, syketrygden blir subsidiert, politiet blir subsidiert, skoler blir subsidiert, helsevesenet blir subsidiert, osv. Vi snakker her om en næring på kysten, vi snakker om bosetting, vi snakker om sikkerhetsnettet, vi snakker om at folk vet hva de har å holde seg til.

       Vi i Kystpartiet trodde at fiskeriavtalen var berget. Men da regnet vi selvsagt ikke med at vi har med en regjering å gjøre som driver dobbeltspill, der de forsøker å være smarte. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble i avtalen om revidert nasjonalbudsjett enige om ikke å si opp avtalen, som Regjeringen først og fremst fremmet forslag om. At fiskeriministeren nå prøver å hevde at arbeiderpartileder Jens Stoltenberg var innforstått med fjerning av fiskeriavtalen, ser jeg på som en pompøs fornærmelse mot Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsmann, Bendiks H Arnesen.

       Jeg er fullstendig enig med Senterpartiets medlem i næringskomiteen, Odd Roger Enoksen, i at utspillet om å fremme saken i næringskomiteen i en helt annen sak må være det latterligste påfunnet i Stortingets historie. Men det er farlig å flire av dumme påfunn.

       Høyre-politikken fungerer! For øvrig må jeg si at Kystpartiet er imot at landet skal selges bit for bit.

       Eg vil gratulera forslagsstillarane, som i dag får fleirtal for prinsippet om eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. Dette er viktig. Erfaringane frå landbruket viser at denne måten å tenkja på har bore frukter. Verdiskapingsprogrammet for landbruket har gjeve auka aktivitet, fleire bein å stå på og i ein del tilfelle heilt sikkert vore med på å tryggja busetjinga. Det same, meiner eg, kan skje for fiskeribransjen, og det er derfor svært gledeleg at ein får gjennomslag for dette forslaget i dag.

       Sjølv om eg er svært positiv til forslaget frå SV, vil eg hevda at ein del av dei problema som fiskerinæringa slit med, særleg i forhold til foredlingsindustrien, har samanheng med at Noreg ikkje har fri tilgang til vår næraste og viktigaste marknad. Ulike handelshindringar og toll har gjort det vanskeleg å få til vidareforedling i Noreg. Debatten om marknadstilgangen må me også vera viljuge til å ta i denne saka, men kanskje ein annan gong enn i kveld.

       Når saka som me i dag behandlar, har fått stor merksemd, er det nok ikkje først og fremst på grunn av SV sitt gjennomslag, men på grunn av ei svært uortodoks framferd frå Regjeringa si side. Heilt utan forvarsel foreslo Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett å seia opp fiskeriavtalen. Forslaget var ikkje utgreidd, og det hadde ikkje vore nokon førehandskontakt med motparten, Norges Fiskarlag. Dette kom med andre ord som lyn frå klar himmel for dei som var involverte.

       Fiskeriavtalen har vore ein svært viktig del av norsk fiskeripolitikk. Avtalen har eksistert i over 40 år. Det må sjølvsagt vera lov å vilja fjerna denne avtalen, men då burde Regjeringa ha manna seg opp til å fremma denne saka på ein ordinær måte. Ei sak som denne burde ha blitt behandla på vanleg vis i næringskomiteen. Eit slikt opplegg ville m.a. gjort det mogleg å ha vanlege høringsrundar, og me kunne fått ein offentleg debatt, slik denne saka etter mitt syn hadde fortent, på ein heilt annan måte enn det som har vore mogleg med den framgangsmåten som regjeringspartia har valt.

       Når Regjeringa valde å leggja denne store, viktige og ikkje minst prinsipielle omlegginga inn i revidert nasjonalbudsjett, må det vera lov å spørja om motivasjonen. Var dette i håp om at heile denne saka skulle drukna i debatten om store tal og i spelet om kven som skulle støtta kven i samband med revidert nasjonalbudsjett? - Ikkje veit eg. I alle fall var det slik at i avtalen med Arbeidarpartiet om revidert nasjonalbudsjett var det semje om at dette spørsmålet ikkje skulle vera ein del av behandlinga av revidert nasjonalbudsjett.

       Ved å fremma forslaget om å seia opp avtalen i samband med behandlinga av eit Dok.nr.8-forslag om eit heilt anna tema, blei ei merkeleg saksbehandling endå merkelegare. Dagen før framlegging blei eit heilt nytt og svært dramatisk tema kasta inn i komiteen. Med den forhistoria denne avtalen har, meiner eg at dette var ein uverdig måte å behandla denne saka på. Viss det på død og liv var slik at denne avtalen måtte seiast opp i vår, burde Regjeringa ha fremma eit eige Dok.nr.8-forslag og vore i stand til å forsvara det på eigen kjøl.

       Det er sjølvsagt slik at regjeringspartia står fritt til å fremma dei forslaga dei sjølve meiner er rett, men det er ikkje nødvendigvis lurt å gjera dette. Før jul inngjekk Arbeidarpartiet og regjeringspartia ein budsjettavtale. I denne avtalen fekk Arbeidarpartiet gjennomslag på mange viktige felt, felt som er heilt avgjerande for at Arbeidarpartiet kunne stemma for denne avtalen til slutt. Når me så kjem til revidert nasjonalbudsjett, ser me at nesten alle punkta som Arbeidarpartiet hadde fått gjennomslag for, er blitt fjerna i forslaget frå Regjeringa. Eg kan seia som sant er, at dette aukar ikkje samarbeidsviljen eller vår glede ved å inngå avtalar med regjeringspartia. Etter mitt syn burde denne saka ha vore fremma på ein helt annan måte. Denne saksbehandlinga gjer at Stortinget kjem i vanry. Avtalen burde aldri ha vore sagd opp på denne måten.

       Utover dette merkar eg meg at nok ein gong har regjeringspartiet Høgre vunne over Kristeleg Folkeparti i ei viktig politisk sak.

Statsråd Svein Ludvigsen Æ23:29:27Å : Den situasjonsbeskrivelse som ligger til grunn for Dok.nr.8-forslaget, opptar Regjeringen og har vært sentral i det arbeidet som Regjeringsutvalget for marin verdiskaping har gjort. Det arbeidet og Dok.nr.8-forslaget er helt på linje. Begge de to dokumentene vil også danne grunnlaget for den stortingsmeldingen om marin verdiskaping og marin næringsutvikling som vi har varslet skal legges fram.

       Et verdiskapingsprogram må selvsagt, som også representanten Elvik var inne på, settes inn i en helhetlig fiskeripolitikk. Det får Stortinget til behandling som særskilt sak i form av en stortingsmelding. Det er en behandling som jeg gleder meg til, med bakgrunn i den store enighet som komiteinnstillingen viser. Det skulle være et godt grunnlag for å komme fram til omforente løsninger.

       Innovasjon Norge forvalter allerede ordninger med relativt sammenfallende formål med det foreslåtte verdiskapingsprogram. Både Forskningsrådet og Regjeringens innovasjonssatsing, Innovasjon 2010, prioriterer marin sektor. Jeg vil i tråd med innstillingen komme tilbake til dette i budsjettproposisjonen til høsten, men den helhetlige verdiskapingspolitikken må selvfølgelig etter mitt skjønn behandles i stortingsmeldingen, som jeg sa i sted.

       I innstillingen blir også forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om å si opp hovedavtalen for fiskerinæringen med virkning fra 1. januar 2005 tatt opp. Dette er i samsvar med det opprinnelige forslaget fra Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett av 2004. Mindretallsforslaget kommer opp til votering senere i kveld.

       Hovedavtalen for fiskerinæringen ble inngått den 3. juni 1964 mellom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag og innledet et samarbeid med sikte på tiltak som kunne øke lønnsomheten i fiskerinæringen. Målet var at fiskerne skulle oppnå en inntekt minst på linje med inntekt i andre yrker, slik at næringen etter hvert kunne gjøres uavhengig av statlige støttetiltak. Avtalen var altså en økonomisk avtale og ikke en generell samarbeidsavtale, slik representanten Arnesen synes å tro. Det framgår tydelig både av avtalen og stortingsbehandlingen i forbindelse med St.meld.nr.7 (1964-1965), Om hovedavtale for fiskerinæringen.

       Etter Regjeringens vurdering er målsettingen i hovedavtalen oppnådd. Lønnsomheten i flåten er forbedret, og ulike tiltak vil forsterke denne positive utviklingen. De ferskeste lønnsomhetstallene fra Budsjettnemnda viser at 21 av 25 fartøygrupper har positive driftsresultater. Driftsmarginene i 2002 for enkelte fartøygrupper er gode, for ringnotfartøy mellom 24 % og 32,4 %, for snurrevadfartøy på 8-13 meter på 14,3 % og for garnjuksebåter i Nord-Norge på 13-21 meter på 12,2 %

       Innføring av fartøykvoter i kystflåten har bidratt til en bedre lønnsomhet, og Regjeringen har med utvidelsen av enhetskvoter for havfiskeflåten og innføring av drifts- og strukturordning for kystflåten lagt grunnlaget for at fartøyene skal kunne øke sitt kvotegrunnlag og dermed tilpasse driften slik at det blir økt lønnsomhet. I tillegg har vi lagt til grunn stabilitet og forutsigbarhet i kvotefordelingen mellom hav- og kystflåten. Det samme gjelder for kystflåten etter at man innførte den såkalte Finnmarksmodellen.

       Målt i faste priser er tilskuddsrammene redusert fra over 3 milliarder kr tidlig på 1980-tallet til 50 mill. kr i 2004. Forhandlingsformer har vist seg å være lite egnet når støtteomfanget er blitt så pass begrenset som det faktisk er. Allerede i 1964 ble det faktisk stilt spørsmål om Norges Fiskarlag alene skulle være statens motpart i disse sammenhenger. De siste årene har det så blitt stadig lengre avstand mellom Fiskarlagets krav og statens tilbud, og det ble brudd da Fiskarlaget stoppet på 200 mill. kr, mens Stortinget vedtok en ramme på 50 mill. kr.

       Fiskerinæringen er i mange sammenhenger også best tjent med å framstå som mest mulig subsidiefri og i størst mulig grad å bli behandlet som alle andre næringer. Den nødvendige dialogen mellom Fiskeridepartementet og næringen vil selvsagt bli ivaretatt på andre måter enn i forbindelse med støtteforhandlingene. Dette vil også bli fulgt opp så snart Stortinget har gjort sitt vedtak. Det har partene vært enige om.

       Arbeiderpartiet viser i sin innstilling til at Stortinget gjennom det overordnede fiskeripolitiske mål har gitt fiskerinæringen en spesiell rolle i nærings- og distriktspolitikken. Det er min faste overbevisning at fiskeripolitikkens viktigste bidrag til distriktspolitikken er å skape betingelser som vil skape lønnsomme bedrifter på hav og på land, ikke først og fremst gjennom statlige overføringer.

       Regjeringen vil i budsjettet for 2005 selvfølgelig vurdere hvilke tiltak som i dag finansieres over fiskeriavtalen, som skal videreføres. Jeg vil minne om at årets avtale omfatter både føringstilskudd og støtte til selfangst. Men representanten Enoksen tar feil når han sier at velferdsstasjonene er en del av hovedavtalen.

       Stortinget får muligheter til å komme tilbake til dette i forbindelse med støttebehandlingen. Min overbevisning er at både næringen og Stortinget dermed får en større reell innflytelse over eventuelle målrettede virkemidler i den ordinære budsjettbehandlingen i denne sal.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

       Bendiks H Arnesen (A) Æ23:35:04Å : Statsråden er opptatt av å få fram at dette ikke er en avtale for samarbeid.

       Dette er stikk i strid med den oppfatning en samlet næring har når det gjelder dette spørsmålet. Dersom det er slik at den økonomiske delen skal legges inn i de årlige budsjett, at Regjeringen har vilje til å legge dette inn i de årlige budsjett, hvorfor startet man da med å kutte i garantilotten, som er en del av denne avtalen? Hvorfor har statsråden et behov for å få bort denne avtalen, mot en samlet nærings ønske? Det er jo ikke et krav fra næringen å få avtalen bort. Det er tvert imot et krav fra næringen å få beholde den. Føler ikke statsråden at dette svekker samarbeidet med næringen, og at muligheten til omforente tiltak for næringen dermed svekkes?

Statsråd Svein Ludvigsen Æ23:36:18Å : Man tar nok litt hardt i når man sier en samlet fiskerinæring. Dette er en avtale mellom Norges Fiskarlag og Fiskeridepartementet. Det er nok ikke slik at en samlet næring, omfattet av industri, salg, oppdrett av hvitfisk og pelagisk fisk, er så samstemt som det her hevdes.

       Det er ikke tvil om at hovedavtalen omfatter økonomiske støttemidler, og at det selvsagt har vært et samarbeid i den sammenheng. Men avtalen som sådan er ikke en generell samarbeidsavtale. Derimot er Fiskarlagets ledelse og jeg enige om at når Stortinget har gjort sitt vedtak, og hvis det er mindretallets forslag som blir vedtatt, skal vi sette oss ned og drøfte hvordan vi skal videreføre dialogen om de behov som næringen kan ha når det gjelder økonomiske virkemidler. Så vil Regjeringen selvsagt for hvert budsjett vurdere om noen av disse virkemidlene, enten det gjelder føringstilskudd, tilskudd til selfangst eller annet, skal videreføres. Når garantilotten ble brakt inn i dette, er det helt naturlig, fordi garantilotten ble finansiert over hovedavtalen. Det er forklaringen.

Øystein Djupedal (SV) Æ23:37:36Å : Det er ikke standpunktet i seg selv som er egnet til å overraske i denne saken. Det at Regjeringen ønsker å si opp fiskeriavtalen, er jo kjent. Det som forbauser oss, og som vel forbauser også mange utenfor dette hus, er at en regjering kan velge en så useriøs måte å gå fram på overfor en næring og overfor Stortinget. Jeg tror de færreste ville ha tenkt seg muligheten av å legge inn en oppsigelse av en topartsavtale i et helt annet dokumentforslag, som Regjeringen her har valgt. Regjeringen står selvfølgelig fritt til å mene det og fritt til å si opp en avtale, men det får jo et snev av en æ da bæ da-politikk over seg, altså en så useriøs politikk på et så viktig felt. Æ da bæ da sannsynligvis til Arbeiderpartiet, som inngikk avtalen, men også æ da bæ da til Fiskarlaget: Se, vi er i stand til å få det til - æ da bæ da! Det er på en måte den seriøsiteten som ligger til grunn for det arbeidet en regjering skal gjøre, og det arbeidet Stortinget skal gjøre, som her stilles i vanry.

       Jeg hørte jo statsrådens innlegg. Kan han forstå at opposisjonen i dette tilfellet mener at denne regjeringen opptrer respektløst, hvis de virkelig mente at det var seriøsitet i at de valgte en annen fremgangsmåte? Kan ikke statsråden se at det fins et snev av poeng i dette?

Statsråd Svein Ludvigsen Æ23:39:11Å : Da Regjeringen konstaterte at gapet mellom krav og vedtak i Stortinget var så stort som det viste seg å være siste året - vi har sett en økende differanse mellom forventninger og det som har vært mulig å få til gjennom en avtale - startet vi en vurdering av oppsigelse av avtalen. Vi har sagt opp avtalen helt i tråd med avtalens paragrafer, og vi varslet Stortinget gjennom revidert nasjonalbudsjett.

       Så skjedde da det at man i forbindelse med budsjettavtalen ikke ønsket at det skulle behandles der. Som det er kommet fram her, var man fra avtalepartene innforstått med at saken ville bli reist i en annen sammenheng. Da har ikke jeg innvendinger mot at saken ble fremmet som den ble.

Odd Roger Enoksen (Sp) Æ23:40:15Å : Først mitt poeng med det jeg sa om velferdsstasjonene. Det var ikke en konsekvens av manglende bevilgning over fiskeriavtalen, men det var det at disse stasjonene i et visst omfang er blitt nedlagt nettopp på grunn av manglende finansiering. Og det forsterker egentlig bare mitt poeng. Det er ikke en del av avtalen. Dette er gjenstand for årlige budsjettbevilgninger uten drøfting, og med de konsekvenser som måtte komme av det.

       Fiskeriministeren har i sitt innlegg nå for så vidt argumentert greitt for hvorfor fiskeriavtalen bør avvikles. Sett at det virkelig er fornuftig å gjøre det og erstatte den med andre tiltak. Da er ett av problemene for oss på Stortinget at fiskeriministeren i revidert nasjonalbudsjett for det første overhodet ikke har gitt noen signaler om hvilke ordninger som skal videreføres. Dernest har fiskeriministeren her i dag framført en ganske klar argumentasjon som bare kan tolkes på én måte: Neste års bevilgning blir lavere enn de 50 mill. kr som bruddet kom på i år.

       Hvis ikke det er tilfellet, er jeg helt ute av stand til å forstå hvorfor fiskeriministeren har et slikt hastverk med å få avtalen oppsagt nå, og at han ikke kunne følge en annen prosedyre som ville ha ført til at dette kunne ha skjedd på en mer minnelig måte.

       Så, hvis jeg kan få lov til å stille fiskeriministeren et spørsmål: Hvis fiskeriministeren i ettertid ser på dette, hvor mye angrer han på framgangsmåten, på en skala fra en til ti?

Statsråd Svein Ludvigsen Æ23:42:01Å : Når Regjeringen fremmet dette forslaget, var det veloverveid og som sådant er det ikke snakk om anger eller noe annet. Jeg er tilfreds med at dette mindretallsforslaget kan bli vedtatt i dag.

       Da er jeg litt mer overrasket over at man ikke har den tiltro til Stortinget, eller til næringen som sådan, at de skal kunne argumentere i en budsjettbehandling, som alle andre næringer må gjøre. Til syvende og sist får det være opp til Stortinget å bestemme budsjettet, og dermed rammene for eventuelle tiltak som skal videreføres.

       Det er ikke naturlig for Regjeringen å skulle varsle bevilgninger for det kommende året i revidert nasjonalbudsjett. Derfor kan jeg ikke si noe i dag om ordninger og nivåer, men jeg har varslet at Regjeringen vil vurdere om noen av tiltakene skal videreføres i 2005-budsjettet.

       Når det gjelder velferdsstasjonene, er det riktig at det ble kuttet i budsjettet som Regjeringen la fram i budsjettavtalen i høst mellom Arbeiderpartiet og Høyre - unnskyld, regjeringspartiene.

       Det hjertet er fullt av

Øystein Djupedal (SV) Æ23:43:31Å : Det er nødvendig å gå litt videre, for dette er en spesiell situasjon. I dette huset fins det både skrevne og uskrevne regler som man har lang parlamentarisk tradisjon og praksis for, og man har også lang tradisjon for hvordan man skal håndtere organisasjoner utenfor dette hus.

       Så velger man en så useriøs framgangsmåte. Bare se situasjonen: Revidert nasjonalbudsjett er ennå ikke behandlet i Stortinget. Det vedtaket skjer på fredag. Man gjør i kveld et vedtak der det eksplisitt står i avtalen at dette ikke skal behandles i revidert, og så kommer man altså to-tre dager i forkant og får vedtaket. Kan dette kalles seriøs politisk behandling av en seriøs regjering?

       Jeg stiller meg meget undrende til at så drevne parlamentarikere som det som tross alt fins i regjeringspartiene her i huset, kan akseptere en framgangsmåte som er så respektløs overfor en hel yrkesgruppe, og ikke minst overfor en avtalepartner. Men det går ikke jeg inn i, for det er ikke jeg som har inngått den avtalen. Men jeg forbauses over at man virkelig kan gjøre det, og at statsråden står her på Stortingets talerstol og sier at han har ingen innsigelser til denne framgangsmåten. Hadde det vært et snev av fingerspitzgefühl i dette, burde statsråden ha sagt: Jeg ser at vi kanskje skulle ha lagt ned et dokumentforslag.

       Du hadde fått det som du ville likevel, statsråd, men det hadde vært en mer respektfull måte å gå fram på!

Presidenten: All tale skal rettes til presidenten.

       Statsråd Svein Ludvigsen Æ23:44:52Å : Det er interessant at representanten Djupedal på vegne av SV sier at det hadde blitt det samme vedtaket uansett. Jeg vet ikke om jeg skal tolke det dit hen at også SV i så fall ville støttet et slikt forslag.

       Jeg tar så absolutt avstand fra karakteristikken at dette er useriøs behandling. Jeg oppfatter at Stortingets behandling av saker som Regjeringen legger fram, eller Dok.nr.8-forslag, er en seriøs behandling. Noe annet hadde jeg ikke forventet at representanter med lang parlamentarisk erfaring skulle si fra Stortingets talerstol.

       Dette er seriøst, både forslaget og behandlingen, men at representanten Djupedal oppfatter det på en annen måte, får stå for hans regning.

Åsa Elvik (SV) Æ23:45:53Å : Det må vere ei historisk utlegging av eit anna parti sin politikk at statsråden greier å få det Djupedal sa, til å bli at SV ville ha stemt for ei oppseiing av fiskeriavtalen.

       Saka er at eit mindretal på Stortinget ikkje kan hindre eit fleirtal på Stortinget i å vedta det dei vil. Dette mindretalet kan ikkje hindre fleirtalet i å fremme dette forslaget og få det vedteke i forbindelse vårt Dok.nr.8-forslag. Men det hører ikkje heime der, og det burde ikkje ha vore der.

       Når statsråden argumenterer med at avtaleregimet ikkje har vore formålstenleg, og at Norges Fiskarlag kanskje ikkje burde ha vore einaste avtalepartnar, er det naturleg å spørje statsråden om det da ikkje heller hadde vore intelligent å endre avtaleregimet i staden for å seie opp avtalen? Men det som eg ønskjer å utfordre statsråden på, er: Eg reknar ikkje med at det gjer noko inntrykk på statsråden at opposisjonen er rasande, men gjer det ikkje litt inntrykk på han at leiaren av Noregs Fiskarlag brukar så sterke ord som han gjer i Dagbladet i dag, der han stiller seg undrande til kven denne statsråden eigentleg er statsråd for? For fiskarane er det iallfall ikkje.

Statsråd Svein Ludvigsen Æ23:47:07Å : Jeg leser avisene, og jeg leste oppslaget i avisen i dag. Jeg har også deltatt på møter i fiskeriorganisasjonene, inklusive møter hvor lederen i Norges Fiskarlag deltok.

       Det er helt klart at det ikke er tilfredshet med at vi sier opp avtalen, men nå er nok ordenes valør litt forskjellig alt etter som om man står på talerstolen eller er gjengitt i media.

       Jeg merker meg den skjerpede tonen som er i media i dag, men det er altså en langt mer skjerpet tone enn det jeg hørte på f.eks. Troms Fiskarfylkings årsmøte. Det er nok slik at man påvirkes i den debatten som er.

       Jeg er helt trygg på at Regjeringen kommer til å ta fiskerinæringens utfordringer på så stort alvor at vi også vil se til at det er virkemidler som ivaretar de hensyn som vi finner nødvendig. Derfor skal vi vurdere dette forløpende under høstens budsjettbehandling. Da har jeg tiltro til at både næringen og Stortinget er i stand til å håndtere det. Og skulle det vise seg at Stortinget ikke er fornøyd med det Regjeringen har lagt fram, går jeg også ut fra at Stortinget vet hvordan de kan håndtere det.

Presidenten: Replikkordskiftet omme.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Knut Werner Hansen (A) Æ23:48:45Å : La meg først slå fast at det som denne saken egentlig handler om, forslaget fra SV om et verdiskapingsprogram for fiskerinæringen, er en flott idé, som komiteen samlet ber Regjeringen vurdere. Men det er altså slik at debatten om denne flotte ideen har druknet, fordi Stortingets flertall har « klonet » inn et fremmedelement.

       Lederen i dagens Fiskeribladet har tittelen « Uverdig i Stortinget ». Lederen er for lang til å siteres i sin helhet, men jeg tar med følgende sitat:

       « Vi har alltid vært tilhengere av at Stortinget engasjerer seg i norsk fiskeripolitikk. Når det gjøres viktige veivalg, bør beslutningene ha så sterk demokratisk forankring som mulig. »

       Fiskeribladet stiller på lederplass et stort spørsmål ved den måten Stortinget har drevet fiskeripolitikk på de siste dagene, og sier videre:

       « Slik det ser ut nå er det takk og farvel både til fiskeriavtalen og sikkerhetsopplæringa. Det er ille nok i seg sjøl. Verre er det at det tydeligvis drives et politisk spill, der spillet i seg sjøl har større verdi enn hensynet til de sakene de gjelder - og de menneskene som faktisk er berørt. »

       Reaksjonene ute på det som er i ferd med å skje, har vært svært sterke. Norges Fiskarlag mener bl.a at Regjeringen har lurt Arbeiderpartiet, og at denne saken ikke er egnet til å skape tillit til det politiske system.

       Statsråd Ludvigsen sa på årsmøtet i Troms Fiskarfylking sist fredag at det ikke var grunnlag for den kritikken som er kommet, og at Arbeiderpartiet var vel innforstått med at det - altså oppsigelse av hovedavtalen - ville komme i en sak før revidert. Arbeiderpartiets forhandlere avviser dette.

       Fiskeribladets hovedkonklusjon er at det drives et uverdig politisk spill i Stortinget. Jeg har ikke forutsetning for å være dommer i det spillet, men merknadene i saken og debatten så langt gir klart inntrykk av en sak med uvanlig høy temperatur. Jeg synes det er all grunn til det.

       Representantene Kristiansen og Molvær Grimstad har i dag sagt at man ønsker et nært, godt og konstruktivt samarbeid med næringen. Det er ord som statsråd Ludvigsen også bruker. Så kan jo vi som ikke har tilgang til de innerste politiske kretser i Regjeringen, undres: Er dette Regjeringens nye måte å skape omforente løsninger på, og gode prosesser med næringen? Hvis ikke, hva er så årsaken til at man velger å opptre som en elefant i et glasshus?

       Jeg hever ikke et øyenhår over den politiske umoral som Fremskrittspartiet og Høyre står for i denne saken, men at Kristelig Folkeparti uten blygsel tar på seg keiserens nye klær, gjør at alle de samme øyenhårene løfter seg i kor.

       Stortinget har i denne saken misbrukt makt, et misbruk av makt som uten tvil skader omdømmet til norsk toppolitikk, både i næringen og blant folk flest. Et maktmisbruk som jeg skjemmes over.

       Til slutt: At statsråden har havnet i en diskusjon om hva formannen i Fiskarlaget mener eller ikke mener, skal ikke jeg ha noen mening om, men det er tydelig at de ikke har vært på samme møte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

       (Votering, se s. 3371)

       Jørgen Kosmo overtok her presidentplassen.