|
TALERE:
Ola D Gløtvold (Sp) [ 18:57:47 ] : Det er for så vidt nærmest en kort merknad, men jeg har lyst til å si litt om et forhold i forbindelse med denne innstillingen.
Vi merker oss i komiteen at det er blitt enighet når det gjelder resultatet av forhandlingene med Norsk Fysioterapiforbund og Norsk Psykologforening.
Når det gjelder forhandlingene mellom Den norske lægeforening, Kommunenes Sentralforbund, staten og de regionale helseforetakene, er ikke de sluttført, og Regjeringen ber om en fullmakt til å sluttføre disse og til å komme tilbake med egen og endelig bevilgningssak når dette er ført i havn.
Den fullmakten som Helsedepartementet her ber om i forhold til å sluttføre avtalen om basistilskudd, driftstilskudd og takster med legene og dermed fullmakt til å avgjøre endringer i trygderefusjonene som følge av dette, er vi sterkt skeptiske til. Vi mener at det både av prinsipielle og praktiske grunner er grunn til å merke seg dette og gi en kommentar til det.
Stortingets innflytelse og ansvar svekkes på denne måten sterkt, og erfaringene fra forrige forhandlingsrunde med innføring av gebyr på telefonkonsultasjoner gir heller ingen ytterligere entusiasme for en slik fullmaktshåndtering og at vi skal gi fra oss muligheten til å få oversikt over og innsikt i hva som blir det endelige resultatet.
Det kunne også ha vært grunn til å kommentere lønnsnivå og avtaleopplegg, ikke minst når det gjelder legene og utviklingen innenfor helseforetakene, men det skal jeg ikke gjøre nå, det får vi vurdere å ta opp i en annen sammenheng.
Vi mener at disse forhandlingene bør starte så tidlig at det er rimelig tid til å komme fram til et resultat, slik at sluttforhandlingene kan skje i Stortinget på ordinær måte. Vi ser nå at situasjonen er slik at det er meget vanskelig å endre dette uten at fullmakt blir gitt, men jeg vil på denne måten varsle at for kommende forhandlinger og avtaleopplegg må dette endres, slik at man kan unngå denne situasjonen. Vi har til dels vært i den samme situasjonen også før, og derfor er det nå grunn til kanskje å rette en pekefinger i været.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.
(Votering, se side 3496)
Før vi begynner på sak nr. 23, tar vi
en bitte liten pause, slik at vi får saksordføreren og statsråden på plass.
Eirin Faldet overtok her presidentplassen.
Etter et kort opphold uttalte
Presidenten: Da begynner vi med saken.