Bjørn Hernæs (H) [ 19:02:44 ] (ordfører for saken): Stortinget skal i dag ta stilling til et Dok.nr.8-forslag fra Arbeiderpartiet om omgjøring av salget av Østre Bolærne slik at eiendommen fortsatt blir i offentlig eie. Alternativt antyder forslagsstillerne at man om nødvendig vil be om at området blir ekspropriert.

       Bolærne er et område på ca 2 600 dekar og 45 mindre og større øyer. Østre Bolærne er på 590 dekar. Østre Bolærne er en øy, som i likhet med resten av øygruppen, har vært utilgjengelig for allmennheten i nærmere 100 år. Øya ligger i et svært populært båtutfartsområde og har gode fortøyningsmuligheter, i tillegg til en skjermet havn. Nå, etter Forsvarets avhending av øygruppen, er « Adgang forbudt"-skiltene i ferd med å bli fjernet, og forsvarministeren har oppfordret båtfolket til å ta området i bruk - med forbehold om sesongrestriksjoner i forhold til dyrelivet.

       Forsvarets avvikling av virksomheten, fjerning av piggtråd og avhending av eiendommene i Bolærne, er først og fremst en gladmelding til alle båtfolk og friluftsinteresserte - tilreisende som lokalbefolkningen.

       Først er det viktig å understreke at salget av Bolærne er gjennomført i henhold til Stortingets retningslinjer for salg av Forsvarets eiendommer. Det er inngått en for staten bindende avtale om salg av eiendommen Østre Bolærne til Brunstad Conference Center AS, som var høyeste budgiver. Videre er Nøtterøy kommune gitt anledning til å ivareta allmennhetens interesser på Østre Bolærne og sørge for at kjøperen overholder de heftelser som hviler på eiendommen.

       Flertallet i komiteen er enig med forslagsstillerne i at større arealer, spesielt i strandsonen, må sikres for allmennheten. Allemannsretten er den viktigste bærebjelken for at alle skal kunne utøve et aktivt friluftsliv.

       Av hensyn til friluftslivet og betydningen av reglene knyttet til allemannsretten er det i forbindelse med avhending av Bolærne lagt inn formelle bindinger i form av tinglyste klausuler på at 2 400 av 2 600 dekar er tilgjengelig for allmennheten. De øvrige 200 dekar er et konsentrert område med bygningsmasse på Østre Bolærne som også skal tilrettelegges ved et mangfoldig aktivitetstilbud åpent for alle.

       I de aller fleste tilfeller er det ikke noen konflikt mellom allmennhetens ønske om fri ferdsel og privat eierskap. Mange mener at det eksisterer et motsetningsforhold mellom privat eiendomsrett på den ene siden og allemannsretten på den andre. Det er en feiloppfatning, etter min oppfatning. Allemannsrettighetene har lange tradisjoner i Norge. Allemannsrettighetene er en samling av rettigheter som folk i sin alminnelighet har over en annens faste eiendom. En viktig lov her er loven om friluftsliv av 28. juni 1957 nr. 16, som regulerer allmennhetens rett til ferdsel i naturen. Denne loven gjelder både for privat og offentlig grunn og gir allmennheten rett til å utøve friluftsliv, som å gå tur, fortøye og gå i land fra båt, raste og bade. Loven gjelder f.eks både for de 70 % av Oslomarka som er i privat eie, og for de 30 % som er i offentlig eie. Den samme loven gjelder også f.eks for Østre Bolærne i Nøtterøyskjærgården og for Utøya innerst i Tyrifjorden.

       Når det gjelder Østre Bolærne, er det lagt inn en rekke klausuler både for inn- og utmark som gjør at allemannsretten gjelder betydelig lenger enn det som følger direkte av loven om friluftsliv.

       Når det nå, på bakgrunn av engasjementet rundt salget av Østre Bolærne, er kommet positive signaler både fra kjøper og lokale og regionale myndigheter om en mulig felles løsning, har en samlet komite valgt å legge betydelig vekt på dette. Jeg har lyst til å understreke at det er engasjementet fra den lovlige eier, sammen med fylkeskommunen og Nøtterøy kommune, som gjør at vi her kan finne en omforent og minnelig løsning. En enstemmig forsvarskomite gir sin støtte til at denne prosessen videreføres. Staten skal sikre at forhandlingene mellom Brunstad Conference Center, Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune finner sted. Siden dette er en sak som har skapt betydelig oppmerksomhet lokalt og regionalt, er det viktig at de lokale og regionale aktørene bidrar til å gi saken en minnelig løsning.

       Allmennhetens tilgang har hele tiden vært sikret gjennom de heftelser som selger har lagt på eiendommen. Når vi nå i tillegg får en løsning som ivaretar de sterke følelsene som denne kystperlen har utløst, er det bra.

       Videre ber en enstemmig komite Regjeringen om å foreta en gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, spesielt med tanke på hvilke eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie, og utarbeide en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer kan ivaretas.

       Komiteen innstiller i tillegg enstemmig på et forslag om å be Regjeringen om en klargjøring av retningslinjene for salg av Forsvarets eiendommer. I essens er det vanskelig å skille disse to anmodningsvedtakene. Så langt jeg kan se, ber Stortinget langt på vei Regjeringen om det samme to ganger. Det er derfor ikke problematisk for regjeringspartiene å støtte begge forslagene.

       For øvrig viser jeg til dokumentet som det foreligger, og anbefaler komiteens innstilling.

       Det blir ikke tid til å kommentere mindretallsmerknader her. Det går jeg ut fra at de partiene som har mindretallsmerknader, gjør selv.

       I dag sikrer et enstemmig storting Østre Bolærne tilbake til allmennheten. Øya skal sikres i offentlig eie, og Regjeringen bes sikre at det skjer gjennom forhandlinger mellom de ulike partene, bl.a. Smiths Venner, Vestfold fylkeskommune, Nøtterøy kommune, eventuelt ved et makeskifte som muliggjøres gjennom velvillighet fra Brunstad.

       Men denne saken skulle selvfølgelig aldri ha kommet så langt.

       Når vi i dag finner grunn til å stramme inn på regelverket for avhending av forsvarseiendommer og be om en plan for hvilke anlegg som bør sikres vern, så er det fordi det de siste tre årene ikke har vært politisk vilje i regjeringsapparatet til å avvike fra høyeste bud når særskilte hensyn tilsa det.

Per Ove Width (FrP) [ 19:13:23 ] : Østre Bolærne-saken har engasjert Vestfolds befolkning til de grader, ja for den saks skyld engasjert folk langt utover Vestfolds grenser, ikke bare fordi en kystperle holdt på å glippe ut av allmennhetens hender, men også fordi saken har en sterk symbolsk virkning. Ikke minst synliggjør den dårlig håndverk og dårlig utvist skjønn fra to statsråders side. Miljøvernministeren og forsvarsministeren støtter seg helt og holdent til et tidligere dårlig formulert vedtak i Stortinget om at alt overflødig materiell, areal og bygningsmasse i Forsvaret skal, etter at det offentlige først har fått tilbudet og frasagt seg det, ut på det åpne markedet og selges til høystbydende. Og det er her det glipper. Jeg tror verken miljøvernministeren eller forsvarsministeren hadde vært og inspisert Østre Bolærne før de behandlet saken. Da ville de raskt ha oppdaget at dette er en perle som ikke må gå ut av det offentliges eie, slik at allmennheten ville mistet muligheten til et ideelt rekreasjonsområde.

       Etter Fremskrittspartiets mening har de to nevnte statsråder ikke utvist nok skjønn i denne saken. Deres meninger og holdninger kom også klart fram under høringene. De vek ikke en tomme, og var ikke villige til å lytte til folkemeningen eller gode råd. Vi kan derfor bare registrere at siden det her er en komite som går på tvers av statsrådenes mening, så har selv deres egne medlemmer i komiteen tatt til fornuft.

       Jeg vil gjerne understreke at alle parter i saken har opptrådt korrekt. Skifte Eiendom har fulgt de vedtatte retningslinjer for avhending, og man kan forstå at de har vært under et visst press, når regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gjennom sitt forsvarsforlik har saldert ved å inntektsføre høye beløp ved salg av eiendom. Når det blir bevilget for lite midler til Forsvaret over forsvarsbudsjettet, har jo disse partiene allerede akseptert salg til høystbydende for å sikre Forsvaret midlene. Det å saldere budsjettet ved salg av eiendom er svært uheldig. En må derfor stille seg undrende til at kritikken mot salget av Østre Bolærne nettopp kommer fra Arbeiderpartiet, når de gjennom forliket med regjeringspartiene om revidert budsjett pålegger et ytterligere salg av forsvarseiendommer på 50 mill. kr.

       Fremskrittspartiet er opptatt av å legge større vekt på de allmennyttige kriterier ved avhending av Forsvarets eiendommer enn hva som er beskrevet i dagens avhendingsinstrukser. Derfor vil vi fremme følgende forslag:

       « Når forsvarseiendommer skal avhendes, undersøkes og vurderes først muligheten for at eiendommen kan benyttes til fornuftige og vanlige samfunnsformål i offentlig regi eller ansvar av andre statlige etater, fylkeskommuner og kommuner. Hvis så anses å være tilfellet overføres eiendommen vederlagsfritt til vedkommende offentlige myndighet klausulert for det formål som er begrunnelsen for vedtaket.

       Når det ikke foreligger aktverdige samfunnsgagnlige formål å benytte eiendommen til, selges den til høystbydende til inntekt for statskassen. »

       Når komiteen er kommet til en samlet tilråding, vil dette være et sterkt og viktig signal til Regjeringen om å ta initiativ til at det blir en avtale mellom partene, og et signal til partene om at de bidrar positivt. Etter høringene og det som kom fram der, er jeg sikker på at dette vil lykkes. Likeledes blir Regjeringen bedt om å « foreta en gjennomgang av eiendommer som skal avhendes », og også bedt om å « klargjøre retningslinjene for salg av Forsvarets eiendommer ». Denne saken har klart synliggjort at det er behov for at disse tilrådinger blir vedtatt.

       Til slutt vil jeg henvise til Fremskrittspartiets forslag i innstillingen og fremme disse.

       Forsvaret skal nemlig selge mange eiendommer, og flertallet på Stortinget har forlangt at salgene skal gi inntekter til å dekke noen av utgiftene til andre deler av Forsvaret. Stortinget har åpnet for at særlige grunner kan gi grunnlag for å gjøre unntak fra prinsippet om salg til den som betaler mest. Det har gitt forsvarsministeren mulighet til å bruke skjønn, men det har hun ikke skjønt. Derfor skjedde det som skjedde. Østre Bolærne ble solgt til full markedspris, til tross for at Direktoratet for naturforvaltning hadde sagt at de var interessert i eiendommen, men ikke i bygningene - og for så vidt ikke hadde frie midler - at Nøtterøy kommune var interessert, men ikke hadde penger, og at Vestfold fylkeskommune var interessert, men ikke hadde forkjøpsrett.

       Forsvarsministeren kunne altså brukt skjønn. Det fantes offentlige kjøpere, men forsvarsministeren skjønte ikke at dette var viktig. Hvorfor gjorde hun ikke det? Og hvorfor har dette blitt en stor sak, der Stortinget i siste liten har tatt over, og instruerer forsvarsministeren om at Østre Bolærne skal forbli i offentlig eie? Det er det Stortinget nå gjør. Det er jeg glad for, men saken kunne ha vært unngått dersom forsvarsministeren hadde skjønt at det er bedre at det offentlige eier denne eiendommen, enn at det er allemannsretten som skal avgjøre offentlighetens tilgang til - i denne saken - utmarksarealer som det ennå ikke foreligger stadfestet reguleringsplan for, slik det kom fram i den åpne høringen.

       Jeg vil sitere fra § 2 i friluftsloven:

       « I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. »

       Allemannsretten er helt vesentlig, for den gir folk ferdselsrettigheter i naturen. Men mange vil som en ren refleks være forsiktige med å gå inn på privat eiendom, til tross for at man faktisk har rett til det. Det er ferdselsrett langs hele kysten. Allikevel er det mange som føler at tilgangen til strandarealene er blitt kraftig redusert de senere årene - på grunn av hytter, hus, gjerder, brygger og andre installasjoner. Man føler seg som inntrenger på privat grunn. Slik skal det ikke være, men bl.a av slike grunner blir de relativt urørte arealene enda viktigere. Jeg vil anta at dette er en av grunnene til at folk har gått mann av huse i Vestfold den siste tiden. Østre Bolærne vil nå bli sikret å bli i offentlig eie, og det vil også være mulig å utvikle eiendommen til beste for friluftslivet.

       Forsvaret skal selge mange eiendommer, og for mange av disse er det også særlige grunner til at de ikke bør selges til private, uten at det er avklart hva slags samfunnsinteresser som er knyttet til dem, og om slike interesser skal legge føringer når det gjelder hvem som skal kunne overta. Derfor er det gledelig at en samlet komite nå ber Regjeringen foreta en total gjennomgang av Forsvarets eiendommer som er aktuelle for salg, og vurdere hvilke eiendommer som er interessante med tanke på allemannsretten, friluftsliv og kulturhistorie. Det vil deretter bli laget en plan for hvordan eiendommer som er av størst interesse for allmennheten, kan forbli i offentlig eie.

       Jeg er glad for at en samlet komite også vil be Regjeringen foreta en gjennomgang av retningslinjene for salg av forsvarseiendommer som skal avhendes, slik at det er klare retningslinjer ved framtidige salg. Denne saken har jo vist at det ikke er så klart hvem som har forkjøpsrett, og hvem som ikke har det. Det er derfor viktig at dette nå blir gjort helt klart.

       For SV er det ikke viktig at Forsvaret skal tjene mest mulig penger på salg av eiendommer, men at eiendommene avhendes slik at de kommer folket til gode der det er behov for friluftslivsarealer og verneområder, eller der det er kulturhistoriske grunner som tilsier det. Etter SVs mening hadde dette vært betydelig enklere dersom statens avhendingsinstruks, som tillater vederlagsfri overføring mellom statsinstitusjoner, også gjaldt for forsvarsbygg. Da hadde vi unngått den situasjonen som oppstod da Direktoratet for naturforvaltning meldte sin interesse, men ikke hadde råd til å kjøpe hele eiendommen. Eiendommen kunne ha vært overført til annen offentlig eier - uten kostnader.

       SV og Senterpartiet har for å gjøre dette mulig fremmet forslag om endring av avhendingsinstruksen, og jeg tar hermed opp dette forslaget.

       Jeg vil be Arbeiderpartiet redegjøre for om det kan være aktuelt å støtte forslaget om endring av avhendingsinstruksen, etter at gjennomgangen av de ulike eiendommene er foretatt.

       Så til Østre Bolærne. Jeg vil vise til at Skifte Eiendom, som på vegne av Forsvarsdepartementet har forestått salget av Østre Bolærne, gjennom hele salgsprosessen har hatt som forutsetning at allmennhetens interesser i området skal sikres. Skifte Eiendom har fulgt de vedtatte retningslinjer for avhending av forsvarseiendommer i den måten de har avhendet Østre Bolærne på. Salgsprosessen har ivaretatt allmennhetens muligheter til å utnytte dette attraktive området til rekreasjon. Salget har også ivaretatt statens interesser som selger av bygningsmassen. Det er fra Forsvarets side stilt strenge krav på allmennhetens vegne. Disse kravene har kjøper uforbeholdent signalisert vil etterkommes. I det tenkte tilfellet at kjøper ikke skulle overholde forpliktelsene i forhold til allmennheten, vil tinglyste klausuler være basis for tvangsgrunnlag som kan brukes av Nøtterøy kommune, idet Forsvaret har gitt Nøtterøy kommune anledning til å ivareta allmennhetens interesser på Østre Bolærne.

       Saken om Østre Bolærne har skapt stort engasjement i Vestfold - ingen tvil om det. Vestfold er et fylke med forholdsvis liten kystlinje og med stor befolkningstetthet. Vestfoldinger har alltid vært glad i fjorden. Det kan man se på sommerdager når båtene ligger tjukt på fjorden. Problemet er at områdene en har kunnet ankre opp ved, har vært altfor få. Det er det som kommer til uttrykk når folket nå har reist seg mot dette salget. Altfor mye av strandsonen blir oppfattet som utilgjengelig for folk flest.

       Jeg er glad for at Smiths Venner er innstilt på å forhandle med Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune om en løsning som gjør at Østre Bolærne blir i offentlig eie, at øya blir benyttet til samfunnsnyttige formål, samt at allmennheten sikres fullverdig og fri adgang. Det tjener Smiths Venner til ære at de går med på dette. Jeg er ikke i tvil om at Smiths Venner ville kunne ha tatt vare på bygninger og utearealer på Østre Bolærne på en god måte. De har ressurser og ikke minst et frivillig engasjement som vi har sett komme til uttrykk i andre sammenhenger. Derfor er det et stort ansvar som nå vil ligge på de nye eierne. Bygningene må ikke forfalle. Det må sikres at Østre Bolærne ivaretas på en skikkelig måte.

       Nedbygging av strandsonen er et stort problem i enkelte kommuner. Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å ta vare på retten til allmenn ferdsel i utmark. Det fremmer friluftsliv og fysisk aktivitet og er med på å styrke folks forhold til og ansvarsfølelse for naturen. Strandsonen må også sikres for allmennhetens bruk, og 100-metersregelen må i hovedsak være styrende.

       Det er imidlertid ikke slik at allmennhetens interesser kun kan ivaretas ved at det offentlige eier alle områder langs kysten. Når det tinglyses klausuler som sikrer tilgang til både strandsonen og havnen, er det fritt fram for både båtfolk, bading, fisking og grilling.

       Hvis Arbeiderpartiet prinsipielt er imot at private skal eie områder som har verdi for allmennheten, kan man jo sette spørsmålstegn ved det som AUF skriver på sine hjemmesider, at « Utøya er AUFs egen øy ». Hva med hensynet til at friluftsliv og allmennhetens interesser dermed reelt sikres på best mulig måte?

       Dette er uansett en viktig dag for Vestfold. Et bredt folkelig engasjement har fått et godt resultat. Kristelig Folkeparti støtter dette fullt ut.

Marit Arnstad (Sp) [ 19:27:04 ] : Senterpartiet er av den oppfatning at det er et fornuftig vedtak en i dag kommer til å fatte, gjennom at et enstemmig storting ber om at det inngås forhandlinger med sikte på at Østre Bolærne kan være i offentlig eie og bli benyttet til samfunnsnyttige formål. Ikke minst er det bra at en ber om en plan for hvordan avhending av eiendommer skal skje, og for hvordan en skal forholde seg med hensyn til allmennhetens muligheter til friluftsliv, kulturhistorie eller andre viktige formål.

       Det vi egentlig gjør i dag, er å foreta en fornuftig korrigering av de tidligere vedtak Stortinget har gjort, bl.a om avhending av Forsvarets eiendommer. Slik som forhistorien i denne saken har vært, er det ingen tvil om at en her har valgt å praktisere regelverket både for firkantet og for byråkratisk. Det har også vært uklare ansvarsforhold departementene imellom når det gjelder å ta initiativ til å sikre bl.a denne eiendommen. Den skylden kan en ikke uten videre legge på én etat eller ett departement. Ministeren kunne ha brukt mer skjønn, og Regjeringen, samlet, kunne også ha sett på dette med litt mer skjønn. Det er også miljøvernministerens ansvar å gjøre det.

       Men jeg må si at jeg også synes det er uheldig at Stortinget her, i slutten av mai, tar opp til behandling en sak som en så behandler i Stortinget i løpet av to uker, basert på et enkeltstående eksempel som får stor medieoppmerksomhet. Dette spørsmålet fortjener en langt bredere vurdering enn det en har fått gjennom det Dok.nr.8-forslaget som er lagt fram her. Derfor synes jeg at II-vedtaket i dag er det aller viktigste, nemlig at en får en gjennomgang av alle eiendommer som kan være berørt av denne typen problemstillinger knyttet til allmennhetens interesser og friluftsliv, og at en får nettopp den brede vurderingen som må tvinge seg fram i kjølvannet av denne saken. For det kan komme til å gjelde mange. Vi har allerede fått henvendelser angående Årøyholmen i Lyngenfjorden i Troms, der det lokalt er store ønsker om at dette skal tilbakeføres til allmennheten. Fra mitt eget område vil jeg peke på en av Forsvarets eiendommer langs kysten av Trondheimsfjorden, i Malvik, som er en strandperle uten like. Hva som også skal skje med den, er et spørsmål som har store parallelliteter til dagens sak, sjøl om en kanskje ikke er kommet så langt som en i dagens sak er kommet. Men i alle fall: Jeg synes nettopp derfor at den planen som en her har bedt om når det gjelder samtlige eiendommer, kanskje er det viktigste vedtaket Stortinget i kveld kommer til å fatte.

       Ellers har jeg nok et par merknader. Den ene er at jeg synes det er viktig at man nå i gjennomføringen av forhandlingene ikke rusher inn i dette på en slik måte at det igjen skaper løsninger som kan vekke sterk motstand eller store interessemotsetninger. Jeg tror det er viktig at man her gir seg den tiden som trengs til å finne en løsning som vil bli akseptert av alle parter lokalt, og som ikke fører til nye konflikter.

       Jeg tror også at man i kjølvannet av denne saken burde gå igjennom ansvarsforholdet mellom Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet når det gjelder sikring av denne typen eiendommer. Her må jo Miljøverndepartementet ha forholdt seg nokså passivt i forhold til hele spørsmålet. Det er et forhold som jeg synes fortjener en viss oppmerksomhet departementene imellom.

       Senterpartiet er til en viss grad enig i det som er sagt fra enkelte talere her, at eiendom ikke nødvendigvis trenger å være offentlig for at allemannsretten og friluftsliv skal sikres. I det spørsmålet tror jeg det er grunn til å utvise et visst skjønn. Men i en del tilfeller vil offentlig eierskap være et tydeligere og klarere signal om tilgang for allmennheten, og friluftslivets interesser. Det er likevel ikke slik at allmennhetens interesser kun sikres gjennom offentlig eierskap.

       Senterpartiet står også sammen med SV om et forslag som angår vederlagsfrie overføringer mellom statsinstitusjoner. Forsvarsbygg har etter omorganiseringen plutselig kommet ut av gruppen av etater som ble omtalt som statsinstitusjoner, sett i forhold til denne instruksen. Det er uheldig, all den tid vi vet at mange av de avgjørelsene som vi står overfor, nettopp er knyttet til Forsvarsbygg, og der ikke minst forholdet mellom Forsvarsbygg og andre statsinstitusjoner, bl.a. Miljøverndepartementet, må være klarere enn i dag.

Statsråd Kristin Krohn Devold [ 19:32:22 ] : Når Forsvaret selger eiendommer, er det flere ting som er viktig. Vi skal følge de retningslinjer som Stortingets vedtak og avhendingsinstruksen gir, vi skal sikre allmennheten tilgang til naturopplevelser og kulturhistorie, som ikke har vært mulig på disse eiendommene tidligere, og vi skal nå målet om netto salgsinntekter på 295 mill. kr, som Forsvaret er pålagt av Stortinget gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

       Noen eiendommer som Forsvaret eier, er av liten interesse for allmennheten, mens det er svært viktig å sikre allmennheten tilgang til andre. Bolærne er nettopp et område som det har vært viktig å sikre allmennheten tilgang til, og derfor har man altså lagt ned et betydelig arbeid i å lage heftelser, tinglyste forutsetninger og premisser for salg av disse eiendommene som har hatt som det ene klare mål å sikre allemannsretten.

       Allmennheten må sikres uavhengig av om et salg går til private eller offentlige aktører. Derfor ble flere øyer, holmer og skjær på til sammen 2 010 mål av Bolærne solgt til Nøtterøy kommune for en symbolsk sum, og derfor ble den ene øya, Østre Bolærne, som ikke ble solgt til Nøtterøy kommune, solgt med en rekke heftelser og restriksjoner for å sikre allemannsretten. Restriksjonene som Skifte Eiendom la inn, gikk i korthet ut på at marinaområdet skulle være åpent og inkludere et tilbud for alle, at alle skulle kunne benytte seg av friluftsområdene, og at driften av bygningsmassen skulle være på en slik måte at ikke én spesiell gruppe skulle ha tilgang til den alene. På denne måten sikret Forsvarsdepartementet og Skifte Eiendom at dagens forbudte områder i framtiden ville være åpne områder.

       Brunstad konferansesenter måtte i likhet med alle andre offentlige og private interessenter akseptere disse vilkårene for overtakelse. På mandag ble det kjent at Brunstad konferansesenter hadde tatt et initiativ overfor Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune som kunne føre til at disse partene skulle komme til enighet. Det synes jeg var et særdeles positivt initiativ.

       Jeg vil understreke at Brunstad konferansesenter pr. i dag sitter på de juridiske rettighetene til øya Østre Bolærne, og det konstaterer jeg at komiteens flertall også erkjenner. Derfor er det positivt at Brunstad selv har tatt initiativ overfor Vestfold fylkeskommune til å overføre disse rettighetene til fylkeskommunen, gjennom f.eks et makeskifte. Løsningen vil derfor i første rekke være å finne en dialog mellom Brunstad konferansesenter på den ene siden og myndighetene, Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune, på den andre siden. Forsvarsdepartementet vil selvsagt gjennom Skifte Eiendom sikre at en slik dialog finner sted, og bidra til at en slik dialog ender opp i en god løsning for alle parter. En dialog som alle parter har vist interesse for, vil derfor bli videreført, for å finne løsninger.

       På bakgrunn av forsvarskomiteens innstilling vil Forsvarsdepartementet utarbeide et iverksettingsbrev til Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom med konkrete oppdrag knyttet til de aktuelle vedtak. Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom bes sikre at forhandlingene mellom kjøper av Østre Bolærne, Brunstad Conference Center AS, og Vestfold fylkeskommune og Nøtterøy kommune finner sted, og Forsvarsbygg vil bli gitt i oppdrag å ta på seg en fasilitatorrolle, der de bidrar til at partene kommer fram til en minnelig avtale.

       Jeg vil videre be Forsvarsbygg foreta en fullstendig gjennomgang av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg som skal avhendes, spesielt med tanke på hvilke eiendommer som er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv og kulturopplevelser, og hvordan dette kan sikres i forbindelse med avhendinger. Dette tar jeg sikte på å komme tilbake til i forbindelse med stortingsproposisjonen til høsten. Men jeg vil gjerne få understreke det flere har vært inne på, faktisk et flertall av talerne her i dag, at det er ikke slik at det bare er offentlig eierskap som sikrer allmennhetens interesser. Klausuler og tinglyste forpliktelser er også måter å sikre allmennhetens interesser på, og her må det være fleksibilitet fra sak til sak.

       Jeg synes det er gledelig at komiteens flertall overlater til partene i samarbeid med staten å finne fram til en minnelig løsning, og jeg synes også det er grunn til å minne om at når vi i forbindelse med St.prp.nr.1 skal behandle retningslinjer for salg fra Skifte Eiendom, bør det skje der det hører hjemme, nemlig i en budsjettsammenheng. Fremskrittspartiets forslag om at eiendommene i realiteten kan gis bort, henger for så vidt sammen med Fremskrittspartiets politikk: De vil ha en annen finansiering av Forsvaret. Men den politikken som flertallet har lagt til grunn, gir altså et betydelig salgsinntektspålegg til Forsvaret gjennom de eiendommene som avhendes, og da må man også ha en avhendingsretningslinje som står i forhold til dette salgspålegget, og det får vi god anledning til å ta opp under statsbudsjettet til høsten.

Statsråd Kristin Krohn Devold [ 19:38:27 ] : Replikanten tok spesielt opp forslagene II og III. Forslag II ber om en gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, ikke bare Forsvarsdepartementet sine, men også Fiskeridepartementet sine, Landbruksdepartementet sine - det er en rekke departementer som har eiendommer som berører allemannsretten og friluftslivsinteressene. Det betyr selvfølgelig at Regjeringen i en eller annen form må komme tilbake til det som etterspørres her, hvordan allemannsretten kan sikres.

       Det andre forslaget, forslag III, går på salg av Forsvarets eiendommer. Her kan jeg selvfølgelig i sterkere grad forplikte meg til en tidsframdriftsplan. Min hensikt er at dette skal vi være meget klare på i St.prp.nr.1. Jeg mener at vi allerede i dag har meget klare retningslinjer, og at vi har full adgang til å sikre allmennheten gjennom klausuler osv. Men jeg vil også gi Stortinget anledning til å endre politikk, hvis det er ønskelig, men da i samsvar med statsbudsjettet, slik at det blir sammenheng.

Per Ove Width (FrP) [ 19:39:51 ] : I mitt innlegg kom jeg inn på og kritiserte Arbeiderpartiet spesielt, men jeg kan også kritisere regjeringspartiene når det gjelder dette forliket om revidert, hvor det er lagt inn ytterligere salg av forsvarseiendommer på 50 mill. kr. Det kom også forsvarsministeren inn på i sitt innlegg her nå.

       Da må jeg nesten spørre forsvarsministeren, fordi hun så sterkt gikk inn på det: I hvilken grad har dette pålegget, salgsinntektene og salgsinntektspålegget vært førende for statsråden når det gjelder salget av denne eiendommen?

       Likeledes vil jeg også spørre: Kan hun gi noen forklaring på eller noen utreding om i hvilken grad hun mener hun har utvist skjønn ved avgjørelsen i denne saken?

       Ellers synes jeg det er veldig hyggelig at statsråden bekreftet at hun tar vedtakene som blir gjort i dag, til etterretning, og at hun vil følge dem skikkelig opp.

Statsråd Kristin Krohn Devold [ 19:41:12 ] : Representanten Width har selvfølgelig et godt poeng når han ser en sammenheng mellom salgspålegget som både budsjettforliket i desember 2003 og revidert-forliket nå i juni fastsetter overfor Forsvaret og Forsvarsbygg, der det er nesten 300 mill. kr i nettoinntekter som skal bringes inn fra disse salgene. Dette salget skal altså være med på å finansiere den forsvarsstrukturen vi har vedtatt. Hvis ikke må disse millionene tilføres Forsvaret, med den vedtatte struktur, på en alternativ måte. Slik sett er det selvfølgelig en klar sammenheng.

       Det er derfor det er så klare vedtak i budsjettet i desember 2003 nettopp om at Forsvarsdepartementet i 2004 kan avhende fast eiendom, uansett verdi, til markedspris. Det er for å gi Forsvaret en mulighet til å realisere det salgspålegget man er pålagt, fordi vi alternativt må kutte drastisk i forsvarsstrukturen eller ta midler fra andre samfunnsområder og overføre dem til Forsvarsdepartementet.

Kjetil Bjørklund (SV) [ 19:42:40 ] : Ifølge spørsmål nr. 88 til miljøvernministeren fra finanskomiteen den 7. juni 2004 i forbindelse med revidert budsjett, sies det at det gikk ut et rutinemessig varsel om å skifte eiendom og ønsket om å selge Østre Bolærne i januar i år, og at Direktoratet for naturforvaltning den 28. januar signaliserte interesse for en dialog med Skifte Eiendom, med tanke på fradeling av et nærmere definert utmarksareal. Det ble imidlertid presisert at kjøp av bygningsmassen ikke var av interesse, da den ikke er egnet for friluftsformål. Dessuten driver ikke direktoratet med forvaltning av bygningsmasse av den karakter. I sitt svar til Direktoratet for naturforvaltning den 12. februar 2004 bekrefter Skifte Eiendom at de ønsker å selge det hele under ett, og forsikrer om at friluftslivets interesser var vel ivaretatt.

       Spørsmålet er: Var dette kjent for statsråden, altså forsvarsministeren, og var forsvarsministeren involvert i denne beslutningen? Det var i realiteten her det ble avgjort at Miljøverndepartementet ikke kunne se seg råd til å kjøpe hele eiendommen innenfor sine budsjettrammer.

Statsråd Kristin Krohn Devold [ 19:43:49 ] : Her vil jeg svare helt generelt at det i alle saker som Skifte Eiendom håndterer, knyttet til salg av forsvarseiendom, har vært meget god kontakt mellom Forsvarsdepartementet og Skifte Eiendom. Det betyr at den kontakten har jeg ingenting å utsette på.

       Når det gjelder Miljøverndepartementet, tror jeg miljøvernministeren bekreftet i høringen på mandag at det er ikke noe absolutt krav om at det offentlige må eie for at miljøverninteresser og allmenne interesser skal ivaretas. En rekke av de viktige friluftsområdene våre er i privat eie.

       Det er også et viktig poeng som Bjørklund her er inne på, at miljøvernmyndighetene ikke hadde noen interesse av å eie bygningsmassene. Jeg vil minne komiteen om at det er bygningene på Østre Bolærne som det har vært viktigst for Brunstad Konferansesenter å kjøpe. Det er nettopp bygningene og deres bygningsmessige verdi det har vært viktig å få en markedspris på, fordi det faktisk koster å vedlikeholde bygningene. Det er en næringseiendom. Derfor var det ikke aktuelt for Miljøverndepartementet å kjøpe disse, og derfor var det riktig å legge dem ut for salg, slik som det ble gjort.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på 3 minutter.

       Sylvia Brustad (A) [ 19:45:19 ] : Dette er en gledens dag for allmennheten, ved at Østre Bolærne fortsatt skal være i offentlig eie og ikke overlates til private, slik Regjeringa hadde lagt opp til.

       Det er også særdeles bra, og jeg vil si helt nødvendig, at retningslinjene nå blir skjerpet, slik at det heretter må tas hensyn til allmennheten, friluftsliv, kulturminnevern og lokale og regionale myndigheter også ved avhending av forsvarseiendommer.

       Dette var helt nødvendig i og med at Regjeringa ved Miljøverndepartementet tidlig i år unnlot å kjøpe denne eiendommen for 14 mill. kr, hvilket departementet hadde hatt full mulighet til å gjøre hvis man ville. Også senere utviste Regjeringa etter Arbeiderpartiets mening et særdeles dårlig skjønn ved å ville selge til Smiths Venner, særlig når differansen på budene fra Vestfold fylkeskommune og Smiths Venner var 2,5 mill. kr. Det er med respekt å melde slik at det ikke er de 2,5 millionene vi salderer forsvarsbudsjettet med.

       Det er forskjell på forsvarseiendommer. Noen kan åpenbart selges til høyeste pris, men når det gjelder andre, må en ta andre hensyn, bl.a til folks tilgang. Vi er derfor svært glad for at det også ser ut til å bli et bredt flertall for at Regjeringa nå må lage en plan, foreta en gjennomgang av statens eiendommer, slik at de blir ivaretatt også for allmennheten, der det er riktig.

       Strandsonen vår er allerede svært bebygd, særlig langs Oslofjorden og ned til svenskegrensen, og den er derved mange steder i stor grad utilgjengelig for folk flest. Da må vi i hvert fall evne å ta vare på de kystperler vi har i offentlig eie, og sørge for at de forblir i offentlig eie, slik at folk kan bruke kystperlene og bade, sole seg, gå tur eller hva de måtte ønske. De skal og bør etter Arbeiderpartiets mening være folkets eiendom og ikke tilhøre private. Derfor er vi i dag særdeles glad for at Østre Bolærne blir offentlig eid, slik vi foreslo, fordi det spiller en rolle hvem som eier. Jeg vil også si at dette tror jeg ikke vi hadde greid hvis ikke mange tusen hadde stått opp og kjempet for at Østre Bolærne skal være i offentlig eie. Jeg mener også at vi er dem stor takk skyldig.

       Så har jeg også lyst til å kommentere det at det er så mange andre av de øyene der som er tilgjengelige for folk flest. Jeg har vært der og sett, i likhet med flere andre som er her i salen, og det er altså Østre Bolærne som er indrefileten, som er den øya som bør være tilgjengelig for folk flest. Mange av de andre øyene som det her snakkes om, og som man hevder er tilgjengelige for folk flest, er holmer og skjær. Det er ikke der folk ønsker å legge til. Det er dette som er saken.

       Jeg er glad for at dette salget nå ble omgjort, og for at vi også får klare retningslinjer for andre eiendommer for framtida.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [ 19:48:42 ] : Noen mener at folk ikke er opptatt av politikk. Bolærne-saken er et eksempel på at de tar feil. Folk er opptatt av politikk når den berører dem, og de blir spesielt engasjert når de føler at de ikke blir hørt der beslutningene fattes.

       Striden om Østre Bolærne har mobilisert folk i Vestfold og andre steder i landet til en formidabel innsats for å bevare en av perlene i Oslofjorden. Det var fantastisk å komme ut til øya i Bellona-båten 6. juni og se hvor enormt mange båter og mennesker som hadde møtt opp. Det var flere båter på sjøen denne søndagen enn det er på St. Hans, og St. Hans er spesiell i Vestfold. Folk var kampklare, de var kamplystne, og det var tydelig at de ikke ville gi seg. Nå har folk gått av med seieren, og det er fantastisk. Aldri har så mange kunnet navnet på en fylkesordfører.

       Jeg vil sitere Høyres varaordfører på Nøtterøy, Erik Holmelin. Han sa:

       « Nøtterøy kommune har gjennom mange år kjøpt øyer i skjærgården, med støtte fra Miljøverndepartementet. Vi selger ikke øyer her. Derfor er den enerådende holdningen her nede at « noen har rappet øya vår - vi vil ha den tilbake ». »

       Han sa også:

       « Hvis ikke salget omgjøres, vil vi oppleve en politikerforakt som overgår det meste ».

       Folk i Vestfold trodde ikke det var sant da de fikk vite at private hadde fått kjøpe Østre Bolærne. Da det ble kjent at den private kjøperen var Smiths Venner, ble folk enda mer overrasket. Sjokket ble enormt da de skjønte at et par lusne millioner avgjorde saken. De hadde nemlig ikke trodd at småpenger skulle avgjøre vestfoldingenes tilgang til strandsonen. Det ble sagt at allmennhetens tilgang var sikret gjennom klausuler. Men ingen som har vokst opp i Vestfold, trodde noe på at salget til Smiths Venner ikke ville ha betydning for vestfoldingenes tilgang til området. Smiths Venner pleier å samle mange tusen medlemmer på Brunstad i den kommunen hvor jeg sjøl vokste opp, og vestfoldinger er, som nordmenn flest, stort sett opptatt av å verne om privatlivets fred. De hadde ikke lyst til å føle seg som inntrengere.

       Smiths Venner har i denne saken vært svært mye mer konstruktive enn Regjeringa. Dessuten handlet dette også om noe mer enn bare å sikre allmennheten tilgang til selve øya og områdene langs stranden. Dette handlet også om visjoner fra fylkeskommunen, om å gjøre øya til et samlingspunkt, ta i bruk de bygningene som står der, og lage et samarbeidsprosjekt mellom ulike aktører som vil bidra til å gjøre Østre Bolærne til en livsnerve i Vestfolds skjærgård.

       På en måte er det bra at Regjeringa har håndtert denne saken som den gjorde, fordi det betyr at bevisstheten når det gjelder problematikken, er blitt større. Folk følger med. Kanskje kan vi forhindre at andre perler blir solgt unna senere. Det er veldig bra at Arbeiderpartiet sørget for at pengene som skulle gå til å kjøpe friarealer, ble lagt tilbake i budsjettet da de inngikk forlik. Men kuttet fra Regjeringas side gav en pekepinn om hva vi kan vente oss senere. Det er viktig å få strammet inn retningslinjene nå, og det er bra at komiteen går inn for dette. SV håper at komiteen går enda et skritt lenger.

Per Roar Bredvold (FrP) [ 19:51:55 ] : Fremskrittspartiet er opptatt av å legge større vekt på de allmennyttige kriterier ved avhending av Forsvarets eiendommer enn hva som er beskrevet i dagens avhendingsinstruks. Derfor mener vi at det er viktig at Forsvaret beholder en god kontakt med lokalmiljøene hvor Forsvaret har og har hatt aktivitet. Forsvaret er godt tjent med at nærmiljøet og allmennheten generelt føler at Forsvaret bidrar til en styrking av lokalsamfunnet. Vi er klar over at kommuner og fylkeskommuner har begrensede midler når det gjelder å sikre seg interessante eiendommer fra Forsvaret, når disse må kjøpes til markedspris eller til takst.

       Fremskrittspartiet mener at sterke lokale interesser må ivaretas i størst mulig grad ved avhending av Forsvarets eiendommer. Det kan konstateres at for befolkningen virker det merkelig at når en offentlig myndighet har en eiendom som den ikke trenger, mens en annen offentlig myndighet har et meget viktig formål eiendommen kan benyttes til, men har dårlig råd, er det altså ikke mulig å bare overføre eiendommen fra den avhendende myndighet til den trengende. Det er jo skattebetalerne som har betalt for eiendommen, og når den kan benyttes til et fornuftig samfunnsmessig formål, er det nåværende avhendingssystemet en hindring for sunn fornuft, nemlig gratis overføring av eiendom mellom offentlige myndigheter.

       Slik Fremskrittspartiet ser det, bør det derfor vedtas nye retningslinjer, slik at Forsvaret ikke mottar salgsinntekter for eiendommer som avhendes ved Skifte Eiendom, fordi Forsvaret skal fullfinansieres over statsbudsjettet, uavhengig av salgsinntekter fra eiendommer som er overført til Skifte Eiendom.

       Vi vil også påpeke de problemer mange lokalsamfunn møter når forsvarsvirksomhet avvikles. Derfor er det også rimelig at disse kan gis en form for kompensasjon gjennom eiendomsoverføring så lenge disse kan benyttes til samfunnsgagnlige, offentlige formål. Når Skifte Eiendom og overordende myndigheter fatter vedtak om gratis overføring av eiendommer til et bestemt formål, er det viktig at overdragelsen klausuleres for dette formål, slik at eiendommen føres tilbake hvis dette formålet opphører. Det bør derfor ikke være mulig å få overført en eiendom som selges videre til andre etter noen få år.

       Derfor fremmer, som tidligere nevnt, Fremskrittspartiet forslag om dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.

       (Votering, se side 3496)