Lenke til Stortingets hovedside  

Stortinget
Møte torsdag den 12. februar 2004 kl. 10

[pdf-format]
President: Jørgen Kosmo

Dagsorden (nr. 50):

1. Interpellasjon fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til utdannings- og forskningsministeren:
«Det er behov for en ekstraordinær satsing på likestilling i norsk forskning. Det er fortsatt kun 13 % kvinnelige professorer, mens det nesten er like mange kvinner som menn som er amanuensis eller universitets- eller høyskolelektor. Dette gjenspeiles da ikke på ledernivå. I 2001 ble det utnevnt ett hundre professorater, der 71 gikk til menn. Samtidig tyder det på at det er en økt bruk av ikke å utlyse professor II-stillinger, dvs. kallelse, og at flesteparten av disse stillingene går til menn. De statlige høyskolene har den skjeveste kjønnsfordelingen både blant studenter og vitenskapelig ansatte. Det er alvorlig at det er et så stort misforhold mellom kjønnene i blant annet professoratstillingene.
Hva har statsråden tenkt til å gjøre for å rette opp dette misforholdet?»
2. Interpellasjon fra representanten Lena Jensen til utdannings- og forskningsministeren:
«Plassmangel og dårlig tilrettelagte utearealer er et problem i mange skolegårder. Dette får store konsekvenser for elevenes mulighet til å være fysisk aktive og for det sosiale miljøet på skolen. Våren 2002 trådte endringer i loven om elevenes skolemiljø i kraft, der det fastslås at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Mens dette har ført til strengere krav til utformingen av skolenes inneareal, er utearealene fortsatt et forsømt område. Ved en rekke skoler har elevene små muligheter til å utfolde seg i friminuttene, og dette medfører bl.a passivitet, misnøye og mobbing. Regjeringen har vedtatt et manifest mot mobbing og foreslått en times fysisk aktivitet for elevene hver dag, men likevel satset lite på planlegging og gjennomføring av helhetlige tiltak i skolegården.
Hvilke planer har statsråden for å forbedre skolegårdenes arealer, utstyr og muligheter, og hvilke tiltak vil hun iverksette? »
3. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Karin Andersen, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik om å gi kommuner anledning til å inngå kontrakter med frivillige organisasjoner, som Røde Kors og Frelsesarmeen, om helse- og sosialtjenester uten anbudsutsettelse ( Innst.S.nr.116 (2003-2004), jf. Dok.nr.8:11 (2003-2004))
4. Innstilling frå næringskomiteen om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 2001 og 2002 ( Innst.S.nr.120 (2003-2004), jf. St.meld.nr.17 (2003-2004))
5. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Bendiks H Arnesen, Aud Gaundal, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Asmund Kristoffersen, Gunn Olsen og Reidar Sandal om en helhetlig kystpolitikk og kystsamfunnenes utfordringer r ( Innst.S.nr.119 (2003-2004), jf. Dok.nr.8:131 (2002-2003))
6. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 115/2003 av 26. september 2003 om innlemming i EØS-avtala av direktivet om forsikringsmekling ( Innst.S.nr.112 (2003-2004), jf. St.prp.nr.35 (2003-2004))
7. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i kraft en overenskomst mellom Norge og Folkerepublikken Kinas spesielle administrasjonsområde Hong Kong til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og formue fra skipsfart, undertegnet i Hong Kong den 16. oktober 2003 ( Innst.S.nr.105 (2003-2004), jf. St.prp.nr.37 (2003-2004))
8. Referat

Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Helge Seip

       Presidenten: Ærede medrepresentanter!

       Tidligere stortingsrepresentant Helge Seip er død, 84 år gammel.

       Helge Seip var stortingsrepresentant for Oslo og Venstre fra 1954 til 1961, og i to perioder fra 1965 til 1973. Han ble kommunalminister i regjeringen Borten i oktober 1965 og var statsråd til august 1970. Da kom han tilbake på Stortinget, og etter splittelsen av Venstre i 1972 representerte han Det Nye Folkepartiet. I sine to første perioder på Stortinget var Helge Seip sekretær i kommunalkomiteen. Den siste perioden var han leder av utenriks- og konstitusjonskomiteen og medlem av Nordisk Råd. Han var Venstres partileder fra 1970 til 1972, og ble den første partilederen i Det Liberale Folkepartiet.

       Helge Seip startet sin politiske karriere i ung alder, og allerede i 1945 tok han plass i Oslo bystyre. Etter at han flyttet til Høvik, satt han i Bærum kommunestyre i hele 35 år, hvorav flere perioder som medlem av formannskapet og som varaordfører. Hans politiske prosjekt var å gjøre hverdagen og framtiden bedre for enkeltmennesket, og han hadde et sterkt engasjement for de svakest stilte i samfunnet. Som kommunalminister fikk han anledning til å nå sitt hovedmål; han realiserte boligreisningsprosjektet - med 40.000 nye boliger i året. I hele sitt politiske liv engasjerte han seg også sterkt i det nordiske samarbeidet. Som medlem av Nordisk Kulturkommisjon tok han i sin tid initiativet til innstiftelsen av Nordisk Råds litteraturpris. Helt til det siste var han en flittig bidragsyter til Nordisk Tidsskrift. Han leverte sin siste artikkel like før jul i fjor.

       Helge Seip var utdannet både som jurist og økonom. I sitt yrkesliv valgte han yrkeskarrierer som stod hans politiske engasjement nær, både som avismann - som redaktør i Dagbladet og Norges Handels- og Sjøfartstidende - som presidiesekretær i Nordisk Råd og ikke minst som Datatilsynets første direktør. Han hadde stor arbeidskapasitet både i politikken og i yrkeslivet.

       Ved Helge Seips bortgang har vi mistet en av våre mest framtredende politikere og samfunnsdebattanter, en mann med en usedvanlig begavelse, en bemerkelsesverdig karriere og et utrettelig engasjement. Han var en utålmodig og handlekraftig politiker som har satt varige spor i vårt samfunn som stortingsrepresentant, statsråd, redaktør og debattant - som forkjemper for personvernet og individets rettigheter og for utvikling av nordisk og europeisk samarbeid. « Samfunnsbyggeren », « samfunnsmennesket » og « et navn i tiden » er noen av overskriftene på avisartikler om ham de senere år, og få menn har som ham evnet å leve opp til slike karakteristikker. Helge Seip har vært et navn i tiden de siste 50 år - helt siden han første gang ble innvalgt på Stortinget og senere gjennom aktiv deltakelse i samfunnslivet fra ulike posisjoner. Det er en bemerkelsesverdig prestasjon.

       Den offentlige debatt har mistet en klar og engasjert røst - en stemme som kombinerte et humanistisk menneskesyn med et sosialt sinnelag, og som alltid forsvarte individets naturgitte og demokratiske rettigheter. Han var prinsippfast og våget å ta konsekvensen av sin overbevisning - også når det kostet - politisk og menneskelig. Så ble han da også møtt med stor respekt og beundring både fra dem som arbeidet sammen med ham, fra politiske med- og motspillere og fra dem som først og fremst kjente ham gjennom media.

       Hans skarpe talent for analyse og statistikk var kanskje det som i første rekke skulle gjøre ham kjent for flere generasjoner av nordmenn. Helge Seip var uovertruffen som valgkommentator, og folk visste å verdsette hans klare analyser ved kommune- og stortingsvalg gjennom en årrekke. Han var liksom vår mann der i NRKs studio - et stødig, menneskelig korrektiv til teknologien. Teknologi var for øvrig et av hans mange interessefelter og et område han bidrog til å sette på den politiske dagsordenen, ikke minst ved sitt nybrottsarbeid med personvernlovgivningen og senere som direktør for Datatilsynet.

       Forholdet mellom individ og samfunn opptok ham, og han poengterte gjerne både de forpliktelser enkeltmennesket har overfor fellesskapet, og den forpliktelse fellesskapet har til å se - og ta vare på - enkeltmennesket. En pålitelig og forståelsesfull framferd var en rettesnor for Helge Seip i alle mellommenneskelige forhold. Han sa en gang at dagens høyteknologiske samfunn mer enn noe annet trenger mennesker med faste moralske normer og sikker dømmekraft. Gjennom et langt og innholdsrikt liv var han selv et eksempel på nettopp et slikt menneske.

       Helge Seip vil bli dypt savnet - ikke bare av nære venner og familien, som vi vet betydde så mye for ham, men av alle som deltar i og følger med i den politiske debatten i vårt land. Samtidig er vi takknemlige for at vi fikk mulighet til å nyte godt av hans ressurser og innsikt til beste for samfunnet så lenge.

       Vi minnes Helge Seip i dyp respekt og takknemlighet og lyser fred over hans minne.

       Representantene påhørte stående presidentens minnetale.

       Presidenten: Fra representanten Åslaug Haga foreligger søknad om velferdspermisjon i tiden fra og med 23. februar til og med 28. februar.

       Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

1.Søknaden behandles straks og innvilges.
2.Vararepresentanten, Dagfinn Sundsbø, innkalles for å møte i tiden fra og med 24. februar til og med 27. februar.
3.Dagfinn Sundsbø innvelges i Lagtinget for den tid han møter for representanten Åslaug Haga.

       Presidenten: Presidenten vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at med det debattopplegget som foreligger for sakene på dagens kart, må man høyst sannsynlig regne med at vi må bruke noe tid utover kl. 15 i dag. - Dette for representantenes planlegging av dagsaktuelle gjøremål.