Elever som forskere i sin egen læring?
Onsdag 19. september var jeg på en ikt-konferanse, om digital kompetanse i dagens 13-årige skole, på Høgskolen i Akershus. Her gikk noen forelesninger parallellt, og dermed passer det fint at jeg skriver litt om den sesjonen jeg var på, så andre kan se hva jeg har deltatt på.
Sesjonens tema dreide seg om elever som forskere var delt i to ulike innlegg.
Første del var ved Gudveig Åmdal og Wenche Savalov fra Dønski vgs. Disse snakket om hvordan man som lærer kunne følge elevene gjennom en læringsprosess, og la frem hvordan man gjorde dette i naturfagstimene på Dønski.
De var veldig vant til, som sikkert mange andre lærere, at elevene søkte opp sitt aktuelle prosjekttema på wikipedia og andre nettsteder og deretter klippet og limte inn det som passet dem.
I en diskusjon hadde de kommet frem til at dette kunne ha noe med å gjøre at elevene ikke var vant til å jobbe selv, men ofte fikk både problemer og svar presentert av læreren. Og de stilte spørsmålet: Får elevene noe ut av at læreren er veldig aktiv når de selv blir veldig passive i læringsprosessen?
Når eleven på Dønski jobber med et prosjekt gjør de det ikke så veldig mye annerledes enn mange andre skoler. De jobber som regel i grupper hvor man diskuterer seg frem til en problemstilling man synes er interessant. Det som Dønski gjør som kanskje ikke så mange andre gjør er at de benytter seg av en wiki i prosjektarbeidet. Etterhvert som elevene har skrevet noe til prosjektet legger de dette ut i wikien og læreren kan dermed følge prosessen underveis og gi tilbakemelding og veiledning uten at dette trenger å skje ansikt til ansikt. I praksis vil det dermed si at elevene kan sitte hjemme og skrive og få veiledning på samme tid. Ved hjelp av en wiki ser også lærern hvem som legger inn arbeid, og hvem som er “gratispassasjerer” på gruppa, og kan påpeke dette også underveis i arbeidet.
Den andre delen av forelesningen var satt av til Hossein Rostamzadeh fra Bleiker vgs. Han var også naturfagslærer og var veldig opptatt av å understreke at han jobbet med innstillingen om at naturfag er så uendelig mye mer enn læreboka. Rostamzadeh presenterte et prosjekt han årlig gjennomfører med sine elever, hvor han lar elevene arbeide som forskere, etter en naturvitenskapelig metode, og han selv fungerer som veilder.
Prosjektet er delt inn i fire faser, som kort fortalt er følgende:
Fase 1
En intro til den naturvitenskapelige metoden
Observasjon –> hypotese –> eksperiment –> teori
Fase 2
Finne en problemstilling.
Har hadde læreren en database med tidligere brukte problemstillinger, men disse skulle i utgangspunktet bare brukes som en tankevekker og inspirasjon.
Fase 3
Gjennomføringen.
Elevene legger en plan for hvordan man skal arbeide med prosjektet, med arbeidsmåter tidspunkt etc.
På Bleiker brukes It´s learning og elevene må legge planene ut her, og minst en gang i uka oppdatere planene for hvor langt de er kommet slik at lærer kan gi veiledning.
Fase 4
Avslutning og vurdering.
Hele prosjektet avsluttes ved at elevene lager en slags “messe” hvor de står på stand og viser sine prosjekter.
Andre lærer på dette foredraget stilte spørsmålstegn til de frie tøylene som ble gitt i prosjektet, men Rostamzadeh viste elegant til læreplanen hvor det ikke vises til noe spesifikt om hva slags forsøk elevene skal gjøre. Det står kun at de skal arbeide med naturvitenskapelige forsøk, som dette er i aller høyeste grad.
Min mening om sesjonen
Jeg synes det var veldig interessant å se hvordan ulike skoler arbeider med sine prosjekter. Man ser at det trenger ikke være så mye forskjellig fra hva man er vant til. Man kan ganske enkelt gjøre som på Dønski hvor man oppretter en wiki e.l. og arbeider sammen med elevene via denne. Dette gjør også arbeidet lettere oversiktlig for læreren da man kan se hvem som legger inn hva.
Bleiker sin vinkling høres i starten veldig morsom ut, men samtidig veldig krevende. Man vil nok oppleve at det er mye arbeid for både lærere og elever, men jeg tror elevene blir veldig engasjerte i et slikt arbeid når de selv får legge opp arbeidsplaner og retningen for prosjektet.
I begge prosjektene er det imidlertid ikke gjort så mye forskjellig på den digitale fronten. Begge skolene benytter seg av applikasjoner hvor elevene legger inn sitt arbeid og får tilbakemelding fra lærer.
Kort oppsummert synes jeg det var et spennende innblikk i disse måtene å arbeide på, og det var tydelig at begge skolene var godt fornøyd med sine arbeidsmetoder samtidig som de tydelig også lærte noe hos hverandre.