Institutt for Historie (IHI)

Institutt for historie driv forsking og undervisning innafor alle kronologiske periodar, dvs. frå antikken og vikingtida og fram til våre dagar.

Staben

Institutt for historie hadde tilsatt 11 faste vitskaplege stillingar derav sju professorar, to førsteamanuensar (ein tilknytt examen facultatum) og ein postdoktor i 2006. I tillegg var det knytt fleire stipendiatar til instituttet; fem universitetsstipendiatar, fire NFR-finansierte og to i samarbeid med høgskolesektoren. Instituttadministrasjonen består av ein kontorsjef. I 2006 har instituttet hatt ei førsteamanuensisstilling til bedømming og tilsetting, og Rune Hagen har gått inn i stillinga i juli 2006.

Eksternt finansierte stillingar

Instituttet har knytt til seg fleire eksternt finansierte stillingar. Dei har primært vore finansiert av Noregs Forskingsråd, og består først og fremst av mellombelse forskarstillingar/stipendiatstillingar. I 2006 avslutta bokprosjektet Norsk Polarhistorie på engelsk med eksterne finansieringspartnarar frå departement, næringsliv og andre.

Forskingsprosjekt

Forskinga og undervisninga ved Institutt for historie ligg tett opp til dei måla som er trekt opp i strategiplanane for Det samfunnsvitskaplege fakultetet (vedtatt 4.12.2006) og Universitetet i Tromsø (vedtatt 23.11.2006). Følgjande område har stått sentralt gjennom mange år:

1. Nordområdehistorie. Innanfor feltet er det fire forskingsgrupper, som er delvis overlappande:

Nordområdedimensjonen var også sterkt fokusert i desse forskingstema:

2. Urfolks og minoritetshistorie.

Creating the New North. Manifestations of central power in th North AD 1000-1600). Det tverrfaglege og tverrfakultære programmet over, er eit samarbeid mellom IHI, IAR og kunstvitskap (Hum.fak.), og har tematisk dreidd seg om å forstå korleis det nordlegaste Europa vart omforma frå ein arena av differensierte arktiske grupper til ein nordleg periferi i statar dominert av sentra i sør. I løpet v 2006 fekk instituttet bedømt og tilsatt to nye stipendiatar på prosjektet (Sigrun Høgetveit Berg og Stefan Figenschow), som har vore forankra i mellomaldergruppa på instituttet (Lars Ivar Hansen og Richard Holt). I løpet av 2006 fekk instituttet på ny fast stilling i tidleg nytid (Rune Hagen), med hekseprosessane og representasjon av nordområda i tidleg moderne tid som forskingsfelt. I løpet av hausten 2006 fekk instituttet også tildelt eit universitetsstipend der Creating the New North blir følgd opp også for perioden etter 1600, med ei betenking for utlysing i 2007 knytt til prosjektet Etnistitet, samfunn og religion i Nord 16-1800. Tatjana Jackson sitt engasjement som professor II er særleg knytt til mellomalder og dette programmet heldt fram også i 2006.

4. Andre sentrale forskingstema:

Strategiske samarbeidspartnarar

Lokalt har instituttet ulike strategiske samarbeidspartnarar både på det Humanistiske fakultetet, det Samfunnsvitskaplege fakultetet, Tromsø Museum/Universitetsmuseet, Noregs Fiskerihøgskole, Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet og Medisinsk fakultet. Innafor forskingssamarbeid og undervisningssamarbeid har vi dessutan gode kontaktar i Universitetet i Oulu, Umeå, Arkhangelsk, og gjennom Nordplus-nettverk Uppsala, Lund, Århus, København, Åbo, Trondheim, Reykjavik og Helsinki. I 2005 vart det dessutan knytt nye kontaktar med Murmansk State Pedagogical University i Murmansk, så vel som universitetet i Petrosavodsk og Vitskapsakademiet i Moskva.

Vitskapleg produksjon

Institutt for historie auka ikkje den vitskaplege produksjonen som gjev utteljing i publiseringspoeng i 2006, men vi held framleis eit stabilt høgt nivå, langt høgare enn gjennomsnittet for både universitetet og fakultetet elles. Instituttet sin eigen skriftserie Speculum Boreale kom med eitt nytt nummer i 2006, og det vart sett i gang arbeid for å gje ut to nye nummer som kjem ut i løpet av februar/mars 2007. For å få eit innblikk i kva staben har arbeidd med innafor forskingspublikasjonar viser vi til den enkelte tilsette sine heimesider og årsmeldinga for kvar enkelt.

I oversynet under finn ein tala for publiseringar som er registrert i Frida, samanlikna med dei to føregåande åra.

Kategorifordeling for Institutt for historie

Kategori 2004 2005 2006
Tidsskriftspublikasjon 26 23 43
Konferansebidrag og faglig presentasjon 74 82 77
Bok 21 7 6
Rapport/avhandling 2 1 0
Del av bok/rapport 28 45 34
Oversettelsesarbeide 0 0 0
Mediebidrag 35 8 20
Kommersialisering 0 0 0
Kunstnerisk og museal presentasjon 0 3 0
Kunstnerisk produksjon 0 0 0
Produkt 0 0 0
SUM 186 169 180

Instituttet ligg an til å få 22,8 publiseringspoeng som gjev utteljing i 2006, mot 38,5 i 2005 og 15 i 2004. Vi ligg framleis over nivået vi har sett oss som mål for vitskapleg publisering, nemleg 1,5 poeng per tilsett årleg.

Forskingsformidling

Dei tilsette har engasjert seg aktiv i forskingsformidling, med alt frå foredrag for det allment interesserte publikum til tv-, avis- og radio-innslag og formidling i internasjonale forskarforum. Dei tilsette har dessutan formidla gjennom foredrag, kronikkar og redaksjonelle oppslag i aviser, populære tidsskrifter og i radioprogram. I tillegg heldt instituttet sitt 31. Nord-Norske historieseminar i Harstad, med temaet ” Trondenes kirke – Religiøst sentrum i nord”.
Instituttet har dessutan halde fram med samarbeidet med HIFO der faget har blitt formidla gjennom ”raudvinsseminaret” og reiseseminar. Tabellen under punktet vitskapleg produksjon syner elles korleis instituttet sine tilsette har formidla forskinga si dei siste tre åra.
Forskingspolitiske verv

Fleire av dei tilsette har i året som gjekk hatt forskingspolitiske verv. Sjå den enkelte si årsmelding for meir detaljert informasjon om desse.

Studiereforma

2006 har vore prega av arbeidet for å tilby attraktive studiar i historie. Søkjertala på alle delane av studiet har vore stabilt, og vi har også komme med fleire nye undervisningsemne. Reforma har særleg gitt seg utslag i store meirkostnader til eksamensarbeidet der studentane har hatt høve til individuelle tilbakemeldingar. Dette har kosta instituttet store summar, og kombinert med forskingspermisjonar og andre permisjonar har det gitt seg utslag i sterkare grad av innkjøp av eksterne tenestar for å dekke behovet. Instituttet har i løpet av året overført det administrative ansvaret for det tverr-fakultære studieprogrammet ”Russlandsstudiet” til studieeininga på SV-fakuletet og Examen Facultatum til Institutt for filosofi. Vi har også lagt ned studieprogrammet ”semesteremne i historie for lærarstudentar”. Vi er likevel involvert i tre studieprogram som er våre, og to andre mastergradsprogram (Fredsmaster og Urfolksmaster) og to etter- og vidareutdanningstilbod (Samisk kulturkunnskap og Nord-Norsk landskap og kulturhistorie sett i et historisk perspektiv). I samband Fredsmasteren bidrar også instituttets tilsette med rettleiing av masteroppgåver. Det har blitt gjennomført evalueringsmøte med studentane på både bachelor- og mastergradsprogrammet i 2006.

Ei viktig sak som også har vore oppe til gjennomgang i 2006, har vore spørsmålet om karakterbruken på mastergradsstudiet etter innføring av nytt karaktersystem. Instituttet har arbeidd både internt og overfor Nasjonalt fagråd for historie for at intensjonane i det nye karakterstystemet skal følgjast opp.

Studentgjennomstrømming

Både på Bachelor-nivået, og mastergradsnivået har studenttalet vore stabilt dei siste to åra, med ein reell auke i 2006 etter nedgangen ved innføringa av studiereforma i 2003. Det har vore eit problem med nokså dårleg gjennomføringsprosent på fleire av emna, men dette skuldast i all hovudsak eit stort tal på fiktive semesterregistrerte. Det bekymrar oss derimot at talet på avlagte mastergradseksamen gjekk tilbake i 2006. Dette skuldast at fleire av dei som starta mastergradsstudiet i 2004 og 2005 ikkje følgte opp arbeidet med avhandlinga si. Det har derfor blitt satsa sterkare på mastergradsseminaret i året som gjekk.

Vedlagte tabell syner endringane dei siste semestra:

Etter- og vidareutdanning

Innafor etter- og vidareutdanning held instituttet ein jamt høg profil. Siste året hadde vi både eit kurs i samarbeid med Uvett og kommunane i Nord-Varanger, Institutt for Arkeologi og Institutt for Geologi i Nordnorsk natur og kulturkunnskap. I tillegg har vi årleg vore medtilskipar av kurset i Samisk kulturkunnskap saman med Tromsø Museum, Institutt for Arkeologi og Institutt for Sosialantropologi. I tillegg tilbydde vi emnet HIS-1004 Antikkens historie som eit samlingsbasert studie til lærarar med behov for kompetanse i Antikkens kultur. Instituttet vurderer fortløpande tiltak for å opprette nye etter- og vidareutdanningstilbod, og vil også gjøre det i tida framover.

Doktorgradsutdanninga

Instituttet hadde 19 doktorgradsstudentar i 2006, og det var to doktorgradsstudentar som disputerte ved instituttet dette året; Steinar Pedersen disputerte til graden Dr.philos på avhandlinga Lappekodisillen i nord 1751-1859. Fra grenseavtale og sikring av samenes rettigheter til grensesperring og samisk ulykke. I tillegg dipsuterte Oddvar Svendsen til graden Dr. artium på avhandlinga En byhistorie om Narvik 1950-2002.

Fleire av dei tilsette ved instituttet var involvert i doktorgradskommisjonar ved andre universitet. Det vart ikkje så mange doktorgradsdisputasar som planlagt i meldingsåret, men talet vil auke sterkt i 2007.

Internasjonalisering

Instituttet innleia samtalar med Murmansk State Pedagogical University vinteren 2006 om vidare og meir forpliktande samarbeid. Planane for eit norsk senter i Murmansk vart mellom anna drøfta og det vart skrive under ein intensjonsavtale om framtidig samarbeid mellom institusjonane. Dette har vore følgt opp gjennom fleire møte i Tromsø, Murmansk og Petrosavodsk. Våren 2006 skipa instituttet dessutan til Nordplus-kurset HIS-3006 Regionale identitetar med deltakande studentar frå Universiteta i Åbo, København, Lund og Tromsø, og lærarar frå samarbeidsuniversiteta våre i København, Uppsala, Tromsø, Åbo og Trondheim. Kurset var eit intensivkurs som dels var dekt av Nordisk ministerråd, og det vil bli følgt opp med eit nytt kurs i København i 2008. Instituttet har dessutan vore involvert i arbeidet med ein joint master med universiteta i Aarhus, Åbo, Lindköping og Reykjavik.

Randi Rønning Balsvik har leia eit NUFU-finansiert prosjekt der SV-fakultetet ved UiT samarbeider med Institute of gender Studies, Addis Ababa University innafor prosjektet Urbanization and Gender in Ethiopia.

Instituttet sine studentar har også i 2006 vore ute på utvekslingsopphald både innafor dei avtalane som instituttet har, og innafor andre avtalar. Det er likevel eit problem at for få nyttar avtalene.

I tillegg var desse gjesteforskarane ved instituttet i løpet av 2006: Mari Ishizuka (Cambridge), Konstantin Zaikov (Arkhangelsk), Victoria Tevlina (Arkhangelsk),

Instiuttet sine tilsette var også i periodar på lengre forskingsopphald i utlandet. Dette var Bård A. Berg (Seattle), Jens Petter Nielsen (Cambridge), Richard Holt (Leeds/Storbritannia) og Henry Minde (Hawaii).

Instituttstyret

Instituttstyret har hatt denne samansettinga i arbeidsåret:

Vara:

Gjesteforelesingar:

Instituttet har hatt desse gjesteforelesingane i 2006:

Professor Alexey Komarov, Forskningssenter “Nordeuropa: arkiv og forskningsprosjekt”, Institutt for almenn historie, Russlands Vitenskapsakademi,Moskva.:
“Sovjetunionens politik gentemot Norden under Stalin och Khrushchev” (23.februar)
Professor Torkel Jansson, Uppsala Universitet:
” Ny nordisk og regional identitet etter Napoleonskrigene”. (10.mai)
Førsteamanuensis Magne Njåstad, NTNU:
”Konglomeratstatene – regionenes glanstid?” (14.mai) og ”Fra unionsperiferi til riksgrense: Statlig integrering av Jemtland på 1500- og 1600-tallet”. (15.mai)
Professor Karl-Erik Frandsen, Københavns Universitet:
”Christian 4. og grænseregionerne Holsten og Skåne symboliseret ved Glückstadt og Kristiansstad” (15.mai)
Nils Villstrand, Åbo Akademi/Universitet:
“Østerbotten – region mellom to nasjoner” (15.mai)
Professor Henry Reynolds, Universitetet i Tasmania:
”Aboriginal people’s status in Historical War”. (19.september)
Professor Jean-Claude Schmitt, L’École des hautes études en sciences sociales (EHESS, Paris):
“Unorthodox Images” og “Social Rhythms in the Middel Ages”. Begge forelesingane 25.september

Hovudfag:

Våren 2006:

172. Mona Johnson:
Finnmark husmorskolen historie (1911 – 1980). Fra bondekjøkken til høgskole.
173. Roald Egil Tokle:
Økonomiske forhold rundt arveoppgjøret etter godsforvalter Jens Albertsen i Åkvika på Dønna i 1685.

Mastergrad:

Våren 2006:

174. Torstein Emanuelsen:
Samerettsutvalget 1980 – 1984. Kampen om 1. delinnstilling.
175. Vidar Eng:
Holdninger i Troms til regjeringens krigspolitikk 9. april til 9. juni 1940.
176. Helle Jørgensen:
Norske kvinner og tyske soldater. En undersøkelse av kvinner fra Alta, Tromsø og Lenvik som var sammen med tyske soldater under andre verdenskrig.
177. Gunnar Kristiansen:
Sigurd Simensen. Kommunist og pressemann. En framstilling av redaktøren av partiavisene Folkeviljen (DNA) og Dagens Nyheter (NKP) i Harstad fra 1922 til 1931.
178. Andreas Rønquist:
Forbi mytene –en studie av Tempelridderordenens undergang og litteraturens behandling av temaet.
179. Ketil Edgar Stordalmo:
Grønlandssakens utvikling under den andre verdenskrig.

Hovudfag:

Hausten 2006:

180. Kåre Rauø
Fra Torneå lappmark til Wästersiön. Samiske flyttinger 1590-1800.

Mastergrad:

Hausten 2006:

181. Turi Widerøe
IS, FLY og SKIP. Oppdagelse og kartlegging med fly i Øst-Antarktis 1929-1939.

Administrasjonen

Instituttet har ei administrativ stilling, der Steinar Aas har vore tilsett som kontorsjef (permisjon mars og april). I mars-april vikarierte Sofie Osland for Aas. Arbeidet med den nasjonale fagevalueringa starta opp hausten 2006, med eigenevaluering av forskarane som første steg i ein fleir-trinnsrakett.


Per Pippin Aspaas
NFR-stipendiat

E-post: perpa@sv.uit.no
Telefon: (+47) 77 64 68 15

Biografiske data

Forskningsprosjektar

Konferansebidrag

Publikasjonar

Anna


Randi Rønning Balsvik
Professor

Biografiske data:

Født 1939 i Vardø. Cand.philol.,Bergen 1969. Dr.philos.,Tromsø 1980. Lærar Etiopia 1963-66. NAVF-stipendiat Addis Ababa 1970-73. Lærar Kongsbakken vidaregåande skole 1975-81. Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø, ISV, fra 1981,professor fra 1991.

Forskingsprosjekt:

Tidlegare: Norsk u-hjelpsdebatt, nyare etiopisk politisk historie (Dr.grad publisert som bok i USA i 1985:Haile Sellassie’s Students The Intellectual and Social Background to Revolution 1952-1977), nordnorsk byhistorie (To bind publisert i 1989: Vardø Grensepost og Fiskevær 1850-1950), relasjonar Vardø-Russland, nordnorsk demografisk historie (eit av hovudkapitlane i Nordnorsk kulturhistorie) og kystkvinnehistorie (Historisk Tidsskrift 4/1991).

Noværande prosjekt: Utviklinga innan afrikanske universitet sør for Sahara sidan frigjøringa fra kolonistyret, mht læringsvilkår for studentane,studenthaldningar og relasjonane mellom stat og universitet (Student Protest-University and State in Africa 1960-1995, Forum for Development Studies 2/1998) Vidareføring av mitt doktorgradsarbeid om Etiopia til å gjelda ein samanlikning mellom studentane sine vilkår for uformell læring i”the habits of democracy” under tre regimer, til keisaren, til militærdiktaturet og det noværande regimet. Eg har eit manuskript til ei bok om dette til vurdering på Addis Ababa University Press: The Quest for Expression: The State and the University in Ethiopia under Three Regimes, 1952-and 2005. Arbeidet med afrikansk historie i et større perspektiv har resultert i boka Afrika i eit historiografisk perspektiv, utgjeve på Det Norske Samlaget, Oslo i 2004.

Dette året har eg arbeidd med ei bok for Cappelen forlag om verdshistoria til det tjuande århundre.

Ein doktorgradskandidat har disputert og ein har tatt MA- grad der eg har vært rettleiar.

Eg har vært lønna i halv stilling dette året, bortsett i fra tre månader, september-november, der eg ikkje var lønna av universitetet, men hadde forfattarstipend fra Norsk faglitterær forfattarforening.

Administrasjon:

Leiar for eit forskings og kapasitetsbyggings samarbeid mellom CERTWID ( Center for Research, Training and Information on Women in Development), Addis Ababa University, Etiopia og SV-Fakultetet, finansiert av NUFU (Nasjonalt utvalg for utviklingsrelatert forskning og utdanning.)Prosjektet starta i 2001 og vil bli avslutta i 2006.

Verv:

Konferansar/foredrag:


Bård A. Berg
Førsteamanuensis

Ansvarleg for Examen facultatum ved SV-fakultetet (EXF-0710). Organisatorisk tilknytta Institutt for historie. Studieåret 2006-2007 Fulbrightstipendiat ved Scandianavian Studies, University of Washington, Seattle, USA.

E-mail: baberg@sv.uit.no
Heimeside: http://uit.no/historie/ansatte/2

Biografiske data

Fødd 1951. Dr. art. Tromsø 1999 (cand. philol. 1990). Lærar og rektor i grunnskulen 1977-1992. Forskar Nordisk Samisk Institutt 1992-1999. Div. desentraliserte ex. phil.-kurs 1991-1995 (under Universitetet i Trondheim). Deltidsengasjementer Høgskulene i Bodø, Nesna og Nord-Trøndelag 1993-1996 (samfunnsfag). Amanuensisvikar UiTø 1999-2000 (Institutt for historie). Fast tilsett UiTø f.o.m. 1.8.2000.

Forskningsprosjekter

Undervisningstema

Administrative gjeremål

Ansvar for examen facultatum.

Verv

Konferansar m.v.

Publikasjonar

Vitskaplege foredrag

Anna


Einar-Arne Drivenes

Førsteamanuensis

E-mail: einard@sv.uit.no

Biografiske data:

Født 1946. Cand. philol 1975. Konsulent ved ISV 1974-77, stipendiat ved ISV 1977-78, amanuensis frå 1978, førsteamanuensis frå 1984. Kontorsjef ved Humanistisk Datasenter, Bergen 1986/87.

Forskningsprosjekt:

  1. Biografi over geologen og polarforskaren Adolf Hoel. Frå ca. 1900 vart den norske polarforskninga institusjonalisert (Dei årlege Spitsbergenekspedisjonane og Noregs Svalbard- og Ishavsundersøkelser, NSIU). I dette arbeidet var geologen Adolf Hoel (1879)1964) den leiande personen. Han engasjerte seg også sterkt i norsk polarpolitikk i mellomkrigstida. Han argumenterte sterkt for at ei måtte sjå politikk, økonomi og vitenskap i samanheng. I mitt prosjekt vil ei sentral problemstilling vere om en kan sjå eit polarpolitisk program bak Hoels aktivisme.
  2. Engelsk versjon av Norsk polarhistorie. Harald Dag Jølle og eg tok initiativ til ei samla framstilling av norsk polarhistorie som vart trykt i tre bind høsten 2004 på Gyldendal norsk forlag. I 2005/2006 redigerte vi ein versjon av samme verk på engelsk (1 bind) og boka kom ut hausten 2006.

Undervisning:

Våren 2006: Kursansvarleg og undervisning på HIS-1002 og HIS-2001. Undervisning på HIS-1003, HIS-3900 og HIS-3006. Hausten 2006: Kursansvarleg og undervisning: HIS-1016 og HIS-3001. Undervisning HIS-3900.

Administrative oppgåver:

Redaktør Norsk polarhistorie (engelsk versjon). Medlem i styringsgruppa for Norsk polarhistorie på nett (samarbeid mellom UiTø, Fylkeskommunen og Norsk Polarhistorie). Medlem av styret ved Institutt for historie.

Publikasjonar:

Foredrag/intervju m.m.:

Konferansar:

Polarforskningskonferanse (ASSW) I Berlin. Mars 2006.


Narve Fulsås
Professor

E-post: narvef@sv.uit.no

Biografiske data:

Fødd 1953. Dr.philos. Tromsø 1994. Stipendiat (NAVF) SVF 1985-87, oppdragsforskar SVF 1989-93, førsteamanuensis (vikar) SVF 1993-96. Nåverande stilling sidan 1996, fast tilsett 1997, professor sidan 1998.

Forskingsprosjekt:

Verv:

Leiar av bibliotekstyret UiT 2006–

Føredrag

Gjesteførelesingar

Kronikkar og avisinnlegg

Publikasjoner


Karin Granqvist
Postdoktor

E-post: karing@sv.uit.no

Tlf. arb: + 47 77 74 57 99
Mobil tlf: + 46 730 364 276

Biografiske data:

Födt 1968

Forskingsprosjekt:

Representations of Sámi in Nineteenth Century Polar Literature

Konferansar og foredrag:

EUROCORES Programme BOREAS: Histories from the North – environments, movements, narratives, Launching Conference, 14-17 oktober, 2006, Scott Polar Institute, Cambridge, England. Presentasjon: Representations of Sami in Nineteenth Century Polar Literature.

Vitenskapligt samarbeid:


Rune Blix Hagen
Førsteamanuensis

Tlf.: 77644130, Fax: 77645790
Kontor, besøk: H-301, Breiviklia
E-post: runeh@sv.uit.no

Fagleg heimeside: http://uit.no/historie/ansatte/29
Privat heimeside: http://ansatte.uit.no/rha003/hagen.htm

Biografiske data:

Fødd 1951 i Bodø. Cand. Philol. 1987. Leiar av Abeiderbevegelsens arkiv for Nord-Norge 1979-1987. Journalistisk praksis fra avis, radio og nærradio 1969-2000. Arkivar ved Statsarkivet i Tromsø 1987-1994. Amanuensisvikar ved Institutt for historie, Tromsø 1994-1995. Universitetsbibliotekar (fagreferent) i arkeologi og historie ved Universitetsbiblioteket i Tromsø 1995 - juli 2006. Nåverande stilling som førsteamanuensis ved Institutt for historie sidan juli 2006

Forskningsprosjekt:

Undervisningstema:

Haustsemesteret: Hovudansvarleg for emne HIS-1000 (Trolldomsprosessane, Kjeldekritikk), HIS-3002 (Historiografi), HIS-3004 (Historiedidaktikk). Forelesingar og orienteringar på HIS-3001. Forelesningar på engelsk for HIS-1111 og for HIS-3005. Hovudansvarleg for HIS-2010 (Bacheloroppgåve). Ansvarleg (saman med Richard Holt) for HIS-3900 (Masteroppgåve). Ansvarleg (sammen med Helge Salvesen) for Forskarseminaret.

Verv:

Konferansar og vitskapleg foredrag:

Populærvitskapleg foredrag:

Publikasjoner:

Intervju, ordskifte og avisreferat:


Lars Ivar Hansen
Professor

E-post: larsih@sv.uit.no

Biografiske data:

Født 1947. Dr. philos. Tromsø 1991. Forskningsstipendiat og amanuensisvikar Historieseksjonen, konservator ved Samisk-etnografisk avdeling, Tromsø Museum (IMV). Professor IMV 1991-1992. Noverande stilling frå 1993.

Forskningsprosjekt:

  1. Etniske tilhøve, folketilvekst og ressurs-tilgang i Astafjord 1700 - 1900. - Siktemålet er å studere samspelet mellom folketallsutvikling og ressurstilgang i eit område med fleretnisk busetnad - det tidlegare Astafjord (eller Ibestad) prestegjeld – område som i dag omfatter kommunane Ibestad, Salangen, Lavangen, Gratangen og delar av Skånland (Grovfjord). Ei hovudoppgåve er å studere korleis råderetten over ymse ressurs-einingar har variert mellom og innan dei ulike folkegruppene (samar, nordmenn og kvenar), og korleis dette heng saman med den demografiske og sosiale utviklinga.
  2. Komparative studiar av almennings-bruk og -reguleringar i Tyskland og Noreg i mellomalderen. - Prosjektet tek sikte på å kaste lys over bruken av ‘almenningane’ i tidleg mellomalder og høgmellomalder, til likes med dei sosiale institusjonane og juridiske reglane som regulerte denne bruken. Kulturelle variasjonar i dei konkrete almenningsrettane vert også undersøkte.
  3. Prinsipp for eigedomsoverføring mellom generasjonane i mellomalderen og tidleg nytid. Fokus ligg på kva for strategiar som vart tillempa i høve til arv og medgift, i skjæringsfeltet mellom interessane til slektsgruppene, kjernefamiliane, og institusjonane stat og kyrkje.
  4. ”Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600″ – eit tverrfagleg forskingsprogram for å koordinere og fremja forsking mellom Institutt for arkeologi og Institutt for historie ved SV-fakultetet og fagseksjonen for kunstvitskap ved Hum.fak. Programmet utgjer eit langsiktig initiativ for å oppnå ny og betre forståing av den historiske utviklinga innanfor busetnad, samfunn og identitet i på Nordkalotten i mellomalderen, og særskilt den rollen som veksande statar og kyrkjeorganisasjonen spelte. Ein hovuddimensjon ved programmet er å fokusere på korleis dei nordlegaste områda i Europa gjekk frå å vera prega av eit ope samspel mellom ulike etniske grupper til å utgjera nordlege periferiområde underlagt veksande statar med administrative senter lenger sør. I prosjektleiinga saman med prof. Reidar Bertelsen (arkeologi), prof. Richard Holt (historie) og prof. Lena Liepe (kunstvitskap).

Undervisningstema:

Bachelornivå, våren 2006, Hovudansvarleg for emne HIS 2013: ”Arv, eiendom og giftermål”, førelesingar på HIS 2002: “The Sami Nation” og HIS 2011: “Utforminga av et nytt Norden”. Høsten 2006: Førelesingar på HIS 1000: ”Introduksjon. Hvordan historie blir til” og HIS 1018: “Kilder til norsk historie ca. 950 - 1300″. Mastergrad høst 2006: Ansvarleg koordinator for og førelesingar på emne HIS 3002: ”Historieteori, kilder og metoder”.

Verv:

Leiar av Rådet for Registreringssentralen for historiske data (RHD), varamedlem til styret, Senter for samiske studier, medlem av Kjeldeskriftkommisjonen.

Bedømmingar:

Vurdering av avhandling for dr.-philos.-graden, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Internasjonale konferansar med føredrag:

Andre vitenskapelege føredrag:

Populærvitenskapelege føredrag:

Publikasjonar:

“Sami Fisheries in the Pre-modern Era: Household Sustenance and Market Relations,” Acta Borealia 2006, 23(1), s. 56-80

(Saman med Bjørnar Olsen:) Samernas historia fram till 1750. Stockholm: Liber 2006, – svensk utgåve av “Samenes historie fram til 1750″ – Cappelen Akad. Forlag 2004), 432 s.


Richard Holt
Professor

Tlf: 77 64 57 98, faks:77 64 46 77
E-post: richardh@sv.uit.no

Biografiske data:

Født 22.06.48 i Lowestoft, England. M.A. University of Birmingham, 1975. Ph.D.
University of Birmingham, 1987. Lektor Handsworth College, Birmingham 1970.
Forskningsstipendiat 1979. Research Fellow 1984 og etterpå lektor i middelalderens

historie i University of Birmingham. Førsteamanuensis i middelalderhistorie Tromsø
1999. Professor fra 2001.

Forskningsprosjekter:

Undervisningstema i 2006:

Administrative gjøremål:

Nestleder, Insitutt for historie, fra 1. november 2005

Konferanser og foredrag:

Publikasjoner:

“Watermills” og “Windmills”, i Medieval Science, Technology and Medicine: An Encyclopædia. London: Routledge 2006. ISBN 0415969301.


Sigrun Høgetveit Berg
Universitetsstipendiat

Telefon (+47) 776 44 584
E-post sigrun.hogetveit.berg@sv.uit.no

Biografiske data

Fødd 1972. Cand. philol. UiTø 2004. Studierettleiar i Forskings- og studieavdelinga UiTø 2003-2006. Noverande stilling frå 1. oktober 2006.

Administrative gjeremål

Forskingsprosjekt

Trondenes kyrkje og det omkringliggjande samfunnet i hundreåra før og etter reformasjonen - eit delprosjekt i “Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600″.

Undervisningstema

Hausten 2006: Førelesing om diplom på HIS-1018 Kjelder til norsk historie ca 950 - ca 1300

Sensur

Hausten 2006: Sensur på HIS-1018 Kjelder til norsk historie ca 950 - ca 1300

Verv

Kasserar i Historisk foreining Tromsø

Publikasjonar

Bokmelding av Steinar Imsen (red.): Den kirkehistoriske utfordring i Heimen 4-06.


Harald Dag Jølle

Universitetsstipendiat

Biografiske data

Fødd 1971, cand.philol. Tromsø 2000; redaktør (saman med Einar-Arne Drivenes) for Norsk polarhistorie (frå 1/1 2003–31/6 2004); universitetsstipendiat frå juli 2001; prosjektkoordinator, Norsk polarhistorie 2000–2001; redaksjonssekretær, Historisk tidsskrift 1997–2002; førstekonsulent, Institutt for historie, Universitetet i Tromsø 1998.

Forskingsprosjekt

Doktorgradsprosjekt om ”Fridtjof Nansen og norsk polarforsking.” Arbeidet skal òg resultere i ein biografi om Nansen på Gyldendal Norsk Forlag i 2008.

Undervisningsemne

HIS-1016: Erobring av polarområda. Vitskap, næring og politikk

Publikasjoner

Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle (red.), Into the Ice. The history of Norway and the Polar Regions, Oslo, Gyldendal Akademisk 2006.

Foredrag

Verv


Henry Minde
Professor

Biografiske data:

Født 1945. Vit.ass. Sámi Instituhtta 1976-78. Forskningsstipendiat NAVF/ISV 1979-1982. Førsteamanuensis fra 1985. Nåværende stilling fra juli 1995.

Forskningsprosjekt:

Et flerfaglig prosjekt kalt “The Challenge of Indigenousness: Politics of Rights, Resources and Knowledge” fikk fra vårsemestret 2002 støtte fra Norges forskningsråd under programmet for “Globalisering og internasjonalisering”. Jeg fungerer som koordinator og deltar i prosjektet sammen med Terje Brantenberg, Harald Gaski, Svein Jenfoft, Georges Midré og Vigdis Stordahl. Prosjektet som omfatter hovedfags- og doktorgradsstudenter, kom i gang i løpet av høsten og har midler ut året 2005. Den historiske delen av prosjektet som jeg har hovedansvaret for tar sikte på å analysere de historiske og kulturelle forutsetninger for det internasjonale engasjement i urfolksspørsmål og å sammenlikne hvordan den politiske og rettslige utviklinga internasjonalt har slått ut i nasjonalstaters praksis. Prosjektets første fellesbok med tittelen Indigenous peoples: Resource Management and Global Rights fikk positive anmeldelser i tidsskrift verden over (f.eks.. Nederland, Canada, Finland, USA og Australia) og kom i 2005 ut i nytt opplag. Prosjektet ventes avsluttet i 2006 gjennom publisering av gjenstående studentarbeid, doktorgradsprosjektet (ved Jukka Nyyssõnen) og en avslutningsbok med bidrag fra alle i prosjektets styringsgruppe og med artikler fra nasjonale og internasjonal samarbeidspartnere. Vi tar sikte på å publisere denne boka på Eburon Akademisk/Chicago University Press høsten 2006.

I 1997-99 var jeg med på å starte et flerfaglig program om Maya-studier: «Maya Competence Building». Programmet er finansiert av NUFU (Det norske universitetsråd for utvikling). Arbeidet var en realisering av den inngåtte samarbeidsavtale mellom UiTø og San Carlos universitetet i Guatemala. Undertegnede fungerte fram til februar 1999 som faglig koordinator for Maya-studie programmet. I 1999 hadde jeg et tre måneders studieopphold i Guatemala. Senere har jeg arbeidet med et delprosjekt om maya-samiske forbindelser i den internasjonale urfolksbevegelsen. I 2005 tok en av studentene på urfolksmasteren som jeg veiledet, eksamen med en oppgave der han sammenliknet prosessene med ratifikasjonen og implementeringa av ILO-konvensjon 169 (om urfolks rettigheter)i Guatemala og Norge. Dette året gjennomførte jeg et omfattende video-intervju med tidligere vise-ombudsmann i Guatemala og tidligere FN-ansatt i Human Right Commision i New York og Geneve. Jeg tar sikte på å søke økonomisk støtte for å redigere dette stoffet (sammen med andre intervju og opptak) til en undervisningsprogram for urfolksstudiet.

En lærebok i samisk historie for universitets- og høyskolenivå: Samenes historie etter 1750. Denne boka er en fortsettelse av det arbeidet Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen utga i 2004. Medforfattere er Astri Andresen, Bård A. Berg og Steinar Pedersen.

Undervisning:

Underviste på kursene HIS-1002, HIS-1003, HIS-2002 (Sami Nation) og HIS-3005 (The history of Indigenous Peoples)og dessuten underviste jeg på UVETT-kurs om “Samisk kulturkunnskap”.

Administrative gjøremål:

Konferanser, o.l.:

Publikasjoner:


Kari Myklebost
Universitetsstipendiat

E-post: karim@sv.uit.no

Biografiske data

Født 1973. Prosjektansvarlig for Dokument 2000 ved Perspektivet Museum 2000/2001. Cand. philol UiT 2002. Undervisningsstilling ved Russisk institutt og Institutt for Historie, UiT 2003. Ansvarlig for faglig innhold i utstillinga ”Tromsø rocke’!” ved Perspektivet Museum 2003/2004. Mer om utstillinga på www.perspektivet.no. Nåværende stilling fra 1. februar 2004.

Forskningsprosjekt(er)

Doktorgradsprosjektet ”Nordlige rom. Russland og Norge: En komparativ studie av kulturelle forestillinger om nordområdene, 1850-1940.”

Undervisning

Vår 2006:


Jens Petter Nielsen
Professor

E-post: jenspn@sv.uit.no

Biografiske data:

Født 1949. Cand.philol. 1976. Hjelpelærar, stipendiat ved Universitetet i Oslo. Bygdebokforfattar m.m. (Alta). Professorstipendiat ved SVF frå 1990, nåværande stilling frå 1994. Æresdoktor ved Pomoruniversitetet i Arkhangelsk (1998), professor II ved Murmansk Pedagogiske Institutt 1999-2000.

Forskingsprosjekt:

Undervisningstema:

Vårsemestret HIS 1003 Nasjonalisme, imperialisme og globalisering 1850-2000. HIS 2009: Det russiske Arktis. Noreg og Russland i nord ca. 1855-1940.

Haustsemestret: Forskingstermin

Administrative gjeremål og verv:

Formann for programstyret for fleirfagleg bachelor i Russlands-studier, UiTø. Styremedlem i Nordnorsk Fredssenter, Narvik. Varamedlem i styret for Senter for fredsstudier, UiTø. Medlem av redaksjonen i Barents Zjurnal (Pomoruniversitetet i Arkhangelsk) og Vestnik Barents-Tsentra MGPU ( “The Bulletin of the Barents Centre of Murmansk State Pedagogical University”).

Bedømmingar:

Konferansar / Seminar:

Gjesteforelesingar:

Publikasjonar:


Einar Niemi
Professor

E-post: einarn@sv.uit.no

Biografiske data:

Født 1943. Cand.philol. Oslo 1972. Lektor Vadsø gymnas 1972-75. Amanuensis SVF 1975-77. Fylkeskonservator i Finnmark 1977-89. Professor II SVF 1984-89. Noverande stilling sidan 1989.

Forskingsprosjekt:

  1. «Modernisation Processes in the Barents Region», 2004-2006, eit samarbeidsprosjekt mellom historikarar ved universiteta i Arkhangelsk, Luleå, Murmansk, Petrosavodsk, Syktyvkar, Tromsø og Umeå, koordinert av Luleå tekniska universitet. Har vore i leiinga for prosjektet og har i meldingssåret deltatt i styremøte i Tromsø, i februar, og i prosjektseminar i Petrosavodsk, september. Seminaret var ein sluttkonferanse for prosjektet, som publiserte to band konferanserapport i meldingsåret, Minority Policies, Culture & Science. The Use and Abuse of History in the Barents Region, vol I, og Migration – Industialisation – Regionalisation. The Use and Abuse of History in the Barents Region, vol II, begge redigert av Lars Elenius (Luleå 2006). I 2007 vert ytterlegare to band utgjeve, som vil markera det endelege sluttpunktet for prosjektet. Prosjektet vil i nokon mon vidareførast i fleire avgrensa prosjekt der eg vil vere deltakar (historiebok for Barentsregionen, encyklopedi for Barentsregionen, eit nordisk prosjekt om ”transnational influences on region building and identity processes”, alle skissemessig planlagt i meldingsåret.)
  2. ”Minorities around the Baltic”, 2003-2005, eit komparativt samarbeidsprosjekt mellom forskarar innan fleire disiplinar (jus, samfunnsvitenskap, pedagogikk, historie) i dei nordiske og baltiske landa samt Russland og Tyskland, koordinert ved Uppsala universitet. Prosjektet vart avslutta i meldingsåret med boka International Obligations and National Debates: Minorities around the Baltic Sea, The Åland Islands Peace Institute, Mariehamn 2006, ed. S.S. Åkermark, men ein rekkje case-bidrag frå alle landa som var med samt syntetiserande artiklar; eg forfatta det norske case-bidraget.
  3. «Migrasjonen fra Nord-Skandinavia til USA 1860-1914», med særleg vekt på relasjonane innvandring/utvandring, intern flytting/utvandring, etappevandring/utvandring og kjedemigrasjon/utvandring. I meldingsåret har eg vore med i eit internasjonalt nettverk innan migrasjonsforsking leia av Institut für Migrationsforschung und Interkulturelle Studien, Universität Osnabrück, der målet har vore ein omfattande europeisk encyklopedi, European Migration since the 17th Century. An Encyclopaedia (eds. Klaus Bade et al.), som skal publiserast på tysk og engelsk i 2007. Bidrag mine er artiklar om skogfinnane i Noreg og Sverige, tornedalsfinnane og kvenane. Innan prosjektet er to masteroppgåver igangsatt i meldingsåret.
  4. Andre prosjekt: Vadsøs historie, allmenn historie nyare tid; foredrag og noko arkivarbeid i meldingsåret; redaksjonelt arbeid og forfattarbidrag til Kibergs historie (redaksjonelle møter og intervjuarbeid i meldingsåret), vert publisrt i 2007; monografi om norsk minoritetshistorie (for Det norske samlaget), vert publisert i 2007; arbeid med monografi/samforfatterskap om østsamisk historie, vert ventelig levert for publisering i 2007; arbeid med sluttrapport for prosjektet ”Wooden Architecture and Building Tradition in the North, 1700-1940”, eit samarbeidsprosjekt mellom forskarar i Finland, Russland og Noreg, innan fleire disiplinar (arkitektur, etnologi, antropologi, kunsthistorie, historie). I meldingsåret er eit omfattande manus bearbeidd redaksjonelt og språkvaska (engelsk); det er godteke for publisering av Det finska litteratursällskapet, med sikte på publisering i 2007, med meg som hovudredaktør.

Undervisningstema:

Vårsemesteret: Forskingstermin. Allikevel noko undervisning: Samisk historie for samfunnsmedisinstudentar, UiTø (1 time); distansekurset ”Nordnorsk landskap og kulturhistorie i et lokalt perspektiv” (20 stp.), eit samarbeid mellom historie, arkeologi og geologi, samordna av U-vett, to samlingar i vårsemersteret; nordisk masterkurs i NORDPLUS-regi om ”regionale identitetar, i Tromsø, arrangert av IHI (HIS 3006.)

Haustsemestert: Undervisning på ett 1000-emne på bachelor-studiet (HIS 1000) og tre 3000-emner (HIS 3002, HIS 3004 og 3900); undervisning ”Nordnorsk landskap og kulturhistorie i et lokalt perspektiv,” to samlingar og eksamen desentralisert; undervisning/deltaking på doktorgradskurs UiTø/CEPIN (hurtigruta).

Begge semestre: Veiledning hovedfag/mastergrads- og doktorgradsstudentar.

Administrative gjeremål:

Medlem av styringsgruppe NFR/UiTø for prosjektet ”Kvener og skogfinner i fortid og nåtid – identitetsforvaltning og strategier”, 2003-2007. Medlem av styringsgruppa for CEPIN, SVF sin forskarskule.

Verv:

Medlem av redaksjonen Acta Borealia. Medlem av redaksjon for bokserie i historie, Utsyn og innsikt, Det norske samlaget. Medredaktør for Kibergs historie. Medlem av referansegruppa for utvikling av kvensk forsking og utstilling ved Nord-Troms museum. Medlem av referansegruppa for museumsbygg og utstilling Vadsø museum/Ruija kvenmuseum. Medlem av styringsgruppa for prosjektet ”Modernisation Processes in the Barents Region” (avslutta i meldingsåret.) Medlem av styringsgruppa og redaktør prosjektet ”Wooden Architecture and Building Tradition in the North, 1700-1940.” Medlem (for UiTø) av styret for Det norske universitetssenteret i St. Petersburg. Medlem (for UiTø) av styret for Barentsinstituttet (oppretta i meldingsåret). Varamedlem i styret for Nansen-fondet, Det Norske Videnskaps-Akademi. Varamedlem i styret for stiftelsen Verdensarvsenter for bergkunst/Alta Museum IKS (oppretta i meldingsåret).

Bedømmingar:

Forskarstilling/professorat Institutt for forsvarstudier (avslutta i meldingsåret); doktorgrad (dr.philos./litteraturvitenskap) ved UiTø (avslutta i meldingsåret); doktorgrad (dr.art./historie) ved UiTø (starta og avslutta i meldingsåret); doktorgrad (dr.art./historie) ved UiTø (starta i meldingsåret); professorat i historie ved Høgskulen i Bodø (starta i meldingsåret).

Konferansar:

Populære framstillingar:

Publikasjonar:


Jukka Nyyssönen
NFR-Stipendiat

Telefon: (+47) 77645793
E-post: jukkan@sv.uit.no

Biografiske data:

Fødd 1970, Mag. Phil. 4.6.1996, Lic. Phil., 29.8.2000, Institutt for historie, universitetet i Jyväskylä, Finland, Dr.grad.stipendiat i Institutt for historie, universitetet i Tromsø fra 1.2.2002 til 31.5.2006. Haustsemester 2006, timelærar 1.8.-31.10., universitetslektor 1.11.-31.12.

Forskingsprosjekt:

The identity politics and the representative strategies of the Sami in Finland 1945-2000. Dette er ein del av forskingsprosjekt Urfolk og globalisering, The Challenge of Indigenousness: Politics of Rights, Resources and Knowledge, i samarbeid med Institutt for historie, Universitetet i Tromsø og Senter for samiske studier.

Undervisning:

Hausten 2006: Kursansvarleg for HIS 3005, History of Indigenous Peoples: Colonization and revival, 22 timar undervisning, evaluering og tilbakemelding av essay. Hovudfagoppgåve i historie, medlem av sensurkommisjon.

Administrative gjøremål:

Varamedlem i instituttstyret til IHI, vår 2006, medlem i programstyret til urfolksmaster, haust 2006.

Konferansar / seminar:

“From Thankful Objects to Legal Subjects, The developments in the Sami Identity Politics in Finland in 1945-1990”, i International conference Regional Northern Identity: From Past to

Future, Petrosavodsk State University, Russian Federation, 12.-14.9.2006.

Publikasjonar:

The Finnish Presence on Murman Coast – The Era of Petsamo 1920-1944, I In the North My Nest is Made, Studies in the History of the Murman Colonization 1860-1940, Alexei Yurchenko, Jens Petter Nielsen (eds.) European University of St.Petersburg/University of Tromsø, St. Petersburg 2006.

The Use of Settlement History in Sami Identity Politics in Finland – From Indigenous People to Landowners, i Minority Policies, Culture and Science. The Use and Abuse of History in the Barents Region I, Studies in Northern European Histories 1, Lars Elenius (ed.), Luleå University of Technology, Luleå 2006.


Christine Smith-Simonsen
Universitetslektor

E-post: christine@sv.uit.no

Telefon (+47) 776 46338

Biografiske data

Fødd 1971, cand.philol. ved UiTø høsten 1997, disputas for dr.art. graden ved UiTø 16.februar 2007. Prosjektmedarbeidar i sekretariatet for Women’s Worlds ‘99 frå september 1998 - juli 1999. Universitetsstipendiat i afrikansk historie ved IHI UiTø frå august 1999 - februar 2006. Lektor ved Høgskolen i Tromsø våren 2006. Lektor ved ex.fac UiTø høsten 2006. Overgangsstipend ved IHI UiTø våren 2007

Verv

Forskningsinteressar

Afrikansk historie, norsk utenrikspolitikks historie, bistandshistorie, internasjonale relasjonar

Forskningsprosjektar

Doktorgradsavhandling: Ei studie av norske relasjonar til Eritrea. Om forholdet mellom Eritrea og Noreg på individ-, organisasjons- og myndighetsnivå, om korleis relasjonar kjem til og korleis og i vilken grad dei har blitt vedlikehalden

Post.doc. prosjekt: Women in the driver’s seat? A study of how the principle of recipient responsibility and strategies for women are put to practice among Norwegian voluntary organisations working in Ethiopia.

Undervisningsemnar

Framlegg og konferansar

Publikasjonar


Hallvard Tjelmeland
Professor

Tlf: 77644359, faks: 77645790.
E-post: hallvard@sv.uit

Biografiske data:

Fødd 1952. Cand philol. 1982. Amanuensisvikar Universitetet i Tromsø 1982/83, 1986-87, 1990, 1993 og Sogn og Fjordane distriktshøgskole 1984/85. Engasjement for Tømrer og Snekkernes Fagforening (1983-85), Postdirektoratet (1985-88) og Tromsø kommune (1988-93). Mellombels tilsett som professor 1994-96. Fast tilsett som professor sidan 1997. Sidan 1.11.2005 tilsett som instituttleiar.

Forskingsprosjekt:

Undervisningstema:

Vårsemesteret: His 1003: Nasjonalisme, imperialisme og globalisering, His 3006: Regionale identitetar (Nordplus-seminar).

Haustsemesteret: His 1008: Norge i internasjonal politikk, His 3002: Historieteori, kilder og metode, His 1000: Introduksjonsemne..

Verv:

Konferansar og seminar:

Publikasjonar:

Vurderingar:


Ketil Zachariassen
PhD-stipendiat i historie
Universitetsstipendiat ved forskarskolen CEPIN

Kontor: H-110, Telefon 77 64 42 13
E-post: ketilz@sv.uit.no

Biografiske data

Fødd 1969. Cand. Philol. i historie, UiTø 1998. Allmennlærarutdanning, Tromsø Lærarhøgskole, 1990-93. Cand.mag i historie, UiTø 1995. Seminarærlærar for faga Teknologi og samfunn og Historie, UiTø 1994-1998. Fagkonsulent på Museumsprosjektet, Tromsø museum, UiTø 1999-2000. Fotoarkivar, Tromsø museum, UiTø 2001. Redaksjonssekretær/bilderedaktør for bokverket ”Norsk polarhistorie”. UiTø, 2002-2004. Høgskolelektor i samfunnsfag, Avdeling for lærarutdanning, Høgskolen i Tromsø, 2004-2006. Noverande stilling frå 1. september 2006.

Verv

Forskningsprosjekt:

Hegemonikamp i nord: Ein analyse av spenninga mellom nordnorsk regionalisme, norskdomsrørsla, arbeidarrørsla og etnopolitisk mobilisering, ca. 1910-1940. Prosjektet har som mål å avdekke brytningar mellom ulike ideologiske prosjekt i Nord-Norge i perioden frå 1920 til 1940. Empirien er henta frå lærarane sitt virke i heile sin bredde, frå lærarskole til folkeskole, frå folkehøgskolar til gymnas. Resonans og kulturell hegemoni er nøkkelomgrep i analysen. Forskingsprosjektet søker å få fram ny kunnskap om teritorielle, kulturelle, sosiale og etniske brytningar i den norske region- og nasjonsbygginga og leggje grunnlag for komparasjon med andre statars nasjons- og regionbygging.

Undervisning:

Publikasjonar

Into the Ice – The History of Norway and The Polar Regions, ed.: Einar-Arne Drivenes and Harald Dag Jølle, picture ed.: Ketil Zachariassen. Gyldendal Akademisk, Oslo 2006.

Konferansar

Konferansen “Regional Northern Identity: From Past to Future” i Petrozavodsk, Russland. 12.-14.9 2006. La der fram paperet ”A beam of light for North Norway? Nation building and regionalism at Tromsø State College of Education in the 1920s.“

Forskarkurs o.l


Steinar Aas
Kontorsjef

Biografiske data:

Fødd 1965. Cand.Philol. UiTø 1998. Dr.artium UiTø 2007. Skolemålsskrivar Noregs Mållag 1989-1992. Redaktør Norsk Tidend i 1992. Førstekonsulent Institutt for historie 1993-1998. Oppdragsforskar Narvik kommunes historieverk 1998-2001. Engasjement førstekonsulent Institutt for historie 2001-2003. Administrativ leiar Institutt for historie september 2003- august 2005. Kontorsjef same stad september 2005 – d.d.

Forskingsprosjekt

Publikasjonar:


Øvrige tilsette

Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø
Telefon 77 64 42 96 - telefaks 77 64 49 05
Ansvarlig redaktør Bjarte Toftaker | Produsert av Vegard A. Johansen
Oppdatert 22. mai 2007