I vår faggruppe driver vi forskning og undervisning på fagområdene helsepsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi og medie- og kommunikasjonspsykologi. Innenfor vår faggruppe har vi i tillegg det faglig ansvarlige for studentutvekslingen internasjonalt. Her arbeider vi med oppbyggingen av et velfungerende kontaktnett og prosedyrer.

Fra vår årlige samling i Stugudalen:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Helsepsykologi

Helsepsykologi fokuserer på områder som livskvalitet, stress, psykososiale faktorer knyttet til alvorlig sykdom, mestring av stress, sosial støtte, livsstil, rusmidler, fysisk trening og helse, og epidemiologiske aspekter ved, og forebygging av suicidal atferd. Eksempler på relevante problemstillinger er følgende:

Hvilke arbeidsoppgaver står helsepsykologien over for innen helsefremmende og forebyggende arbeid i dag og den nærmeste framtid? Er livskvalitet og helse to sider av samme sak? Hvordan kan vi få folk til å endre helseskadelig atferd til ønsket atferd, og til å opprettholde den ønskede atferd? Hvordan kan vi forebygge selvmord? Hvilken betydning kan sosial støtte ha for helsen generelt og ved sykdom spesielt?

Eksempler på master/hoved-oppgaver levert innenfor helsepsykologi: Utvikling av et instrument for kartlegging og analyse av overspising (KAO). Et mål på opprettholdende betingelser for overspising Utbrenthet og lærere Psykologistudentenes holdninger til selvmord og selvmordsforebygging Det vil alltid være en som mangler. En kvalitativ analyse av sorgprosessen hos foreldre som har mistet et barn ved brå død En psykologisk evaluering av aromaterapi Ny front i kampen mot kreft hos barn. Mobilisering av private nettverk ved bruk av nettverksmøter Pårørende til slagrammede. En kvalitativ studie av deres utfordringer i hverdagen Kronisk smerte og det psykososiale aspekts implikasjoner for smertebehandling

Klikk her for mer informasjon om helsepsykologi.

 

 

Arbeids- og organisasjonspsykologi

Hvordan fungerer organisasjoner? Hvordan bør rekruttering foregå? Hva kjennetegner god ledelse? Hva menes med organisasjonsutvikling? Hva betyr det å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø?

Arbeids- og organisasjonspsykologi handler mye om å forstå og utvikle mennesker og organisasjoner i arbeidslivet. Dette blir særlig viktig når arbeidslivet er så komplekst som det er i dag. Vi får stadig mer ny teknologi, vi er utsatt for økende globalisering, og kunnskapsarbeid avløser tradisjonell vare- og tjenesteproduksjon.

Noen aktuelle problemstillinger innenfor feltet er: Hva kjennetegner en organisasjonskultur som stimulerer til nytenkning og innovasjon? Er vår menneskelige natur i strid med moderne arbeidsorganisering? Kan bruken av egenmeldinger fungere som mestringstrategi for å forebygge langtidssykefravær? Hvilke konsekvenser vil innføring av en karensdag ha for dette? Har alle muligheter for å henge med i det nye arbeidslivet? Eller går vi mot et arbeidsliv forbeholdt de "ressurssterke"? Hva kjennetegner arbeidssituasjonen til midlertidig ansatte? Blir de inkludert i det systematiske HMS-arbeidet? Hvilke konsekvenser får økningen i midlertidig arbeid for arbeidslivet og arbeidsmarkedet generelt?

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Eksempler på master/hoved-oppgaver levert innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi:

• Innovasjon og kreativitet i grupper: En teoretisk gjennomgang og empirisk utprøving av faktorer relatert til innovasjon i arbeidsteam.
• Prediksjon av transformell lederatferd.
• Psykososiale faktorer i arbeidet og turnoverintensjon blant sykepleiere i sykehus – en eksplorerende studie.
• Fra lukkede korridorer til åpent landskap, en kvalitativ studie av en organisasjonsendring.

Klikk her for mer informasjon om arbeids- og organisasjonspsykologi.

 

 

Personlighet i yrke og organisasjon

Hva er personlighet og hva er årsaken til at vi mennesker er ulike når det gjelder måten vi tenker, handler og føler? Hvilken betydning har det at vi er ulike? Hva kan personlighetstrekkene forklare og predikere når det gjelder atferd og prestasjoner? Personlighetsteori og personlighetstesting har en lang historie, og i dagens arbeidsliv ser man en utstrakt bruk av personlighetstester i personellseleksjon. Personlighetsteorier er sentrale innenfor en rekke felt, blant andre i studiet av lederstil, helseatferd og biologisk psykologi. Forskningsområdene er både praktisk og teoretisk orientert. Til stadighet utvikles og forbedres tester, for best mulig å kunne predikere for eksempel yrkesprestasjon. Aktuelle problemstillinger innenfor feltet er blant andre:

• Hva er de ideelle personlighetstrekkene for de ulike yrkeskategoriene?
• Hvor stabil er personligheten, og hvilke implikasjoner har dette for synet på atferdsendring og yrkestilpassning?
• Hvordan opplever og håndterer personer med ulike personlighetstrekk stress?
• Hvem er ”klagerne” i dagens arbeidsliv, kan de identifiseres ved hjelp av personlighetstester, og i så fall, hva er de eventuelle etiske vurderingene knyttet til dette?

Eksempler på master/hoved-oppgaver levert innenfor personlighet i yrke og organisasjon:

• Femfaktortaksonomiens og personlighetspsykologiens to mål: Struktur og prosess.
• Personlighet og kunnskapsledelse. To empiriske studier av personlighet og ledereffektivitet hos kunnskapsledere.
• Personlighet, yrkesinteresser og yrkesvalg. En samsvarsundersøkelse av norske operasjonaliseringer av Hollands yrkespersonlighetsmodell og femfaktormodellen for personlighet.
• Personlighet og fysiologisk reaktivitet hos militært personell under testsituasjoner med ulik belastning. En eksperimentell studie.
• Personlighetens betydning for utvikling av transformatorisk lederatferd: En prospektiv studie med målinger før og etter et prosessorientert lederutviklingstiltak.

Klikk her for mer informasjon om personlighet i yrke og organisasjon.

 

 

Medie- og kommunikasjonspsykologi

Hvordan innvirkning har massemedia på hvordan vi føler, tenker, snakker og oppfatter verden? Hvorfor bruker vi så mye tid på film, TV, dataspill, SMS og internett? Blir vi voldelige av det? Har E-post tatt over for samtalen i bedrifter og organisasjoner? Fagområdet undersøker hvordan mediebruk inngår i menneskers hverdagsliv, både på arbeidsplassen og på fritiden. Sentrale tema er ulike former for mediepåvirkning, tolkning og meningsdannelse, identifikasjon og kommunikasjon. Vi ser også på hvordan bruken av IKT har endret arbeidsdagen til mange.

Noen aktuelle problemstillinger innenfor feltet er:

• På hvilke måter kan massemedia påvike vår kunnskap om og forståelse av verden?
• Hva kjennetegner barn og unges bruk av massemedia?
• Hvordan tolker vi de ulike medieuttrykkene?
• Hvordan fungerer kommunikasjon i moderne organisasjoner?

Eksempler på master/hoved-oppgaver levert innenfor medie- og kommunikasjonspsykologi:

• Kommunikasjonen mellom forsker og journalist. Dialogisk tilnærming til forskningsformidling i media.
• Å være eller ikke være - på nett! En kvalitativ studie av emosjonelle aspekter ved Internettbruk.
• "TV? Det er til å se på!" - En kvalitativ studie av barnefamiliers forhold til TV.
• Den tredje samboer? - En kvalitativ studie av fjernsynsbruk i parforhold.
• Forbrukerprogram på fjernsyn - en resepsjonsanalyse. "Så snart de fikk kameraet på seg innrømmet de alle feil".

Klikk her for mer informasjon om medie- og kommunikasjonspsykologi.