 |
Emnebeskrivelser |
 |
Snarlenker:
TTT4100 ELEKTRONISKE KRETSER
Elektroniske kretser
Electronic Circuits
Faglærer: Førsteamanuensis
Kjell Aamo
Uketimer: Vår: 3F+7Ø+2S = 7,5 SP
Tid: F ma 10-12 EL5 Ø ti 11-12
EL5 / F ti 10-11 EL5
Lab i grupper ti 14-19 LAB
Lab i grupper on 14-19 LAB
Lab i grupper to 14-19 LAB
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet
skal gi en første innføring i prinsipper og i bruk av elektroniske kretser som
benyttes for signaloverføring. Det
skal videre være en bro mellom system/signal-aspektet og den hardware i form av
kretser/komponenter som inngår i
signaloverføringssystemer. Laboratorieøvinger skal gi eksempler på slike
komponenter.
Forutsetning: Emnene
SIE4002 Kretsteknikk (se siv.ing.-studieplan 2002/03) og TET4100 Kretsanalyse
eller tilsvarende forkunnskaper.
Innhold: Ikke-ideelle
effekter i operasjonsforsterkere og transistorer, frekvens- og nivåbegrensninger,
inn- og utgangsimpedanser. Filtre
- passive og aktive, tids- og frekvensplan sammenheng. Faselåste sløyfer -
inklusive spenningsstyrte
oscillatorer og fasedetektorer. Enkle anvendelser av faselåste sløyfer.
Modulatorer og detektorer. Litt
om amplitude, frekvens- og fasemodulasjon (AM, FM, PM, FSK, PSK).
Laboratoriedel: Det skal gjennomføres 5 laboratorieoppgaver
- hver over to dager á 5 timer i laboratoriet. Oppgavene illustrerer enkle
praktiske eksempler på
elektroniske kretser som inngår i signaloverføringssystem.
Undervisningsform: Forelesninger,
laboratoriearbeid. Laboratorieøvingene er en integrert del av emnet og er
eksamensstoff på lik linje med
teoretisk pensum. Hver student skal skrive en laboratorierapport i løpet av
semesteret.
Kursmateriell: Oppgis
ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler
Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 26. mai D 100
Ved utsatt eksamen
(kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Se også kursets
hjemmeside.
TTT4110 INFO OG SIGNALTEORI
Informasjons- og signalteori
Information and Signal Theory
Faglærer: Professor Tor A.
Ramstad
Uketimer: Vår: 4F+2Ø+6S = 7,5 SP
Tid: F ma 8-10 EL5 Ø on 12-14
EL5 / F to 12-14 EL5
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet
skal gi en første innføring i metoder for analyse og behandling av
informasjonsbærende signaler og hvordan
disse kan lagres og overføres.
Forutsetning: Emnene
TMA4100 Matematikk 1, TMA 4115 Matematikk 3 og TMA4240 Statistikk eller
tilsvarende forkunnskaper.
Innhold: Signalrepresentasjoner
i tids- og frekvensplan. Punktprøving. Filtrering. Signalkompresjon. Informasjonsinnhold
i signaler. Digital basisbåndtransmisjon. Kanalkapasitet.
Undervisningsform: Forelesninger,
regneøvinger og laboratorieøvinger basert på MATLAB. To selvstendige øvinger
som tilsammen vil telle 33% av karakteren i emnet.
Kursmateriell: Tor
Ramstad: Representing Information by Signals.
Vurderingsform: Vurderingsdeler
Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 1. juni D 67
Arbeider 33
Ved
utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til
muntlig eksamen.
Se også kursets hjemmeside.
TTT4115 KOMMUNIKASJONSTEORI
Kommunikasjonsteori
Communications
Faglærer: Førsteamanuensis
Lars Lundheim
Uketimer: Vår:
3F+4Ø+5S = 7,5 SP
Tid: F ti 12-14 EL3 Ø
to 10-12 EL3 / F fr 14-15 EL3 / 2 timer etter
avtale
Eksamen: Karakter:
Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Framtidige,
avanserte teletjenester (multimedia) må utnytte kapasiteten til kabler og
radiosamband optimalt til en så rimelig pris
som mulig. Dette krever full innsikt i overføringsmedienes egenskaper og
signalenes karakteristika, og
at systemene konstrueres ut fra denne kunnskapen. Dette emnet har som mål å gi
en innføring i de mest sentrale
problemstillinger innen moderne overføringsteknikker med stor vekt på den
matematiske og statistiske
beskrivelsen.
Forutsetning: Emnene
TTT4110 Informasjons- og signalteori og TMA4245 Statistikk eller tilsvarende
kunnskaper.
Innhold: Første
del av kurset behandler stokastiske prosesser for å gjøre oss i stand til å
beskrive signaler vi ikke kjenner eksakt, som
for eksempel tale- og videosignaler. Det gis en kort innføring i
informasjonsteorien, som gir oss grensene for mulig
systemytelse når signalene og kanalen er karakterisert. Den andre hoveddelen av
kurset beskriver metoder
for hvordan vi kan nærme oss de informasjonsteoretiske grensene gjennom
effektiv kildekoding (kompresjon) og
signaloverføring. Sentrale tema er digital kompresjon, analog og digital
modulasjon, basisbånd- og passbåndoverføring.
Undervisningsform:
Forelesninger og øvinger.
Kursmateriell: Simon
Haykin: Communication Systems, 4th ed., Wiley, 2001.
Vurderingsform: Vurderingsdeler
Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen
24. mai D 100
Ved
utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til
muntlig eksamen.
Se også kursets
hjemmeside.
TTT4120 DIG SIGNALBEHANDLING
Digital signalbehandling
Digital Signal Processing
Faglærer: Førsteamanuensis
Magne H. Johnsen
Uketimer: Høst: 4F+2Ø+6S = 7,5 SP
Tid: F ma 8-10 EL5 Ø fr 15-16 R1
/ F ti 15-17 EL5 /
1 time etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: I dette emnet skal en lære å beherske de fundamentale
basismetodene for både analoge og diskrete/digitale signaler.
Forutsetning: Emne TTT4110 Informasjons- og signalteori eller tilsvarende
kunnskaper.
Innhold: Digital signalbehandling er en sentral drivkraft i den raske
utviklingen av nye metoder innen områder som telekommunikasjon,
multimedia, medisin, seismikk, fjernanalyse, måleteknikk med mere.
Signalbehandling kan defineres
som det matematiske verktøyet som brukes for å analysere, modellere og utføre
operasjoner på fysiske signaler
og deres kilder. Eksempler er basismetoder som filtrering og frekvensanalyse,
samt systemer for modellering,
estimering, gjenkjenning etc. Emnet behandler følgende tema: Analoge, diskrete
og digitale signaler. Lineære
tidsinvariante (LTI) systemer. Laplace- og Z-plan beskrivelser av hhv. analoge
og diskrete signaler og LTIsystemer. Frekvens-tranformasjoner.
Analyse og design av filtre. Diskrete flerhastighets-systemer. Korrelasjon og
frekvens-spekter.
Undervisningsform: Forelesninger, obligatoriske skriftlige øvinger.
Obligatoriske MATLAB-baserte datamaskinøvinger.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 20. desember D 100
Ved utsatt eksamen
(kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Se også kursets hjemmeside.
TTT4125 INFORMASJONSTEORI
Informasjonsteori, koding og kompresjon
Information Theory, Coding and Compression
Faglærer: Førsteamanuensis Lars
Lundheim
Uketimer: Høst: 4F+1Ø+7S = 7,5 SP
Tid: F ma 12-14 EL4 Ø ti 17-18
EL4 / F on 10-12 EL4
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet
skal gi forståelse for matematisk modellering av begrepene informasjon og
kommunikasjon for å kunne utrede
hvor god ytelse (kvalitet, kapasitet) man teoretisk sett kan få ut av et
kommunikasjonssystem, samt å gi algoritmer
og innsikt i hvordan disse kan og bør brukes for å komme nærmest mulig denne
topp-ytelsen.
Forutsetning: TTT4115
Kommunikasjonsteori eller tilsvarende forkunnskaper.
Innhold: Modellering
og analyse av komponentene i et generisk kommunikasjonssystem
(informasjonskilde, sender,
kommunikasjonskanal og mottaker). Matematiske mål for kilders
informasjonsinnhold og kanalers overføringskapasitet.
Prinsipper for optimal informasjonsoverføring over ulike typer kanaler. Tapsfri
komprimering av kilde-informasjon
(entropikoding). Teori for optimal kilderepresentasjon når kvalitetsforringing
må aksepteres for å oppnå
lavere datarate (rate-distorsjons-teori). Prinsipper og metoder for praktisk
digital representasjon (optimal kvantisering
og komprimering, gitt praktiske krav til kompleksitet og forsinkelse). Praktisk
kanalkoding, dvs. beskyttelse mot
feil ved overføring over kanaler med støy og forvrengning. Ytelse sammenlignet
med informasjonsteoretiske
grenser.
Undervisningsform: Forelesninger
og frivillige regneøvinger .
Kursmateriell: Geir
E. Øien: Informasjonsteori, koding og kompresjon. Kompendium, Tapir,
Kompendieforlaget, 2002 (ny
utgave vil foreligge høsten 2003).
Vurderingsform: Vurderingsdeler
Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 4. desember D 100
Ved utsatt eksamen
(kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4130 DIG KOMMUNIKASJON
Digital kommunikasjon
Digital Communication
Faglærer: Professor Nils Holte
Uketimer: Høst: 3F+2Ø+7S = 7,5 SP
Tid: F ti 12-14 EL4 Ø to 9-10
EL4 / F to 8-9 EL4 /
1 time etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet tar sikte på å gi en grunnleggende innføring i prinsipper
og systemer for overføring av digital informasjon over
forskjellige typer transmisjonskanaler.
Forutsetning: Emnene TTT4120 Digital signalbehandling og TTT4115
Kommunikasjonsteori eller tilsvarende forkunnskaper.
Innhold: Prinsipper for konstruksjon av sendere og mottagere for digital
transmisjon. Eksempler på kanalmodeller; parkabel;
fiberoptisk transmisjon. Basisbåndtransmisjon, linjekoder, digitale
modulasjonsmetoder, enkel deteksjon, optimale
deteksjonsmetoder, Viterbi-algoritmen, adaptiv utjevning, ekkokansellering,
takt- og bærebølgegjenvinning.
Undervisningsform: Forelesninger, regne- og dataøvinger. Det blir gitt
to obligatoriske øvinger på datamaskin i tillegg
til frivillige regneøvinger.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 10. desember D 100
Ved utsatt eksamen
(kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4135 MULTIMEDIA SIGNALBEH
Multimedia - signalbehandling
Multimedia Signal Processing
Faglærer: Førsteamanuensis
Andrew Perkis
Uketimer: Vår: 3F+3Ø+6S = 7,5 SP
Tid: F ti 11-12 EL4 Ø ma 12-14
EL4 / F fr 10-12 EL4 /
1 time etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet skal gi forståelse for avanserte teknikker, algoritmer og
konsepter for digital prosessering av audiovisuell
informasjon. Prosesseringen vil belyses ved anvendelser innen
multimedia-informasjonssystemer.
Forutsetning: TTT4120 Digital signalbehandling eller TTM4140
Videoteknologi eller tilsvarende forkunnskaper.
Innhold: Emnet omhandler audiovisuelle signaler (tale, audio, bilder og
video) og deres karakteristika relevant for anvendelse
i multimediasystemer, samt prinsipper og metoder for digital prosessering av
audiovisuell informasjon. Tema
som behandles i emnet er: Statistisk karakterisering, parametrisk modellering og
digital representasjon av tale,
audio, bilder og video. Prinsipper og algoritmer for kompresjon av tale, audio,
bilder, video og grafikk. Digital filtrering,
gjenvinning og restaurering av audiovisuell informasjon.Kombinert prosessering
av ulike mediatyper i form av
manipulasjon og integrasjon av audiovisuell informasjon, syntetiske bilder og
grafikk. Merking av audiovisuell informasjon,
og metoder for søk i audiovisuell informasjon. Autentisitetssikring ved hjelp
av vannmerking. Multimedia-prosessorer,
arkitekturer og implementering av multimedia-signalbehandling.
Multimedia-applikasjoner, interaktivitet,
audiovisuell presentasjon og fremvisning.
Undervisningsform: Forelesninger, frivillige regneøvinger, og
obligatoriske gruppeøvinger på datamaskin.
Kursmateriell: Lærebok oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 13. mai C 100
Ved
utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til
muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4140 NAVIGASJON
Navigasjon
Fundamentals of Navigation
Faglærer: Professor Børje
Forssell
Uketimer: Høst: 4F+2Ø+6S = 7,5 SP
Tid: F ti 15-17 EL4 Ø to 14-15
EL4 / F fr 10-12 EL4 /
1 time etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: F
Mål: Emnet skal gi studentene kunnskaper om de grunnleggende geodetiske,
matematiske og statistiske forutsetningene
for utforming og bruk av navigasjonssystemer og data.
Forutsetning: Kunnskaper i matematikk tilsvarende emne TMA4100 Matematikk
1.
Innhold: Emnet gir det geofysiske og geodetiske grunnlag for navigasjon,
stedfesting og lokalisering og omhandler jordens
form og fysikk, referanse- og koordinatsystemer, kart og kartprojeksjoner,
beregninger på jordas overflate, satellittnavigasjon
samt nøyaktighetsberegninger og optimal utnyttelse av navigasjonsdata, spesielt
Kalmanfiltrering.
Undervisningsform: Forelesninger og øvinger. Øvingene består av 10
oppgaver med løsninger som også er tilgjengelig
på Internett.
Kursmateriell: B. Forssell: Radionavigation Systems, Prentice Hall
1991(reprodusert av Tapir). R. Grover Brown, P.Y.C.
Hwang: Introduction to random signals and applied Kalman filtering, 3rd ed.,
John Wiley & Sons, Inc. 1997. Forelesningsnotater.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 4. desember D 100
Ved
utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til
muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4145 RADIOKOMMUNIKASJON
Radiokommunikasjon
Radio Communications
Faglærer: Professor Gunnar
Stette
Uketimer: Høst: 4F+2Ø+6S = 7,5 SP
Tid: F ma 10-12 EL2 / F on
12-14 EL2 / 2 timer etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet skal gi en innføring i radiotekniske emner som har betyding
for kommunikasjonssystemer basert på bruk av
radiobølger, og å gi en innføring i oppbyggingen av viktige radiosystemer for
kringkasting, faste og mobile tjenester.
Forutsetning: Bygger på 3. årskurs linje E6 - Elektronikk eller
tilsvarende forkunnskaper.
Innhold: Generiske radiotekniske emner, bølgeforplantning, støy,
modulasjon. Multippel aksess teknikk med hovedvekt
på kodedivisjons multippel aksess, CDMA, som vil bli benyttet i
tredjegenerasjons mobilsystem. Anvendelse
av koding. Grunnleggende trafikkteori. Oppbygging av viktige systemer for
radiokommunikasjon med hovedvekt
på kringkasting, radiolinje, og mobilkommunikasjon i jordbundne og
satellittbaserte systemer. Hovedvekten
legges på de tre laveste lag i OSI-protokollen, fysisk lag, medium aksess
kontroll og link kontroll. Funksjonskrav
for kommunikasjonssystemer og regulatoriske og standardiseringsmessige forhold
vil også bli behandlet.
Undervisningsform: Forelesninger og obligatoriske regneøvinger.
Kursmateriell: Gunnar Stette: Radiokommunikasjon
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 8. desember D 100
Ved
utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til
muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside
TTT4150 NAVIGASJONSSYSTEMER
Navigasjonssystemer
Navigation Systems
Faglærer: Professor Börje
Forssell
Uketimer: Vår: 4F+2Ø+6S = 7,5 SP
Tid: F ma 15-17 EL4 Ø to 16-17
EL4 / F ti 8-10 EL4 /
1 time etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: F
Mål: Emnet
skal gjøre studentene kjent med de prinsipper og forutsetninger innen
elektronikk, signalbehandling, bølgeforplantning
og systemteknikk som ligger til grunn for utforming og anvendelser av
navigasjonssystemer.
Forutsetning: Kunnskaper
i matematikk og statistikk tilsvarende de tre første år av siv.ing.-studiet
ved NTNU, grunnleggende
kunnskaper i elektronikk.
Innhold: Emnet
behandler bølgeforplantning langs jordoverflata og i atmosfæren,
hyperbelnavigasjon, landbaserte radiosystemer
som LORAN C og peilesystemer, satellittnavigasjonssystemer som GPS, GLONASS og
GALILEO, prinsipper og metoder
innen radarteknikken samt spesielle systemer for flytrafikk, og
treghetsnavigasjon. Emnet er tilrettelagt
for linje E6 - Elektronikk, men kan også følges av andre studenter med særskilt
interesse for navigasjon, stedfesting
og lokalisering, f.eks. studenter fra Kommunikasjonsteknologi, Teknisk
kybernetikk, Nautikk og Geomatikk.
Undervisningsform: Forelesninger
og øvinger samt utstyrsdemonstrasjoner. Øvingene består av 10 oppgaver
med løsninger som også er tilgjengelig
på Internett.
Kursmateriell: B.
Forssell: Radionavigation Systems, Prentice Hall, 1991. (Reprodusert av Tapir).
Kompendier om radar fra Institutt
for teleteknikk, tidsskriftsartikler.
Vurderingsform: Vurderingsdeler
Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 4. juni D 100
Ved
utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til
muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside
TTT4155 FJERNMÅLING
Fjernmåling
Remote Sensing
Faglærer: Professor II Jens Hjelmstad
Uketimer: Høst: 3F+2Ø+7S = 7,5 SP
Tid: F ma 15-17 E-404 Ø on 15-17
E-404 / F on 14-15 E-404
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: F
Mål: Emnets mål er å gi studentene grunnleggende innføring i
prinsippene for bruk av elektromagnetiske bølger til fjernmåling
samt å gi en oversikt over operative systemer.
Forutsetning: Bakgrunn i ett eller flere av emnene TFE4130 Bølgeforplantning,
TTT4120 Digital signalbehandling og
TFE4160 Elektrooptikk og lasere er en fordel, men ingen betingelse.
Innhold: Grunnleggende egenskaper til elektromagnetiske bølger.
Spredning av elektromagnetiske bølger. Numeriske
teknikker for beregning av propagasjon og spredning fra objekter. Prinsipper for
avbildende systemer. Oversikt
over ulike former for radarsensorer. Systemmodeller. Gjennomgang av prinsippene
for syntetisk aperture radar.
Flybårne overvåkningssystemer. Oversikt over eksisterende og framtidige
satellittovervåkningssystemer. Spionsatellitter.
Undervisningsform: Forelesninger konsentrert over 2 dagers seminarer samt
øvingsoppgaver og fordypningsoppgaver.
Kursmateriell: Kompendier, artikler og utdrag fra bøker.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 12. desember D 100
Ved
utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til
muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4160 MOBILKOMMUNIKASJON
Mobilkommunikasjon
Mobile Communicatons
Faglærer: Professor II Terje Røste
Uketimer: Vår: 3F+3Ø+6S = 7,5 SP
Tid: F ma 8-9 EL4 Ø ma 9-10 EL4 /
F fr 12-14 EL4 Ø to 8-9 EL4 /
1 time etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet gir en innføring i digitale mobilkommunikasjonssystemer med
vekt på funksjoner knyttet til sending og mottak
av fysiske signaler i et radiomedium og tilhørende signalbehandling samt
metoder og protokoller for aksess til
radiomediet.
Forutsetning: TTT4115 Kommunikasjonsteori og TTT4120 Digital
signalbehandling eller tilsvarende kunnskaper. Det
er også en fordel å ha hatt emnet TTT4130 Digital kommunikasjon.
Innhold: Det innledes med en kort historikk og bakgrunn. Det gis videre
en innføring i faste og mobile radiokanaler og
tilhørende statistisk baserte radiotransmisjonsmodeller. For å utnytte
radioressurser, dvs. avsatte frekvensbånd, best
mulig, finnes det ulike former for tildeling av slike ressurser betegnet
aksessteknikker. Tildeling av radioressurser
til brukeren kan foregå ved at ulike brukere deler tid, frekvens, kode, rom
eller kombinasjoner av disse. I
sammenheng med kodedelt aksess gis en kort innføring i emnet kodesekvenser og
deres egenskaper. Metoder og
protokoller som har med tildeling av aksess til mediet vil bli gjennomgått og
eksempler hentes fra GSM og
IEEE802.11. Viktige funksjoner som modulasjon, koding og tilhørende
signalbehandling gjennomgås, og eksempler
hentes fra GSM, den nye standarden IMT-2000 (International Mobile
Telecommunications in the years 2000)
også betegnet UMTS, og trådløs lokalt nett som IEEE802.11 standardene.
Deretter gis en systemoversikt over
mobile systemer også med eksempler hentet fra GSM og IEEE802.11 systemene og
standardene. Oversikten dekker
mobile nettverk, nettverkskomponenter og tilhørende funksjoner. Det vil bli
gitt øvinger og oppgaver tilknyttet emnet
som utdyper temaet.
Undervisningsform: Forelesninger og regneøvinger.
Kursmateriell: Theodore S. Rappaport: Wireless Communications- Principles
and Practice, Prentice Hall PTR, 1996.
Utdrag fra kompendium i emnet UNIK1357 Signalbehandling i radiokommunikasjon,
Kap. 5.8. CPMKontinuerlig fasemodulasjon.
(Utleveres før forelesningen).
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 1. juni D 100
Ved utsatt eksamen
(kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4165 RADIOTEKNIKK
Radioteknikk
Radio Engineering
Faglærer: Professor Petter M.
Bakken, Førsteamanuensis Kjell Aamo, Førsteamanuensis Jon Anders Aas
Koordinator: Professor Petter M. Bakken
Uketimer: Vår: 3F+4Ø+5S = 7,5 SP
Tid: F ma 10-12 EL4 Ø ti 14-15
EL4 / F fr 8-9 EL4 Ø fr
9-10 EL4 / 2 timer etter
avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet
skal gi et bredt grunnlag i radiotekniske prinsipper, konstruksjonsmetoder og
systemkomponenter.
Forutsetning: Obligatoriske
emner fra tidligere semestre innen Elektrolinjen.
Innhold: Teori
for elektriske felt i fritt rom og transmisjonslinjer. Analyse av nettverk bygd
opp av transmisjonslinjer som for
eksempel effektdelere og retningskoblere. Fundamentale antenneegenskaper og
analyse av en del viktige antennetyper.
Analyse og konstruksjon av aktive høyfrekvenskretser med vekt på forsterkere
og oscillatorer for bruk i
radioutstyr. Teknologi for radiokretser, dataassistert konstruksjon, måleteknikk
og systemaspekter.
Undervisningsform: Forelesninger,
DAK, laboratorie- og regneøvinger.
Kursmateriell: David
M. Pozar: Microwave Engineering, John Wiley & Sons og kompendier.
Vurderingsform: Vurderingsdeler
Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 3. juni C 100
Ved utsatt eksamen
(kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4170 AUDIOTEKNOLOGI
Audioteknologi
Audio Technology
Faglærer: Professor Peter
Svensson
Uketimer: Høst: 3F+2Ø+7S = 7,5 SP
Tid: F ti 10-12 EL4 Ø on 17-18
EL4 / F fr 10-11 F6 Ø fr
11-12 F6
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet skal gi grunnleggende innsikt i akustisk kommunikasjon for
lydsystem og multimediaanvendelser.
Forutsetning: Kunnskaper i matematikk, kretsteknikk og fysikk tilsvarende
1. og 2. årskurs ved Linje for elektronikk.
Innhold: Akustiske bølger, utbredelse og stråling, hørsel og
psykoakustikk, grunnlag for persepsjonsbasert koding av
lydsignaler, omvandlere og teknikker for lydopptak og lydgjengivelse, elektriske
analogier for mekaniske og akustiske
systemer, romakustikk, auralisering og 3D-lydgjengivelse, akustisk måleteknikk.
Undervisningsform: Forelesninger, frivillige rekneøvinger, obligatoriske
laboratorieoppgaver. Laboratorieoppgavene
teller 25% ved fastsettelse av karakteren, eksamen 75%.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 19. desember C 75
Arbeider 25
Ved utsatt eksamen
(kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4175 MARIN AKUSTIKK
Marin akustikk
Marine Acoustics
Faglærer: Professor Jens M. Hovem
Uketimer: Høst: 4F+2Ø+6S = 7,5 SP
Tid: F to 12-14 EL4 Ø ti 14-15
EL4 / F fr 8-10 EL4 /
1 time etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet
skal gi det teoretiske grunnlaget for bruk av akustiske bølger under vann med
sikte på anvendelser for deteksjon
og lokalisering av objekter og undervannskommunikasjon, akustisk fjernmåling av
havbunnens struktur og
sammensetning og av oseanografiske forhold.
Forutsetning: Forkunnskaper
i matematikk og signalanalyse.
Innhold: Under
vann benyttes akustiske bølger omtrent som elektromagnetiske bølger benyttes
for radiokommunikasjon og i
radarsystemer i luft. Det vil si for kommunikasjon, deteksjon, klassifikasjon og
lokalisering av objekter,
navigasjon og fjernmåling. Grunnen er at i saltvann dempes elektromagnetiske bølger
så kraftig at de nærmest er
ubrukelig. Fordi mer enn 70% av jordkloden er dekket av vann og det er økende
interesse og behov for å utnytte
alle marine ressurser, så er marin akustikk et fagområde med stigende
betydning. Undervisningen tar utgangspunkt
i et vanlig sonarsystem for deteksjon og lokalisering av et objekt, for eksempel
i forbindelse med å finne og
estimere mengden av en fiskeforekomst. Emnet beskriver den prinsipielle
oppbyggingen av alle deler av et slikt
system med sender og mottaker, antenne, transmisjonsveiene i vannet og
ekkoegenskapene til målet, samt karakterisering
av støy og andre forstyrrelser som bidrar til å vanskeliggjøre deteksjonen.
Alle disse forhold trekkes sammen
i de såkalte sonarlikningene som benyttes for dimensjonering og spesifikasjon
av undervannsakustiske systemer,
og for å beregne ytelse av et gitt system med hensyn på rekkevidde og nøyaktighet.
Siktemålet med dette emnet er først
og fremst marine anvendelser. Dette er imidlertid svært likt andre anvendelser
av teknisk akustikk som for
eksempel i seismikk, materialundersøkelser og ultralyd i medisinsk diagnose.
Emnet bør derfor være av interesse
som supplement for studenter med interesser i disse fagområdene.
Undervisningsform: Forelesninger,
frivillige regneøvinger, og gruppeøvinger på datamaskin.
Kursmateriell: Jens
M. Hovem: Marin Akustikk, kompendium, Institutt for teleteknikk, 2000.
Vurderingsform: Vurderingsdeler
Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 17. desember A 100
Ved utsatt eksamen
(kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Se også kursets hjemmeside.
TTT4180 TEKNISK AKUSTIKK
Teknisk akustikk
Technical Acoustics
Faglærer: Professor Ulf Kristiansen
Uketimer: Vår: 3F+2Ø+7S = 7,5 SP
Tid: F ti 10-11 E-404 Ø ma 8-10
E-404 / F to 8-10 E-404
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet skal gi teoretisk og praktisk innsikt i lydgenerering og
lydforplantning i åpne og lukkete system. Anvendelsene
vil vesentlig være analyse og konstruksjon av akustiske kilder, akustisk
regulering av rom og design av støysvake
system.
Forutsetning: Kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende 1. og 2. årskurs
ved Linje for elektronikk. Nødvendig akustisk
basisteori vil bli undervist i kurset.
Innhold: Feltbeskrivelse i frekvens og tidsplan, visualisering av
lydfelt. Lydutbredelse i åpent terreng, innflytelse av atmosfæriske
forhold og grenseflater. Romakustikk og lydutbredelse i kanalsystem. Idealiserte
lydkilder og stråling fra
vibrerende plater/membraner. Musikkinstrument som lydkilder. Kobling mellom
vibrerende strukturer og akustiske
felt. Analystiske og numeriske løsningsmetoder.
Undervisningsform: Forelesninger, frivillige regneøvinger, obligatoriske
laboratorieøvinger.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 3. juni B 100
Ved utsatt eksamen
(kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4185 TALETEKNOLOGI
Taleteknologi
Speech Technology
Faglærer: Professor Torbjørn Svendsen
Uketimer: Vår: 4F+2Ø+6S = 7,5 SP
Tid: F ti 15-17 EL4 / F to
14-16 EL4 / 2 timer etter
avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet skal gi forståelse av grunnleggende egenskaper ved tale,
taleproduksjon og -persepsjon, og gi en innsikt
i hvordan denne forståelsen kan anvendes for å konstruere systemer for
automatisk talegjenkjenning og talesyntese.
Forutsetning: TTT4120 Digital signalbehandling eller tilsvarende
forkunnskaper.
Innhold: Akustisk beskrivelse av taleproduksjon. Digitale modeller for
produksjon av tale. Fysiologisk beskrivelse av
oppbygning og virkemåte for øret og hørselen. Hva vi hører og hva vi
oppfatter: Menneskelig persepsjon av tale og
lyd. Lingvistisk og statistisk beskrivelse av talesignalet. Metoder for
taleanalyse. Grunnleggende metoder for statistisk
mønstergjenkjenning. Automatisk talegjenkjenning, med hovedvekt på statistiske
metoder (skjulte Markovmodeller):
Statistiske metoder for akustisk og lingvistisk modellering, prinsipper for
effektiv dekoding (gjenkjenning).
Talesyntese, taleskjøting og tekst-til-tale syntese: -Tekstanalyse, prosodisk
modellering og lydgenerering.
Undervisningsform: Forelesninger, frivillige regneøvinger, og
obligatoriske gruppeøvinger på datamaskin.
Kursmateriell: Lærebok oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Skriftlig eksamen 15. mai C 100
Ved
utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til
muntlig eksamen.
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4190 MUSIKKTEKNOLOGI
Musikkteknologi
Music Technology
Faglærer:
Amanuensis Jan Tro
Uketimer:
Vår: 3F+2Ø+7S = 7,5 SP
Tid: F
to 12-14 EL4 Ø ma 17-19 EL4 / F
fr 16-17 EL4
Eksamen:
Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet skal
gi grunnleggende innsikt for signalbehandling av sang og musikk, gi forståelse
av akustiske og elektroniske
musikkinstrumenters virkemåte og bruk, samt gi innføring i dataassistert
musikk-produksjon, -lagring og
-distribusjon.
Forutsetning: Kunnskaper i
matematikk og grunnleggende signalbehandling.
Innhold: Sang- og
musikk-signal, musikkinformatikk, akustiske og elektroniske musikkinstrumenter,
psykoakustikk, musikkpsykologi
og persepsjon, sang og musikk-analyse og -syntese, MIDI, musikkframføring,
lydmedia.
Undervisningsform: Forelesninger,
gruppediskusjoner. Laboppgaver og individuell oppgave som grunnlag for karakterfastsettelse.
Kursmateriell: Utdrag av bøker
og artikler.
Vurderingsform: Vurderingsdeler
Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Arbeider
100
Se også
kursets
hjemmeside.
TTT4700 AKUSTIKK FORDYPN
Akustikk, fordypningsemne
Acoustics, Specialization
Faglærer: Professor Ulf Kristiansen
Uketimer: Høst: 36S = 22,5 SP
Tid: Etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
For studenter i 5. årskurs ved Elektronikk.
Mål: Akustikkemnene gir grunnlaget for systemer, metoder og teori for
modellering, representasjon, behandling og manipulering
av lydkilder og signaler (tale, musikk, støy m.m).
Innhold: Det omfatter teknologi for omvandling mellom elektromagnetiske
og akustiske bølger (høyttalere og mikrofoner),
og dataassistert generering av lyd (virtuelle lydkilder). Anvendelsene omfatter:
Akustiske bølger for kommunikasjon
og fjernmåling i marine miljø. Lyd som miljøfaktor -støybekjempelse.
Audioteknologi og subjektiv opplevelse
(persepsjon) av lyd. Fordypningsemnet består av et prosjekt på 15 stp og to
valgte tema á 3,75 stp. Alternativt
kan et prosjektarbeid på 11,25 stp og tre tema á 3,75 stp. tas etter søknad.
Spesielt aktuelle tema:
Akustisk fjernmåling - (3,75 stp)
Musikk og sansning - (3,75 stp)
3-D lyd og lyd i multimediaanvendelser - (3,75 stp)
Numerisk akustikk, utvalgte emner - (3,75 stp)
Virkninger av lyd - (3,75 stp)
Bygningakustikk lydisolering (3,75 stp)
Bygningsakustikk romakustikk (3,75 stp)
Undervisningsform: Selvstendig prosjektarbeid med veiledning.
Undervisningen i temaene kan være forelesninger,
seminarer og selvstudium. Karakter i fordypningsemnet fastsettes på grunnlag av
eksamen i ett av temaene og
prosjektarbeidet. Prosjektarbeidet teller 66,7% (15,0 stp), alternativt 50%
(11,25 stp) i den endelige karakteren
i fordypningsemnet.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Muntlig eksamen 15. desember D 33
Arbeider 67
Se også kursets hjemmeside.
TTT4705 MULTIM SIGN FORDYPN
Multimediasignalbehandling, fordypningsemne
Multimedia Signal Processing, Specialization
Faglærer: Professor Torbjørn Svendsen
Uketimer: Høst: 36S = 22,5 SP
Tid: Etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
For studenter i 5. årskurs ved Elektronikk.
Mål: Emnet skal gi fordypningsprosjekter innen kommunikasjon med lyd,
bilder og video inkludert menneskemaskin-interaksjon via ulike
kommunikasjonskanaler.
Innhold: Fordypningsemnet består av et prosjekt på 15 stp og to valgte
tema á 3,75 stp. Alternativt kan et prosjektarbeid
på 11,25 Vt og tre tema á 3,75 stp tas etter søknad.
Aktuelle tema:
Digital bildekommunikasjon - (3,75 stp)
Kommunikasjons- og kodingsteori for trådløse kanaler - (3,75 stp)
Musikk og sansning - (3,75 stp)
3D-lyd og lyd i multimediaanvendelser - (3,75 stp)
Virkninger av lyd - (3,75 stp)
Taleteknologi, utv.emner (3,75 stp)
Undervisningsform: Selvstendig prosjektarbeid med veiledning.
Undervisningen i temaene kan være forelesninger,
seminarer og selvstudium. Karakter i fordypningsemnet fastsettes på grunnlag av
eksamen i ett av temaene og
prosjektarbeidet. Prosjektarbeidet teller 66,7% (15,0 stp), alternativt 50%
(11,25 stp) i den endelige karakteren
i fordypningsemnet.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Muntlig eksamen 15. desember D 33
Arbeider 67
Se også kursets hjemmeside.
TTT4710 DIG KOMMUNIK FORDYPN
Digital kommunikasjon, fordypningsemne
Digital Communication, Specialization
Faglærer: Professor Geir E. Øien
Uketimer: Høst: 36S = 22,5 SP
Tid: Etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
For studenter i 5. årskurs ved Elektronikk.
Mål: Emnet gir fordypningsprosjekter i og teori/prinsipper for metoder,
systemer, komponenter, standarder, anvendelser
og implementering innen moderne digital kommunikasjon.
Innhold: Fordypningsemnet består av et prosjekt på 15 stp og to valgte
tema á 3,75 stp. Alternativt kan et prosjektarbeid
på 11,25 stp og tre tema á 3,75 stp tas etter søknad.
Spesielt aktuelle tema:
Adaptive filtre - (3,75 stp)
Antenneteknikk - (3,75 stp)
Digital bildekommunikasjon - (3,75 stp)
Kommunikasjons- og kodingsteori for trådløse kanaler - (3,75 stp)
Romteknologi - (3,75 stp)
Satellittkommunikasjon - (3,75 stp)
VLSI/DSP Design - (3,75 stp)
DSL systemer (3,75 stp)
Undervisningsform: Selvstendig prosjektarbeid med veiledning.
Undervisningen i temaene kan være forelesninger,
seminarer og selvstudium. Karakter i fordypningsemnet fastsettes på grunnlag av
eksamen i ett av temaene og
prosjektarbeidet. Prosjektarbeidet teller 66,7% (15,0 stp), alternativt 50%
(11,25 stp) i den endelige karakteren
i fordypningsemnet.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Muntlig eksamen 15. desember D 33
Arbeider
67
Se også kursets hjemmeside.
TTT4715 NAV/FJERNMÅL FORDYPN
Navigasjon og fjernmåling, fordypningsemne
Navigation and Remote
Sensing, Specialization
Faglærer: Professor Børje
Forssell
Uketimer: Høst: 36S = 22,5 SP
Tid: Etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
For studenter i 5. årskurs ved Elektronikk.
Mål: Emnet skal gi fordypningsprosjekter i utvikling, forbedring og bruk
av metoder og utstyr for navigasjon og/eller fjernmåling.
Innhold: Fordypningsemnet består av et prosjekt på 15 stp og to valgte
tema á 3,75 stp. Alternativt kan et prosjektarbeid
på 11,25 stp og tre tema á 3,75 stp tas etter søknad.
Aktuelle tema:
Akustisk fjernmåling - (3,75 stp)
Satellittnavigasjon - (3,75 stp)
Fusjonering av sensordata og avanserte radarkonsepter - (3,75 stp)
Undervisningsform: Selvstendig prosjektarbeid med veiledning.
Undervisningen i temaene kan være forelesninger,
seminarer og selvstudium. Karakter i fordypningsemnet fastsettes på grunnlag av
eksamen i ett av temaene og
prosjektarbeidet. Prosjektarbeidet teller 66,7% (15,0 stp), alternativt 50%
(11,25 stp) i den endelige karakteren
i fordypningsemnet.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Muntlig eksamen 15. desember D 33
Arbeider
67
Se også kursets hjemmeside.
TTT4720 RADIOSYSTEM FORDYPN
Radiosystemer, fordypningsemne
Radio Systems, Specialization
Faglærer: NN
Uketimer: Høst: 36S = 22,5 SP
Tid: Etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
For alle studenter i 5. årskurs ved Elektronikk.
Mål: Emnet skal gi fordypningsprosjekter i signaloverføring,
protokoller, planlegging og utvikling av trådløse radiosystemer,
og i analyse og design av komponenter og utstyr for satellitt og jordbundet
radiokommunikasjon, kringkasting,
radar, navigasjon og fjernmåling.
Innhold: Fordypningsemnet består av et prosjekt på 15 stp og to valgte
tema á 3,75 stp. Alternativt kan et prosjektarbeid
på 11,25 stp og tre tema á 3,75 stp tas etter søknad.
Aktuelle tema:
Antenneteknikk - (3,75 stp)
Mikrobølge passive systemkomponenter - (3,75 stp)
RF-/mikrobølge integrerte kretser - (3,75 stp)
Satellittkommunikasjon - (3,75 stp)
Fusjonering av sensordata og avanserte radarkonsepter - (3,75 stp)
Romteknologi - (3,75 stp)
Satelittnavigasjon - (3,75 stp)
Integrert CMOS RF design - (3,75 stp)
Undervisningsform: Selvstendig prosjektarbeid med veiledning.
Undervisningen i temaene kan være forelesninger,
seminarer og selvstudium. Karakter i fordypningsemnet fastsettes på grunnlag av
eksamen i ett av temaene og
prosjektarbeidet. Prosjektarbeidet teller 66,7% (15,0 stp), alternativt 50%
(11,25 stp) i den endelige karakteren
i fordypningsemnet.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Muntlig eksamen 15. desember D 33
Arbeider
67
Se også kursets hjemmeside.
TTT4725 MED
SIGN FORDYPN
Medisinsk signalbehandling, fordypningsemne
Medical Signal Processing, Specialization
Faglærer: Professor Hans
Torp
Uketimer: Høst: 36S = 22,5 SP
Tid: Etter avtale
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Mål: Emnet gir fordypning innen medisinske anvendelser av
signalbehandling, med fokus på bilde-diagnostikk.
Forutsetning: Kan bare tas av studenter i 5. årskurs som går på et av
studieprogrammene Teknisk kybernetikk, Elektronikk
og Kommunikasjonsteknologi, og som har relevant faglig bakgrunn i sin
emnekombinasjon i 4. årskurs.
Innhold: Emnet består av et prosjektarbeid på 11,25 stp og 3 valgte
tema á 3,75 stp.
Aktuelle tema:
Signalbehandlingsteknikker i ultralyd billeddannelse - (3,75 stp)
Statistisk signalbehandling ved ultralyd billeddannelse - (3,75 stp)
Ultralyd transducere og frontendteknologi ved ultralyd billeddannelse - (3,75
stp)
Medisinsk instrumentering - (3,75 stp)
Komm og kodingsteori - (3,75 stp)
Digital bildekomm - (3,75 stp)
Akustisk fjernmål - (3,75 stp)
Radar - (3,75 stp)
Fjernmåling VK - (3,75 stp)
Medisinske sensorer - (3,75 stp)
Adaptive filtre - (3,75 stp)
Fusjonering av sensordata og avanserte radarkonsepter - (3,75 stp)
3D-lyd/Multimedianv - (3,75 stp)
Undervisningsform: Selvstendig prosjektarbeid med veiledning.
Undervisningen i temaene kan være forelesninger,
seminarer og selvstudium. Karakter i fordypningsemnet fastsettes på grunnlag av
eksamen i ett av temaene og
prosjektarbeidet. Prosjektarbeidet teller 50% i den endelige karakteren i
fordypningsemnet.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.
Vurderingsform: Vurderingsdeler Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Muntlig eksamen 15. desember D 50
Arbeider
50
Se også kursets hjemmeside.
TTT4800 EKSP I TEAM TV PROSJ
Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt
Experts in Team, Interdisciplinary Project
Faglærer: Professor Ulf Kristiansen
Uketimer: Vår: 5Ø+7S = 7,5 SP
Tid: Ø on 8-19 EL2
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Tema: Lyd-design av offentlige rom.
Innhold: Fullstendig
emnebeskrivelse, se egen side umiddelbart etter tabellene i studiehåndboken.
Vurderingsform: Vurderingsdeler
Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Arbeider
100
TTT4805 EKSP I TEAM TV PROSJ
Eksperter i team, tverrfaglig prosjekt
Experts in Team, Interdisciplinary Project
Faglærer: Førsteamanuensis Andrew
Perkis
Uketimer: Vår: 5Ø+7S = 7,5 SP
Tid: Ø on 8-19 ELROM
Eksamen: Karakter: Bokstavkarakter Øvinger: O
Tema: Streaming media-hype eller neste generasjon interaktive multimedia?
Innhold: Fullstendig
emnebeskrivelse, se egen side umiddelbart etter tabellene i studiehåndboken.
Vurderingsform: Vurderingsdeler
Tidspunkt Hjelpemiddel Prosentandel
Arbeider 100
DIE0901 MØNSTERGJENKJENNING
Pattern Recognition
Faglærer: Førsteamanuensis Magne H. Johnsen
Uketimer: Vår: 3F- 2Øu- 7S = 2,5Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises hvert annet år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME. Emnet fokuserer på statistiske metoder for deteksjon,
klassifisering og gruppering. Innen området klassifisering gjennomgås bl.a.
basisteori (Bayes), parametriske versus ikke-parametriske metoder, distorsjon/avstands-mål,
ulike estimeringsteknikker, ulike strukturer (lineære og ulineære) med
tilhørende egenskaper, statiske versus dynamiske anvendelser/problemer etc.
Innen gruppering gjennomgås hierarkiske prinsipper, klassiske metoder (K-means)
og nyere metoder (fuzzy,kompetitive etc.).
Se også kursets hjemmeside.
DIE2912 TEORETISK AKUSTIKK 1
Theoretical Acoustics 1
Faglærer: Professor Jens M. Hovem
Uketimer: Høst: 4F- 4Ø- 10S = 4Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises hvert år. Emnet inngår som en del av hovedemnet for
dr.ing.studerende innen akustiske faggrener. Spesielle forkunnskaper i akustikk
er ikke strengt nødvendig, da emnet noe fordypet går inn på behandling av
mekaniske og akustiske svingninger. På grunn av stoffets teoretiske karakter
vil selvstendig arbeid med oppgaver utgjøre en vesentlig del av belastningen av
emnet.
Emnet omhandler: Den lineære oscillator, frie svingninger, tvungne svingninger,
energiforhold, bruk av analogier, stokastiske svingninger, koplede svingninger.
Den fleksible streng - egenfrekvenser, egenfunksjoner, Greens funksjon,
bølgeimpedans, løsning ved Fourier-rekker. Bøyebølger i staver, membraner og
plater. Akustiske bølger i fluide media - bølgelikningen. Lagrange og Eulers
betraktninger, interne energitap, litt om ulineariteter. Stråling - monopol,
dipol, kvadropol. Rayleighs integral, stråling fra stempel, kule og sylinder.
Diffraksjon - eksempler fra sylinder, kule og
overflateirregulariteter.Lydutbredelse - i luft og vann med praktiske
grensebetingelser. Refleksjon.
Frivillige regneøvinger.
Pensumlitteratur: Morse & Ingard: Theoretical Acoustics, McGraw-Hill
1968 Chap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 (426 sider).
Se også kursets hjemmeside.
DIE2913 TEORETISK AKUSTIKK 2
Theoretical Acoustics 2
Faglærer: Professor Ulf R. Kristiansen
Uketimer: Vår: 4F- 4Ø- 10S = 4Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises hvert år. Emnet kan inngå som en del av hovedemnet for
dr.ing.studerende innen akustiske faggrener. Emne 42912 Teoretisk akustikk 1 er
en fordel, men ikke ubetinget en forutsetning. Selvstendig arbeid med oppgaver
utgjør en vesentlig del av belastningen i emnet.
Emnet omhandler: Lydutbredelse i kanaler, grensefrekvens, geometrisk dispersjon,
fasehastighet, gruppehastighet, tap i vegger, stående bølger, orgelpiper.
Bølger i rom, bølgeteoretisk og statistisk behandling. Bølger i faste
strukturer, staver, membraner og plater, kopling med omgivende medium. Stråling
fra bøyesvingninger i plater, - koinsidens, tap punkt- og linjeeksitert plate,
lydfelteksitert plate, endelig plate, transient eksitering. Aeroakustisk
lydgenerering - kort innføring. Ulineære svingninger og bølger.
Frivillige regneøvinger.
Pensumlitteratur: Morse & Ingard: Theoretical Acoustics. McGraw-Hill
1968. Chap. 9, 10, 11 og 14, (372 sider).
Se også kursets hjemmeside.
DIE2915 ROMAKUSTIKK
Room Acoustics
Faglærer: Professor Peter Svensson
Uketimer: Høst: 2F- 4Ø- 6S = 2,5Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME.
Det forutsettes forkunnskaper tilsvarende emne SIE2060 Audioteknologi.
Kurset omhandler metoder for beregning av lydfelt i rom, det psykoakustiske
grunnlag for å vurdere akustiske krav, samt praktisk prosjektering av saler for
ulike formål. Bølgeteoretiske løsningsmetoder, statistiske metoder,
måleteknikk, kriterier, akustisk materiallære, lydforsterkningsanlegg,
begrensninger gitt av ikkeakustiske hensyn, prosjekteringsmetodikk.
Demonstrasjoner, frivillige regneøvinger.
Pensumlitteratur: Kuttruff: Room Acoustics, 4th ed., Spon Press 2000,
samt tidsskriftartikler.
Se også kursets
hjemmeside.
DIE2917 NUM MET I AKUSTIKK
Numeriske metoder i akustikk
Numerical Methods in Acoustics
Faglærer: Professor Ulf Kristiansen
Uketimer: Høst: 3F- 6Ø- 3S =2,5Vt
Øvinger: O Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år i høstsemesteret. Første gang høsten
2002.
Numeriske metoder som elementmetoden, endelig differansemetoden og
integralligningsmetoden for løsning av relevante bølgeligninger blir
gjennomgått. Anvendelsesområdene er luft, vann og faste stoff. Det blir også
gitt en introduksjon til geometriske metoder og metoder basert på cellulære
automater.
Se også kursets hjemmeside.
DIE2925 RADARSYSTEMER
Analyse av radarsystemer
Radar System Analysis
Faglærer: Professor Børje Forssell
Uketimer: Høst: 2F- 2Ø- 5S = Vår: 2F- 2Ø- 5S = 4Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME. Forutsetter emnene SIE2050 Navigasjonssystemer, SIE2080
Radioteknikk eller tilsvarende kunnskaper.
Emnet omfatter deteksjonsteori, radarmål, dopplerradar, søke- og
følgeradarer, samt signalbehandling, bølgeforplanting, feilanalyse og
målemetoder innen radarteknikken.
Frivillige øvinger.
Pensumlitteratur: David K. Barton: Modern Radar Systems Analysis, Artech
House, Inc.1988. Tidsskriftartikler.
Se også kursets hjemmeside.
DIE2926 SATELLITTNAVIGASJON
Satellite Navigation
Faglærer: Professor Børje Forssell
Uketimer: Høst: 6F- 7Ø- 11S = 5Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME.
Forutsetter emnene SIE2050 Navigasjonssystemer og SIE2030 Navigasjon eller
tilsvarende kunnskaper. Emnet omfatter GPS virkemåte og signalstruktur, navigasjonsdata,
signalfølging, navigasjonsalgoritmer, feilanalyse, iono- og troposfæriske effekter,
flerveisutbredelse, satellittbaner og geometri, mottakere, differensielle systemer basert på så vel kode- som
bærebølgefase, retningsbestemmelse, høypresisjonsanvendelser, GLONASS, integrerte systemer,
GALILEO.
Frivillige øvinger.
Pensumlitteratur: B.W. Parkinson & J.J. Spilker Jr.: Global Positioning System: Theory
& Applications, Vol. I & II. American Institute of Aeronautics and Astronautics, Inc., 1996, ISBN
1-56347-249-X. Tidsskriftartikler.
Se også kursets hjemmeside.
DIE2927 TIDSHARM ELEKTR FELT
Tidsharmoniske elektromagnetiske felt
Time-harmonic Electromagnetic Fields
Faglærer: Førsteamanuensis Jon Anders Aas
Uketimer: Høst: 2F- 2Ø- 5S = Vår: 2F- 2Ø- 5S = 4Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME.
Emnet omfatter videregående matematiske metoder i elektromagnetisk teori med
anvendelser på bølgeledere, resonatorer, spredelegemer og antenner. Noen
hovedemner: Bølgeligningen med løsninger i rektangulære, sylindriske og
sfæriske koordinater. Skalar- og vektorpotensialer. Teoremer og prinsipper.
Bølgeledere og kaviteter. Spredning. Integralligninger og momentmetoden.
Geometrisk diffraksjonsteori.
Frivillige regneøvinger.
Pensumlitteratur: C.A. Balanis: Advanced Engineering Electromagnetics,
Wiley 1989.
Se også kursets hjemmeside.
DIE2928 VG ANTENNETEKNIKK
Videregående antenneteknikk
Advanced Antenna Engineering
Faglærer: Førsteamanuensis Jon Anders Aas
Uketimer: Høst: 2F- 2Ø- 5S = Vår: 2F- 2Ø- 5S = 4Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME.
Emnet omfatter moderne antenneteknikk og metoder for analyse og syntese av
antennesystemer. Noen hovedemner: Fundamentale antenneparametre. Trådantenner.
Lineære og planare gruppeantenner. Syntese av kontinuerlige og diskrete kilder
ut fra spesifiserte strålingsdiagram. Integralligninger og momentmetoden.
Bredbånds og frekvensuavhengige antenner. Aperturer og hornantenner.
Mikrostripantenner. Reflektorantenner. Analyse av mikrostripantenner ved hjelp
av spektrale Greens funksjoner.
Pensumlitteratur: Deler av W.L. Stutzman and G.A. Thiele: Antenna Theory
and Design, Wiley 1998. Deler av R. Garg et.al.: Microstrip Antenna Design
Handbook, Artech House 2001.
Se også kursets hjemmeside.
DIE2929 VG MIKROBØLGETEKNIKK
Videregående mikrobølgeteknikk
Advanced Microwave Engineering
Faglærer: Professor Petter M. Bakken
Uketimer: Vår: 3F- 6Ø- 3S =2,5Vt
Øvinger: O Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år i vårsemesteret. Første gang våren
2003.
Oscillatorer, lineære og ulineære, pendel som eksempel. Mikrobølge
oscillatorer, Kurokawas metode, resonator locus, ikke-lineær modell for
halvledere, støymekanismer, fasestøy. Regneøvinger, labøvinger og simulering
(ADS) vil inngå.
Pensumlitteratur: Howes and Morgan: Microwave Devices, deler av boka
Hajimiri and Lee: The Design of Low Noise Oscillators. K. Kurokawa: Noise in
Synchronized Oscillators, IEEE MTT-16, April 1968.
Se også kursets hjemmeside.
DIE2930 MOBILKOMMUNIKASJON
Mobile Communications
Faglærer: NN
Uketimer: Høst: 3F- 2Ø- 7S = 2,5Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME.
Emnet behandler mobil radiokommunikasjon, og forutsetter emnene SIE2075
Mobilkommunikasjon og DIE2954 Statistisk signalteori eller tilsvarende
kunnskaper. Emnet omfatter statistisk kommunikasjonsteori, bølgeforplantning,
fading, diversitet og kombinasjonsteknikker, modulasjon, koding og aksess. Det
legges spesielt vekt på adaptive antenner og romlig filtrering.
Øvinger: Frivillige øvinger.
Pensumlitteratur: Avtales ved starten av forelesningene.
Se også kursets hjemmeside.
DIE2941 VG INF KOMM TEORI
Videregående informasjons- og kommunikasjonsteori
Advanced Information and Communication Theory
Faglærer: Professor Geir E. Øien
Uketimer: Vår: 4F- 2Ø- 6S = 2,5Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME.
Emnet forutsetter emne SIE2035 Informasjonsteori, koding og kompresjon eller
tilsvarende forkunnskaper. Emnet tar for seg videregående emner innen
informasjons- og kommunikasjonsteori, med spesiell vekt på en grundig
innføring i informasjonsteoretiske begreper, resonnementer, metoder og
resultater. Det gis eksempler på anvendelser innen overføring og lagring av
informasjon.
Pensumlitteratur: T.M. Cover/J.A. Thomas: Elements of Information Theory
(Wiley, 1991), samt utvalgte artikler og forelesningsnotater.
Se også kursets hjemmeside.
DIE2954 STAT SIGNALTEO
Statistisk signalteori
Statistical Signal Processing
Faglærer: Professor Hefeng Dong
Uketimer: Vår: 3F- 5Ø- 7S = 3Vt
Øvinger: O Karakter: TE
Emnet undervises hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME. Emnet forutsetter SIE2024 Digital signalbehandling.
Emnet er sentralt innenfor fagområdet signalbehandling, og mange av de øvrige
dr.ing. emner innen teleteknikk bygger på emnet. De viktigste emnene i kurset
er: Stokastiske prosesser, lineære transformasjoner, estimerings- og
deteksjonsteori, lineær modellering og prediksjon, optimal filtrering og
spektralanalyse.
Øvinger: Større datamaskinbaserte øvinger.
Pensumlitteratur: Opplyses ved starten av kurset.
Se også
kursets
hjemmeside.
DIE2958 ADAPTIVE FILTRE
Adaptive Filters
Faglærer: Professor Nils Holte
Uketimer: Vår: 3F- 2Ø- 7S = 2,5Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME.
Emnet behandler strukturer, algoritmer, stabilitet og konvergensegenskaper for
adaptive filtre, med vekt på anvendelser innenfor kommunikasjon og
signalbehandling.
Se også
kursets
hjemmeside.
DIE2959 DIGITAL FILTRERING
Digital Filtering
Faglærer: Professor Tor A. Ramstad
Uketimer: Høst: 3F- 2Ø- 7S = 2,5Vt
Øvinger: F Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME.
Emnet forutsetter emne SIE2024 Digital signalbehandling eller tilsvarende
forkunnskaper.
Emnet gir en innføring i moderne filtreringsteknikker og filterrealiseringer
for digitale filtre. Følgende emner behandles, men vil kunne vektlegges etter
behov: Flerhastighets-filtre, filterbanker, ikke-lineære filtre,
flerdimensjonale filtre, endelige ordlengdeeffekter og strukturer for digitale
filtre, syntesemetoder, anvendelser.
Obligatoriske semesteroppgaver.
Se også kursets hjemmeside.
DIE2971 BILDEBEHANDLING
Visuell kommunikasjon og bildebehandling
Visual Communication and Image Processing
Faglærer: Førsteamanuensis Andrew Perkis
Uketimer: Høst: 3F- 4Ø- 8S = 3Vt
Øvinger: O Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME.
Emnet tar for seg visuell kommunikasjon, dvs. kreering, manipulering,
representasjon, distribusjon og presentasjon av digitale bilde, video, grafikk og animasjon med utgangspunkt
i Multimedia Signalbehandling. Forkunnskaper svarende emnene SIE2024 Digital
signalbehandling og SIE2070 Multimedia signalbehandling forutsettes. Av fundamentale emner vil en
behandle: Bilde-persepsjon, digital representasjon av bilder, bildekompresjon for både still-bilder og
video, interaktivitet, multimedia kommunikasjon både for mobile, trådløse og faste forbindelser, multimedia
rammeverk og multimedia standardisering.
Se også kursets
hjemmeside.
DIE2976 TALEBEHANDLING
Speech Processing
Faglærer: Professor Torbjørn Svendsen
Uketimer: Høst: 3F- 2Ø- 7S- =2,5Vt
Øvinger: O Karakter: TE
Emnet undervises annet hvert år, se oversiktstabell foran i kapitlet om
Fakultet for IME.
Mål: Emnet skal gi et grunnlag for forståelse og utvikling av moderne
taleteknologi gjennom innføring i videregående teknikker.
Forutsetning: Forkunnskaper tilsvarende emnene SIE2024 Digital
signalbehandling og SIE2090 Taleteknologi.
Innhold: Akustisk, fysiologisk og fonetisk beskrivelse av tale og
taleproduksjon. Beskrivelse av ørets funksjon og talepersepsjon. Analyse og
statistisk beskrivelse av tale. Dynamisk programmering anvendt for
talebehandling. Moderne metoder for automatisk syntese av tale fra tekst.
Automatisk talegjenkjenning med hovedvekt på skjulte Markovmodeller.
Språkmodellering.
Undervisningsform: Forelesninger, kollokvier og datamaskinøvinger.
Kursmateriell: Vil bli opplyst ved kursstart.
Se også kursets hjemmeside.
|
