| Om Tik |
Studier |
Forskning |
Arkiv |
Interne sider |
| Ansatte |
Doktorgrad |
Fagfelt |
Styreprotokoller |
|
| Åpningstider |
ESST |
Prosjekter |
Årsrapporter |
|
| Ledige
stillinger |
Prosjektforum |
Kompetanse |
Gammelt
nytt |
|
| Vedtekter |
Hovedfag |
Publikasjoner |
||
| Institusjons-cv | Seminarer |
Go to "Studies" |
Hvilken
kompetanse gir en ESST-master, og hvor blir den brukt i arbeidslivet?
Det er først og fremst ESSTs unike interdisiplinære problemorientering som gjør den interessant for arbeidsgivere. Kompetansen som opparbeides gjennom studiet gjør studenten i stand til å bruke informasjon og kunnskap fra mange kilder (inklusive tidligere studier) for å utrede problemer knyttet til teknologiutvikling og vitenskapelig aktivitet i offentlig og privat virksomhet, samt å finne mulige måter å løse disse problemene på.
Hvorfor er det så at denne interdisiplinære tilnærmingen er ettertraktet og nødvendig i et samfunn hvor økt faglig spesialisering synes så viktig for å gi kvalifiserte svar på komplekse problemer? Svaret er åpenbart for folk flest i arbeidslivet; man trenger folk som har fått opplæring i å bruke flere forskjellige metoder og som slik er åpne for å finne løsningsmåter etter type problem og i samarbeid med andre (med ulik bakgrunn). Denne fleksibiliteten er simpelthen nødvendig i det store gross av jobber for folk med høyere utdanning i dag, og man ser tendenser til at arbeidsgivere (særlig i det private) kvier seg for å ansette folk med hovedfag fordi et så spesialisert fagstudium av mange antas å føre til utvikling av "skylapper". I en såkalt "kunnskapsbasert økonomi" som Norge utgjør i dag, trenger man øyensynlig eksperten; men enda mer betyr "kunnskapsbasert" at man opplever et voldsomt økende behov for kunnskapsforvaltere som bearbeider informasjon til kunnskap og formidler denne til brukerne. Dette er jobber som finnes innenfor offentlig og privat tjenesteyting. Det er her man ser at ESST-kandidatene relativt lett finner seg relevant arbeid.
La oss gå litt mer konkret inn på hvilke arbeidsoppgaver og stillinger det er snakk om. Først offentlig forvaltning: Det finnes i dag ESST-kandidater i rådgiver- og konsulentstillinger i 5 forskjellige departementer; KUF, Nærings- og Handelsdepartementet, Kommunal- og Arbeidsdepartementet, Helse- og Sosialdepartementet samt Fiskeridepartementet. Det ble tidlig klart at ESST-utdanningen i kombinasjon med annen relevant lavere-grads U&H-bakgrunn hadde visse fortrinn i departementene; man kunne vise til en bredere (tverrfaglig) kompetanseprofil enn hovedfagsstudenter, og ble samtidig fortrukket fremfor siviløkonomer og ingeniører uten mastergrad. Dette også fordi en mastergrad forbindes med en viss prestisje og er kjent - også i offentlig sektor i Norge - gjennom MBA (master of business administration) og andre mastergrader nordmenn har reist utenlands for å skaffe seg i hele etterkrigstiden.
Videre finnes det ESST-kandidater i offentlige institusjoner som Helsetilsynet (miljørettet helsevern), Bioteknologi-nemda (vitenskaps- og teknologipolitikk), Norges Forskningsråd (forskningspolitikk og forvaltning), USIT-UiO (IT og samfunn) og flere offentlige forskningsinstitusjoner (utredningsoppgaver).
Det finnes ESST-kandidater i arbeidsgiverorganisasjoner som KS og NHO (fortrinnsvis med ansvar for utredning om forskning, kunnskapsforvaltning og teknologipolitikk). I fylkes- og komuneetater dreier jobbene seg stort sett rundt planleggingsansvar hvor systemtenkning og teknologi er viktig (trafikk- og arealplanlegging samt helse- og miljøplanlegging), og hvor bl.a. kvalitetskontroll går igjen som arbeidsoppgave.
Stiftelser (bl.a. STEP-gruppen) og not-for-profitt organisasjoner (som Røde Kors og NORAD) har også tiltrukket ferdig utdannede, delvis på bakgrunn av at masteroppgaven har vist seg å være et hendig stykke arbeid (ikke alt for langvarig og omfattende) for disse organisasjonene, som ønsker å holde på kunnskapen studenten har opparbeidet etter endt "praksisperiode" i forbindelse med oppgaveskriving. I privat sektor har ESST-graden vist seg å være en attraktiv kunnskapspåbygging (slik MBA lenge har vært) for folk med noe fartstid fra før i bedriften. Disse har først og fremst kommet fra større bedrifter (som kan finansiere hele eller deler av studiet); konsulent- og engineeringselskaper (PA-Consulting, Andersen Consulting og Kværner Engineering). Studentene har alle fortsatt i sin bedrift etter endt studium, men med nye arbeidsoppgaver som prosjektledere og "helhetstenkere", siden man nå er blitt den som vet noe om økonomi, historie, sosiologi, antropologi og organisasjonspsykologi i tillegg til den opprinnelige kjernekompetansen. Det ser ut til at jobber som "informasjonsmeglere" i tilknytning til strategiutforming på konsernnivå (Statoil, Postens sentralledelse, Telenor, Schibstedt og Storebrand Fonds) eller i informasjonsbedrifter (Norsk Gallup, Fundamendex, Stavanger Aftenblad) stadig blir vanligere blant de ferdige utdannede kandidatene.
Det er først og fremst muligheten til å kunne presentere nye tanker rundt innovasjon, teknologiledelse og strategi som vekker nysgjerrigheten i jobbsøknads- og intervjuprosesser. Dette har ført til at ESST-kandidater ofte har blitt foretrukket fremfor siviløkonomer og andre. Det skal også sies at man i dagens arbeidsmarked ikke så lett for tak i MBA’er eller andre med generell leder/strategiutdanning, mye p.g.a. at disse absorberes av den sterkt voksende konsulentbransjen. Dette gir interessante muligheter for kandidater med ESST-mastergraden, særlig de som har en smule relevant erfaring og kanskje noe økonomi i fagkretsen.
Sist men ikke minst må det nevnes at utdannings- og forskningsinstitusjoner
som BI, Norsk Institutt for studier av Forskning og høyere Utdanning (NIFU)
samt universiteter i inn- og utland tiltrekker flere studenter som ønsker å
fortsette med mer akademisk arbeid (f.eks. gjennom doktorgrads-stipend).
ESST-utdanning og kompetanse i internasjonalt perspektiv
Det er åpenbart at det i Norge så langt har vært en generell mangel på interdisiplinære høyeregradsstudier innen samfunnsfag ved universitetene. De problemorienterte mastergrader man finner på universitetene i USA og Storbritannia som har gitt mange nordmenn spesielle ferdigheter og kunnskap innenfor spesielt, økonomi, administrasjon og ledelse, har ikke i særlig grad blitt forsøkt "hentet hjem" av norske læresteder. Med unntak av MBA-utdanning på BI og det attraktive Institutt for Administrasjon og Organisasjon i Bergen (som er en klar konkurrent til ESST), har man ikke beveget seg bort fra de tradisjonelle fagdisiplin-studier. At det er behov for slike studier som ikke forholder seg til ett fagområde men som forsøker å belyse temaer og problemstillinger ved hjelp av innsikt fra mange forskjellige fagområder, er hevet over en tvil. I tillegg til den interessen for ESST blant arbeidsgivere og studenter som er beskrevet over, kan dette begrunnes med at langt på vei alle land i EU har universiteter som tilbyr en rekke slike studier, i tillegg til de mer tradisjonelle fagretninger.
Vi vil her kort gi noen eksempler innenfor området "studier av vitenskap og teknologi et samfunnsperspektiv" (såkalte STS-studier) slik vi her har valgt å kategorisere ESST. I Storbritannia finnes det en lang tradisjon for mastergrader innen dette feltet. Kjente institusjoner er University of Edinburgh, UMIST i Manchester og University of Sussex, som utdanner kandidater til samme type jobber som ESST-studenter nå besitter i Norge, med et spesielt ansvar innen vitenskaps- og teknologipolitikk, samt innen forskning på feltet (master som første år av Ph.D). I Nederland er det tilsvarende en sterk tradisjon for denne type studier (ofte kalt "kultur- og vitenskapsstudier"), som gjerne kobles med typiske teknologiske eller vitenskapelige studier for bredere perspektiv og spesialisering mot ledelse og politikk/administrasjon. På universitet i Amsterdam finner man videre høyeregradsstudier i "kunnskapsforvaltning", "kognitiv vitenskap" og andre problemorienterte mastergrader (som "internasjonale studier", en blanding av jus, statsvitenskap, historie etc.). Disse kandidatene suges inn i bedrifter som f.eks. trenger vitenskapelig viten om samspillet mellom organisasjoner og IT eller internasjonal forhandlingsteknikk. I Frankrike har man lenge hatt en tradisjon for studier av samspillet mellom teknologi, mennesket og systemer både ved tekniske universiteter (som Ecoles des Mines i Paris) og samfunnsvitenskapelige fakulteter (som Paris III Dauphine Universite de Grenoble). Det samme gjelder for "Grande Ecoles" som Ecole Nationale d’Administration i Paris. I Sverige tilbyr universitetene i Linkøping, Stockholm og Uppsala alle studier på hovedfags- og doktorgradsnivå innen STS-feltet. Disse instituttene nyter adskillig respekt i såvel næringsliv som offentlig administrasjon, noe som har gitt ferdige kandidater et godt utgangspunkt.
Mange
av kandidatene ender opp i forsknings- og konsulentinstitusjoner som NUTEK (en
slags blanding av forskningsråd og SINTEF), hvor de fungerer som rådgivere for
stat og næringsliv. I Danmark er det særlig Roskilde universitet, med sitt sterke
fakultet innen organisasjon og administrasjon, som tilbyr høyeregradsspesialisering
innen STS. Studiet er svært problem orientert, med case-studier og prosjektarbeid
studiet igjennom, noe som har gjort kandidatene populære blant arbeidsgivere.
Det er allikevel kanskje først og fremst i USA at dette feltet har vært lengst
representert ved de store læresteder, som MIT, Stanford, Berkeley og mange flere.
Det som i utgangspunktet hadde preg av å være en teknofobisk motreaksjon mot
"teknologi ute av kontroll", utviklet seg raskt til en viktig brikke
i kunnskapsgrunnlaget for sentral administrasjon og planlegging samt utvikling
av innovasjonsstrategier for næringslivet (feks. Silicon Valley knyttet til
Stanford og Bell Lab på MIT). Et annet viktig argument for opprettholdelse og
utvidelse av ESST ved UiO er det internasjonale nettverket ESST i seg selv representerer.
Dette har gang på gang vist seg som en stor ressurs for ferdige kandidater,
idet man kan; - referere til internasjonal erfaring (gjennom selvstendig case-studiet
arbeid i et fremmed land) og kjennskap til andre metoder og problemløsning som
kan brukes i Norge ("bench-marking"), - søke jobber ved institusjoner
(utenfor universitetene) som er knyttet til ESST-nettverket – og dessuten fortsette
en evt. PhD utenlands. Vi vil avslutte med å sitere KUFs Stortingsmelding nr.
19 (1997) Om Studier i Utlandet som kort og greit peker på hvorfor studier som
ESST - med deler av studietiden i utlandet - bør utvides ved norske universiteter
i tiden fremover: "Departementet har derfor vurdert det slik at forholdene
bør legges til rette for at flere enn i dag kan ta et delstudium i utlandet.
Med den sterke tradisjon Norge har for studier i utlandet, og den store avhengighet
landets samfunns- og arbeidsliv har av utviklingen internasjonalt og i andre
land, bør målsettingen for delstudier være vesentlig høgre enn f.eks. i EU.
"
InterESST-notat, januar 1999.
InterESST er MA-studiets alumniorganisajon for nåværende og tidligere studenter