[Universitetet i Tromsø]

§ Rettskilder i praksis - et lynkurs §

Universitetsbiblioteket i Tromsø - jus
Hjemmeside | Nyheter | Bøker | Databaser | Tidsskrifter | Rettskilder | English

Siden blir ikke vedlikeholdt (04.06.04)!

Disse sidene er laget for å hjelpe våre brukere til å finne den litteraturen dere søker. Systematikken er basert på en tillempning av den tradisjonelle inndeling i rettskildefaktorer, og vi tar for oss følgende grupper:

Innen hver gruppe blir det gitt en kort liste med kommentarer over den mest aktuelle litteraturen. Titler som er fremhevet, har pekere til BIBSYS. Vær oppmerksom på at pekerne ikke alltid fører til fullstendig BIBSYS-informasjon. Noen titler (flerbindsverk, flere utgaver m v) krever flere pekere, men her er bare én tatt med. Søking på vanlig måte i BIBSYS gir komplett informasjon.

For ordens skyld presiserer vi at denne korte innføringen gjelder praktisk rettskildesøking - ikke rettskildelære eller rettskildebruk. Hovedvekten ligger på kilder i trykt form, mens de elektroniske er mer summarisk omtalt. Ikke alt er dekket, bl a er folkerett ikke tatt med. For dette emnet finnes det en utmerket oversikt Nettkilder i folkeretten av fakultetsbibliotekar Halvor Kongshavn, Universitetsbiblioteket i Bergen. EU/EF/EØS-rettskilder er omtalt annetsteds.

Lover

Norges lover er jusstudiets "bibel". Utgiver er Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Lovsamlingen utkommer på vårparten hvert annet år, fra 1994 med mellomårlig supplementsbind, og inneholder i ajourført form alle gjeldende norske lover som har alminnelig praktisk betydning. Vær oppmerksom på at noteapparatet ikke er offisielt, men står for redaktørenes regning. Ajourførte lover finnes på Lovdatas Internett-sider.
De offisielle publikasjonene for lover er tidsskriftet Norsk lovtidend (jf lov av 19. juni 1969 nr 53) og Lover: (vedtatt på det (...) ordentlige Storting) som utgis årlig etter hver sesjon.
I privat regi blir det årlig utgitt en rekke spesialsamlinger av utvalgte lover, f eks skattelover og lover for helsesektoren. Flere av disse har også med de viktigste sentrale forskrifter. Kommenterte lover - se juridisk litteratur.

De mest brukte lovsamlinger fra øvrige nordiske land:

Forskrifter

Forskrifter er bestemmelser som er gitt av forvaltningsorganer og som utfyller loven. Forskrifter publiseres i Norsk lovtidend, som har to parallelle serier kalt avdeling I og avdeling II. Sentrale forskrifter kunngjøres i avd. I, lokale og regionale forskrifter i avd. II. Norsk lovtidend fra og med nr 1/1998 er tilgjengelig på Lovdatas Internett-sider.
De fleste forskrifter trenger hjemmel i lov (legalitetsprinsippet). Norges lover har en fortegnelse over tilhørende forskrifter etter hver lov.

Den eneste komplette trykte forskriftssamling heter Norges forskrifter. Den utkom i ni bind i 1989 og har mest historisk interesse.
En database over alle gjeldende sentrale og lokale forskrifter er tilgjengelig fra Lovdatas Internett-sider. Forskrifter og forskriftsamlinger publiseres som særtrykk og ofte sammen med lover og lovsamlinger.

Rundskriv gir anvisning på hvordan lover og forskrifter er å forstå. Mange rundskriv er publisert på ODIN. Rundskriv finnes også på nettsidene til departmentene (under "regelverk") og mange av deres underliggende etater. Den enkleste måten å få tak i gjeldende rundskriv er ofte å henvende seg direkte til det aktuelle forvaltningsorganet. Bibliografi over Norges offentlige publikasjoner (årsbind 1956-1990), inneholder bl.a. fortegnelse over rundskriv fra departementer, direktorater mv.

Forarbeider

De fleste offentlig utarbeidede forarbeider til lovene trykkes i Stortingsforhandlinger, utgitt fra 1814 av. Til den enkelte lov hører vanligvis: Beslutning i Lagtinget (Besl. L) forekommer i de relativt sjeldne tilfelle da Lagtinget ikke slutter seg til Odelstingets lovbeslutning men sender saken tilbake med anmerkninger. Til behandlingen i Odelstinget og Lagtnget hører korte eller lange debatter, gjengitt i Tidende O. og Tidende L. Viktige lover blir som regel dessuten forberedt gjennom ekspertutredninger. Mange av disse publiseres som Norges offentlige utredninger (NOU).
Norsk Lovkommentar (se nedenfor) har en fortegnelse over hvilke forarbeider som hører til hver lov. Det samme vil man finne i praktisk talt alle kommentarutgaver, men ikke i Norges lover. En tilsvarende, samlet fortegnelse finnes blant Lovdatas databaser.
Stortingsforhandlinger består av 9 deler, og forarbeidene til en enkelt lov er spredt på ulike deler. Mer praktisk i bruk er Forarbeid til lovene, der forarbeidene står samlet for hver lov. Den elektroniske Publikasjonsliste fra storting og regjering (ukentlig i sesjonene) gir en grei mulighet til å følge med i hva som blir utgitt av lover, forskrifter, forarbeider m v.

For å finne forarbeider i elektronisk form (noen år tilbake i tiden), gå inn på nettstedene ESOP , ODIN eller Stortinget , eller bruk Juridisk nettviser.

Parlamentsforhandlinger fra de øvrige nordiske land:

Rettskilder i elektronisk form fra de nordiske land kan du finne i Juridisk nettviser.

Rettspraksis

Lovdatas elektroniske databaser inneholder Høyesteretts avgjørelser fra etterkrigstiden og et godt utvalg av eldre avgjørelser, dessuten underrettsdommer. Tilsvarende databaser finnes også i Sverige, Finland og Danmark.
Norsk Retstidende (1836-) publiserer dommer og kjennelser fra Høyesterett i kronologisk orden. Antall nummer pr år er ca 20-25. Det tar vanligvis 3-4 måneder fra en sak er pådømt til den kommer på trykk i bladet. Avgjørelsene er forsynt med sammendrag laget av redaktøren.
Rettens Gang (1933-) har frem til 1996 presentert utvalgte sivile saker fra lagmanns-, by- og herredsrettene. Fra og med årgang 1996 blir også straffesaker tatt inn.
Både Norsk Retstidende og Rettens Gang har årsregistre og 5-årsregistre med flere søkemuligheter.
Lov og dom er en publikasjon i 3 bind som inneholder samleregistre for Norsk Retstidende og Rettens Gang t o m 1988. Blant systematiske oversikter over Høyesteretts praksis nevnes ellers: Det er ellers utgitt en lang rekke domssamlinger, både til studiebruk og for praktiserende jurister. Søkeord som dommer?, domssamling? og rettspraksis? i BIBSYS vil gi mange svar. For skatterett og arbeidsrett nevner vi tidsskriftene/seriene: Norden
Svenske rettsavgjørelser finnes bl a i Nytt juridiskt arkiv avd I (Högsta domstolen), Regeringsrättens årsbok, Svensk juristtidning, Rättsfall från hovrätterna.
For finsk rett har vi bl a Korkeimman oikeuden ratkaisuja (=Avgöranden av Högsta domstolen), Korkeimman hallionto-oikeuden vuosikirja (=Högsta förvaltningsdomstolens årsbok).
Hovedkilden til dansk domstolpraksis er Ugeskrift for retsvæsen. Samlingen Hæstarettardomar inneholder dommer fra Islands høyesterett.
Rettsavgjørelser fra de nordiske land finnes også på internett og CD-ROM. Se under de enkelte land i Juridisk nettviser og oversikten over juridiske databaser.

Det finnes også fellesnordiske publikasjoner:

Forvaltningspraksis mv

Vi har her også tatt med avgjørelser av halvoffentlige og private konfliktløsingsorganer. Lovdata har databaser med avgjørelser eller uttalelser av Sivilombudsmannen, Justisdepartementet (tinglysingssaker), Forsikringsskadenemnda, Bankklagenemnda og Petroleumsskattenemnda, Trygderetten og Markedsrådet. Trykte kilder er bl a

Juridisk litteratur

Lovkommentarer
Til juridisk litteratur hører blant annet lovkommentarer. Her står Norsk Lovkommentar - kommenterte lover i 3 bind (2002) i en klasse for seg. Kommentarene er gitt som fotnoter som følger teksten nederst på sidene. Brukere ved Universitetet i Tromsø har tilgang til internettutgaven Norsk Lovkommentar. I de fleste andre kommentarutgaver følger kommentarene i et samlet avsnitt etter hver paragraf. For nye lover er mye av kommentarstoffet hentet fra lovforarbeidene. Kommenterte lover er et bra sted å starte dersom man vil ha utdypet innholdet i en bestemt lovparagraf.

Andre bøker, tidsskrifter
I sammenheng med emnet for dette lynkurset nøyer vi oss med å henvise til våre sider om bøker og tidsskrifter, og avsnittet om bibliografier nedenfor.

Bibliografier

Norsk bokfortegnelse omfatter grovt regnet aller bøker utgitt i Norge fra 1814 av. Det systematiske registeret er ordnet etter Dewey-klassifikasjonen, der jus har nr 340-349. Publikasjonen utkommer månedlig, med kumulerte årbøker.
Norske tidsskriftartikler (1981-1997) har bibliografiske opplysninger om de enkelte artikler i ca 330 periodiske publikasjoner, blant disse også de viktigste juridiske tidsskriftene.
Nasjonalbibliografiske data er den elektroniske motsvarighet til de to nevnte bibliografiene. Den går tilbake til 1921 for bøker og til 1980 for tidsskrifter. NORBOK og NORART er internettversjonene.
De andre nordiske land har tilsvarende nasjonalbibliografiske verk.

Det finnes ikke noen generell norsk juridisk bibliografi, men mange spesialsamlinger som det vil føre for langt å ta med her.
Litteraturdatabasen i Lovdata PLUSS inneholder bibliografiske opplysninger om et utvalg av bøker (1970-) og tidsskriftartikler (1980-).
Juridisk oppslagsbok er en omfattende, alfabetisk fortegnelse over juridiske begreper innen privatrett og forvaltningsrett, med referanser til norske juridiske bøker og tidsskrifter, inkludert rettspraksis fra Norsk Retstidende og andre domssamlinger. Eksempelvis har stikkordet "rettskilder" i 1997-utgaven 30 referanser i privatrettsdelen.

Litteratur om praktisk rettskildesøking

Det er ofte mye å hente i lærebøker og andre systematiske fremstillinger av jus og juridiske disipliner. Innføringsbøker i rettstudiet har som regel en del praktisk stoff om rettskilder.
Praktisk rettskildelære er en grundig lærebok i emnet, med omfattende henvisninger til trykte og elektroniske hjelpemidler. Informasjonen i dette "lynkurset" er i stor grad hentet derfra. Den foreligger også i Internett-versjon. For engelskspråklige anbefales Sources to Legal Information in Norway fra Det juridiske fakultetsbibliotek i Oslo.

Siden redigeres av Eigill Fareth.
Opprettet 21.10.96. Sist endret 19.07.05.