28.1.2004
Lilletun avviser Ryssdalutvalgets flertallsforslag
Parlamentarisk leder i KrF, Jon Lilletun, har vært stille gjennom høringsprosessen for Ryssdalinnstillingen, men samme uke som fristen går ut brøt han tausheten. Under et møte i Bergen i går argumenterte han sterkt for å beholde universitetenes tilknytning til staten og dagens styremodell.
Av Silje Gripsrud
- Hvis man gjør høyere utdanningsinstitusjoner om til frittstående satteliter med selvsupplerende styre får vi ikke institusjoner av tiden, men institusjoner som hører fortiden til, sa Lilletun under debattmøtet i regi av Studentersamfunnet på Kvarteret 27. januar.
En fullsatt sal hørte hvordan KrF-politikeren torpederte flertallsforslaget i Ryssdalinnstillingen.
Usikkerhet og merarbeidDen tidligere statsråden og komitélederen understreket hvor uklokt det ville være å gjøre noen endringer i tilknytningsformen nå.
- Sektoren har vært gjennom store endringer allerede. Det er snakk om en 300.000 tonner og ikke en hurtigseiler, og det er viktig at vi ikke korrigerer kursen hele tiden. Institusjonene må nå få ro til arbeidet med Kvalitetsreformen, ikke bli pålagt unødvendige endringer, som etter min mening ikke tar utgangspunkt i de utfordringer som sektoren står overfor, men som heller vil føre til betydelig usikkerhet og merarbeid. Vi må beholde dagens modell så lenge at vi får evaluert denne skikkelig, før vi kaster institusjonene uti noe nytt som på ingen måte virker klargjørende.
Stiftelsesmodellen ble også avvist av Mjøsutvalget, som Lilletun i sin tid nedsatte. Utvalget talte derimot varmt for foretaksmodellen, men Krf-politikeren mente at sykehusreformen har satt denne modellen i et dårlig lys.
- Å beholde universitetene som forvaltningsorgan med lovfestede fullmakter er etter min mening den beste løsningen. Mindretallets forslag innebærer jo at man foretar justeringer som sikrer institusjonene mot situasjoner som åpner for detaljstyring, slik enkelt har vært bekymret for.
Enhetlig ledelse på sikt?Lilletun pekte på at institusjonenes behov for akademisk frihet står sentralt i begge forslagene, men i innlegget sitt i går la han også stor vekt på samfunnets ansvar for sektorens utvikling.
- Fordelingsspørsmålene vil ikke bli mindre viktige i årene fremover - også innen sektoren. Det gjelder våre muligheter for politisk koordinering og satsing og det gjelder spørsmål om den regionale fordelingen av våre ressurser. I dag ser vi en utvikling hvor vi overlater mye av styringsansvaret til markedet og markedskreftene, men det er klart at vi på mange områder ser at markedskreftene ikke nødvendigvis resulterer i løsninger som samfunnet er tjent med, mente han.
Når det gjaldt de andre hovedpunktene i Ryssdalinnstillingen, var Lilletun også svært tydelig. Han sa nei til selvsupplerende styre og ja til dagens styresammensetning hvor ingen gruppe har flertall. Han åpnet imidlertid opp for å innføre en enhetlig ledelse ved institusjonene.
- Ikke akkurat nå, men på lenger sikt tror jeg dette ville være gunstig, sa han
Som ventet argumenterte Lilletun også for at offentlige og private institusjoner skulle innpasses i samme lov, og han avviste at dette ville være problematisk i forhold til EØS-reglene.
Vil gå i dialog med ClemetJon Lilletun presiserte at han på dette møtet ga uttrykk for sitt eget syn og ikke talte på vegne av partiet. Til På Høyden var han likevel klar på at han med sin bakgrunn og erfaring nok hadde stor innvirkning på sine partifeller. Han opplyste også om at partiets utdanningsfraksjon ville gå i dialog med Utdannings- og forskningsministeren under oppfølgingen av Ryssdalsaken, samtidig som den skulle behandles i partiet.
- Jeg tviler sterkt på at flertallsforslaget vil gå igjennom Stortinget, sa han.
|
Skriv ut artikkelen
Kommentar til redaksjonen
Tips en bekjent om denne saken
