Materialitet og samfunn - bacheloroppgåve
Undervisningsperiode :
- Inneværende semester
- Neste semester
Aktuelle studieprogram
| Studiepoeng | 15 |
| Undervisningssemester | Vår |
| Fagleg overlapp | KUVI105 |
| Timeplan | Se timeplan |
| Litteraturliste | Se litteraturliste |
Mål og innhald
Læringsmål
Emnet dreier seg om kva tyding materielle omgjevnader og gjenstandar har i vårt daglegliv. I emnet lærer studentane å sjå det materielle som kulturelle fenomen som kan problematiserast på ulike måtar.
Fagleg innhald
Emnet tematiserer det materielle, både i samfunnsmessige og kulturelle samanhenger. Søkelyset vert retta mot korleis det materielle i form av gjenstandar og landskap dannar praktiske føresetnader og kulturelle mønster. Det gjeld til dømes korleis vi forvaltar og skaper tradisjonar, korleis vi endrar og konstruerer nye omgjevnader og representasjonar av røyndomen. Perspektiva i emnet vert og retta mot korleis den fysiske verda, både i offentlege og private samanhenger, er grunnleggande for forståinga av den innforståtte kvardagen og den meir framande verda vi møter eller oppsøker. Teoretisk vil det bli lagt vekt på kulturelle prosessar og kulturelle perspektiv som løftar fram materielle meiningskategoriar.
Læringsutbyte/resultat
Kunnskapar
Studenten kan analysera den materielle verda ut frå eit kulturvitskapleg perspektiv i ei sjølvstendig oppgåve. Arbeidet kan fokusere på vår eiga tid og/eller historisk tid.
Ferdigheiter
Studenten har fått trening i å innhenta eit kjeldemateriale, gjera eit avgrensingsarbeid, utvikla presise problemstillingar og å skriva ein lengre sjølvstendig resonnerande tekst.
Generell kompetanse
Studenten kan kommunisera om faglege tema med andre med bakgrunn innan fagområdet.
Undervisningssemester
Vår
Undervisningsspråk
Norsk
Studienivå
Bachelor
Institutt
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar med studierett ved UiB.
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Instituttet rår til at ein har teke eksamen i KUVI 101, KUVI 102, samt to sjølvvalde kulturvitskapsemne før ein tek til på KUVI255. Vidare rår ein til at bacheloroppgava vert skriven i 5. eller 6. semester.
Fagleg overlapp
Undervisning og omfang
Undervisninga blir gitt gjennom forelesingar og rettleiing.
Obligatoriske arbeidskrav
Studentane skal i arbeidsprosessen levera bacheloroppgåva i minimum to utkast til fastsette tidspunkt. Det første utkastet skal innehalda ei skisse av temaet, førebels disposisjon og kort utgreiing om relevant litteratur. Dette utkastet er basis for diskusjon mellom rettleiar og student.
Pensumlista skal godkjennast av faglærar og leverast saman med den endelege oppgåva.
Obligatoriske arbeidskrav er gyldige i eitt semester etter det undervisningssemesteret dei vart godkjende.
Vurderingsformer
Eksamen er ei skriftleg bacheloroppgåve med ein justerande munnleg eksamen. Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på 5000 - 6000 ord. Framstillinga skal vera dokumentert med tilvisingar til litteratur og kjelder.
Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Læremiddelomtale
Pensum er på 1200 - 1500 sider. Studenten leverer saman med bacheloroppgåva inn ei pensumliste der halvparten av litteraturen er henta frå pensumlista på KUVI105 og halvparten er sjølvvald. Lista skal vera godkjend av faglærar.
Undervisningsstad
Bergen
Emneevaluering
Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet.
Kontaktinformasjon
Studierettleiar@ahkr.uib.no