Kjemi og biokjemi

Mål og innhald

Kunnskaper i kjemi og biokjemi danner grunnlag for fag som fysiologi, ernæringslære, mikrobiologi, immunologi og farmakologi. Dette er fag som er sentrale i tannpleierutdanningen. Det vil derfor være et overordnet mål at studentene tilegner seg en slik forståelse for fagene kjemi og biokjemi, at de kan anvende det i disse andre fagene.

Læringsutbyte/resultat

KJEMI ( - læren om stoffenes egenskaper, sammensetninger og reaksjoner)

Atomets bygning: Studentene skal

• kjenne til de viktigste begrepene innenfor atomfysikk, og kunne definere disse
• kunne forstå hvordan er atom er bygget opp
• kunne forstå prinsippet om elektrostatisk tiltrekning/frastøting
• kjenne til stoffenes elektronfordeling

Grunnstoffenes periodesystem: Studentene skal

• kjenne til hvordan periodesystemet er bygget opp
• kunne definere hva en gruppe og periode er
• kunne karakterisere hva som er felles for grunnstoffer i samme gruppe og samme periode
• kjenne til de ulike gruppene
• kjenne til overganger metaller, halvmetaller, ikke-metaller

Kjemiske bindinger: Studentene skal

• ha kjennskap til stoffenes driv mot stabilitet
• kunne definere og forstå oktettregelen
• kjenne til de viktigste begrepene innenfor bindingslæren
• kunne forstå prinsippet for ionebinding og gi eksempler
• kunne forstå prinsippet for kovalent binding og gi eksempler
• kunne definere elektronegativitet
• kunne anslå type binding ved å ta utgangspunkt i forskjeller i stoffenes elektronegativitetsverdier
• kunne forstå at det er en flytende overgang mellom de ulike bindingstypene
• kunne forstå prinsippet for metallbinding
• kjenne til bindingsforholdene i bestemte stoffer (spesielt vann)
• kjenne til svake bindinger som van der Walske krefter og hydrogenbindinger
• kjenne til aggregattilstandene

Redoksreaksjoner: Studentene skal kunne

• definere og forstå hva en reduksjon er
• gi eksempel på en reduksjon
• definere og forstå hva en oksidasjon er
• gi eksempel på en oksidasjon

Løsninger/konklusjoner/suspensjoner: Studentene skal

• kjenne til hvilke typer løsninger som finnes
• kunne sammenligne de ulike typene løsninger
• kunne forstå hvorfor det dannes ulike typer løsninger
• kunne gi eksempler på ulike typer løsninger

Løsningsmidler: Studentene skal

• kunne definere og forstå hva et løsningsmiddel er
• kunne forstå prinsippet om at `like løser like`
• kunne definere og ha kjennskap til polare og upolare løsningsmidler
• kjenne til oppbygningen til såpe
• kunne forstå hvordan såpe virker

Transportmekanismer: Studentene skal

• kunne forstå prinsippet for osmose
• kunne forstå prinsippet for diffusjon
• kjenne til betydningen av disse transportmekanismene i levende organismer, og kunne gi eksempler
• kunne forstå hva som ligger i begrepene hyperton- isoton- og hypotonløsning

Kjemiske reaksjonslikninger: Studentene skal kjenne til

• prinsippet om grunnstoffenes konstante mengde
• prinsippet om balansering av reaksjoner, og kunne anvende dette
• begrepene substrat, produkt, reaksjonspil

Masseforhold ¿ konsentrasjon: Studentene skal

• kjenne til de viktigste/vanligste enhetene og benevnelsene innenfor kvantitativ kjemi
• kunne forstå hva som ligger i begrepene stoffvekt, stoffmengde og stoffkonsentrasjon
• kunne definere og ha kjennskap til mol-begrepet
• kunne definere og anvende formler M=mol/dm3 (molariteten er lik stoffmengden dividert med volumet)
• generelt foreta en del regneoperasjoner innenfor kvantitativ kjemi

Syrer/baser: Studentene skal

• kunne definere hva en syre og en base er
• kunne forstå reakjonsprinsippene for syrer og baser, og vise dette med reaksjonslikninger
• kjenne til at i en sur løsning er det alltid overskudd av oksoniumioner (H3O+), og i en basisk løsning er det alltid overskudd av hydroksidioner (OH -)
• kunne forstå forskjellen mellom sterke og svake syrer
• kunne forstå forskjellen mellom sterke og svake baser
• kunne forstå prinsippet for nøytralisering og vise eksempel
• kjenne til vannets egenprotolyse
• kunne definere og ha kjennskap til pH-begrepet
• kunne anvende pH-begrepet
• kjenne til bruksområder for syrer og baser, og vanlige skadevirkninger av syrer og baser

Buffere: Studentene skal

• kunne definere hva en buffer er, og kunne gi eksempel vha kjemiske reaksjonslikninger
• kunne forstå viktigheten av å ha syre/basebalanse i kroppen
• kunne forstå prinsippet for hvordan kroppen regulerer syre/base-nivået
• kjenne til viktige kroppsbuffere

Energibegrepet: Studenten skal

• kjenne til energiloven om at energi ikke kan skapes eller forsvinne, men bare gå fra en form til en annen
• kjenne til joule (J) som måleenhet for energi
• kunne definere eksoterme reaksjoner, og gi eksempel
• kunne definere endoterme reaksjoner, og gi eksempel

Kjemisk hastighet: Studentene skal kjenne til

• at hastigheten til kjemiske reaksjoner er avhengig av faktorer som temperatur, konsentrasjon og katalysatorer

Kjemisk likevekt: Studentene skal

• kjenne til at en del kjemiske reaksjoner kan gå i begge retninger
• kunne forstå hva som ligger i begrepene reversible- og irreversible reaksjoner
• kunne gi eksempler på henholdsvis reversible- og irreversible reaksjoner

Viktige grunnstoffer/uorganisk kjemi: Studentene skal

• kunne definere uorganisk kjemi
• kjenne til egenskaper, forekomster og anvendelser til en del stoffer (spesielt i levende organismer)

Organisk kjemi: Studentene skal

• kunne definere organisk kjemi
• kjenne til mangfoldigheten innenfor organisk kjemi
• kjenne til hovedgrupper innenfor organisk kjemi, og deres funksjonelle grupper
• kunne kjenne igjen hovedgruppene og sette stoffklassenavn på dem
• kunne forstå hvordan oksidasjon av en primær alkohol kan gi en syre, og vise dette med eksempel
• kunne forstå hvordan oksidasjon av en sekundær alkohol kan gi et keton, og vise dette med eksempel
• kjenne til egenskaper og anvendelse av en del organiske stoffer

BIOKJEMI ( - læren om kjemiske stoffer og kjemiske prosesser i levende organismer)

Cellen: Studentene skal

• kjenne til hva som karakteriserer liv
• kjenne til viktige stoffgrupper i celler
• kjenne til forskjellen mellom prokaryote og eukaryote celler
• tilegne seg kunnskap om oppbygningen og funksjonene til de forskjellige celleorganellene i dyre- og planteceller
• kjenne til ulike celletyper

Proteiner: Studentene skal

• kjenne til hvilke ulike funksjoner proteiner kan ha
• kjenne til at "byggeklossenhetene" i proteiner er aminosyrer
• kunne vise den generelle strukturen til en aminosyre på strukturformler
• kunne forstå at det er aminosyrens sidegruppe som bestemmer aminosyrens spesifisitet
• kjenne til at aminosyrene blir inndelt i grupper ut fra hvilken sidegruppe de har
• kunne vise hvordan en peptidbinding dannes
• ha kjennskap til begrepene monopeptid, dipeptid, polypeptid
• kjenne til bruken av dipeptid som søtningsmiddel
• kunne forstå hva som ligger i begrepene aminosyresekvens, primærstruktur, sekundærstruktur, tertiærstruktur og kvartærstruktur
• kjenne til bindingstypene i de forskjellige strukturene
• kunne forstå forskjellen mellom fiber- og globulære protein
• kunne forstå at proteiner kan inaktiveres ved denaturering og reaktiviseres ved renaturering

Enzymer: Studentene skal

• kunne definere hva et enzym er
• kunne forstå enzymenes bygning og virkemåte
• kjenne til begrepene substrat, aktivt sete og enzym-substratkompleks
• kunne forstå prinsippet for en enzymkatalysert reaksjon, og sette den opp på reaksjonsform
• kjenne til at enzymaktiviteter ofte er avhengig av kofaktorer
• kjenne til at enzymaktiviteter avhenger av miljøbetingelser som pH, temp. etc.
• kunne forstå forskjeller mellom reversibel- og irreversibel hemming
• kunne forstå hvilken viktig betydning enzymer har for biosyntese- og nedbrytningsprosesser
• kjenne til at enzymer er viktige redskaper innenfor medisinsk diagnostikk

Karbohydrater: Studentene skal

• kjenne til den generelle oppbygningen til karbohydratene
• kjenne til mono-, oligo- og polysakkarider
• kjenne til at "byggeklossenhetene" i polysakkaridene er monosakkarider
• kunne vise hvordan en glykosidbinding dannes
• kunne forstå forskjellen mellom aldoser og ketoser
• kjenne til sukkeralkoholer som søtningsmidler
• kjenne til dekstraner og fruktaner i dentalt plakk
• kjenne til glykolipider og glykoproteiner
• kjenne til karbohydraters ulike funksjoner hos levende organismer

Lipider: Studentene skal

• kjenne til at lipider er en uensartet gruppe, og skissere eksempler på det
• kjenne til, og kunne vise den generelle oppbygningen til fettsyrer
• kunne forstå forskjellen mellom mettete- og umettete fettsyrer
• kjenne til, og kunne vise oppbygningen til triacylglycerolene
• kjenne til ulike lipider som voks, terpener, vitamin A og steroider
• kjenne til lipiders ulike funksjoner i levende organismer

Nukleinsyrer: Studentene skal

• kunne definere er nukleotid
• kjenne til den generelle struktur til er nukleotid
• kjenne til de to nukleinsyrer DNA og RNA, og forskjellen mellom dem
• kunne navnene på de organiske basene
• kjenne til at det kan dannes hydrogenbindinger mellom de organiske basene
• kjenne til den generelle strukturen til en polynukleinkjede
• kunne forstå og vise prinsippet for dannelse av dobbelttrådig DNA
• kunne forstå hva som ligger i begrepet dobbelspiral DNA
• kunne forstå hva som ligger i begrepet nukleotidsekvens
• kunne definere et gen
• kunne forstå hovedprinsippet ved DNA-replikasjonen
• kunne definere mutasjon, og skissere hvordan en mutasjon kan oppstå
• kunne gi eksempel på mutasjon
• kunne forstå hovedprinsippene ved transkripsjonsprosessen
• ha kjennskap til de ulike typene RNA
• ha kjennskap til hva som ligger i begrepet genetisk kode
• kunne forstå hovedprinsippene i proteinsyntesen
• kjenne til hovedprinsippene i genteknologien, og mulige anvendelsesområder

Metabolisme: Studentene skal

• kunne gi definisjoner på autotrofe og hetrotrofe organismer
• kunne definere begrepene metabolisme, katabolisme og anabolisme
• kjenne til biosyntese- (anabolisme) og nedbrytningsprosesser (katabolisme) som to "reaksjonsprinsipper" i levende organismer
• kunne forstå hvordan ATP virker som et batteri i levende celler
• kjenne til prinsippene for katabolisme
• kjenne til prinsippene for anabolisme
• kjenne til acetyl COA som sentral metabolitt
• kjenne til hvordan stoffene fordøyes i fordøyelseskanalen, og hvordan de tas opp i cellene
• kjenne til at hydrogenbærere som NAD og FAD er involvert i oksydasjonsprosesser i levende organismer
• kunne forstå prinsippene for glykolysen
• kunne skissere de viktigste reaksjonstrinnene i glykolysen
• kjenne til forskjeller mellom aerob- og anaerob forbrenning
• kunne forstå prinsippene i sitronsyresyklus
• kunne forstå prinsippene/hensikten med oksidativ fosforilering
• kjenne til at glukose-6-fosfat kan følge ulike reaksjonsveier, og at ¿veivalget¿ avhenger av cellens tilstand
• kjenne til prinsippet for oksidering av fettsyrer
• kunne forstå at effektivitet er et overordnet prinsipp i levende celler, og at nøyaktig koordinering av metabolismen dermed er nødvendig.

Undervisningssemester

Haust

Undervisningsspråk

Norsk

Krav til studierett

Bachelorprogram i tannpleie 

Undervisning og omfang

Totalt rundt 50 timar med førelesingar. 

Vurderingsformer

4 timars skriftleg eksamen.

Karakterskala

A-F

Emneevaluering

Skriftleg evaluering via Mi side. 

Kontaktinformasjon

Institutt for biomedisin

studie@biomed.uib.no 

(+47) 55 58 64 39 / 55 58 64 40 / 55 58 60 95

Emneansvarleg:

Niels Aarsæther, http://uib.no/personer/Niels.Aarsaether