Universitetet i Bergen (UiB) har utarbeidet en Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for perioden 2006-2008, samt en tiltaksliste for samme periode som oppdateres årlig.

Handlingsplan for HMS ved Det medisinske fakultet og grunnenhetene ved fakultetet bygger på universitetets handlingsplan.

Handlingsplanen omfatter perioden 2006-2008 og det er utarbeidet

1. En plan med utvalgte satsingsområder for fakultetets HMS-arbeid,

2. En tiltaksliste med presisering av ansvar/frister og plass for statusrapportering - gjeldende for en periode på tre år, med årlig revisjon.

2. Målsetting for arbeidsmiljøet ved Det medisinske fakultet

Det medisinske fakultet skal drive utdanning og forskning på høyt faglig nivå, samt formidling av forskningsresultater. Ferdig utdannende kandidater skal ha god faglig innsikt og trygghet og en høy etisk standard. Forskningen skal være ledende i Norge på mange områder og innen noen felt ledende internasjonalt. Den utadrettede virksomhet skal være positiv og informativ.

Et godt lærings- og arbeidsmiljø er en viktig innsatsfaktor for å nå fakultetets målsetting innen undervisning, forskning og formidling:

Det medisinske fakultet skal arbeide for

en ledelseskultur som er tuftet på dialog, åpenhet, utvikling og gjensidig tillit, der alle ansatte og studenter blir behandlet med gjensidig respekt, vises omsorg og gis ansvar. Ulike former for maktmisbruk skal ikke tolereres,
et arbeids- og læringsmiljø som fremmer kreativitet, læring, arbeidsevne, helse og trivsel,
et arbeids- og læringsmiljø hvor medarbeidere og studenter ikke utvikler arbeidsrelatert sykdom eller rammes av arbeidsulykker,
et arbeids- og læringsmiljø som er inkluderende også for medarbeidere og studenter som utvikler helsesvikt og redusert arbeidsevne.

3. Ansvar for helse, miljø og sikkerhet ved fakultetet, instituttene og for den enkelte arbeidstaker

HMS er et linjelederansvar på lik linje med økonomi-, kvalitet-, personal- og driftsansvar. Ledelsen har ansvar for å etablere, vedlikeholde og utvikle det systematiske arbeidet med HMS. Ledere på alle nivå har ansvar for å ivareta hensyn til HMS i de aktiviteter de leder.

De ansatte har plikt til å følge de krav som er satt for det systematiske arbeidet med HMS.

Verneombudene er de ansattes representanter i arbeidsmiljøsaker og vil være samarbeids-partnere for ledelsen. Verneombudene har en tilsynsfunksjon.

Bedriftshelsetjenesten (BHT) er faglig rådgiver for arbeidsgiver og arbeidstakere i spørsmål relatert til arbeid og helse. Avdelingen er ikke i arbeidsgiverlinjen, og har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. BHT er også saksbehandler for Universitetsdirektøren i spørsmål som angår UiBs ytre miljø (jf. prosjekt ”Grønt universitet”).

Linjeansvar for HMS fastsettes i HMS-håndbokens kap. 2:

3.1 Fakultetsstyret

Ansvar og oppgaver for fakultetsstyret i det systematiske arbeidet med HMS:

http://www.uib.no/hms/handbok/kapittel2/k2.html#a224

3.2 Dekanus

Ansvar og oppgaver for dekanus i det systematiske arbeidet med HMS:

http://www.uib.no/hms/handbok/kapittel2/k2.html#a225

3.3 Fakultetsdirektør

Ansvar og oppgaver for fakultetsdirektøren i det systematiske arbeidet med HMS:

http://www.uib.no/hms/handbok/kapittel2/k2.html#a226

3.4 Instituttleder

Ansvar og oppgaver for instituttlederen i det systematiske arbeidet med HMS:

http://www.uib.no/hms/handbok/kapittel2/k2.html#a228

3.5 Den enkelte medarbeider

http://www.uib.no/hms/handbok/kapittel2/k2.html#a2211

4. Satsingsområder i handlingsplanen

Ledelse
Psykososialt arbeidsmiljø
Særlig risikofylt arbeid
Forholdet stipendiat og veileder
Læringsmiljø
Verneombudenes rolle
Bygg og helse

4.1. Ledelse

Fakultetet har 7 institutter med tilsatte instituttledere som innenfor delegerte budsjettrammer har fullmakter i samsvar med fakultets strategi og budsjettprioriteringer. Fakultetet har arbeidet fram en struktur og et administrativt apparat som gir de tilsatte instituttlederne et godt grunnlag for å oppnå bedre utnytting av ressurser og økt resultat innen forskning, undervisning og formidling.

4.1.1 Overordnet mål

Det medisinske fakultet skal ha en ledelseskultur som er tuftet på dialog, åpenhet, utvikling og gjensidig tillit.

Kompetanse, trygghet og tydelige signaler fra leder skal sette og vedlikeholde en høy arbeids-miljøstandard på alle nivå i organisasjonen.

Det medisinske fakultet skal preges av en kultur som ivaretar medarbeidere og miljø.

4.1.2 Arbeidsmål

Det medisinske fakultet skal arbeide for å sikre topp bemanning i vitenskapelige, tekniske og administrative stillinger med balansert kjønnsfordeling og god aldersspredning, jfr. fakultetets strategiplan 2006-2010.

I lys av overordnet målsetting er det viktig å sette økt fokus på å

- tydeliggjøre lederrollen ”enhetlig ledelse”.

- rekruttere/få fram gode leder for forskningsgruppene

- gi utviklingsmuligheter for medarbeidernes ut fra egne forutsetninger og krav i stillingen

- gi relevant informasjon om virksomheten og muligheter for å bidra ved dialog, åpenhet, utvikling og gjensidig tillit, jfr. fakultetets strategiplan 2006-2010.

4.1.3 Tiltak

Det vises til Tiltaksliste (vedlegg til HMS-handlingsplan 2006-2008).

4.2 Psykososialt arbeidsmiljø

Det psykososiale arbeidsmiljøet handler om hvordan mennesker forholder seg i interaksjon med hverandre. Det psykososiale arbeidsmiljøet angår alle ansatte og studenter, og et godt arbeidsmiljø er en viktig innsatsfaktor for å nå de målene organisasjonen har satt seg innenfor undervisning, forskning og formidling. For organisasjoner under omstilling er det spesielt viktig å fokusere på HMS-arbeidet.

4.2.1 Overordnet mål

Å etablere og vedlikeholde et godt psykososialt arbeidsmiljø er et særlig lederansvar. Det medisinske fakultet skal ha et arbeidsmiljø preget av engasjement, arbeidsglede og oppmerk-somhet rettet mot hver enkelt medarbeider, der alle, ledere, ansatte og studenter, blir behandlet med gjensidig respekt, vises omsorg og gis ansvar.

4.2.2 Arbeidsmål

I lys av overordnet målsetting er følgende arbeidsmål satt opp for ansatte ved Det medisinske fakultet:

- Klarhet i ansvar og arbeidsoppgaver for alle ansatte. Tilbakemelding på utført arbeid.

- Vektlegge sosial og fysisk trygghet, inkluderende arbeidsmiljø, trivsel.

- Utstyr og opplæring tilstrekkelig til å utføre oppgavene

- Mulighet til trygt å kunne ta opp problemer med årsak i eller konsekvenser for arbeid og arbeidssituasjon

4.2.3 Tiltak

Det vises til Tiltaksliste (vedlegg til HMS-handlingsplan 2006-2008).

4.3 Særlig risikofylt arbeidsmiljø

Risikovurdering

Risikovurdering er et grunnleggende element for alt forebyggende arbeid, og er en fellesnevner for alle aktuelle myndighetskrav. Risikovurdering skal finne sted ved alle arbeidsplasser, men kan de fleste steder realiseres gjennom eksisterende HMS-rutiner. BHT arbeider imidlertid med å innarbeide et mer formalisert system, basert på ”Risiko- og sårbarhetsanalyse” (ROS), ved enheter med særlig riskofylt arbeidsmiljø (klinisk arbeid, laboratorier, verksteder, felt- og toktarbeid). Arbeidet er startet opp og skal fra 2006 i hovedsak bygges opp gjennom nettverksbygging og praktisk veiledning ute i miljøene.

4.3.1 Overordnet mål for risikovurdering

Alt arbeid ved Det medisinske fakultet skal skje på en trygg måte og i samsvar med aktuelt regelverk. Innsikt, holdninger og en formell struktur skal sikre at risikoforhold blir påvist og fulgt opp.

4.3.2 Arbeidsmål for risikovurdering

Alle enheter ved Det medisinske fakultet skal gjennomføre en hensiktsmessig risikovurdering som grunnlag for å prioritere og iverksette nødvendige tiltak knyttet til HMS.

4.3.3 Tiltak risikovurdering

Det vises til Tiltaksliste (vedlegg til HMS-handlingsplan 2006-2008).

Biologisk arbeidsmiljø

Et flertall av enhetene ved Det medisinske fakultet gjennomfører forskning som innbefatter bruk av biologisk materiale med kjent miljørisiko. Regelverket knyttet til slik forskning er omfattende og inkluderer flere ulike lover og tilsynsmyndigheter. Det ønskes derfor å tilby miljøene assistanse slik at evt. praktiske og formelle utfordringer blir løst. Noen aktuelle problemstillinger:

Arbeid med mikrobiologiske agens generelt, og smittefarlig humant materiale spesielt. Praktiske rutiner og formalia.
Innesluttet bruk av genmodifiserte organismer (GMO). Praktiske rutiner og formalia.
Spesielle prosedyrer, som f.eks. håndtering av skader (jf. stikkskader), avfallshåndtering og transport av biologisk materiale.

4.3.4 Overordnet mål for biologisk arbeidsmiljø

Alt arbeid med biologiske faktorer ved Det medisinske fakultet skal skje på en trygg måte og i samsvar med aktuelt regelverk.

4.3.5 Arbeidsmål for biologisk arbeidsmiljø

UiB mangler gode, sentrale rutiner for arbeid med biologisk agens, men utarbeider nå et nytt informasjonssystem tilpasset intranettet. BHT er avhengig av dialog med fagmiljøene for å få på plass et funksjonelt system. Miljøene må deretter, som en forlengelse av sentrale rutiner, utarbeide lokale tilpasninger.

4.3.6 Tiltak biologisk arbeidsmiljø

Det vises til Tiltaksliste (vedlegg til HMS-handlingsplan 2006-2008).

Organisering av innkjøp og lagerhold av kjemikalier og laboratoriemateriell

UiB har gjennomgått problemstillinger knyttet til organiseringen av kjemikalieinnkjøp, der spesielt forhold knyttet til sikkerhet et fokusert. Det er foreslått at det skal etableres 4 sentrale lagre for kjemikalier og laboratorierekvisita ved UiB, derav et i Haukelandsområdet (BB-bygget). Det skal velges en hovedleverandør som eier alle gjennomstrømningsvarer (for storforbruk) inntil enhetene rekvirerer uttak fra lageret.

4.3.7 Overordnet mål for lagring av kjemikalier

Lagring av kjemikalier skal skje på en trygg måte og i samsvar med gjeldende regelverk.

4.3.8 Arbeidsmål for lagring av kjemikalier

I samsvar med forslag fra arbeidsgruppe nedsatt av universitetsdirektøren etableres det et sentralt lager for kjemikalier ved Bygg for biologiske basalfag.

4.3.9 Tiltak for etablering av lager for kjemikalier

Det vises til Tiltaksliste (vedlegg til HMS-handlingsplan 2006-2008).

Helseovervåking. Vaksinasjon

Arbeidstakernes helse skal primært sikres gjennom forebyggende tiltak gjennomført på arbeidsstedet og tilpasset arbeidssituasjonen. Bedriftshelsetjenesten gjennomfører også helsekontroller for grupper av arbeidstakere som er definert i arbeidsmiljølovgivningen og hvor det foreligger en egnet metode for helseundersøkelse. Eksempler er arbeid med pelsbærende forsøksdyr og eksponering for asbest og helseskadelig støy. Bedriftshelsetjenesten har også et tilbud for vaksinering av risikogrupper: Blodsmitte (hepatitt) og arbeid med jord/avføring (tetanus). Når det ikke foreligger egnede metoder for helseundersøkelse skal arbeidstakernes helse sikres gjennom forebyggende tiltak på arbeidsstedet (risikovurdering, informasjon og opplæring, arbeids- og avviksprosedyrer mm.).

4.3.10 Arbeidsmål for overvåking av enkeltpersoners helse

Instituttene skal sikre nødvendige forebyggende tiltak for egne arbeidstakere, og sammen med Bedriftshelsetjenesten vurdere hvilke personer som evt. skal innkalles til helsekontroller eller vaksinering. Instituttene er i utgangspunktet ansvarlige for å ta initiativ til kartlegging, utarbeidelse av interne rutiner òg til å levere sitt bidrag til de innkallingsrutinene som evt. blir avtalt.

4.3.11 Tiltak helseovervåking, vaksinasjon

Det vises til Tiltaksliste (vedlegg til HMS-handlingsplan 2006-2008).

4.4 Stipendiaters arbeidsmiljø

Forholdet veileder-stipendiat

God faglig samhandling er avgjørende for å lykkes i forskning og undervisning og er også avgjørende for trivselen. Tett samarbeid over lang tid gjør at det kan knyttes personlige bånd mellom veileder og stipendiat. Dette er ofte en styrke, men kan også være en utfordring når det oppstår uenighet eller problemer. Stipendiatens avhengighet av god veiledning gjør at de to partene i utgangspunktet ikke er jevnbyrdige, noe som tilsier at stipendiatene bør ivaretas spesielt.

Forholdet mellom stipendiat og veileder er formelt sett godt ivaretatt gjennom PhD-reglement, veiledningsavtaler samt generelle forskningsetiske retningslinjer. Utfordringen er å legge til rette lokale rutiner som sikrer at intensjonene i regelverket blir oppfylt.

4.4.1 Overordnet mål

Doktorgradsveiledningen ved Det medisinske fakultet skal være av høy kvalitet og utviklende for begge parter, og skal skje i trygge og forutsigbare rammer der både kandidat og veileder har støtte i fagmiljøet.

4.4.2 Arbeidsmål

Doktorgradskandidatene skal så langt det er mulig ha et faglig nettverk rundt seg som kan bidra til å gjøre dem mindre avhengige av veileder som enkeltperson. Instituttene skal ha gode lokale rutiner for å håndtere utfordringer eller problemer knyttet til veiledning, og rutiner og ansvarsfordeling skal være godt kjent for både veiledere og doktorgradskandidater. Fakultetet skal arbeide for å styrke en felles forståelse av krav, forventninger og rettigheter som ligger til veileder- og stipendiatrollene.

4.4.3 Tiltak

Det vises til Tiltaksliste (vedlegg til HMS-handlingsplan 2006-2008).

4.5 Læringsmiljø

Lov om universiteter og høgskoler §44 understreker viktigheten av et godt læringsmiljø. Loven setter vilkårene for læringsmiljøet og krever at det opprettes et læringsmiljøutvalg ved Universitetet i Bergen som skal bidra til at bestemmelsene om læringsmiljø blir gjennomført. Det er utarbeidet en ”Læringsmiljøhåndbok for studenter”, vedtatt i Universitetsstyret 24.11.05, http://www.uib.no/ust/dokumenter/saklister/2005/11-24/100.htm

Det medisinske fakultet vedtok Handlingsplan for bedre undervisnings- og læringsmiljø i Fakultetsstyret 18.06.03. Handlingsplanen bør gjennomgås og revideres av Studieutvalget.

5 Tiltaksliste

Se eget vedlegg.