Fysiologiavdeling, med to rom

Kjersti Sørlie Rimer

Avdeling for adferdsstudier fisk Foto: Kjersti Sørlie Rimer

I ett av rommene gjennomføres adferdsforsøk, det kan gjennomføres med video eller manuelle observasjon. I avdelingen er det 8 akvarier og noen kar, og det er lagt til rette for oppfølging av fisk på individnivå.

I avdelingen finnes det utstyr for å kanulere, det vil si at man setter en nål i fiskens blodåre for å ta jevnlige blodprøveuttak. Dette gir unik mulighet til å teste næringsuttak hos fisken.

Kanulering Foto: A Kiessling og Jan Sunde

Temperaturmåler for fisk Foto: Svein Olav Fjæra

Utstyr som brukes til å sjekke fiskenes fysiske tilstand og eventuelt hvor fort fisken kommer seg etter at den er utsatt for noe, finnes i laboratoriet.

Montert temperaturmåler for fisk Foto: Svein Olav Fjæra

H M Gjøen (IHA) og Ø Øverli (IHA) ser for tiden på adferd til regnbueørret.




I et av rommene går et spennende forsøk med laks. Etter at lakserognen er bestrålet vokser det opp gullignende fisk, som lokalt kalles "gullfisk". I virkeligheten er det dobbel haploid laks.

Cigene har i samarbeid med Norges Veterinærhøgskole laget dobbel haploid laks. Dette er gjort ved hjelp av bestråling av ubefruktete lakse-rogn. Rogna ble deretter befruktet med normal melke (spermie). Etter befruktning ble rogna varmebehandlet. Fisken har ved hjelp av denne behandlingen fått to like sett med kromosomer, noe som gjør at den har to like allele utgaver av et gen. Det vil si at den er homozygot for alle egenskaper. Denne fisken vil være svært viktig i prosessen av kartlegging av arvematerialet til laksen. For mer info, kontakt Stig Omholt eller Sissel Jentoft ved Cigene.

Cigene

Dobbel haploid laks Foto: Kjersti Sørlie Rimer

I det andre rommet er det 17 kar. Her er det ren fysiologiforskning og også her kan man holde fisk på individnivå. Kiessling og Rosseland driver for tiden forskning på regnbueørret i dette lokalet.

Fysiologilaboratorie for fisk Foto: Kjersti Sørlie Rimer

Karene er lenket sammen slik at man kan lage sammenhengende miljøer. Dette kan lett omdannes til et preferansekarsystem hvor fisken selv kan velge oppdrettsmiljø.





Oppdatert: 03.06.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn