Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Fagseminar om klimagasser fra husdyrbruket

Totalutslippet av klimagasser fra landbrukssektoren som i dag er på 4,9 mill tonn karbondioksidekvivalenter fordeler seg med henholdsvis 10 % karbondioksid, 45 % metan og 45 % lystgass. Det aller meste av utslippene stammer fra husdyrholdet enten indirekte via fôrproduksjon (karbondioksid og lystgass) eller direkte via husdyra (metan og lystgass). Utslippene knyttet til husdyrbruket står derfor svært sentralt.

Stipendiat Stine Gregersen Vhile har i sitt doktorgradsarbeid forsket på metoder for å vurdere opptak av næringsstoffer hos hund og andre rovdyr. Forskningsarbeidet har hatt som mål å undersøke fordøyelighet av proteinkilder i hundefôr ved hjelp av ulike metoder.

Drøvtyggerne har en fantastisk evne til å foredle plantemateriale som er verdiløst for oss mennesker til høyt verdsatte matvarer som kjøtt og mjølk. Størsteparten av Norges landbruksarealer egner seg kun for gras. I det daglige er vi nok ikke klar over hvor avhengige vi er av drøvtyggervomma, der bakterier, protozoer og sopp gjennomfører et intenst arbeid for å nyttiggjøre seg næringsstoffene i plantematerialet.

Ny genteknologi åpner opp for en dypere innsikt i hvordan en organismes arvemateriale (genotyper) kommer til utrykk som ulike egenskaper (fenotyper) i en organisme, f.eks. sykdomsresistens og andre produksjonrelaterte egenskaper.

I et nytt doktordragsarbeid ved vårt institutt har Merha Zerabruk fra Etiopia kartlagt og beskrevet genetisk diversitet i noen etiopiske storferaser. Dette er delvis raser som ikke tidligere har vært beskrevet i litteraturen, fra et område av Etiopia der de genetiske ressurser er lite kjent og beskrevet.

Griser er sosiale dyr som ønsker å være sammen med mor og søsken en god stund i livet begynnelse. Professor-II ved IHA Adroaldo J. Zanella sine studier på atferd hos gris vakte så stor interesse hos National Geographic at de sendte et filmteam til grisehuset på UMB for å filme grisers atferd i forskjellige situasjoner.

Dyreassistert terapi (AAT-animal assisted therapy) for mennesker med psykiske lidelser er godt dokumentert for kjæledyr. Når det gjelder bruk av husdyr i slik terapi finnes det så godt som ingen kontrollerte studier. Målet med dette doktorgradsprosjektet har vært å undersøke effekter av arbeid og kontakt med husdyr på voksne pasienters selvfølelse, evne til å mestre ulike situasjoner, livskvalitet, angst og depresjon gjennom en tre måneders intervensjon med husdyr.