Jordbiologi:

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hvert gram jord inneholder ca 10 milliarder bakterier, hundre til noen tusen meter sopphyfer, noen millioner protozoer, og noen hundre flercellede organismer .

Disse lever stort sett av å nedbryte organisk materiale. De renser vannet som renner gjennom jorden (grunnvannet kan drikkes!), bryter ned smitte (virus, bakterier, sopp) og forurensninger, og sørger for at plantene får mineralnæring. Livet på jorda ville være annerledes om det ikke var liv i jorda!

Bakterier i jord påvirker atmosfærens sammensetning!
Bakteriell oksidasjon av metan, oksidasjon og reduksjon av nitrogen er eksempler på dette. Bare et fåtall av organismene kan dyrkes, og sammensetningen av floraen bestemmes ved å analysere funksjoner, (PLFA) og DNA.

Dette er tema for vår undervisning og forskning i jordbiologi. Hovedoppgave i jordbiologi gir mulighet for fordypning!

Jord er den viktigste bidragsyter til atmosfærens innhold av lystgass, som nedbryter ozon og bidrar til klimaendring.
Vi har i lengre tid arbeidet med denitrifiserende bakteriesamfunn, med vekt på hvordan de regulerer enzymekspresjon fordi dette påvirker utslippet av lystgass (N2O) til atmosfæren. Vi har funnet en overbevisende sammenheng mellom bakteriesamfunnenes sammensetning (fylogenetisk), relativ aktivitet av denitrifikasjonsenzymer, og utslipp av N2O fra jorden. Videre har vi funnet effekter av lave temperaturer som kan forklare den høye lystgassemisjonen fra jord i vinterhalvåret.

Vi arbeider også med måling av lystgass og metan-emisjon fra naturlige økosystem. I slike system er grunnvannsnivået viktig regulator, men vegetasjon og næringstilgang er også viktig. I vårt prosjekt er vi interessert i den romlige fordelingen av emisjon, og hvordan denne reguleres av klima. Et langsiktig mål er å kunne gjenkjenne ”hot spots” med fjernmåling (fly), slik at vi skal kunne kartlegge større områders emisjonsmønstre.

Jordbruksjord er en kilde til nitrat i grunnvann og elver, og utslippet varierer med jordbrukspraksis! Vi arbeider med modeller for nitrogenomsetning og nitratlekkasje fra jord-plantesystemet. Vi bruker dette til å beregne nitrogentap fra jordbruksarealer, som funksjon av vær og jordbrukspraksis (gjødsling, pløying, plantedyrking med mer). I den senere tid har vi laget en modell for lystgass-emisjon. Målet med dette arbeidet er å kunne simulere både nitrogen-tap og lystgassemisjon fra norsk landbruk, som funksjon av jordbrukspraksis.

Modellene våre inngår i en større enhet som også omfatter økonomisk simulering av bønders adferd som funksjon av priser og lovregulering. Dette tverrvitenskapelige modelleringsprosjektet gjør det mulig å utvikle politiske virkemidler for å fremme mer økologiske driftsformer i landbruket.


Oppdatert: 01.02.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn