Vekstbiologi

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Vi søker økt forståelsen av de grunnleggende prosessene som styrer planteutvikling og vekst, for å gi grunnlag for å forbedre utnyttelsen av planteveksten til menneskets fordel og begrense skader på miljøet.

Energien fra sollys fanges opp av bladene og brukes av plantene til å transformere luftens CO2 til sukkermolekyler (fotosyntese), som brukes både som energikilde og byggesteiner i plantenes vekst. Vekstbiologien studerer hvordan miljøfaktorer som temperatur, lys, vann, vekstalder (fenologi), tilgang på nødvendige mineraler i jorden mm påvirker vekstens fundamentale prosesser som fotosyntesen, respirasjonen, utvikling av planteorganer (røtter, blad, blomster, frukt ...).

Kulturplantenes fotosyntese er grunnlaget for det meste av vår ernæring! På verdensbasis er mesteparten av egnet jord allerede under dyrking, slik at en økende etterspørsel etter mat må tilfrestilles ved hjelp av en mer effektiv utnyttelse av plantenes potensiale.

Matkvaliteten er viktig for helsen.
Innholdet av flerumettede fettsyrer i kjøtt og melk er avhengig av ferskt fôr, og varierer med utviklingsstadiet til gras og kløver i eng. For å få innsikt i dette trenger man kunnskap i plantenes vekstbiologi.

I økologisk landbruk er bruk av kunstgjødsel bannlyst: alt nødvendig nitrogen må fikseres fra luften av bakterier som lever i symbiose med belgvekster. En utfordring er å sikre at dette nitrogenet frigjøres når andre vekster (korn med mer) trenger det. Uten slik synkronisering vil systemet tape store mengder nitrogen! Dette skaper utfordrende spørsmål til vekstbiologen, som kan være tema for hovedoppgaver.

Plantene tilpasser seg aktivt til miljøet rundt seg. En eksempel er hvordan de reagerer på daglengden (antall lystimer i døgn). Bygg trenger kortere tid for å modnes i Trøndelag (flere lystimer om sommeren) enn i Østfold ved den samme temperaturen. Grassorter fra Nord Norge stopper veksten om høsten ved lengre daglender (dvs, tidligere) enn sørlige sorter. På denne måten de beskytter seg mot tidlig kuldeperioder. Slike mekanismer sikrer at plantene forbedrer sine evne til å overleve, enten ved å legge frø raskere, eller ved å øke evnen til å overvintrer. Dette virker inn på den totale tiden planten har til disposisjon til aktiv fotosyntese og vår mulighet til å utnytte dem.

Plantefysiologi og molekylærbiologi avdekker stadig flere mekanismer i plantene. Det kan være vanskelig å sette disse kunnskapsbitene sammen igjen for å forstå hvordan hele plantebestanden vokser og utvikler seg. Vi har utviklet plante-og-jord-modeller, som brukes bl.a. til å estimere konsekvenser av klimaendring og økt CO2 på jordbruksproduksjonen

18. jan. 2006, snøvær.
Stipendiat Trond Bakke måler fotosyntesen til høsthvete. Till tross for frost i bakken og lite lys, er plantene aktive!
Hovedoppgaver i plantebiologi gir mulighet for

Vekstbiologien samarbeider med andre fag som jordfysikk og jordbiologi for å studere økosystemet, og gjerne i en biogeokjemisk sammenheng. Av denne grunnen er prosessene ofte relatert til jordoverflate (kvadratmeter), og ikke per celle, per blad eller enkeltplante.


Oppdatert: 01.02.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn