Strøkonsum for fjørfeets tarmfunksjon

Harald Hetland

Ny forskning viser at gjennomsnittlig partikkelstørrelse i tynntarmen er halvparten så stor med tilgang på grove partikler sammenlignet med bare tilgang på fine fôrpartikler.

Når fjørfe får tilgang på grove spiselige komponenter enten fra fôr eller nærmiljø, så blir fôrpartiklene finere og mer tilgjengelige for fordøyelse i tarmkanalen hos fjørfe enn hos dyr som spiser finmalt fôr uten tilgang på strø. Dette gjør at utfordringen med å fordøye fôret er betydelig større for dyr som ikke får velutviklet sin krås.

Høne i landskapet. Foto: Liv Lønne Dille

I løpet av det siste halve århundret har genetisk fremgang sammen med ny ernæringskunnskap og forbedret management innen fjørfeproduksjonene resultert i en fenomenal produktivitetsøkning. Dagens fjørfefôr består av høykonsentrerte fullfôr som sørger for en kontinuerlig strøm av næringsstoffer som effektivt fordøyes og utnyttes. Likevel inneholder korn og belgvekster, som representerer majoriteten av kommersielle fjørfefôr en betydelig del ufordøyelig fiber. Ufordøyelige strukturelle komponenter kan vise seg å spille en meget viktig rolle for fordøyelsen av andre næringsstoffer og øke kapasiteten på fordøyelseskanalen på en naturlig bærekraftig måte.

Mange av oss har opplevd at fjørfe hakker i jorda og plukker steiner, blader, kvister og mye annet som finnes i naturen ut fra et naturlig atferdsmønster. Ny forskning viser imidlertid at moderne kommersielle fjørfehybrider fremdeles bader i strø og ikke minst spiser strø. Moderne verpehøner spiser frivillig 5-10 gram strø hver dag avhengig av strøets konsistens, noe som tilsvarer 5-10 % av fôropptaket. I stedet for tenner for å tygge i stykker fôrpartikler har fugler malingsorganet - kråsen som ved hjelp av kraftig muskulatur maler fôrpartikler i et fuktig surt miljø. Kråsen stimuleres av grove og helst harde partikler. Det finmalte høykonsentrerte fôret som er blitt vanlig dagens fjørfehold stimulerer ikke kråsens utvikling, noe som gjør at fôret passerer dette malingsorganet uten noe særlig reduksjon av partikkelstørrelse.

Derimot vil høner eller kyllinger som har tilgang på strø som sagflis, stein eller andre grove harde partikler eller fiberstrukturer konsumere disse, slik at kråsens muskulatur øker kraftig i størrelse, nærmere en fordobling i vekt. Dette gjør at kråsen aktivt bidrar sterkt til å male alle partikler som spises. Dessuten vil det unike samspillet som eksisterer mellom kråsen som malingsorgan og tarmkanalen som står for næringsopptaket opprettholdes bedre når kråsen er aktiv, noe som også kan bidra til bedre regulering av fôropptaket etter behov og kanskje sørge for en mer harmonisk metthets- og sultfølelse.























Oppdatert: 04.08.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn