Influence of voluntary litter consumption among broilers and turkeys on gut function, nutrient digestion and welfare

Ane Skjelfjord

Prosjektleder: Harald Hetland

I løpet av de siste 4-5 år har struktur på fjørfefôr blitt rettet betydelig oppmerksomhet. Gjennom prosjektet ”Malingsgrad og fôringsmåter i norsk fjørfenæring”, delfinansiert av omsetningsmidler, ble det avdekket en rekke positive effekter ved bruk av fôr med grovere struktur. Dette har resultert i at praktisk talt alt fjørfefôr som brukes i Norge i dag inneholder helt eller grovknust kom.

En viktig kilde til stimulering av tarmfunksjonen er strø. Det er imidlertid ikke ønskelig med strøkonsum pga. mikroorganismer som samles i strøet med gjødsla. Det anses viktig å jobbe for å hindre utstrakt strøkonsum, og heller utvikle fôr som dekker strukturbehovet i størst mulig grad.

Samspill mellom strøkonsum og fôrstruktur vil studeres på kalkun og kylling for å finne best mulig kombinasjon av fôrstruktur og strø struktur.

Det faktum at en viss struktur gir bedre fordøyelighet er påvist flere ganger i ulike land (Norge, England og Frankrike), men ingen har frem til i dag kunne forklare mekanismen bak dette. Dette er viktig for å kunne styre betingelsene for å oppnå bedre fordøyelighet. Forholdet kan klarlegges vha. en studie av enzymaktivitet basert på bioteknologiske metoder.

Fôrstruktur og strø vil også relateres til tarmhelse. De til nå uforklarlige innslag av kråslesjoner hos kylling og kalkun vil relateres til strøkonsum og fôrstruktur. Kråslesjoner vil relateres til produksjonsresultater i kontrollerte miljø slik at de økonomiske effektene kan avdekkes. I tillegg vil tarmendringer i forbindelse med Clostridium perfringens og Eimera acervulina påvises for å kunne relateres til fôrstruktur og strøtilgang.

Oppdatert: 24.08.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn