Effekt av ulike kalkkilder med ulik struktur på skallkvaliteten

Ane Skjelfjord

Kosttilskudd for høner - ettersom høna eldes, blir eggene hun legger skjørere og hun trenger, som oss mennesker, kosttilskudd. Men hvilket er best?

Prosjektleder: Harald Hetland

Skallkvaliteten gjennom hønas livsløp
Det er et kjent fenomen at skallkvaliteten på egg avtar utover i siste del av en produksjonsperiode. I løpet av de siste tiårene har dessuten produksjonskurven for egg hos moderne hybrider blitt jevnere, slik at det relativt sett produseres mer egg fra eldre høner i dag sammenlignet med tidligere. Dette vil i utgangspunktet være et viktig økonomisk bidrag i eggproduksjonen. Det er likevel viktig å hindre at andelen klinkegg øker utover i verpeperioden. Derfor er det relativt vanlig at eggprodusenter gir et tilskudd av grov kalk, vanligvis skjellsand når hønene kommer opp i en viss alder for å sikre en best mulig skallkvalitet på eggene.

Kalkkilder og fordøyelighet
Viktigste årsak for et slikt tilskudd er at fôret inneholder bare fine og lettfordøyelige kalkpartikler. Dette har sin forklaring i at alt kalk som blandes inn før fôrprosesseringen knuses gjennom pelleteringen, selv om de blandes inn i mikser som grove partikler. Disse blir raskt fordøyd og kalsiumtilførselen til blodet stopper opp bare få timer etter at høna slutter å spise om kvelden. Dersom det fôres med mer tungtfordøyelige (grovere) kalsiumkilder vil de trolig bli liggende i kråsen og avgi kalsium mer kontinuerlig, og det er på denne tiden behovet for kalsiumtilførsel til blodet er størst siden skallet på egget dannes de 8-10 siste timene før egglegging etter lyset tennes.

Kalkstein eller skjellsand?
Flere praktikere som på enkelte kull har gitt kalkstein i stedet for skjellsand hevder at de har fått bedre resultater ved å gi kalkstein (3-8 mm) enn ved å gi skjellsand. Det har vært hevdet at skallstyrken har vært bedre og at skallene har blitt glattere, uten de typiske ”sandpapirområdene” som ofte observeres når hønene blir eldre.

Det er også grunn til å tro at kalksteinen blir liggende i kråsen en periode og dermed i større grad enn skjellsand virker som kråsestein som kan kalles ”kvernsteinene” i fordøyelsessystemet til høna. Det faktum at eldre høner har høyere pH i kråsregionen enn yngre kyllinger vil også være et element som kan utnyttes til en mest mulig stabil kalsiumforsyning, ved at kalkkilden som er basisk ikke løses så raskt i saltsyren i mageregionen på gamle dyr sammenlignet med yngre. Dette bygger opp under hypotesen om at strukturen/partikkelstørrelsen på kalkkilden spiller en betydelig rolle spesielt for gamle høner, hvor problemene med skallkvalitet er størst.

Forskdok - emneord: Høne, fjørfe, ernæring, krås, egg, skallkvalitet, kalkstein, skjellsand

Forskdok - key words: Hen, poultry, feeding, egg and shell quality,

Oppdatert: 25.08.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn