Månedens forskning - Matlysten til fisk påvirkes av stress

Øyvind Øverli

Det viser seg at stresset fisk har redusert evne til å danne nye nerveceller i hjernen, hvilket leder til dårligere hukommelse og orienteringsevne. Stressresistent fisk i oppdrett kan faktisk gi i både pose og sekk: Fiskene får det bedre, og oppdretterne får bedre økonomi.

Månedens forskning - Matlysten til fisk påvirkes av stress

Spesielle fisk til Ås-miljøet
Sommeren 2005 ble noen hundre ganske spesielle regnbueørreter sendt fra Windermere i Nord-England til Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Ferden gikk med tankbil under den engelske kanal, med ferge fra Danmark, og til sist, med en noe utilpass dansk sjåfør, ned smale og bratte veier til forskningsstasjonen ved Solbergstrand. Inkludert sortering og merking før avreise tok turen 5 dager, men disse fiskene har en historie som går lengre tilbake en det. Ørretene tilhører to distinkte genetiske linjer, og er resultatet av et seleksjonsforsøk som ble startet av engelske fiskefysiologer tidlig på -90 tallet.

Fiskens personlighet
I dette arbeidet oppdaget man at hos laksefisk kan følsomheten for stress variere ganske mye mellom ulike individer av samme art. Noen fisker vil, hvis de forstyrres eller blir skremt, reagere med panikk og høy utskillelse av stresshormonet kortisol. Andre individer viser en mye roligere atferd og lave kortisolnivåer i samme situasjon. Gjennom flere generasjoner har det nå vist seg at disse karaktertrekkene er relativt stabile over tid hos individet, og arvbare.

Dette har gitt grunnlag for å utvikle en såkalt høy-respons og en lav-respons linje av regnbueørret. Forskningsmessig er disse linjene veldig interessante, blant annet fordi de samme biologiske mekanismene ligger til grunn for utviklingen av ulike personlighetstyper hos mennesker. Et mer detaljert innblikk i disse problemstillingene gis i et par nyere oversiktsartikler. Vi skal nå gå nærmere inn på forskning som i dag drives ved IHA, der en blant annet ser på den potensielle nytteverdien av seleksjon for ulik stressfølsomhet i akvakulturnæringen.

Stresset fisk har dårligere matlyst
En av de tydeligste atferdsforskjellene mellom stress-resistent og "følsom" fisk er hvordan stress og miljøforstyrrelser påvirker matinntaket. Alle som har fisket vet hvor lett det er å skremme en fisk slik at den nekter å bite. For laksefisk, som lever i kaldt vann, er dette fenomenet særlig tydelig: De har lav metabolisme og kan følgelig la være å spise over lengre tid dersom forholdene tilsier det. Matlysten er i stor grad styrt av de samme signalstoffene i hjernen som kontrollerer den fysiologiske stressresponsen, og individer med høy kortisolutskillelse viser ganske riktig også større og mer langvarig reduksjon i matinntaket etter stress.

I praktisk oppdrett får dette konsekvensen at en større andel av maten går til spille, dersom en ikke nøye justerer utfôringen dersom fisken utsettes for en eller annen form for stress. Optimal utnyttelse av fôrressursene er både økologisk og økonomisk viktig ved oppdrett av fisk, så vi bestemte oss for å undersøke hvorvidt den stressresistente fisken over tid utnyttet fôret annerledes enn den stressfølsomme populasjonen. Det viste seg ganske riktig at dersom begge typer fisk fikk like mye mat, så gikk mer mat til spille i en oppdrettsenhet med stressfølsom fisk. Det tok faktisk ikke mer en 12 dager med observasjoner før det samlede fôrspillet var dobbelt så høyt hos de sistnevnte (disse dataene er illustrert i figur 1). Videre så vi at den andelen av maten som faktisk blir spist resulterer i større vektøkning dersom den havner i en stressresistent fiskemage. Dette kan ha å gjøre med metabolske effekter av stress og kortisol, men det skal påpekes at det tidligere er vist at stress påvirker både fordøyelsen og tarmfloraen hos fisk, slik vi også ser hos mennesker. Videre forskning sikter på å undersøke hvordan seleksjon for nedsatt stressrespons samlet kan være til fordel for oppdrett av fisk i fangenskap.

Fiskens hukommelse blir også påvirket
Det fokuseres i dette arbeidet også i høy grad på velferdsaspekter, da påvirkning av steroidhormoner som kortisol i forbindelse med stress er av stor betydning for følesesmessige og kognitive prosesser. For eksempel har det vist seg at stresset fisk har redusert evne til å danne nye nerveceller i hjernen, hvilket leder til dårligere hukommelse og orienteringsevne. Hvorvidt dette påvirker dyrenes velbefinnende er det vanskelig for den menneskelige observatør å si noe om, men det er ikke usannsynlig at en ved å bruke stressresistent fisk i oppdrett faktisk kan få både i pose og sekk: Fiskene får det bedre, og oppdretterne får bedre økonomi. Og kanskje, eventuelt, kan vi mennesker lære noe om oss selv ved å studere individforskjeller hos fisk, og årsakene til disse.

Figur 1.

Fôrspill hos stressresistent (lav-responsiv linje, LR) og stressfølsom (høy-responsiv linje, HR) regnbueørret etter 12 dager i forsøk. Signifikansnivå p<0.05, t-test. Grafen er tatt fra artikkel akseptert for trykking i tidsskriftet Aquaculture september 2006: Øverli, Ø., Sørensen, C., Kiessling, A., Pottinger, T.G., and Gjøen, H.M. Selection for improved stress tolerance in rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) leads to reduced feed waste.


Oppdatert: 06.09.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn