Internasjonalt symposium om melkekvalitet

Odd Magne Harstad

Melk og melkeprodukter er en bærebjelke i vårt kosthold. Etterspørselen etter melk og melkeprodukter, og prisen konsumentene er villig til å betale, beror på renommèet til melka. Her er det snakk om både den ernæringsmessige kvaliteten og kvalitet med fokus på blant annet lukt- og smaksegenskaper.

Internasjonalt symposium om melkekvalitet

Som et ledd i arbeidet med å forbedre kvaliteten på melka, ble disse temaene tatt opp til grundig diskusjon på det 5. Skjervold-symposium som ble arrangert den 26. og 27. oktober på Voksenåsen Hotell, Oslo. Symposiet var et samarbeid mellom Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Nordisk Jordbruksforskning (NJF)

Foredragsholderne på symposiet er av de fremste ekspertene innen området. Det var til sammen 19 foredrag og 11 postere. Temaene spente over et vidt felt, men størst fokus var på hvilke muligheter vi har gjennom avl og fôring til å påvirke kvaliteten på melka. Her ble faktorer som sammensetning av fettsyrene, innhold av vitaminer og mineraler, smak- og luktegenskaper, samt egnethet til videreforedling diskutert. Innholdet i melka av de fettsyrene som vi regner med er spesielt gunstig for vår helse, kan til en viss grad ”styres”gjennom fôringa. Her er det særlig mengden og sammensetningen av fôrfettet som har betydning. Beite gir et ”sunnere” melkefett enn tradisjonell innefôring med konservert fôr, og kløver (spesielt rødkløver) er mer gunstig enn de vanligste grasartene. De ulike kraftfôrslaga har også forskjellig mengde og sammensetning av fettet, og virker derfor ulikt på sammensetningen av fettet. Det er derfor avgjørende å velge riktig komposisjon av kraftfôret for å oppnå den ønska virkningen på sammensetningen av melkefettet.

Et forhøyet innhold av umetta fett i melka kan under enkelte fôringsforhold øke faren for oksidasjon og smaksfeil. Hvordan slik smaksfeil skal kunne forebygges, vil bli et viktig forskningstema i tiden framover. Tilførselen av spesielt selen og vitamin E, men også karotenoider (vitamin A), står antagelig sentralt fordi de motvirker oksidasjon. I denne sammenheng er beite også interessant fordi denne driftsformen gir høyere innhold av antioksidantene vitamin E og A i melka enn tradisjonell innefôring med konservert grovfôr. Et forhøyet innhold av disse vitaminene i melka er også gunstig i forhold til human ernæring. Derimot inneholder beite som oftest lite av viktige mikromineraler som selen og jod, og det må derfor gis tilskudd for å øke innholdet av disse i melka.

Symposiet ble avsluttet med en sesjon som tok opp til diskusjon hvilke krav konsumentene og næringsmiddelindustrien vil stille til kvaliteten på melka. Disse spørsmåla ble belyst fra en forskers ståsted og fra meieriindustrien i norden. I tillegg til dagens krav om bl.a høg hygienisk kvalitet samt gode lukt- og smaksegenskaper, vi forbrukerne etter hvert også legge vekt på andre kriterier. Her vil den ernæringsmessige kvaliteten på melka stå sentralt. Etterspørselen etter sunne matvarer vil øke. Mangfold i produktspektret vil bli viktig. Det ble understreket at forbrukerne i økende grad vil legge vekt på ulike særegenheter ved produktene. Det kan være spesielle egenskaper som smak, eller ernæringsmessig kvalitet som har med produksjonssted og produksjonsform å gjøre. I denne sammenhengen er ”setermelk” og melk produsert på beite generelt interessant. Et viktig arbeid vil bli å dokumentere slike særegenheter. Den bevisste forbruker vil også legge vekt på at mjølka stammer fra friske dyr og produsert på en naturlig og bærekraftig måte (etisk produksjon).

Det er en rivende tekologisk utvikling i mjølkeproduksjonen. Mjølkeroboter og bruk av fullfôr er på full fart inn . Denne utviklingen byr også på utfôrdringer spesielt i forhold til smaksegenskapene på melka. Det er bl.a vist at innholdet av frie fettsyrer og faren for smaksproblemer er større ved bruk av mjølkeroboter enn ved tradisjonelle melkingssystemer.



















































Oppdatert: 14.11.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn