Månedens forskning - Organiske syrer inn i kampen mot rånesmak

Nils Petter Kjos og Margareth Øverland

Som kjent har Stortinget vedtatt at det skal bli forbudt å kastrere gris i Norge. Produksjon av hanngris vil være mer effektiv sammenlignet med kastrater, men et stort problem vil være fare for en sterk bismak/lukt, den såkalte rånesmaken. Denne er i stor grad knyttet til forbindelsene skatol og andreostenon. I denne forbindelse har vi undersøkt om bruk av organiske syrer i fôret kan være en mulighet til å redusere forekomsten av rånesmak hos hanngris

Månedens forskning - Organiske syrer inn i kampen mot rånesmak Foto: Janne Brodin

Det er i dag vanlig å benytte maursyre eller salter av maursyre i fôr til slaktegris i Norge. Bruk av organiske syrer i fôret gir en antimikrobiell effekt i tarmen, noe som er fordelaktig. Det er flere forsøk som har vist at fôring som reduserer den mikrobielle aktiviteten i fordøyelseskanalen også har ført til redusert konsentrasjon av skatol og androstenon i avføring fra gris, men ingen av disse er utført med organiske syrer. Vår hypotese var derfor å teste om bruk av organiske syrer i fôret har effekt på skatol-produksjonen hos hanngris. I dette forsøket registrerte vi effekt på tilvekst, slaktekvalitet, produksjon av skatol og flyktige fettsyrer i baktarm, samt mikroflora i baktarm. Skatol- og androstenon-nivå i spekk og blod ble også undersøkt.

Forsøket ble gjennomført med hanngris av typen Noroc, som ble slaktet ved ca 113 kg levendevekt. Forsøksfôret var enten uten syretilsetning (kontroll), eller tilsatt en av følgende organiske syrer: maursyre, benzosyre, sorbinsyre, Ca-coatet smørsyre, eller Ca-inulin-coatet smørsyre. Det ble tilsatt 0,85% ren syre i hver av fôrblandingene.

Forsøket viste at fôret med maursyre og sorbinsyre gav bedre tilvekst og fôrforbruk (kg fôr/kg tilvekst) i første halvdel av slaktegrisperioden, men at det deretter ikke var noen sikker effekt av organiske syrer på daglig tilvekst og fôropptak. For hele slaktegrisperioden var det imidlertid tendens til bedre fôrforbruk hos grisene som fikk fôr med maursyre, benzosyre eller propionsyre.

Skatol-produksjonen i baktarmen er en viktig faktor for hvor mye skatol som blir avleiret i fettvev. Er det lite skatol til stede i tarmen vil dette føre til at skatolnivået i spekk også blir lavt. En viktig del av vår hypotese var derfor å undersøke skatol-produksjon, produksjon av flyktige fettsyrer, og mikroflora i baktarmen. Resultatene viste at det ikke var noen sikker effekt av organiske syrer på skatol-innhold i tarminnhold fra tykktarmen, selv om de laveste verdiene for skatol i tykktarm ble funnet hos griser som fikk fôr med sorbinsyre eller Ca-inulin-coatet smørsyre. For konsentrasjon av flyktige fettsyrer (eddiksyre, propionsyre og smørsyre) i tykktarm, var det her høyest konsentrasjon av smørsyre hos de grisene som fikk fôr med Ca-inulin-coatet smørsyre, maursyre, og Ca-coatet smørsyre, og lavest konsentrasjon hos grisene som fikk fôr med sorbinsyre.

Undersøkelse av mikrofloraen i baktarmen viste at bruk av organiske syrer i fôret generelt reduserte antallet koliforme bakterier, enterokokker og melkesyrebakterier. Derfor bekrefter undersøkelsen vår at fôr med organiske syrer har en antimikrobiell effekt.

De verdiene som ble funnet for skatol i ryggspekk var generelt lave hos grisene i forsøket, og det var ingen sikker effekt av organiske syrer på skatolnivået i spekk. Det var bare to av i alt 58 gris som hadde verdier over grenseverdien for utsortering (0,2 µg/g spekk). Fôring med organiske syrer hadde en sikker effekt på skatolnivået i blod, og grisene som fikk fôr med maursyre eller benzosyre hadde de laveste verdiene.

Analyseverdiene for androstenon i ryggspekk viste at det i alt var 31 av totalt 58 griser som hadde nivåer på over 1,0 µg/g ryggspekk. Det var derfor 53% av grisene som hadde uakseptable verdier for androstenon. Fra tidligere er det kjent at fôrets sammensetning har svært lite å si når det gjelder innhold av androstenon i spekk, men fôrstyrken til grisene kan ha en viss effekt.

Forsøket vårt konkluderer med at fôring med organiske syrer har bidratt til å redusere antallet bakterier i fordøyelseskanalen, mens nivået av skatol i ryggspekk eller tarminnhold fra tykktarm ikke ble påvirket. Reduksjonen i antall bakterier i tarmen er en interessant observasjon, det samme gjelder den økte konsentrasjonen av smørsyre i baktarm ved fôring med maursyre, Ca-coatet smørsyre og Ca-inulin-coatet smørsyre. På grunn av de lave skatol-verdiene vi fant er det imidlertid vanskelig å hevde at fôring med organiske syrer har en klar effekt på rånesmak og –lukt. Resultatene fra forsøket med organiske syrer vil bli publisert i tidsskriftet Livestock Science (Øverland et al., 2007).


Oppdatert: 15.01.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn