Oversikt over systemet

kvalitetssystemet@umb.no

Universitetet for miljø- og biovitenskap`s system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten (KSU) er vårt eget verktøy for å systematisere opplysninger og tilbakemeldinger fra deltakerne i utdanningene. På en forutsigbar og strukturert måte skal Universitetet for miljø-og biovitenskap (UMB) dra nytte av denne informasjonen i arbeidet med å utvikle seg til å bli en av Norges beste utdanningsinstitusjoner.

Deltakerne i utdannings-virksomheten er studenter, lærere og alt støttepersonale ved UMB og ved Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs), det vil si alle som er med på å frambringe god undervisning, gode kandidater, og et godt studie- og forskningsmiljø.

UMB er i likhet med de øvrige universiteter og høgskoler pålagt å utarbeide et kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten innen utgangen av 2003. Ved UMB har vi forsert dette arbeidet i samband med at vi har sendt søknad om å få universitetsstatus. UMB måtte ha et godkjent kvalitetssikringssystem før søknaden om universitetsstatus kunne bli behandlet.

Kunnskapsdepartementet (KD) har gitt Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i oppgave å evaluere kvalitetssikringssystemene ved de høyere utdanningsinstitusjonene. Kravene er definert i forskrift fra Utdannings- og forskningsdepartementet og i utfyllende kriterier fastsatt av NOKUT i samråd med sektoren. For at UMB skal kunne videreføre sin status som høyere utdanningsinstitusjon må høgskolen være akkreditert av NOKUT. Kvalitetssikringssystemet for utdanningssvirksomheten en er forutsetning for en slik akkreditering.

Retningslinjene for kvalitetssikringssystemer for undervisningsvirksomhet er gitt av KD. Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 02.03.2003. Forskriften har et eget kapittel om kvalitetssikring, som blant annet sier følgende om kvalitetssikringsarbeidet:

- Systemet skal på en tilfredsstillende måte dokumentere kvalitetssikringsarbeidet
- Systemet skal avdekke sviktende kvalitet
- Systemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten
- Institusjonene skal ha rutiner som sikrer kontinuerlig forbedringer av systemet.




Visjon og mål for kvalitetsarbeidet ved UMB
UMB`s kvalitetssikringssystem skal være troverdig og bidra til å realisere universitetets visjon for utdanningsvirksomheten:
Universitetet for miljø og biovitenskap gir samfunnsrelevante, tidsaktuelle og
anerkjente utdanninger.

Universitetsstyret, som er UMBs høyeste organ, har stadfestet at
Kvalitetssikringssystemet skal garantere at studietiden på UMB anvendes på en effektiv måte og gir et høyt faglig utbytte.

På denne bakgrunn er kvalitetssikringssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet for miljø- og biovitenskap utformet utfra følgende delmål:

· Å sikre at utdanningsvirksomheten holder ønsket kvalitet
· Å fremme kvalitetsutviklingen i alle ledd av virksomheten
· Å dokumentere kvalitetsarbeidet og avdekke sviktende kvalitet




Effekter av et operativt kvalitetssikringssystem ved UMB
UMB har som mål å realisere Kvalitetsreformens intensjoner om å sikre gode studier og et godt læringsmiljø. Kvalitetssikringssystemet beskriver hvilke systematiske tiltak som er satt i verk for å sikre at dette målet nås. Systemet skal gi nødvendige insitamenter til kontinuerlig forbedring av utdanningsvirksomheten gjennom omstilling og utvikling i en løpende dialog mellom studentene og de ansatte.

Systemet forventes å gi følgende gevinster:

· Større effektivitet i UMBs samlede organisasjon. Kvalitetssikringssystemet skal bidra til å effektivisere informasjonsflyt og fremme gjennomføring av tiltak på alle nivåer i organisasjonen.

· Ansvarlig ledelse på alle nivåer i organisasjonen får avklart arbeidsoppgaver og ansvarsforhold, og grunnlag for strategiske prioriteringer innenfor utdanningsvirksomheten.

· De ansatte får avklart arbeidsoppgaver og ansvarsforhold i utformingen av læringsmiljøet og utdanningsvirksomheten. Det legges et forbedret grunnlag for samarbeidet om felles læringsmål mellom studenter og personale.

· Studentene deltar aktivt i utformingen av eget læringsmiljø og får sikkerhet for at tiltaksplaner og endringer blir gjennomført.

Ved aktiv deltakelse i utformingen av systemet, effektiv bruk av IKT-verktøy og en bevisst målstyring av arbeidet i årene som kommer, vil kvalitetssikringsarbeidet bidra til realiseringen av UMBs visjon for utdanningsvirksomheten.



Oppbyggingen av UMBs kvalitetssikringssystem
UMB har i startfasen definert 13 (14) områder som er kritiske for studentens læring (et nytt kvalitetsområde, nr 14, er under utarbeidelse. Denne gjelder internasjonalisering) Utvelgelsen av de kvalitetsområdene er basert på erfaringene UMB har høstet gjennom systematisk kvalitetsarbeid i de senere årene. Målsettingen for hvert av disse områdene er beskrevet, og overordnet ansvarlig organ eller person er utpekt. Systemet er dynamisk, og kvalitetsområdenes antall og omfang vil variere over tid.

For hvert av de 13 (14) kvalitetsområdene er det valgt ut ett eller flere nøkkelelementer der virksomheten skal tilfredsstille definerte kvalitetskrav. Disse nøkkelelementene er beskrevet ved navn, krav og konkrete aktiviteter. Aktivitetene er rutiner og tiltak med definerte ansvarsforhold som skal sørge for at kvalitetskravet nås. Den detaljerte beskrivelsen av kvalitetsområdene, nøkkelelementer og aktiviteter utgjør den operative delen av kvalitetssikringssystemet.

UMBs 13 (14) kvalitetsområder:

1. Studietilbud
Mål for området:
Studiene ved UMB skal være forskningsbaserte, holde høy faglig og pedagogisk kvalitet og forberede studenter for samfunnsoppgaver innenfor UMBs fagfelt.
Overordnet ansvar: Studienemnda

2. Faglig veiledning
Mål for området:
Studentene skal få relevant og korrekt faglig veiledning til rett tid i studieløpet, formidlet slik at studentene føler seg velkomne på UMB og i fagmiljøene.
Overordnet ansvar: Studienemnda

3. Arbeid med mastergradsoppgaver
Mål for området:
Et mastegradsarbeid fra UMB skal ha relevant problemstilling, bruke anerkjente vitenskapelige metoder og gjennomføres på normert tid.
Overordnet ansvar: Studienemnda

4. Arbeid med doktorgradsavhandlinger
Mål for området:
Doktorgradsutdanningen ved UMB skal holde internasjonalt nivå. Et doktorgradsarbeid fra UMB skal ha relevant problemstilling, bruke anerkjente vitenskapelige metoder og gjennomføres på normert tid. Forskningsarbeidet skal kunne publiseres i internasjonale tidskrift med refereeordning.
Overordnet ansvar: Forskningsnemnda og Studienemnda

5. Akademiske ressurser
Mål for området:
Ved UMB og hos UMBs samarbeidspartnere skal studentene ha tilgang til akademiske ressurser som holder god faglig og pedagogisk standard.
Overordnet ansvar: Rektor

6. Utdanning tatt ved andre læresteder
Må for området:
Utdanning fra andre læresteder som inngår i vitnemål fra UMB skal ha tilsvarende kvalitet som utdanning ved UMB.
Overordnet ansvar: Studienemnda

7. Fysisk læringsmiljø
Mål for området:
Det fysiske læringsmiljøet skal være i tråd med allment aksepterte normer og av en slik kvalitet at studentene ikke påføres helseskader.
Overordnet ansvar: Læringsmiljøutvalget

8. Informasjon, Bibliotek og IKT
Mål for området:
Informasjon, bibliotek og IKT skal være tilpasset studentenes undervisningssituasjon.
Overordnet ansvar: Administrerende direktør.

9. Studieadministrative tjenester
Mål for området:
UMBs studieadministrasjon skal være profesjonell og brukerorientert.
Overordnet ansvar: Administrerende direktør

10. Universell tilrettelegging
Mål for området:
UMB skal være tilgjengelig for alle.
Overordnet ansvar: Læringsmiljøutvalget

11. Psykososialt læringsmiljø
Mål for området:
UMB skal fremme trivsel og likeverdig behandling av studentene.
Overordnet ansvar: Læringsmiljøutvalget

12. Velferd
Mål for området:
Ved UMB skal det være et velferdstilbud som er tilpasset studentenes behov og som bidrar til et godt sosialt miljø og et unikt læringsmiljø.
Overordnet ansvar: Læringsmiljøutvalget

13. Styringskvalitet
Mål for området:
Virkemidler i UMBs plan- og styringssystem skal brukes målrettet for å fremme god studiekvalitet og effektiv kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten.
Overordnet ansvar: Administrerende direktør

14. Internasjonalisering
Mål for området:
Internasjonalt vidsyn skal prege UMB`s utdanninger, læringsmiljø og studentkultur. UMB skal være en betydelig kompetanseleverandør i Norge på internasjonal miljø- og utviklingsarbeid i Norge, i utviklingsland og i land med overgangsøkonomi innenfor UMB`s faglige ansvarsområder. UMB skal være en aktiv partner for utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner.



Innhenting av kvalitetssikringsdata
På alle nivåer i UMBs organisasjon utarbeides det en rekke data som benyttes i den daglige styring av virksomheten. Deler av denne informasjonen er også direkte eller indirekte nødvendige data i arbeidet med å sikre og forbedre utdanningskvaliteten. For å systematisere arbeidet har vi beskrevet tre hovedtyper av informasjonsinnhenting.

Dialogbasert informasjonsinnhenting
Det er en rekke samhandlingsarenaer mellom studenter og ansatte der informasjon av betydning for kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten konkretiseres. Eksempler på slike er studiedirektørens ukentlige møte med leder i studentstyret, månedlige ”toppmøter” mellom studentstyret, SiÅs, Samfunnsstyret, Uka i Ås og Universitetets ledelse, og studentenes deltakelse i universitetets organer og i ulike brukerfora. Både positive og negative tilbakemeldinger registreres i møteprotokoller, notater eller referater. Ansvar for oppfølging fastsettes og oppfølgingstiltak kontrolleres på senere møter.

Systematisk informasjonsinnhenting
Kvalitetssikring krever innhenting av informasjon som er spesielt tilpasset dette formålet. Dette kalles systematisk kvalitetsinformasjon. Slik informasjon kan hentes inn løpende eller periodisk.

a. Periodisk systematisk innhenting skjer gjennom gjentatte spørreundersøkelser blant studenter og ansatte (brukerundersøkelser), gjennom analyse av interne og eksterne databaser som beskriver UMBs aktiviteter og gjennom spesifikke utredninger fra arbeidsgrupper oppnevnt av studienemnda, universitetsstyre eller andre organer.

b. Løpende systematisk innhenting er hyppig, målrettet og systematisk innhenting av informasjon om måloppnåelse, for eksempel gjennom loggbøker, sjekklister eller andre registreringsskjemaer, hyppige tilbakemeldinger fra brukerne o.l. Det føres regelmessig kontroll av måloppnåelse og gjennomføring av forbedringstiltak. En slik løpende systematisk avvikskontroll brukes på områder der det er snakk om fysisk, målbare størrelser, eller der kravene er nedfelt i lover (brannsikring o.l.) hvor feil har store konsekvenser for studenten eller høgskolen, eller der det er fare for liv og helse.

Innhenting av informasjon gjennom institusjoner utenfor UMB som har ansvar for deler av UMB studentenes læringsmiljø
Studentsamskipnaden i Ås og Ås kommune bidrar med sentrale tjenester som inngår i den helhetlige studiesituasjonen. Typiske tjenester kan være tilbud om bolig, bokhandel, idrettsarbeid og helsetjenester for studentene. Evaluering av disse tjenestene er sentrale i kvalitetssikringen når det gjelder studentenes velferdstilbud.

I tillegg benyttes det i kvalitetssikringsarbeidet også data, evalueringer, informasjon og statistikk som finnes i Felles Studentsystem for høgere utdanning (FS) og andre nasjonale databaser. Fra FS utarbeides rapporter om antall studenter, eksamener, studieprogresjon mv. for hvert studieprogram. Data fra andre nasjonale databaser som DBH og ForskDok benyttes også i evalueringsarbeidet.




Studentenes medvirkning
Studentene utgjør sammen med UMBs ansatte de akademiske borgerne ved lærestedet UMB. Tradisjonelt er UMB-studentene engasjerte deltakere i alle former for aktiviteter på lærestedet. Studentmedvirkningen ved UMB kan deles inn i faglig, politisk og sosial medvirkning. Studentmedvirkningen er sikret gjennom formelle og uformelle organer. Medvirkningen sikrer studentene og UMB en mulighet til å gi gjensidige tilbakemeldinger. Gjennom å sikre studentmedvirkningen bidrar man også til å heve kvaliteten i utdanningsvirksomheten.

Faglig medvirkning
Studentene gir tilbakemeldinger på sin studiehverdag gjennom daglig kontakt med undervisere og andre ansatte. I organer som arbeider med faglige spørsmål deltar studentrepresentanter i revisjonsarbeid, i oppfølging av enkeltsaker og i mer omfattende faglige omlegginger. Studentene forventes å gi formelle tilbakemeldinger på sin egen studiehverdag gjennom emne- og programevalueringer og spørreundersøkelser.

Politisk medvirkning
Studentmedvirkning på det politiske plan er sikret gjennom Universitets- og Høgskoleloven §19: ”studentene skal ha minst 20 prosent og aldri mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke det delegerende organ enstemmig bestemmer noe annet.” Ved å ha studenter i alle formelle organ gis studentene en reell medvirkning. UMB tilstreber også å ha studentrepresentasjon i uformelle fora.

UMB har et eget studentnettverk som ivaretar studentenes interesser og fremmer deres synspunkter overfor alle styrende organ på UMB. Allmøtet er det høyeste lærestedsorganet. Mellom Allmøtene har Studenttinget fungerende myndighet, og Studentstyret står for den daglige driften. Studenttinget er høringsinstans og sørger for valg av studentrepresentanter. Studentorganene på UMB er organisert på institusjons- og instituttnivå, og tilsammen utgjør de studentdemokratiet. Studentene på UMB er medlem av Norsk Studentunion, en interesseorganisasjon for studenter ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i Norge.

Institusjonen UMB legger forholdene til rette for studentdemokratiets aktiviteter slik at det kan fungere tilfredsstillende. Gjennom Studentsamskipnaden i Ås og fristasjonsprinsippet er studentene sikret egne lokaler for aktiviteter. I bestemte organ er studentene lønnet enten av UMB eller SiÅs avhengig av tilknytningsform. Dette er nedfelt i formelle avtaler. Studentene har undervisningsfri to timer i uka for å drive studentaktiviteter. Flere samarbeidsprosjekt gjennomføres mellom studentorganene og UMB.

Sosial medvirkning
Studentenes sosiale liv er en viktig faktor i det helhetlige læringsmiljøet. På UMB er Studentsamfunnet en naturlig arena for sosiale aktiviteter. Gjennom samarbeid mellom Samfunnet, SiÅs, Studentdemokratiet og UMB dannes det gode forhold for studentenes sosiale aktiviteter og velferdssituasjon. Samarbeidet mellom UMB og SiÅs er forankret i formelle avtaler.




Styringssløyfen og ansvarskartet for kvalitetssikringssystemet
UMBs ”styringssløyfe” er det viktigste verktøyet i utviklingen av utdanning, forskning og formidling ved institusjonen. Styringssløyfen beskriver UMBs arbeid med å tildele ressurser og utarbeide årlige handlingsplaner for virksomheten. Styringssløyfen anvendes også systematisk i kvalitetssikringsøyemed. Sløyfen er bygd rundt en syklus av aktiviteter som omfatter informasjonsinnhenting, analyse, tiltak og oppfølging. Rapportering om tilstanden på de ulike av kvalitetsområdene skjer gjennom denne styringssløyfen. Illustrasjon av styringssløyfen finner du ved å klikke på linken UMBs Styringssløyfe i menyen til venstre.

UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten er forankret i ledergruppene på alle nivåer. UMB endret i 2003 sin ledelsesstruktur gjennom å redusere antallet institutter fra 12 til 7 og åremålstilsette instituttledere. Rektors faglige og administrative lederrolle er styrket gjennom en uformell ledergruppe bestående av rektor, prorektor, instituttlederne, administrerende direktør og leder av Studenttinget.

Fra 2003 er det i henhold til Kvalitetsreformen opprettet et eget Læringsmiljøutvalg (LMU). Dette utvalget har som mandat å delta i utformingen av tiltak som får betydning for studentenes læringsmiljø, og skal hvert år utarbeide en delrapport til UMBs styre som inngår i Årsrapport om studiekvalitet. Dokumentasjon av arbeidet med læringsmiljø inngår i UMBs system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten.


Fra 2003 er ansvarsfordelingenfor de ulike aktørene i kvalitetssikringssystemet (KSU) ved UMB:

· Universitetsstyret har det øverste ansvaret for KSU. Universitetsstyret behandler årlig en studiekvalitetsrapport som også omfatter status for kvalitetssikringsarbeidet. Faglige, økonomiske og administrative ressurser til kvalitetssikringsarbeidet avsettes i UMBs årsplan i henhold til evalueringer, rapporter og tiltaksplaner.

· Rektor har det øverste ansvaret for at KSU fungerer etter målsettingen og utvikles etter de retningslinjer som Universitetsstyret fastsetter hver år. Rektor er den sentrale koordinator av arbeidet med kvalitetssikringssystemet på det overordnete nivå.

· Universitetsstyrets faglige organ for utdanningsspørsmål, Studienemnda, utarbeider hvert år en samlet rapport om utdanningsvirksomheten. Læringsmiljøutvalgets rapport om fysisk tilrettelegging av undervisningen inngår i Årsrapport om studiekvalitet. Læringsmiljøutvalget foreslår i tillegg prioriterte tiltak innenfor sitt mandatområde og legger disse fram for Universitetsstyret i forbindelse med årsplan og budsjett. Tiltakene vurderes også av Studienemnda.

· Instituttlederne har ansvaret for den operative drift av KSU på instituttnivå i tråd med ansvarsangivelsen i systemet. Instituttet har bl.a. ansvar for arbeid med undervisning, evaluering av eksamensresultater, tiltak for å forbedre gjennomstrømningen og å utarbeide utdanningsplaner for studentene. Rektor informeres løpende om studiekvalitetsavvik på instituttene gjennom rektors ledergruppe. Den systematiske oppfølging av instituttenes KSU-arbeid skjer gjennom styringssløyfens instrumenter: årsplan, styringsdialog og årsrapport.

· Sentraladministrasjonen tilrettelegger for implementering av KSU; innhenter data og koordinerer plan– og rapportarbeidet på institusjonsnivå. Studieadministrasjonen har ansvar for de studieadministrative støttetjenestene beskrevet i kvalitetsområde 9. De andre administrative enhetene som Drifts- og serviceavdelingen, Informasjonsavdelingen og Personal- og organisasjonsavdelingen har ansvar slik det er beskrevet i systemet. Sentraladministrasjonen innhenter årlige rapporter fra Studentsamskipnaden om velferdstilbudene, og har ansvaret for informasjon, formidling og veiledning av nye og opptatte studenter gjennom Studentenes Informasjonstorg. Administrerende direktør har ansvaret for drift, vedlikehold og kvalitetssikring av KSU ved UMB.

Ansvarskartet for UMBs kvalitetssikringssystem finner du ved å klikke på linken Ansvarskart i menyen til venstre.




UMBs kvalitetssikringssystem i praktisk bruk
Tilgjengelighet til rapporter og statusinformasjon er en viktig verdi for UMB i arbeidet med kvalitetssikring. God tilgjengelighet gir økt mulighet til oppslutning og eierskap til kvalitetssikringssystemet. KSU ved UMB er derfor implementert fysisk som et webbasert databasesystem og er en del av den nåværende strukturen til universitetets nettsted www.umb.no. På sikt skal databasesystemet videreutvikles, slik at det kan generere statusrapporter og statistikk. Ved å kombinere søkerfunksjoner på ulike nivåer i systemet, skal enhver kunne hente informasjon på en effektiv måte.

De sentrale operative delene av systemet er:

· Et ansvarskart hvor oppgavene til hvert enkeltledd i UMBs organisasjon er definert. For hvert nivå er det utpekt en ansvarlig koordinator for KSU-arbeidet.

· En databaseløsning for informasjon og dokumentasjon av kvalitetsområdene. Her får brukeren oppdatert informasjon om hvilke strategier, prioriteringer, vedtak og handlingsplaner som gjelder for arbeidet med kvalitetssikring på alle nivåer, og vil, ettersom systemet utvikles, kunne bestille ulike statusrapporter.

· En operativ gruppe som er ansvarlig for vedlikehold av aktivitetskalenderen og drifting og utvikling av systemet. Studiedirektøren har ansvaret for at systemet til enhver tid er faglig oppdatert. Informasjonsdirektøren har ansvaret for det tekniske opplegget.

En illustrasjon av UMBs kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten kan du finne ved å klikke på linken Systemkart i menyen til venstre.



Vurdering av UMBs kvalitetssikringssystem i forhold til NOKUTs kriterier
Kvalitetssikringssystemet vårt består av en rekke elementer og er et produkt av utviklingsarbeid gjennom flere år. UMBs kvalitetssikringssystem kan sammenfattes i forhold til NOKUTs kriterier (som gjengis i kursiv nedenfor), slik:

1. Systemet skal omfatte en klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid.

Studiekvalitet er forankret i UMBs nåværende strategiske plan og i forskjellige delplaner. Studiekvalitetsarbeidet blir videreført og utdypet gjennom den nye strategiske planen som er under utarbeiding. UMBs styre, som har det overordnede strategiske ansvar, behandler årlig institusjonens rapport om studiekvalitet.

Studiekvalitetsarbeidet er forankret i UMBs styringssystem gjennom å være et fast element i universitetets styringssløyfe sammen med blant annet økonomi, forskning og undervisning.

2. Systemet skal omfatte institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet.

UMBs kvalitetssikringssystem skal være troverdig og bidra til å realisere universitetets visjon for utdanningsvirksomheten. Universitetsstyret, som er UMBs høyeste organ, har stadfestet at Kvalitetssikringssystemet skal garantere at studietiden på UMB anvendes på en effektiv måte og gir et høyt faglig utbytte.

På denne bakgrunn er kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet for miljø- og biovitenskap utformet utfra følgende delmål:
· Å sikre at utdanningsvirksomheten holder ønsket kvalitet
· Å fremme kvalitetsutviklingen i alle ledd av virksomheten
· Å dokumentere kvalitetsarbeidet og avdekke sviktende kvalitet

KSU angir vedtatte mål for ulike sider ved studiekvaliteten, både studier og læringsmiljø (kvalitetsområdene). Videre er det et definerte mål for nøkkelelementene under hvert område. Til sammen utgjør dette målhierarkiet et sett med klare, konkrete og etterprøvbare ambisjoner for studiekvaliteten ved UMB.

3. Systemet skal omfatte forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivåer i organisasjonen.

UMB har nylig vedtatt en ny organisering som del av arbeidet med kvalitetsreformen. Ansvaret for kvalitetssikringssystemet er forankret hos universitetsledelsen, i sentraladministrasjonen, hos instituttledelsen og hos studentene. Et ansvarskart presiserer hvem som har overordnet prinsipielt ansvar for de ulike sidene ved kvalitetssikringen. Aktivitetsbeskrivelsene presiserer ansvaret på operativt nivå. Dette ansvaret er nedfelt i og følges opp gjennom UMBs styringssløyfe.

4. Systemet skal omfatte organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet

Beskrivelsen av kvalitetssystemet angir hvordan kvalitetsarbeidet er organisert i samsvar med ansvarskartet. Roller og oppgaver er videre presisert i rutinebeskrivelsene. UMBs kvalitetsarbeid preges av bred medvirkning fra ansatte, studenter og eksterne brukere.

5. Systemet skal omfatte innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen.

Kvalitetssystemet er bygd opp rundt funksjoner for informasjons-innhenting, evaluering, saksbehandling på lokalt og sentralt nivå, og håndtering av avvik. Styringssløyfen brukes aktivt i denne prosessen. Systemet vil på sikt legge til rette for produksjon av statistikk og aggregering av data i form av rapporter som ledelsen, de vitenskapelig ansatte og studentene trenger. Studiekvalitetsrapporten er et eksempel på slike aggregerte data.

6. Systemet skal inneholde analyse av informasjon og vurderinger av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet.

Analyser av statistikk og rapporter og vurdering av måloppnåelse skjer gjennom medarbeidernes innspill og saksbehandling av kvalitets-informasjonen på instituttnivå, i sentraladministrasjonen og i studienemnda. Behandlingen i disse organene danner grunnlaget for rullering av strategisk plan og handlingsplaner i ulike ledd i organisasjonen.

7. Systemet skal inneholde bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten.

Resultater fra evalueringer og fra tilbakemeldinger fra studentene danner grunnlaget for tiltak både på instituttnivå og på sentralt nivå. Rutinebeskrivelser for innsamling av KSU-data og rutiner for beslutninger og tiltak ved avvik er publisert gjennom dokumenter i databasen for kvalitetssikringssystemet. Rapporter, planer og satsinger inngår videre i styringssløyfen på budsjettenhet og institusjonsnivå.

8. Systemet skal inneholde en klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service).

Systemet påvirker direkte ressursstyring og prioriteringer på instituttnivå og på sentralt nivå gjennom de tilbakemeldinger om studiekvaliteten som behandles i høgskolens bevilgende organer. Registrerte avvik søkes korrigert gjennom tiltak som omfatter både menneskelige ressurser, infrastruktur og servicenivå.

9. Systemet skal inneholde studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø.

Studentene har en sentral plass i kvalitetsarbeidet, både gjennom studentrepresentasjon i universitetetss organer og gjennom tilbakemeldinger i evalueringer. UMB har tradisjon for og erfaring med systematisk studentmedvirkning. Systemets fokus på det totale læringsmiljø er dokumentert gjennom de 13 (14 som er et nytt kvalitetsområde under utarbeidelse) kvalitetssikringsområdene. Til sammen dekker disse på en systematisk måte de fleste av utdanningsvirksomhetens delområder.

10. Systemet skal inneholde en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonene og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet.

Årsrapporten for studiekvalitet ved UMB utarbeides av studieadministrasjonen på grunnlag av rapporter og informasjon fra instituttene, læringsmiljøutvalget, administrative avdelinger, studenttinget og SiÅs. Rapporten behandles av Universitetsstyret om høsten i forbindelse med årsplan og budsjett for kommende år. Rapporten beskriver KSU-arbeidet ved UMB og gir en overordnet statusbeskrivelse av studiekvaliteten. I rapporten pekes det på områder med behov for forbedringer. Disse blir vurdert i forbindelse med strategisk planarbeid og kommende årsplaner og budsjett.






Oppdatert: 13.01.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn