Velkommen til Senter for husdyrforsøk

Liss Østli

Senter for husdyrforsøk ble etablert i 1994 som et samarbeidstiltak mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole, og skal betjene begge institusjonene.

Velkommen til Senter for husdyrforsøk Foto: Knut Werner Alsén

Senter for husdyrforsøk skiller seg fra en vanlig avdeling/institutt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap ved at det har et styre med ekstern representasjon. Senteret finansieres gjennom grunnbevilgning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole, inntekter fra forsøksoppdrag og salg av produkter fra husdyrhold og planteproduksjon.


Senter for husdyrforsøk (SHF) har som mål å:


· Yte forskningstjenester av høg faglig og etisk standard.

· Bidra til undervisning og opplæring av høg faglig og etisk kvalitet.

· Forvalte SHFs ressurser på en målretta faglig god og rasjonell måte.



Bruk av senteret
Senter for husdyrforsøk har ikke selv ansatte forskere. Det meste av forsøksarbeidet er prosjekter ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges landbrukshøgskole, men også andre institutt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet kommer med sine oppdrag til senteret.

Det er også mulig for forskningsavdelinger i organisasjoner og private bedrifter å komme med sine prosjekter direkte til senteret.

Historikk og omfang
Senter for husdyrforsøk disponerer også jordbruksarealet ved Norges landbrukshøgskole som Gårdbruket tidligere disponerte.

Helt siden opprettelsen av Norges landbrukshøgskole i 1859 har Gårdsbruket blitt drevet for spesielle formål. Den gang var det en viktig del i den praktiske opplæringen, hvor elever og andre kunne følge med i utviklingen og tilpassingen av nye driftsmåter. En periode ble Gårdsbrukets skifteplaner forelagt Stortinget, og kunne da forårsake store debatter på grunn av endring i forhold til lang tids tradisjon i landet.

Dyrkaarealet som senteret disponerer, omfatter noe over 2 000 dekar egen jord, og i tillegg ca 500 dekar som er innleid. Av arealet drives 625 dekar etter økologiske prinsipper. De ulike instituttene disponerer i tillegg ca 700 daa i Ås-området til forsøk innen jord- og plantekultur.

I dag er SHF sin viktigste oppgave å gjennomføre forskningsoppdrag på husdyr.

Ved starten av år 2004 hadde senteret ca 330 storfe, 200 sauer, 120 geiter, 330 griser, 2000 høner og kyllinger, 130 avlsdyr av rev og 250 voksne mink. Dyrene er plassert i bygninger som har innredninger tilpasset gjennomføring av forsøk.

Senteret har 35 fast tilsatte, i tillegg leies det inn sommerhjelp til Jordbruksseksjonen og noe helgeavløsning i husdyravdelingene.

Senteret benyttes også i undervisningen med bl.a. kurs for 1. års husdyrbruksstudenter. Norges veterinærhøgskole bruker dyra på senteret i den praktiske opplæringen av studentene (ca 650 timer per år med veileder fra Norges veterinærhøgskole). Dessuten kan studenter ha mindre egne forsøk i forbindelse med hovedoppgavearbeid.

Kjøre- og rideklubben ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, som drives av studenter, har også tilholdssted ved SHF, hvor det innstalles 8 hester.

Årlig har Senter for husdyrforsøk åpne dager med storinnrykk av barnehager og skoleklasser. I tillegg arrangerer Studentuka annethvert år åpen dag med meget stort besøk.


STORFE
Driftsbygningen er opprinnelig fra 1948. Og består i dag av et båsfjøs med plass for 92 mjølkekyr, og 43 kyr kan fôres individuelt. I løsdriftsfjøset, som ble tatt i bruk i 1993 etter brann i 1989, er det plass for 66 mjølkekyr i to avdelinger hvor den ene brukes i forsøk med økologisk mjølkeproduksjon. I løsdriftsfjøset er det datastyrt fôrtildeling, automatisk registrering av fôropptak, mjølkemengde og registering av levendevekt. Til sammen er det også plass for ca 100 kalver, 40 ungdyr og 36 okser. Mjølk- og kraftfôrmengder kan styres og registreres automatisk i mjølkeforingsperiden, og grovfôropptak for oksene blir også automatisk registrert.

I 1991 ble det bygget et kaldt tallefjøs med plass for 48 større ungdyr/ammekyr. Dette huset ble bygget om i 2003 for tråkketalle, med helt ny innredning.

I sommerhalvåret går kyrne på beite ved Årungen, hvor det i 1998 ble bygget nytt moderne sommerfjøs, også her med mulighet for dataregistreringer.

Besetningen består av tre linjer NRF-kyr og en besetning på ca 25 kyr av Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN).

Hovedtema i forsøkene har i stor grad gått fra ytelse til kvalitet på produkt og mer systemforskning, for å se på ulik intensitet og bruk av innsatsfaktorer, der dyrehelse og reproduksjonsegenskaper også er viktige parametre. Etologiske studier er også kommet i gang på storfe.
Det har vært gjennomført seks års forsøk med ulike kjøttferasekrysninger, og forsøk med økologisk fôring av slakteokser med bl.a poteter.


GRIS
Universitetet har nå ett grisehus i drift. I Nedre grisehus, som ble tatt i bruk i 1990, er det plass for inntil 50 purker (14 fødebinger) og mulighet for individuell fôring av 84 slaktegriser og klimarom for ca 100 smågriser. Det blir for det meste gjennomført ernæringsforsøk hvor det har vært forsket på forstyrke, fôrnormer, tilsettingsstoffer og behandling av fôr, fiberrikt fôr til purker m.m. Virkning på produktkvalitet og dyrehelse/velferd er viktige parametre. Det har også vært gjennomført vekstfysiologiske studier for å se på fett/kjøtt i ulike kroppsdeler hos ulike griseraser. Beinlidelser hos gris har vært forskningstema de siste årene. Grisene tomograferes etter behov.

I kjelleren på Nedre grisehus er det eget komposteringskammer hvor den tørre delen av gjødsla legges før den flyttes til kjellerrommet for etterkompostering.

Øvre grisehus ble fram til 2001 brukt av Insttutt for tekniske fag til atferdsstudier og innredningsforsøk. Huset ble brukt i utviklingen av løsgående systemer for purker. Etologiske studier i tilknytning til gruppestørrelse, frykt og aggresjon både for purker og smågris er gjennomført. Det har også vært studier av gris i uisolerte hus. Etter 2001 er huset brukt i kortere perioder for kalver, gris, sau og geit. I den tidligere fødeavdelingen er det nå montert en tredemølle som kan brukes både for hest og hund.


SAU
Sauefjøset er fra 1960- tallet og består av en kuldeisolert og en uisolert del. Tidligere gikk sauene på sommerbeite i Hallingdalsfjella, men på grunn av scrapieutbrudd i Akershus går nå sauene på innleide, tidligere dyrka arealer i Follo og på Norges landbrukshøgskoles beiter. Besetningen består av ca 190 vinterfôra dyr, av norsk kvit sau.

For en del år siden ble det utført forsøk med isolert og uisolerte hus for sau, og en lang rekke med fôrings- og beiteforsøk. Etter etableringen av senteret i 1994 er det utvikling av kjøttfylden på sau som har stått i sentrum. Først var det et flerårig forsøk med ensidig seleksjon for øket ryggmuskelhøyde. Dette gikk over i et utviklingsarbeid for å få fram en kjøttfull sau (NORX) blant annet ved hjelp av importert texelsau fra Danmark og New Zealand i form av embryo (befruktede egg). Hanndyr fra besetningen er hvert år brukt i semin. Tomografen ved Institutt for husdyrfag nyttes i dette forskningsarbeidet, og dyrene ultralydmåles både vår og høst for å ha grunnlag i utvalgsarbeidet.

Noen få dyr nyttes for immunisering av Rikshospitalet som et ledd i arbeidet mot hjerteinfarkt hos mennesker. De siste årene har det vært flere undersøkelser vedrørende plassbehov, liggeunderlag og kraftfôrautomat m.m. til sau


GEIT
Geitefjøset ble tatt i bruk i 1968 med to avdelinger. I den ene avdelingen er det mulig med individuell fôring av 40 geiter og i den andre er det plass for ca 60 mjølkegeiter og kje. I 2002 ble det bygd mjølkestall. Om sommeren går de fleste voksne mjølkegeitene på beite i Einundalen, på setra til Storsteigen landbruksskole, mens godt 100 dyr har i tre år gått på beite i Sikkilsdalen som ammegeiter med kje. Besetningen består av ca 70 norske mjølkegeiter 10 geiter av kasjmir-rase (dyr fra New Zealand) De norske mjølkegeitene er av to avlslinjer: Den ene linja er bygd opp med sæd fra siste årgang seminbukker, mens den andre er en kontrollpopulasjon med som blir rekruttert med sæd av de første seminbukkene fra 1970-tallet.

Geitene på UMB er brukt i langvarige avlsforsøk med utvalg for geitmjølksmak og seinere immunrespons. Det er utført mange fôringsforsøk bl.a. med fôrstyrke og kålrot og poteter til mjølkegeitene. I de seinere år har den spesielle geitmjølksmaken stått i sentrum for forsøksarbeidet, sammen med ”nye” produksjonssystemer for utjevning av mjølkeproduksjonen gjennom året ved ulik kjetid og og forskjellige former for ammeproduksjon. Geitene har også vært brukt som "kulturlandskapsarbeidere" i Sikkilsdalen, Hovedøya og Oscarsborg. Kasjmirgeitene går inn i utviklingen av en kombinert geiteproduksjon av :fiber, kjøtt, mjølk og kulturlandskapspleier. Kasjmirbukker er sendt til sæduttak for videre distribusjon. Det videre arbeid på dette området vil skje ute i distriktene.


FJØRFE
Fjørfeavdelingen har ett kyllinghus fra 1983 og ett hønehus som er mer enn 50 år gamelt. Antall dyr varierer mye gjennom året, men i alt er det plass for 288 høner i enkeltbur for individuelle registrering og 60 innredete bur for 420 høner. Kyllinghuset har 12 rom hvor det er plass for totalt 5-6000 kyllinger etter hvordan rommene utnyttes.

Universitetet for miljø- og biovitenskap har bidratt med forskning både innen avl og ernæring. Fra eggproduksjon som den viktigste parameter fra forsøkene er det også på dette området blitt fokusert mer og mer på eggkvalitet, dyrenes velferd og oppstallingsforhold i bur og ulike former for løsdrift. Renhold av egg (vasking) har det også vært sett en god del på. Ulike genetiske linjers aggressivitet har også vært forskningstema de siste år. For slaktekylling er det sett svært mye på ulike behandlingsformer av fôret (ulik prosessering) og ulike kvaliteter og sorter av korn har blitt undersøkt. I denne produksjonen er kvaliteten av produktet et sentralt spørsmål. Fra veterinært hold er det sett på ulike preparater brukt i denne produksjonen, og det er lagt opp smittemodell-forsøk.


PELSDYR
Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap har det vært pelsdyrgård siden 1938. Pelsdyrhusene er av ulik alder, men innen 2009 må det ha skjedd en ombygging av alle hus etter nye krav til utforming og størrelse. I Pelsdyrgården ble også en ny stoffskiftehall tatt i bruk i 2000. Dyrematerialet er ca 200 minktisper og 150 revetisper. Av mink har vi mørk brun- og svartmink, mens det av rev er mest blårev og sølvrev. Det er også noen få ilder ved senteret.

Av områder det forskes på er: avl, ernæring, atferd og helse. De siste årene har atferdsforskningen hatt stor plass, men ernæringsforsøkene benytter også mange dyr med undersøkelse av ulike biprodukter uten alternativ utnyttelse (avfall fra slakteri- og fiskeindustrien) og ulike fôringsregimer. Bioprotein er også et aktuelt nytt fôrmiddel som undersøkes blant annet til pelsdyr. Rev og mink blir også nyttet som modelldyr for hund og fisk.


PLANTEPRODUKSJON
Jordbruksavdelingens primæroppgave er å skaffe fôr til husdyra. Av det dyrkede arealet benyttes 800 dekar til grasproduksjon. Mesteparten av avlinga legges i silo hvor en bruker 2-trinns høsting. Graset lagres i 6 store stålsiloer utstyrt med fylltømmere der inn- og uttak foregår ved hjelp av lufttransport. Overskytende grasmasse legges i rundballer. Ca 100 dekar av førsteslåtten tørkes til høy. Det dyrkes noe over 200 dekar med grønnfôrvekster. Alt fortørkes og pakkes i rundballer. Beitearealet er ca 1100 dekar, hvor en vektlegger regelmessig pussing og gjødsling av arealet. Det er mulighet for supplerende fôring på beitene.

Kornarealet er godt 500 dekar, og det meste er dekkvekst for gjenlegg. Avlingen tørkes og lagres på kornanlegget i Driftsbygningen. En del av kornet leveres for salg, mens en mindre del males og blandes til kraftfôr hos FôrTek, et eget senter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap som har som primæroppgave å blande forsøksfôr i mindre mengder.

Universitetet har eget kombinert vannings/gülleanlegg. Vanning benyttes først og fremst på beiter og eng, og det er mulighet å vanne et areal på i alt 1 200 dekar. Samme anlegget brukes også til å spre husdyrgjødsel tilkoplet slepeslangespreder eller DGI som injiserer gjødsla i bakken. Resten av husdyrgjødsla kjøres ut med gjødselspredere og gjødseltankvogn.

Av det dyrkede arealet benyttes 625 dekar til produksjon for den økologiske delen av storfebesetningen. Arealet drives med de samme redskaper som den konvensjonelle produksjonen.

UMB har vært engasjert i GRØNN STAT, et statlig demonstrasjonsprosjekt som skal vise hvordan det er mulig å redusere ressursbruken og miljøbelastningen i offentlig forvaltning – samtidig som driften effektiviseres. Senteret gjennomfører flere underprosjekter. Det er bygd to fangdammer for å redusere avrenning av organiske stoff og næringssalt fra universitetsområdet. I 2003 ble det bygd et komposteringsanlegg for alt organisk avfall ved universitetet der parkavfall kan blandes med tørrgjødsel (talle) og fôrrester. Et annet prosjekt skal redusere forbruket av miljøskadelige stoffer (plantevernmidler). Som et ledd i dette bruker nå SHF ugrasharv for å redusere bruken av kjemiske midler i kornåkrene.



SENTRALVERKSTED FOR UNIVERSITETET
Tidligere hadde instituttene og avdelingene ved Universitetet for miljø- og biovitenskap egne verksteder for mekanisk arbeid og trearbeid. Disse er i hovedsak nedlagt, og verkstedet ved Senter for husdyrforsøk er gjort om til sentralverksted for høgskolen.

Verkstedet har 2 mekanikere som tar seg av vedlikeholdsarbeid og reparasjoner av maskiner og redskaper. I tillegg tar sentralverkstedet en del reparasjoner på teknisk utstyr i husdyrbygningene.





Oppdatert: 25.01.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn