Avl for friskere kyr

Ane Skjelfjord

Prosjektleder: Bjørg Heringstad (GENO / IHA)

Prosjektleder: Bjørg Heringstad
Øvrige prosjektmedarbeidere:
Daniel Gianola (Univ. of Wisconsin/IHA),
Olav Østerås (TINE Produsentrådgivning)

Forskerstyrt NFR-prosjekt, finansiert av NFR, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over Jordbruksavtalen, GENO

Et hovedmål med dette prosjektet er å utvikle bedre metoder for genetisk analyse og avlsverdiberegning av helseegenskaper generelt og mastitt spesielt. Dette er forskning med praktisk nytteverdi. I dette prosjektet vil det være et nært samarbeid med avlsorganisasjonen og resultatene kan raskt implementeres i praksis. Bedre metoder for genetisk analyse og avlsverdiberegning kan bidra til å gjøre avlsarbeidet mot mastitt enda mer effektivt. Mer effektivt avlsarbeid vil bety færre mastitt-tilfeller, og dermed betydelige sparte kostnader for norske mjølkeprodusenter, samt være et viktig bidrag for å sikre kvalitet i produksjonen. Utvikling av nye metoder som GENO kan ta i bruk vil være en styrke med tanke på eksport. Gjennom internasjonal vitenskapelig publisering får en fram informasjon om at en i Norge driver et avlsarbeid med stor vekt på helse og fruktbarhet, og publisering fra dette prosjektet vil kunne vise at en tar i bruk metoder for å gjøre dette mest mulig effektivt, noe som også har reklameverdi for Geno. I dette prosjektet fokuseres det på mastitt, men metodikken som utvikles vil også kunne tas i bruk for andre helseegenskaper.

Det er også et mål å øke kunnskapen om andre helseegenskaper. I dette prosjektet vil vi undersøke hvilke av sjukdomsegenskapene som er registrert i helsekortsystemet som viser genetisk variasjon, finne genetiske sammenhenger mellom ulike helseegenskaper og mellom helse og produksjon. Det er også et mål å undersøke hvordan de ulike helseegenskapene har utviklet seg genetisk i NRF-populasjonen og i et seleksjonsforsøk med kyr selektert for henholdsvis lav mastitt-frekvens og høy protein-ytelse. Dette vil generere ny kunnskap om disse egenskapene, og en vil kunne undersøke om det er aktuelt å inkludere nye helseegenskaper i avlsarbeidet. Disse resultatene vil også kunne danne viktig grunnlag for fremtidige QTL-studier og genekspresjons-studier for å finne gener som påvirker helseegenskaper i NRF.

Oppdatert: 01.04.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn