Månedens forskning

Anne Lene Hovland

Fra et dyrevelferdsmessig ståsted er det avgjørende å kartlegge hvilke behov husdyra våre har fordi denne kunnskapen er nødvendig for å utforme riktige husdyrrom og for å utarbeide hensiktsmessige retningslinjer for hold av dyr. Hos oppdrettssølvrev har vi foreløpig begrenset kjennskap til styrken av sosiale behov, og det er derfor nødvendig med forskning som kan kartlegge dette.

Oppdrettssøvrevens betalingsvilje for sosial kontakt

Sølvrev Foto: Marcus Pasveer

Et godt utgangspunkt for å belyse behov hos dyr er å måle hvor motivert de er for å få tilgang til ulike goder eller for å få utføre en spesifikk atferd: Jo sterkere motivasjonen er, jo viktigere er det for dyret å få dekket dette behovet. En teknikk som er vanlig benyttet for andre
husdyrarter er å la dyret utføre en innlært atferd (operant respons, for eksempel trekke i en snor eller presse en pedal) for å få tilgang til et gode. Den operante responsen fungerer som "prisen" dyret må betale. Prisen for tilgang (antall eller styrken av responsen) vil gradvis økes og dyrets "betalingsvilje" kan da benyttes som et mål på motivasjon. Som sammenlikningsgrunnlag kan man for eksempel bruke dyrets motivasjon for fôr.
Formålet med dette prosjektet var å utvikle og evaluere en operant metode for å måle betalingsviljen for sosial kontakt hos oppdrettssølvrev. Vi ønsket en metode som tillot reven å bestemme når og hvor lenge den ville besøke en annen rev, samt at revene kunne ha uforstyrret sosial kontakt. I tillegg var det viktig å kartlegge revens atferd når den var sammen med en annen rev for å vurdere hvorfor reven ønsket kontakt og hvorvidt denne kontakten var fordelaktig for begge.

Det operante apparaturet for revene. Burmål i cm. Innsatt foto viser en sølvrev som utfører operant respons.

Resultatene viser at vi lyktes i å utvikle et operant apparatur hvor vi kan måle styrken av revens motivasjon for uforstyrret sosial kontakt med en naborev. Apparaturen tillot forsøksreven å betale, gjennom å trekke i en løkke, for å gå på besøk, for deretter å returnere til sitt hjemmebur uten at naboreven fulgte etter. I tillegg hadde naboreven privat tilgang til eget hjemmebur som den brukte jevnlig. Som mål på motivasjon (betalingsvilje) brukte vi maksimumsprisen reven var villig til å betale, og gyldigheten av dette målet ble vurdert ved å la sølvrevhanner betale for å oppsøke tre ulike goder med antatt ulik betydning: Fôr, tisper i brunst og andre hanner.
Vi vurderte maksimumspris til å være et gyldig mål da revens betalingsvilje
var størst for fôr og brustige tisper og minst for andre hanner. I det siste
studiet fant vi at unge sølvrevtispers betalingsvilje for å gå på besøk til
en annen ung tispe var 38% av betalingsviljen for fôr. De første møtene
mellom tispene resulterte i kamper hvor tispene etablerte dominansforholdet.
I de etterfølgende dagene observerte vi ikke alvorlig aggresjon, og møtene
var preget av flere gjensidig fordelaktige atferder som felles pelsstell,
hvile og også noe lek. Dette viser at sosial kontakt kan være gunstig for
unge sølvrevtisper når de samtidig gis mulighet til å trekke seg unna. Vi
konkludere med at apparaturen er en god metode for å måle sosial motivasjon hos sølvrev. I framtidige studier kan denne brukes for å måle sosial motivasjon hos sølvrev av forskjellig alder og kjønn, og med ulik sosial erfaring og status. I tillegg til operant mål på motivasjon er det viktig å kartlegge revens atferd for å skille sosial motivasjon fra mulige aggressive motivasjoner.


Oppdatert: 27.06.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn