Månedens stipendiat: Morten Eikenes

Hanne Israelsen

Med utgangspunkt i reke- og krabbeskall fremstilles det i dag kitosan som har vist seg å ha en rekke nyttige egenskaper innen biomedisin og farmasi. Nylig forsvarte cand.scient Morten Eikenes sin doktorgrad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) innen dette emnet.

Morten Eikenes, Skogforsk, forsvarte doktorgraden 3.juni. Foto: Skogforsk

Morten Eiknes fullførte en cand.scient i organisk kjemi ved Universitetet i Bergen i 1998. Den gang dreide det seg om studier av størrelsesfordelingen av organisk N i naturlig organisk materiale (NOM) isolert fra norske elver og innsjøer. I grunnutdanningen har han også studier i bedriftsøkonomi.

Impregnering av trevirke med kitosan fra rekeskall
Med utgangspunkt i reke- og krabbeskall fremstilles det i dag kitosan som har vist seg å ha en rekke nyttige egenskaper innen biomedisin og farmasi. De siste årene har det vært et forskningstema ved Skogforsk på Ås å se på den mulige anvendelsen av kitosan for å beskytte tre mot soppnedbrytning. Nylig forsvarte cand.scient Morten Eikenes sin doktorgrad ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), innen dette emnet.

Studiene ble utført ved hjelp av en rekke kjemiske og mykologiske metoder. Kitosan er et langkjedet amino polysakkarid. Det har fremkommet lovende resultater på kitosans evne til å forhindre soppers vekst og nedbrytning av tre, fiksering av kitosan i tre og trevirkets evne til å ta opp kitosanløsning under impregnering. Eikenes studerte også metodikk relatert til disse problemstillingene. En analytisk metode for å bestemme kitosan i tre basert på syrehydrolyse og kromatografi ble utviklet, og en metode for å følge soppers nedbrytning av tre basert på molekylærbiologi og kvantitativ real-time PCR (polymerase chain reaction) er beskrevet.

Dette er en (EN113) råtetest hvor den ene prøven er behandlet med kitosan. Foto: Gry Alfredsen

For å impregnere tre, må kitosan løses i vann. Dette gjøres ved tilsetning av eddiksyre. Deretter justeres viskositeten ved tilsetning av hydrogenperoksid.

Det brukes ingen miljøfarlige kjemikalier i prosessen, og trevirket kan impregneres med standard prosessutstyr i en vakuum-trykkprosess. Resultatene er lovende og har gitt et trevirke med forbedret holdbarhet mot råte over bakkenivå. Laboratoriearbeidet har vist bedre holdbarhet for furu mot flere typer sopp. Nå er treprøver satt utendørs for langtidstesting under representative norske forhold. Disse testene skal vare i minimum 5 år, med årlig evaluering og oppfølging. Det jobbes videre med å evaluere kitosanets virkning med tanke på holdbarhet for å se på mulige anvendelser fremover.

Medarbeiderne i dette programmet, som er blitt finansiert av Norges forskningsråd og hvor Morten Eikenes har vært sentral, har hatt et utstrakt samarbeid med forskere ved Universitetet i Gøttingen og i New Zealand.


Oppdatert: 08.07.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn