Masteroppgaver i kjemi

Studieveileder-kjemi

Under finner du oversikt over masteroppgaver i kjemi ved IKBM.

Masteroppgaver i kjemi

Generell kontaktperson for hele gruppa:
Yngve Stenstrøm
Epost: yngve.stenstrom@umb.no
tlf: 6496 5893

Morten Sørlie – Bioorganisk forskningsgruppe
Kontakt: tlf: 6496 5902 , rom: BTB 1B.32 , e-post: morten.sorlie@umb.no
Webside: http://bioorganisk.umb.no/

Masteroppgave-temaer:
- ”Utvikling av biosensor for deteksjon av systemiske soppinfeksjoner”
- ”Design, karakterisering og utvikling av enzyminhibitorer”
- ”Isolering og testing av fungicider”
- "Karbohydrat engineering”
Nøkkelord: Enzymologi, proteinkjemi, proteinrensing, kinetikk, termodynamikk, molekylærbiologi, nanoteknologi, biosensorer.
Detaljbeskrivelser på http://bioorganisk.umb.no

Yngve Stenstrøm
Kontakt: tlf: 6496 5893 , rom: BTB 1B.33 , e-post: yngve.stenstrom@umb.no

Masteroppgave-temaer:
- ”Syntese av biologisk aktive fettsyrederivater”
- ”Syntese av fettsyrederivater for metabolismestudier i fisk”
- ”Isolering av antioksidanter fra trær og planter”
- ”Analyse av luktkomponenter hos planter”
Nøkkelord: Synteser, fettsyrer, medisin, antioksidanter, andosteron (anti-rånestoffer)

Solveig Flock
Organisk kjemi og organisk syntese med hovedvekt på fettsyrer. Muligheter for samarbeid med SINTEF.
Kontakt: tlf: 6496 5919, rom: BTB 1B.40, e-post: solveig.flock@umb.no

Dag Ekeberg
Kontakt: 6496 5874 , rom: BTB 1B.33 e-post: Dag.Ekeberg@umb.no

Masteroppgave-temaer:
- ”Karakterisering av vin ved hjelp av GC-MS”
- ”Identifisering av miljøgifter i nærmiljøet”
- ”Strukturbestemmelse av et molekyl som vi har i vårt blod”
- ”Identifisering av fettsyrer vha GC-MS”
Nøkkelord: Organisk analytisk kjemi, Massespektrometri (MS), Godt utvalg i arbeidsmarkedet. Kripos, Dopinglaboratoriet, Farmasøytisk industri, Analyselaboratorier innen mat og miljø.

Under finner du forslag til masteroppgaver i kjemi ved IKBM.
Det moderne liv er sterkt påvirket av teknologi og vitenskapelig utvikling. Det moderne liv ville vært utenkelig uten den forskning og utvikling som har skjedd de siste 200 årene. Mye av dette er til nytte for menneskeheten, men vi har også gitt oss selv mange problemer med miljø-forurensning etc. Som kjemikere ønsker vi å bidra positivt med denne utviklingen både ved å se på hva som finnes nyttige og farlige stoffer i maten vår, hva som kan utnyttes til bruk som nye medisiner, hva som kan brukes for å lage nye materialer osv. Samtidig ønsker vi også å bidra med kartlegging av forurensnings- og miljøproblemer. Her er det altså at kjemisk kunnskap er helt nødvendig for at utviklingen skal skje i en positiv retning. Vi er endel kjemiker seksjon for kjemi og biokjemi som kan tilby flere oppgaver innen organisk kjemi.

Isolasjon og strukturbestemmelse av antioksidanter, enzymhemmere, terpener og lignende forbindelser spesielt fra plantemateriale.

Planter utgjør en uutømmelig kilde for nye forbindelser. De utgjør en stor del av maten vår og har dessuten vært en kilde til veldig mange av de medisiner vi i dag har på markedet. Det er ikke mange planter som er fullt kartlagte og det vil helt sikkert bli funnet mange nye og nyttige forbindelser i fremtiden. Vi vet dessuten lite om disse forbindelsenes nytteverdi for planten selv. (Tilsynelatende er det bare et fåtall som faktisk har en funksjon hos planten). I en større sammenhang er det generelt interessant å kartlegge disse forbindelsene hos plantene bl. a. for å finne nye forbindelser som senere kan vise seg å ha nytteverdi enten for planten selv, i økologisk sammenheng eller innen medisin. Vi har for tiden et samarbeidsprosjekt med Farmasøytisk institutt for undersøkelse av antioksidanter i trær (bl. a. selje og ask), men ser også på andre planter. En oppgave innen dette feltet vil omfatte mye kromatografi og spektroskopi.

Veileder: Y. Stenstrøm

Isolering og karakterisering av fargestoffer fra propionsyrebakterier

Det finnes to hovedtyper av propionsyrebakterier. Den ene typen finnes hovedsakelig på huden, mens den andre typen benyttes i meieriproduksjon. Det er klart den siste typen som er mest kjent og da spesielt når de benyttes til osteproduksjon av sveitserosttyper f. eks. Jarlsbergost som er utviklet ved Institutt for Næringsmiddelfag. I endel av osteproduksjonen har det hendt at man har fått røde flekker. Dette skyldes en defekt hos noen av disse bakteriene og regnes som svært ugunstig dvs. osten kastes når dette oppdages. Det ser ut til at disse bakteriene som produserer fargestoff også er -hemolysin positive, en egenskap som ikke finnes hos bakteriene som ikke produserer fargestoff. Det er grunn til å tro at dette har en evolusjonsmessige betydning.

En oppgave innenfor dette området vil være å dyrke propionsyrebakterier for deretter å isolere og karakterisere fargestoffene. I den siste delen av arbeidet vil det være nødvendig med kromatografi og spektroskopi. Oppgavene vil være et samarbeidsprosjekt med INF.

Veiledere: Y. Stenstrøm og Thor Langsrud (Mikrobiologi)


Akrylamid i maten vår.

Akrylamid i mat har fått mye medieomtale i det siste. Næringsmiddelindustrien er gjort oppmerksom på at dette kan være et potensielt kreft-problem. Vi ønsker å undersøke hvordan akrylamiden dannes for på den måten å finne ut hvordan vi kan unngå at det blir noe av dette i maten vi spiser. Oppgaven vil bestå av mye modelleringsforsøk og undersøkelser av mekanismene bak dannelsen av akrylamid. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Matforsk og deler av næringsmiddelindustrien i Norge.

Veileder: Yngve Stenstrøm,

Studier av samspill mellom insekter og planter

Skadeinsekter finner vanligvis vertsplanten ved hjelp av kjemiske forbindelser som enten planten selv skiller ut (kairomoner) eller som andre insekter som allerede spiser på planten skiller ut (feromoner. Vi har for tiden noen prosjekter hvor vi ser på dette samspillet spesielt mellom rogenbærmøll og hvordan de angriper epletrær. En oppgave innen dette feltet vil være i samarbeide med Planteforsk og vil omfatte endel kjemisk analyse og kan også bety noe syntese.

Veileder: Yngve Stenstrøm,

Kontaktperson: Solveig Flock:

Syntese av fettsyreforbindelser

Begrepet omega-3 fettsyrer har gått inn i det vanlig ordforrådet til folk. Alle er nå klar over de helsemessige gunstige virkningen av denne type fett. To av de viktigste omega-3-fettsyrene kalles EPA og DHA er kjent å ha en rekke viktige biologiske effekter bl. a. går de inn i celle-mebraner er del av animalsk fett i hjernen, retina (øyet) og i muskler. Studier av disse fettsyrenes virkning i levende organismer pågår i mange ulike
forskningsmiljøer, f.eks innen medisin og akvakultur. For å forstå virkningen av disse fettsyrene bedre, er det nyttig kunne studere og sammenligne effekten av ulike typer fettsyrer - også ikke naturlige varianter. Vi jobber med syntese av ulike typer fettsyrederivater med biologisk aktivitet som et av målene.

Veileder: Solveig Flock evt. i samarbeide med Yngve Stenstrøm


Oppdatert: 08.12.04
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn