Master- og bacheloroppgaver 2006 - Årungen

Institutt for plante- og miljøvitenskap

1. Årungen:
Årungen er en næringsrik innsjø i Ås kommune, hvor det er foreslått en rekke tiltak for å begrense tilførslene av næringssalter fra omkringliggende områder, bl.a sanering av avløpsnettet ved NLH. På grunn av for høye tilførsler av fosfor er innsjøen utsatt for algeoppblomstring og sikten i innsjøen er begrenset. For å oppnå miljømålet om badevannskvalitet i minst 8 av 10 somre fra og med 2012 må siktedypet økes og innholdet av fosfor og termotolerante koliformebakterier reduseres. Videre må nivået av blågrønnalger reduserse til et uproblematisk nivå. IPM har i samarbeid med Ås kommune formulert en rekke forslag til Masteroppgaver som et ledd i arbeidet med å forstå fosfordynamikken i innsjøen som grunnlag for å iverksette målrettede tiltak.

a) Dynamikk og massebalansestudiar i Årungen.
I tiltaksanalye og tiltaksplan for Årungen opererast det med tilførsler av TP til Årungen som mest truleg er knapt halvparten av reell verdi. Dette kan ein finne ut ved å bruke dei nøyaktige vassføringsproporsjonale målingane i Skuterudbekken (frå JOVA-programmet) og gå ut frå at dette feltet er representativt for jordbruksareala i Årungen sitt nedbørfelt.
Årsaka til dette avviket er truleg urepresentative vassprøver i kommunen sitt overvakingsprogram (få prøver). Når tilførslene er feil vert det òg feil på utrekningar av sedimentasjon (retensjon) i sjøen og tap gjennom utlaupet.
Det er turvande med vesentleg meir nøyaktige målingar av tilførsle og utførsle av diverse stoff i Årungen for dermed å kunne rekne ut retensjonen vesentleg meir nøyaktig og kunne fylgje med på dynamikken i tilførsler, innhald i sjøen og tap gjennom utlaupet.
Slike målingar kan resultere i forbetra retensjonsmodellar som kan kome til nytte i andre sjøar av liknande karakter som Årungen.
Skal dette kunna gjennomførast som hovedoppgåve og til overkomelege kostnader bør dette føregå som intensivstudium i ein flaumperiode, td. ein vårflaum. Perioden må vere lang nok til å skifte ut vatnet i Årungen minst ein gong og til at retensjonsprosessane har fått tid til å verke.
Metode: Ein føreset at ein får tilgang til dei kontinuerlege vassføringsmålingane og dei volumproporsjonale vassprøvene frå Skuterudbekken og at det vert bygd ein målestasjon i utlaupet av Årungen med tilsvarande opplegg som i Skuterudbekken.
Det må takast til dels daglege stikkprøver særleg i samband med flaumar i alle hovudbekker, utlaup, Østensjøvatn (innlaupsbekker og utlaup), i sjøane (Østensjøvatn og Årungen).
For å rekne om stikkprøvene til representative medelverdiar for døgn nyttar ein Skuterudbekken som referanse. Vassføringane hentar ein frå Skuterudbekken.
Ein måler samstundes utførslene frå Årungen og Østensjøvatn og tilstanden i sjøane Østensjøvatn og Årungen. Det skulle då vere mogleg å få nokså nøyaktige tal for tilførsler og tap og dermed sedimentasjon. Ein kan fylgje endringane i tilførsler og tilstand i sjø og dermed responsen (dynamikken) i sjøen.
Aktuelle parametrar:
Suspendert tørrstoff, tot-P, tilgjengeleg P, tot-N, TOC, DOC, klorofyll?, siktedjup, temp.
I samband med oppgåva vil det vere aktuelt å bruke og teste modellar.
Det kan vere aktuelt å korrigere tidlegare data.
Det kan vere aktuelt å prøve å finne samanheng mellom felttilstand og tilførsler.

Masteroppgåve (60 studiepoeng) Passer for 2 studentar.

Kontaktperson ved IPM: Helge Lundekvam med fleire

b) Årungen – akkumulering/mobilisering av fosfor i innsjøens sedimenter.

En stor andel av fosforet som blir tilført innsjøen vil sedimentere og bli holdt tilbake i innsjøsedimentene. Avhengig av fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøen (f.eks. sirkulasjon, redoksforhold, pH, bioturbasjon) kan fosfor som er akkumulert i sedimentene tilføres vannmassene igjen (mobilisering). Sentrale problemstillinger som kan undersøkes i en masteroppgave er:
Akkumulering av fosfor i sedimenter relatert til innløpsbekker og egenskaper ved sedimentet (innhold av organisk materiale, størrelsesfordeling).
Akumulering av fosfor i dag sammenlignet med tidligere perioder (P gradienter i ulike dybdesjikt i sedimentene, sedimentfeller som fanger opp partikler som bunnfeller).
Fosforutveksling mellom sedimenter og overliggende vannmasser, utgjør sedimentene en intern fosforkilde i dag? (Binding og frigjøring av fosfor til ulike sedimentyper/fraksjoner, utvekslingsforsøk mellom sedimenter og vann).

Masteroppgave (30 eller 60 studiepoeng)

Kontaktperson: Gunnhild Riise

c) Lokalisering av potensielle badeplasser i Årungen og vurdering av nødvendige tiltak for å gjøre dem operative

Målsettingen for Årungen er tilfredsstillende badevannskvalitet. Men det er ikke laget noen utredning om hvilke muligheter som foreligger med hensyn til etablering av badeplasser. På grunn av stor tilførsel av plantenæringsstoffer og partikler gjennom lang tid er innsjøen sterkt preget av løse sedimenter og vannvegetasjon. Strandsonen er mange steder gjengrodd og uoversiktlig med hensyn til grensesonen vann-land. Dette, sammen med geologien, topografien og batygrafien (dybde-arealforhold) i og rundt innsjøen, vil danne grunnlaget for hvor mange steder som eventuelle vil egne seg for bading og nødvendige tiltak for å oppnå gode badeplasser.
En kartleggingsoppgave i samarbeide med grunneire og kommunen(e).

Bacheloroppgave (15 studiepoeng)

Kontaktperson: Olav Grøterud


d) Betydningen av Østensjøvann ved Holstad for eutrofigradtilstanden i Årungen

Østensjøvann er en viktig vanntilførselskilde til Årungen slik at tilstanden i denne sjøen har stor betydning for forurensningstilstanden og en eventuell bedring av Årungen. Denne oppgaven kan bli svært omfattende hvis den skal gi et fullstendig svar på oppgaven. Det vil være nødvendig å undersøke både Østensjøvann og Bølstadbekken samt Årungen i denne sammenheng. Men det bør også være mulig å besvare deler av oppgaven.

Undersøkelsen kan derfor legges opp avhengig hvor mange studenter som er interessert. Det hadde vært fint med 3 studenter.

Masteroppgave: (30 eller 60 studiepoeng)

Kontaktperson: Olav Grøterud

e) Østensjøvann som blågrønnbakteriereaktor for Årungen

Eutrofigraden i Østensjøvann er svært høy på grunn av høye fosforkonsentrasjoner i vannet med utvikling av blågrønnbakterier utover sommeren. Det er særlig slektene av Planktotrix, Anabena og Microcystis. som har vært dominerende i denne innsjøen. Det kan virke som disse blågrønnbakteriene, og særlig Planktotrix, i stor grad utvikles i Østensjøvann for senere å fortsette utviklingen i Årungen. Betydningen av dette vil være avhengig av de hydrologiske forholdene om sommeren. Altså om vanntilførselen fra Østensjøvann til Årungen om sommeren, med store forekomster med blågrønnbakterier, er av en størrelsesorden som betyr noe for Årungens vannmasser.

Undersøkelsen krever noe kjennskap til algesystematikk eller interesse for å lære de viktigste artene.

Masteroppgave: (30 eller 60 studiepoeng)

Kontaktperson. Olav Grøterud


f) Modell for siktedypet som funksjon av lysekstinksjonskoeffisienten i Årungen

Generelt er siktedypet i en innsjø bestemt av humusinnholdet, alger og uorganiske partikler. Siktedypet i Årungen er særlig bestemt av jordpartikler og alger og blågrønnbakterier. Det skulle derfor være interessant å undersøke hvor mye disse forskjellige påvirkningstypene innvirker på lysekstinksjonskoeffisienten i Årungen. Dette for å få en bedre viten om hva som er viktigst, alger/blågrønnbakterier eller jordpartikler for siktedypsutviklingen i forbindelse med ytterlige tiltak for å bedre forholdene (å nå målsettingen med 3 m siktedyp som middelverdi om sommeren).

Undersøkelsen kan gjøres både på laboratoriet og i felten.

Masteroppgave: (30 eller 60 studiepoeng)

Kontaktperson: Olav Grøterud

Oppdatert: 11.01.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn