Master- og bacheloroppgaver 2006 - Biogeokjemiske prosesser i innsjøsystemet

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hvordan innvirker organisk karbon på akkumulering av svovel og kvikksølv i innsjøsedimenter
Antropogene avsetninger fra atmosfæren er en viktig kilder for svovel og kvikksølv i ferskvann. I tillegg er bidrag fra sjøsalter viktig for svovel. Både svovel og kvikksølv bindes i det øverste humussjiktet. Ved utvasking av organisk materiale fra humussjiktet kan svovel og kvikksølv følge med ut i vann og vassdrag og eventuelt akkumuleres i sedimentene sammen med organisk materiale. Organisk materiale kan følgelig ha stor innvirkning på mobilitet og akkumulering av disse elementene. En del av kvikksølvet som tilføres innsjøene metyleres av svovelreduserende bakterier i innsjøsedimentet. Mengden organisk materiale i vannmassene synes å innvirke på akkumulering av kvikksølv i næringskjeden. Videre er det i norsk sammenheng, spesielt sørøstnorske innsjøer med mye organisk materiale og de største avsetningene av kvikksølv som viser de høysete kvikksølvkonsentrasjonene i fisk. I den foreslåtte masteroppgaven vil mengden av svovel og kvikksølv som er akkumulert i innsjøsedimenter (aktuell innsjø er ennå ikke bestemt) bestemmes, og om nivåene av disse elementene er relatert til organisk karbon. Oppgaven krever at studenten har et nødvendig grunnlag i analytisk kjemi.

Masteroppgave (30 eller 60 studiepoeng)

Kontaktperson: Gunnhild Riise og Elin Gjengedal

Sammenheng mellom grunnvannstand og vannkjemi i overflatevann (eks. Puttjern).
Redusert grunnvannstand bidrar til at umettet sone øker i utbredelse, eventuelt at innsjøsedimenter blir eksponert for oksygen. Redoksfølsomme elementer kan endre tilstandsform, noe som igjen kan ha stor betydning for løslelighet og mobilitet av de aktuelle elementene.
I forbindelse med bygging av Romeriksporten oppsto det lekkasjer som medførte vannstandsenkninger i overliggende tjern (Puttjern) m/tilhørende nedslagsfelt. Ved blottlegging av sedimenter og uttørking av myrer, ble reduserte S-forbindelser oksidert til sulfat, som så ble vasket ut med stigende vannstand. Dette bidro til ekstremt lave pH verdier og utvasking av flere metaller (for eksempel Al, Zn, Cu, Pb, Cd).
Det er tidligere gjennomført to hovedoppgaver ved IJVF i Puttjern (Lund og Straight, 1999, Midtsundstad, 2000), og en eventuell oppgave vil kunne bygge videre på dette arbeidet, bl.a se på langtidseffekter eller S-dynamikken relatert til hydrologiske forhold. Det vil også være mulig å undersøke problemstillingen i et annet egnet område.

Masteroppgave (30 eller 60 studiepoeng)

Kontaktperson: Gunnhild Riise

Limnologiske undersøkelser i Pollevann med vekt på betydningen av den meromiktiske tilstand for selvrensingsevnen og resipientkapasiteten

Pollevann er en verneverdig innsjø, med gammelt sjøvann i bunn som stammer fra tiden før landhevingen kuttet forbindelsen med Bunnefjorden. Den er derfor blitt en meromiktisk innsjø som muligens har en relativt god resipientkapasitet. Erfaring og stofftransportdynamikk i meromiktiske innsjøer generelt tyder på at den meromiktiske tilstanden kan være gunstig for resipientkapasiteten innen visse grenser. Denne hypotesen kan derfor testes i denne innsjøen.

Det vil være nødvendig å gjøre målinger av stoffomsetningen i innsjøen og stofftilførselen fra nedbørfeltet samt utløpsbekken. Denne undersøkelsen bør derfor gjøres av mist to studenter.

Masteroppgave: (30 eller 60 studiepoeng)

Kontaktperson. Olav Grøterud


Oppdatert: 11.01.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn