Doktor på sår i naturen

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Onsdag den 22. juni 2005 forsvarte cand.scient. Astrid Brekke Skrindo sin Dr Scient.- avhandling: “ Natural revegetation from indigenous soil” (Naturlig revegetering fra stedegen jord).

Astrid Skrindo har utført det første vitenskapelig dokumenteringen av revegetering fra stedegen toppjord i Norge, og dr. gradsarbeidet har av denne grunn fått stor betydning og oppmerksomhet. Foto: Even Bratberg

Hun foreleste først over oppgitt emne’ POPULATION BIOLOGY OF SPECIES IN BOREAL CONIFEROUS FORESTS (Populasjonsbiologi hos borale barskogsplanter)’ og orienterte om sitt arbeid.

Veiledere
Veileder for doktorgradsstudiet har vært:
Førsteamanuensis Per Anker Pedersen, Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB
Professor Rune Halvorsen Økland, Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum, Seksjon for botanikk

Sensurkomite
Sensurkomiteen som har vurdert avhandlinen består av:
Førsteamanuensis Knut Rydgren, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal
Forskningssjef, dosent Lennart Folkeson, Väg- och transport-forskningsinstitutet, Linköping, Sverige
Førsteamanuensis Jorunn Olsen, Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB

Astrid Brekke Skrindo
Astrid Brekke Skrindo er født og oppvokst i Oslo. Hun studerte biologi og botanisk økologi ved Universitetet i Oslo og tok Cand. Scient. i Oslo i 1997. Astrid Brekke Skrindo har vært ansatt som stipendiat i tiden 1998-2005, primært finansiert av NLH/UMB, delfinansiert av Statens vegvesen. Doktorgradsarbeidet har vært en del av et FOU-prosjekt i samarbeid med Statens Vegvesen med vekt på naturlig revegetering av vegkanter. I tillegg har hun jobbet med andre prosjekter ved IPM finansiert hovedsakelig av Svenske og norske vegmyndigheter. Hun vil fortsette med det nå etter endt doktorstudium..

Litt om temaet
Det foretas hele tiden inngrep som gir store sår i naturen. Reparasjon av slike større inngrep har vært praktisert i lang tid her i landet. Men målsetningen har stort sett vært å få sårene tildekket og inngrepet raskt grønn igjen for å være minst mulig synlig. I den senere tid er det i større grad blitt fokusert på at naturødeleggelsene skal være så små som mulig og at inngrepene skal repareres på en slik måte at den stedegne vegetasjonen gjenoppstår i så stor grad det er mulig. Målsetningen i dag er derfor at det er viktig å få inngrepene reparert så raskt som mulig og helst på en ’opprinnelig ’ måte.
Mye av informasjonen som ligger til grunn for doktorarbeidet til Astrid Skrindo kommer fra forsøk og undersøkelser av veikanatområdene i forbindelse med byggingen av den nye Oslofjordforbindelsen (R23), fra Vassum i Frogn kommune til Bjørnstad i Røyken kommune. Her ble jordmassene som ble fjernet delt i toppjord og undergrunnsjord, noe som bl.a. ga grunnlag for undersøkelser som inkluderte 10 ulike toppjordtyper på forskjellige steder, samt med og uten gjødsling.
Resultatet av revegeteringen ble studert ved å registrere endring i vegetasjonsdekning, karplantediversitet og utbredelsen av enkeltarter de første årene i revegeteringsperioden. I tillegg ble den relative innflytelsen av jordforholdene og lokaliseringen undersøkt ved å kartlegge variasjonen i vegetasjonssammensetningen .
Hvor raskt regenereringen går avhenger sterkt av spirevilligheten hos artene. Da blåbær (Vaccinium myrtillus) er en dominerende art i undervegetasjonen for mange økosystemer, slik også i dette forsøket, ble blåbær brukt som modellplante. Blåbærfrø ble spirt under ulike lysforhold som imiterte tett skog, åpen- eller uten skog, ja, til og med blåbærfrø som hadde gått gjennom magesystemet til bjørn ble prøvespirt.!
Undersøkelsen tar for seg de tre første årene av revegeteringsfasen. Resultatene viser at under de gitte miljøforhold på stedet vil naturlig revegetering fra stedegen toppjord gå svært bra. Vegvesenet anbefaler derfor nå metoden i tilsvarende naturområder og trekker den også fram som et viktig bidrag for å bevare det biologiske mangfoldet.
Dette doktorgradsarbeidet er det første vitenskapelig dokumenteringen av revegetering fra stedegen toppjord i Norge, og har av denne grunn fått stor betydning og oppmerksomhet.

Astrid Brekke Skrindo 2005. Natural revegetation from indigenous soil. Doctor of Philosophiae Thesis 2005:1. Norwegian University of Life Sciences. ISBN: 82-575-0655-9, ISSN 0802-3220


Oppdatert: 17.08.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn