Question

Q:

Hvor kan jeg finne mer info om Linux på UiO?

Answer 1

A:

Følgende web-side er autorativ for Linux på UiO:

http://www.usit.uio.no/it/unix/linux/

Answer 2

A:

USIT støtter kun Red Hat™ Enterprise Linux® (RHEL). Det er ikke tillatt å kjøre andre distribusjoner av Linux på UiOs nettverk. Følgende RedHat-versjoner støttes per 13.april 2007:

Red Hat Enterprise Linux 2.1 AS (under utfasing)
Red Hat Enterprise Linux 3 WS/AS
Red Hat Enterprise Linux 4 WS/AS
Red Hat Enterprise Linux 5 Client/Server

Answer 3

A:

Nei. Ikke i overskuelig framtid.

Answer 4

A:

Se i filen /etc/redhat-release, f.eks.:

Eksempel 26. Finne versjon av Red Hat

maskin ~$ cat /etc/redhat-release
Red Hat Enterprise Linux Client release 5 (Tikanga)

Answer 5

A:

Først må navnet endres i DNS, kontakt unix-drift@usit.uio.no for dette. Deretter må navnet endres lokalt på maskinen. Dette gjøres ved å endre navnet i følgende filer:

/etc/sysconfig/network

/etc/hosts

Etterpå må man endre navn de stedene der det brukes i filsystemet, f.eks. /fak/maskinnavn/local. Det gjøres på følgende måte:

(Eksemplet under gjelder for /local. Sjekk om du har andre slike filsystemer med kommandoen df -l. I tilfelle må de endres på samme måte.)

Endre hostnavn på maskinen. Dette må gjøres av hensyn til Store:
```
maskin.uio.no# hostname nyttnavn.uio.no
```
Sjekk at navnet nå er riktig med:
```
maskin.uio.no# hostname
nyttnavn.uio.no
```
Da er navnet endret for Linux' vedkommende.
Editer /etc/fstab og endre linjen /fak/maskinnavn/local til /fak/nyttnavn/local

Lag nytt monteringspunkt, slik:

maskin.uio.no# mkdir -p /fak/nyttnavn/local

Hvis maskinen bruker Store, endre navn på maskinens lokale Store-tre og lag en symlink til det gamle navnet, slik:
```
maskin.uio.no# cd /local/store
maskin.uio.no# mv gammeltnavn nyttnavn
maskin.uio.no# ln -s nyttnavn gammeltnavn
```
Store må rekonfigureres, og det gjøres ved å endre alle forekomster av det gamle navnet med det nye i konfigurasjonsfilen til Store:
```
maskin.uio.no# perl -p -i.bak -e 's/gammeltnavn/nyttnavn/g' /local/store/Adm/etc/config
```
Kjør deretter store.nightly på nytt slik at linkene peker riktig sted:
```
maskin.uio.no# /local/etc/config/store.nightly
```
Etterpå kan den ekstra symlinken fjernes:
```
maskin.uio.no# rm /local/store/gammeltnavn
```

Sørg for at symlinken /local peker på riktig sted:

maskin.uio.no# rm /local
maskin.uio.no# ln -s /fak/nyttnavn/local /local

Reboot maskinen.

Fjern det gamle monteringspunktet:

maskin.uio.no# rmdir /fak/gammeltnavn/local
maskin.uio.no# rmdir /fak/gammeltnavn

Endre tilsvarende monteringspunkter for andre filsystemer, f.eks. /fak/maskinnavn/site.

	Obs
	Hvis maskinen er NFS-server, bør du sjekke at filsystemnavnene i `/etc/exports` stemmer med den nye virkeligheten.

Answer 6

A:

De fleste Linux-maskiner har kun ett nettverkskort, og for å endre IP-nummeret dette nettkortet bruker må man endre følgende filer:

/etc/sysconfig/network-scripts/ifcfg-eth0

/etc/hosts

Hvis det nye IP-nummeret er på et annet subnett, må man i tillegg endre GATEWAY i filen

/etc/sysconfig/network

Deretter kan man restarte nettverket på maskinen med følgende kommando:

maskin.uio.no# /etc/rc.d/init.d/network restart
Shutting down interface eth0:                              [  OK  ]
Shutting down loopback interface:                          [  OK  ]
Setting network parameters:                                [  OK  ]
Bringing up loopback interface:                            [  OK  ]
Bringing up interface eth0:                                [  OK  ]

Endel tjenester vil sannsynligvis fremdeles bruke det gamle IP-nummeret. Disse tjenestene må derfor restartes, men det enkleste er å reboote maskinen.

	Notat
	Dersom maskinen kun skal endre IP-nummer, men beholde det gamle navnet, må endringen også gjøres i DNS. Kontakt `<unix-drift@usit.uio.no>` for å få utført dette.

Answer 7

A:

Det finnes flere måter å skifte root-passord, men her er USITs anbefalte metode:

Start bofh:

maskin: ~$ bofh

Kjør så misc check_password. Hvis passordet er godkjent ta vare på den krypterte strengen:

jbofh> misc check_password
Enter password>
OK.  crypt3-DES: o8zfzNEAszmC6   MD5-crypt: $1$ZUWBPcKN$EnoXCrFG2yfEid49kWqSF.

Legg denne strengen inn som felt nr.2 i linjen til root i fila /etc/shadow. (pico, vi eller emacs er editorer du kan bruke)
Åpne filen /etc/shadow med en editor. Erstatt det gamle passordet til root (felt nummer 2 i strengen, som er separert med kolon) med "$1$ZUWBPcKN$EnoXCrFG2yfEid49kWqSF.", slik:
```
root:$1$ZUWBPcKN$EnoXCrFG2yfEid49kWqSF.:12178:0:99999:7:::
```
Du kan også bruke den DES-krypterte strengen, slik normalen er på andre UNIX-varianter som ikke støtter MD5-kryptering, men DES-kryptering er langt svakere enn MD5-kryptering.

Sjekk av passordet virker

Du er lurt å sjekke at passordet virker før du avslutter sesjonen din. Det kan f.eks. gjøres på denne måten:

maskin.uio.no# ssh root@maskin.uio.no
root@maskin's password: <skriv inn passordet>

Hvis du kom inn så er alt vel, hvis ikke sjekk at den krypterte strengen er lik det du fikk av bofh og misc checkpassw!

Answer 8

A:

Under Linux på UiO legger du ikke til en skriver slik det gjøres på f.eks. Windows. Det du vil er å endre konfigurasjonen til et gitt program slik at Print i menyen File eller tilsvarende bruker riktig kommando for å printe til riktig skriver.

De fleste programmer husker hva du sist skrev inn, så det er vanligvis kun nødvendig å gjøre dette en gang. Spesifiser kommando for printing slik:

/local/bin/ppr -Pprinter [OPTIONS...]

Du bruker altså ppr for å skrive ut. Dersom du skal bruke skriveren "rh_nasse" uten ekstra opsjoner til ppr, blir det altså slik:

/local/bin/ppr -Prh_nasse

Du kan sette en skriver som "fast", dvs. gjøre en skriver default for ppr ved å sette SHELL-variabelen PRINTER. Det gjøres slik for bash:

maskin ~$ export PRINTER=rh_nasse

Eller slik for tcsh:

maskin ~$ setenv PRINTER rh_nasse

For å gjøre dette permanent, legg kommandoen over inn i ~/.bashrc eller ~/.cshrc, avhengig av om du bruker bash eller tcsh, henholdsvis.

Når variabelen PRINTER er satt vil ppr bruke denne dersom skriver ikke er angitt med opsjonen -P.

Se også http://www.usit.uio.no/it/utskrift/unix.html

Answer 9

A:

Først sørg for at du har RPM-pakken mtools installert. Se seksjon om RPM-kommandoer senere i FAQ-en for en beskrivelse av hvordan det gjøres, og hvordan du evt. kan installere den.

Hvis du er vant til MS-DOS, er dette lett som en lek. Pakken mtools gir deg en rekke kommandoer som er kopier av vanlige kommandoer fra MS-DOS. Alle kommandoene fra mtools starter med bokstaven 'm'.

Noen eksempler:

Eksempel 27. Liste innholdet på disketten:

maskin: ~$ mdir a:
 Volume in drive A has no label
 Volume Serial Number is 113D-D3AD
Directory for A:/

DOKUME~1    DOC     16732 01-19-2003  17:59  Dokumentet.doc
        1 file               16 732 bytes
                          1 440 768 bytes free

Eksempel 28. Kopiere en fil fra diskett:

maskin: ~$ mcopy a:\Dokumentet.doc .

Eksempel 29. Kopiere en fil til diskett:

maskin: ~$ mcopy Dokumentet.doc a:

For å si det enkelt kan du bruke alle vanlige kommandoer du er vant med fra MS-DOS.

Answer 10

A:

Dette er en hard nøtt for USIT å knekke. Inntil nylig var UNIX på bærbare maskiner utenkelig, men med Linux blir dette mer og mer vanlig. Ulempen er at USITs opplegg med USITifisering slik vi gjør det i dag ikke er egnet for bærbare maskiner. Opplegget er laget for maskiner som er på nett hele tiden. Inntil videre gjelder de samme regler for bærbare Linux-maskiner som for alle Linux- og UNIX-maskiner på UiOs nett.

Maskinen trenger ikke stå på om natten, ettersom maskinen selv henter ny software fra Store når den starter opp. Merk at dette ikke gjelder når maskinen våkner fra dvale, den vil kun hente oppdateringer ved boot (oppstart) eller om natten.

Sikkerhetsoppdateringer fra Red Hat legges ikke automatisk inn så lenge maskinen ikke befinner seg på UiO-nett. Sørg for å kjøre up2date en gang i blant for å oppgradere programvare fra Red Hat.

Hvis du har problemer, spørsmål e.l. om bærbare Linux-maskiner er <unix-drift@usit.uio.no> rett sted å henvende seg.

Se for øvrig Seksjon 17, “Spesielt for bærbare maskiner”.

Answer 11

A:

Det kan du, forutsatt at hvert OS har forskjellig IP-adresse. Dette for å unngå forvirring. Alarmen går hos USIT hvis en maskin svarer på ping, men ikke har kjørt daglige oppdateringsscript en uke eller mer.

Answer 12

A:

På RHEL4 blir flyktige medier som USB-penner, CD-ROM og denslags automatisk konfigurert. Brukeren må likevel ta ansvar for montering og avmontering av disse etter bruk. Det RHEL4 gjør er

Lager passende innslag i /etc/fstab
Lager monteringspunktet

Dette betyr at det brukeren trenger å gjøre er å montere området (eksempel for en vanlig USB-penn):

maskin ~$ mount /media/usbdisk

Etter bruk bør området avmonteres (før man trekker ut USB-pennen):

maskin ~$ umount /media/usbdisk

Merk at navnet usbdisk er standard for USB-penner, men hvis dingsen som skal monteres har navn, blir gjerne navnet benyttet istedenfor. For eksempel har nyere Dell-skjermer kortleser for minnekort innebygd. Dersom kortet er formattert på et kamera kan monteringspunktet være f.eks. /media/EOS_DIGITAL istedenfor det vanlige /media/usbdisk.

	Tips
	Dersom du ikke vet navnet på monteringspunktet, prøv deg frem. Det er alltid en av katalogene under `/media`. Kjør ls /media for å se hva som er tilgjengelig.

Montering av CD-ROM fungerer på samme måten. Navnet på monteringspunktet blir da /media/cdrom eller /media/cdrecorder hvis det er en CD-brenner.

Answer 13

A:

På RHEL5 blir flyktige medier som USB-penner, CD-ROM og denslags automatisk konfigurert og montert i det brukeren setter dem inn i maskinen. Mediet dukker opp med ikon på skriveborte i GNOME og KDE.

Etter bruk bør mediet avmonteres (før man trekker ut USB-pennen eller tar ut CD-en). Det kan gjøres ved å høyreklikke på ikonet på skrivebordet (GNOME eller KDE) og velge eject, men det kan også gjøres på kommandolinjen:

maskin ~$ umount /media/usbdisk

Merk at navnet usbdisk er standard for USB-penner, men hvis dingsen som skal monteres har navn, blir gjerne navnet benyttet istedenfor. For eksempel har nyere Dell-skjermer kortleser for minnekort innebygd. Dersom kortet er formattert på et kamera kan monteringspunktet være f.eks. /media/EOS_DIGITAL istedenfor det vanlige /media/usbdisk.

	Tips
	Dersom du ikke vet navnet på monteringspunktet, prøv deg frem. Det er alltid en av katalogene under `/media`. Kjør ls /media for å se hva som er tilgjengelig.

Montering av CD-ROM fungerer på samme måten. Navnet på monteringspunktet blir da /media/cdrom eller /media/cdrecorder hvis det er en CD-brenner.

Answer 14

A:

Foruten programvare fra OS-leverandøren (Red Hat) har USIT et eget system for distribusjon og vedlikehold av programvare for UNIX- og Linux-maskiner. Dette systemet kalles Store og du kan lese mer om det på denne web-siden.

En oversikt over programvare i Store finner du på denne web-siden.

Answer 15

A:

Vi bruker 32-bitsversjonen av Firefox og Thunderbird på 64-bits Linux (AMD Opteron/Intel EM64T e.l.). For at Firefox of Thunderbird da skal virke må diverse biblioteker finnes i 32-bitversjon på maskinen. De fleste er på plass, men ett av dem pleier å mangle i 32-bitversjon. Installer dette slik (som root):

maskin.uio.no# up2date --arch=i386 xorg-x11-deprecated-libs

Fetching Obsoletes list for channel: rhel-x86_64-ws-4...

Fetching rpm headers...
########################################

Name                                    Version        Rel     
----------------------------------------------------------
xorg-x11-deprecated-libs                6.8.1          23.EL             i386  


Testing package set / solving RPM inter-dependencies...
########################################
xorg-x11-deprecated-libs-6. ########################## Done.                   
Preparing              ########################################### [100%]

Installing...
   1:xorg-x11-deprecated-lib########################################### [100%]

Hvis Firefox/Thunderbird fremdeles ikke vil starte, kontakt unix-drift.

Answer 16

A:

Egne programmer kan du installere hvor du vil, unntatt på partisjonene /local og /usr. Disse partisjonene er forbeholdt programvare tilhørende henholdsvis USITs distribusjonssystem for programvare (Store) og operativsystemet (Red Hat).

Hvis du legger programmer og filer overalt på maskinen vil du kunne få problemer når/hvis maskinen skal oppgraderes eller reinstalleres. Bruk derfor en egen partisjon, f.eks. /fak/maskinnavn/site til dette, slik at du har fullstendig kontroll med hvor dine egne programmer og filer ligger.

Hvis du vet hvor dine egne programmer er installert, og du holder deg unna partisjoner som er reservert for USIT eller operativsystemet, gjør du ting mye enklere for deg selv ifm. oppgradering, backup og generell drift av maskinen.

Answer 17

A:

Tja. Installasjon av tredjeparts RPM-filer kommer i konflikt med regelen om at du ikke skal installere ting under /usr som ikke kommer fra Red Hat. Beklageligvis er det slik at RPM-filer ikke lar deg spesifisere hvor du vil at den skal installere. Derfor kan du installere tredjeparts RPM-filer under følgende forutsetninger:

RPM-pakken du installere skal ikke erstatte en RPM-pakke fra Red Hat
RPM-pakken skal ikke være i konflikt med viktige RPM-pakker fra Red Hat. En viktig RPM-pakke er i denne sammenhengen en pakke som sannsynligvis trenger å være installert på maskinen for at den skal fungere, eller at andre allerede installert RPM-pakker er avhengig av den.
Du må være forberedt på at USIT vil fjerne pakken dersom du bryter punktene over, eller at punktene over brytes ved endringer i RPM-pakkene fra Red Hat.
Du må vedlikeholde pakken selv. Dette innebærer bl.a. å sørge for at pakken ikke er en sikkerhetsrisiko.

Årsaken til disse strenge reglene er at dersom det oppstår en konflikt eller en avhengighet i RPM-basen som programmet up2date ikke er i stand til å fikse selv, vil ikke up2date fungere. Dette medfører at maskinen ikke automatisk får sikkerhetsoppdateringer fra Red Hat, og at USIT må bruke tid og krefter på å rydde opp. I verste fall vil USIT kreve at maskinen reinstalleres eller tas av nett umiddelbart.

Answer 18

A:

Ja. Hvis du vil kjøre Web-server på maskinen, anbefaler vi på det sterkeste å bruke USITs dist av Apache, men det er ikke et absolutt krav.

Hvis du har spørsmål om USITs Apache-dist, kan du ta kontakt med <www-drift@usit.uio.no>..

Answer 19

A:

Ja, men du må bruke USITs Samba-dist. Dette er et ufravikelig krav. Mer om Samba på UiO finner du her:

http://www.usit.uio.no/it/unix/store/samba.html

Answer 20

A:

Ikke med mindre du har en svært god grunn, og tillatelse fra din lokale IT-ansvarlige. I STORE ligger pakken ProFTPd, som er en utmerket FTP-server. Den benyttes blant annet i UiOs FTP-server.

	Viktig
	Hvis du har planer om å kjøre en anonym FTP-server, dvs. en FTP-server der hvem som helst kan logge seg inn (uten passord), må dette godkjennes både av unix-drift og av lokal IT-ansvarlig.

Answer 21

A:

Kort svar: Ja

Langt svar: Det er ikke mange som bruker Linux som filtjener for hjemmeområder, slik at USIT ikke har mye erfaring med dette, men de som bruker det rapporterer om få problemer.

	Viktig
	Hvis du skal bruke Linux som filtjener, ta kontakt med unix-drift før du kjøper maskin og/eller disk til formålet!

Answer 22

A:

X-Windows™, eller bare X, er den delen av GNU/Linux som gir deg grafikk. X-Windows™ består i hovedsak av to deler, en server og en klient. Serveren har ansvaret for å kommunsere med maskinvaren, altså skjermkortet og skjermen, mens klienten snakker med serveren. Det er mulig å bruke mange klienter mot en enkelt X-server. Dette var vanlig i gamle dager da "brukbar" maskinvare var dyrere enn i dag, mens i disse dager er det mest vanlig å kjøre både server og klient på samme maskin. Det er dette du gjør hvis du bruker et grafisk grensesnitt på Linux-maskinen din.

Utenpå X kjører man vanligvis en Window Manager, gjerne kalt vindushåndterer eller glassmester på norsk. Det er glassmesteren som lager ting "fancy", som gir deg vinduer, muligheten til å kjøre programmer osv.

Answer 23

A:

	Gjelder ikke RHEL5
	I RHEL5 har vi ikke XDM, slik at Red Hats standard X-opplegg med GDM er det som brukes automatisk. Dette avsnittet gjelder derfor ikke RHEL5.

Ja. USIT har tradisjonelt brukt XDM (X Display Manager) til innlogging. Red Hat bruker GDM (Gnome Display Manager), som i hovedsak gir samme funksjonalitet som XDM, men som er en god del penere og se på, og som gir brukeren litt flere valg ved innlogging. Ved å bruke GDM kan du bl.a. logge inn slik Red Hat hadde tenkt at det skulle gjøres, for de som ønsker det.

Fra og med Red Hat Enterprise Linux 4 er det nå standard med GDM, dersom maskinen er installert med kickstart og man har valgt "Workstation" i ks-generator. I tillegg installeres en RPM-fil fra USIT: gdm-uio. Denne legger til en UiO-session, dvs. at du kan logge inn og få UiOs standardoppsett på samme måte som ved å bruke XDM, men du kan også velge Red Hats opplegg ved innlogging. Ved installasjon av gdm-uio gjøres visse endringer i konfigurasjonen, slik at sesjonen "UiO Standardoppsett" er default.

Figur 2. Innlogging med XDM (X Display Manager)

Dette er normen på UiO. XDM er den gode gamle metoden, og virker helt fint, men noen liker nok GDM bedre.

Figur 3. Innlogging med GDM (GNOME Display Manager)

Red Hat sitt opplegg (GDM) med RPM-pakken gdm-uio. Eneste synlige kjennetegn på at gdm-uio er installert er Apollo-logoen øverst i høyre hjørne.

For å endre fra USIT-opplegg (XDM) til Red Hat-opplegg (GDM) gjør du følgende.

Sjekk først at maskinen kjører i runlevel 3. Det gjøres slik:
```
maskin.uio.no# runlevel
N 3
```
Fjern filen /etc/usit/xdm. Dette er en magisk fil som forteller USITs oppstartsscript at programmet xdm skal startes.
Sett runlevel 5 til default runlevel. Det gjøres ved å endre i filen /etc/inittab. Endre linjen
```
id:3:initdefault:
```
til følgende:
```
id:5:initdefault:
```

(For å endre fra RedHat-opplegg til USIT-opplegg reverserer du ganske enkelt prosessen.)

I tillegg, dersom du kjører RHEL4 og ønsker muligheten til å velge "UiO Standardoppsett" som sesjon ved innlogging, må du installere følgende RPM-pakken "gdm-uio". Det gjøres slik:

maskin.uio.no# rpm -Uvh ftp://ftp.uio.no/usit/linux/redhat/rhel4/RPMS/gdm-uio-2.0-1.noarch.rpm

Etter endringen må X startes på nytt. Det gjøres enten ved å reboote maskinen, eller ved å kverke xdm og endre runlevel til 5:

maskin.uio.no# /local/etc/init.d/xdm stop
maskin.uio.no# telinit 5

Men det enkleste er å reboote maskinen.

Answer 24

A:

Man kan konfigurere X-Windows på flere måter. X-Windows har en konfigurasjonsfil som heter /etc/X11/XF86Config for RHEL3, og /etc/X11/xorg.conf for RHEL4 og RHEL5. Denne kan man godt redigere direkte på, og mange foretrekker det, men det kreves normalt endel kunnskap og litt øvelse for å unngå å skyte seg selv i foten.

USIT anbefaler isteden å bruke RedHats verktøy for å konfigurere X-Windows:

For RHEL3:

maskin: ~$ redhat-config-xfree86

For RHEL4 og RHEL5:

maskin: ~$ system-config-display

Dette programmet er avhengig av X-Windows, men vil selv forsøke å starte X-Windows dersom X ikke allerede kjører. Dette programmet er lett å bruke og ganske selvforklarende.

	Notat
	Du kan støte på problemer med dette programmet hvis X-serveren allerede er konfigurert med verdier som skjermkortet og/eller skjermen ikke takler. Se punktet om problemer med X-Windows i denne FAQ-en dersom du får slike problemer.

Programmet system-config-display er det som kjøres dersom i GNOME- eller KDE-menyen velger System -> Administration -> Display.

Answer 25

A:

Det første du bør finne ut er hvorfor X ikke vil starte. Er dette en ny maskin som du aldri har kjørt X på tidligere? Sjekk i så fall om skjermkortet er støttet. Virket X tidligere på denne maskinen, men ikke lenger etter at du gjorde noen endringer i konfigurasjonen? Da finnes det flere måter å takle problemet på.

Dersom du kjørte redhat-config-xfree86 (RHEL3) eller system-config-display (RHEL4 og RHEL5)og valgte verdier for fargedybde og/eller oppløsning som skjermkortet ikke takler, vil ikke X kjøre, og du får svart skjerm. Det finnes to måter å fikse dette problemet på, som vist under. Jeg anbefaler å prøve metode 1 først, med mindre du er godt kjent med syntaks og innhold i /etc/X11/XF86Config (RHEL3) eller /etc/X11/xorg.conf (RHEL4 og RHEL5) fra før og vet hva du gjør.

Metode 1: Tast Ctrl-Alt-F1 for å komme til et tekstkonsoll, og logg inn der som root. Sjekk hvilken runlevel maskinen er i med kommandoen /sbin/runlevel. Hvis du får ut tallet 5, kjør kommandoen telinit 3 for å hoppe til runlevel 3. Hvis du bare får ut tallet 3, kjør kommandoen killall -9 xdm for å kverke X.
Kjør så redhat-config-xfree86 (RHEL3) eller system-config-display (RHEL4 og RHEL5) med opsjonene --reconfig --output=/tmp/x.conf. Denne kommandoen tar ikke hensyn til eksisterende X-konfigurasjon, slik at du ikke får problemer når programmet skal starte X. I tillegg lagrer du ny konfigurasjon i /tmp/x.conf slik at du ikke overskriver eksisterende konfigurasjon.
Når du så har rettet opp feilen, kjør disse kommandoene:
For RHEL3:
```
maskin.uio.no# mv /etc/X11/XF86Config /etc/X11/XF86Config.OLD
maskin.uio.no# mv /tmp/x.conf /etc/X11/XF86Config
```
For RHEL4 og RHEL5:
```
maskin.uio.no# mv /etc/X11/xorg.conf /etc/X11/xorg.conf.OLD
maskin.uio.no# mv /tmp/x.conf /etc/X11/xorg.conf
```
Hvis du måtte skifte runlevel for å stoppe X-Windows, kjør kommandoen telinit 5 for å skifte tilbake til runlevel 5 igjen. Hvis du allerede var i runlevel 3, kjør /local/etc/config/init_xdm.sh for å starte X.
Metode 2: Stopp X, og rediger /etc/X11/XF86Config (RHEL3) eller /etc/X11/xorg.conf (RHEL4 og RHEL5) med en editor, f.eks. vi eller GNU Emacs. Endre innstillinger i seksjonen som heter screen. Start X igjen.

Answer 26

A:

Støtte for skjermkort under Linux kommer normalt senere enn for Windows, siden leverandørene av skjermkort har den uvanen å levere drivere for Windows™ sammen med skjermkortet, mens de overlater til andre å lage driver for XFree86 (som Linux bruker).

	Viktig
	Det lønner seg å sjekke om et skjermkort er støttet før du kjøper det!

En fullstendig liste over støttede skjermkort finnes her: http://www.xfree86.org/ (RHEL3) eller http://www.x.org/ (RHEL4 og RHEL5).

Answer 27

A:

For RHEL5 har USIT laget et opplegg med automatisk oppdatering og rekompilering av nVidia-driveren. For RHEL4 må gammel metode benyttes (nVidia-driver for RHEL4).

Installer RPM-pakken "nvidia-driver", slik:

maskin.uio.no# yum -y install nvidia-driver

Driveren blir automatisk installert og konfigurert. For å teste at den fungerer, kjør gdm-restart:

maskin.uio.no# gdm-restart

GDM vil dermed restarte og bruke nVidia-driveren. RPM-pakken "nvidia-driver" vil også sørge for at driveren blir kompilert ved boot, dersom maskinen booter med en ny kjerne.

nVidia-driver for RHEL4

For RHEL4 må man bruke gammel metode for å installere og konfigurere nVidia-driveren:

Hent ned siste Linux-driver fra www.nvidia.com og legg den under /root e.l. for å ta vare på den:
```
maskin: ~$ su -
maskin.uio.no# cp /hom/<brukernavn>/NVIDIA-Linux-x86-1.0-8178-pkg1.run /root
```
Kildekoden til kjernen må være installert for at dette skal fungere. Installer kildekoden slik:
- For RHEL4 med UP-kjerne:
```
maskin.uio.no# up2date -f kernel-devel
```
- For RHEL4 med SMP-kjerne:
```
maskin.uio.no# up2date -f kernel-smp-devel
```
- For RHEL3:
```
maskin.uio.no# up2date -f kernel-source
```
X-Windows kan ikke kjøre mens du installerer denne driveren. Skru av X-Windows ved å kjøre
```
maskin.uio.no# /local/etc/init.d/xdm stop
```
hvis du kjører X-Windows i runlevel 3, eller
```
maskin.uio.no# telinit 3
```
hvis du kjører X-Windows i runlevel 5, dvs. Red Hat sin X-Windows.
Kjør installasjons-programmet:
```
maskin.uio.no# cd /root
maskin.uio.no# sh ./NVIDIA-Linux-x86-1.0-8178-pkg1.run
```
Svar ja på det programmet spør om, så blir driveren installert.
Installasjonsprogrammet vil advare om at Red Hat-kjernen er konfigurert til å kjøre en modul som nVidia-modulen er inkompatibel med. De færreste bruker denne modulen, så det er ikke noe problem, men om du er bekymret kan du sjekke hvilke moduler som er lastet inn med kommandoen lsmod.
Åpne konfigurasjonsfilen til X-Windows (/etc/X11/XF86Config (RHEL3) eller /etc/X11/xorg.conf (RHEL4 og RHEL5)) med en editor.
Dersom du fra før bruker nv-driveren er det bare å endre følgende linje:
- I seksjonen "Device", endre linjen
```
Driver   "nv"
```
  (Istedenfor "nv" kan det stå "svga" eller "vesa"). Endre til følgende:
```
Driver   "nvidia"
```
  Legg så til følgende:
```
Option   "NvAGP" "3"
```
  (Den forteller driveren at den skal bruke kernel AGP support som default, og falle tilbake på integrert AGP support dersom kjernedriveren ikke er tilgjengelig).
- I seksjonen "Module", legg til hvis den ikke eksisterer:
```
Load     "glx"
```
  Og fjern følgende linjer hvis de eksisterer:
```
Load     "dri"
Load     "GLcore"
```
Start X-Windows, f.eks. ved å reboote maskinen.

Merk at nVidia-driveren består av både en driver for X-Windows og en kjernedriver. Når du oppgraderer kjernen må du derfor kompilere ny versjon av nvidia-driveren for den nye kjernen. Det gjøres ved å utføre punkt 3 og 4 i listen over.

Alternativt kan du kompilere ny driver for ny kjerne uten at den nye kjernen i bruk, hvis du ikke vil boote to ganger:

maskin.uio.no# sh NVIDIA-Linux-x86-1.0-8178-pkg1.run --kernel-name='2.6.9-34.ELsmp'

Se for øvrig dokumentasjonen som følger med driveren: /usr/share/doc/NVIDIA_GLX-1.0/README.txt

Answer 28

A:

Endel informasjon om nVidia-driveren finnes i /proc-filsystemet. For å se informasjon om "Fast Writes", "SBA" og "AGP mode" kjør følgende:

maskin.uio.no# cat /proc/driver/nvidia/agp/card
Fast Writes:     Not Supported
SBA:             Not Supported
AGP Rates:       4x 2x 1x 
Registers:       0x1f000007:0x1f000104

og

maskin.uio.no# cat /proc/driver/nvidia/agp/host-bridge
Host Bridge:     Intel Corp. 82845G/GL [Brookdale-G] Chipset Host Bridge
Fast Writes:     Supported
SBA:             Supported
AGP Rates:       4x 2x 1x 
Registers:       0x1f000217:0x00000104

For at du skal kunne bruke Fast Writes eller SBA må det stå som "Supported" for både kort og host-bridge. "Not Supported" betyr at du ikke kan bruke disse funksjonene. "Disabled" betyr at du kan bruke dem, men forutsetningene er ikke tilstede. Selv om host-bridge støtter disse funksjonene, og de er enablet i BIOS, kan driveren likevel velge å ikke bruke dem av stabilitetshensyn.

For å skru på Fast Writes, SBA og support for AGP 8x, editer filen /etc/modprobe.conf (RHEL4) eller /etc/modules.conf (RHEL3). Legg til følgende linjer etter linjen med alias char-major-195 nvidia:

options nvidia NVreg_EnableAGPSBA=1 NVreg_EnableAGPFW=1 NVreg_ReqAGPRate=8

eller, for kun SBA og Fast Writes:

options nvidia NVreg_EnableAGPSBA=1 NVreg_EnableAGPFW=1

For ytterligere dokumentasjon, se filene som følger med driveren fra nVidia. Du finner dem sannsynligvis under /usr/doc eller /usr/share/doc.

Answer 29

A:

Den enkleste løsningen er å bruke standard-driveren som følger med operativsystemet (radeon), men avhengig av hvor nytt skjermkortet er, eller om du trenger 3D-funksjonalitet utover det radeon-driveren kan tilby, må du bruke ATI sin proprietære driver. Dette avsnittet beskriver hvordan du installerer og konfigurerer ATIs proprietære driver, fglrx.

Sjekk først om kortet fungerer med standard radeon-driver. Det kan du gjøre ved å lese manualsiden (dvs. kjør man radeon). Sammenlign oversikten over støttede chipset/kort med det du får fra PCI-bussen med kommandoen lspci. Hvis kortet støttes av radeon-driveren skal Red Hats konfigurasjonsverktøy for øvrig kunne sette opp X-Windows for deg uten problemer.

For RHEL5 har USIT laget et opplegg som for automatisk installasjon og konfigurasjon av ATIs proprietære driver. For RHEL4 må gammel metode benyttes (ATI-driver for RHEL4).

Finn ut om maskinen kjører 64bit eller 32bit Linux med kommandoen arch. Dersom du får svaret x86_64 er maskinen 64bit, hvis ikke er den 32bit (dvs. du får svaret i686, i585 eller lignende.

Eksempel 30. Kommandoen "arch"

maskin.uio.no# arch
x86_64

Her er det altså snakk om 64bit.

Installer RPM-pakken "fglrx64_7_1_0" for 64bit Linux, eller "fglrx_7_1_0" for 32bit Linux. I tillegg skal du installere RPM-pakken "initscripts-atidriver", som sørger for at ATI-driveren kompileres på nytt hvis maskinen booter med en ny kjerne:

For 64bit Linux:

maskin.uio.no# yum -y install fglrx64_7_1_0 initscripts-atidriver

For 32bit Linux:

maskin.uio.no# yum -y install fglrx_7_1_0 initscripts-atidriver

Driveren blir automatisk installert. Etterpå bør man kjøre aticonfig --initial for å konfigurere driveren og generere ny konfigurasjonsfil for X-Windows.

maskin.uio.no# aticonfig --initial

Dersom du skal konfigurere X-Windows for to skjermer må du bruke andre parametre til aticonfig, f.eks. --initial=dual-head --screen-layout=right.

For å teste at ATI-driveren fungerer, kjør gdm-restart:

maskin.uio.no# gdm-restart

GDM vil dermed restarte og bruke ATI-driveren. RPM-pakken "initscripts-atidriver" vil også sørge for at driveren blir kompilert ved boot, dersom maskinen booter med en ny kjerne.

ATI-driver for RHEL4

Hent ned siste versjon av ATI-driveren fra ATIs web-side.
Klikk på linken som samsvarer med skjermkortet du har, og om du kjører 32- eller 64-bits Linux.
Last ned den som heter "ATI Driver Installer".
Su til root (kjør su - og skriv root-passordet.

Plasser filen du hentet ned til et sted hvor den blir liggende, f.eks.

maskin.uio.no# cp /hom/brukernavn/ati-driver-installer-8.20.8-x86_64.run /root

Kjør scriptet:

maskin.uio.no# sh /root/ati-driver-installer-8.20.8-x86_64.run

I vindet som kommer opp, velg Install Driver ettellerannet on X.Org ettellerannet osv..

Etterpå kan man kjøre aticonfig --initial for å konfigurere driveren og generere ny konfigurasjonsfil for X-Windows.

Merk at ATI-driveren består av både en driver for X-Windows og en kjernedriver. Når du oppgraderer kjernen må du derfor kompilere ny versjon av ATI-driveren for den nye kjernen. Dette gjøres ved å følge oppskriften over.

Answer 30

A:

	Obs
	Bare aktuelt på RHEL3. Man trenger ikke Intels driver på RHEL4 og RHEL5, ettersom disse inneholder en driver som støtter kortet.

Dersom du har en maskin med splitter nytt Intel-skjermkort, f.eks. en Dell Optiplex GX280, er kortet så nytt at det ikke er støttet av driveren som følger med RHEL3. For å få X-Windows til å virke må du derfor hente ned driver fra intel og installere den selv. Under følger en oppskrift.

Hent ned siste Linux-driver i tar.gz-format fra www.intel.com og legg den under /root e.l. for å ta vare på den:
```
maskin: ~$ su -
maskin.uio.no# cp /hom/<brukernavn>/i915graphics.tar.gz /root
```

Pakk ut tar.gz-filen, f.eks. under /tmp:

maskin.uio.no# cd /tmp
maskin.uio.no# tar xvfz /root/i915graphics.tar.gz

Installer driveren:

maskin.uio.no# cd dripkg
maskin.uio.no# ./install.sh

Åpne konfigurasjonsfilen til X-Windows (/etc/X11/XF86Config) med en editor og endre Device-seksjonen til følgende:
```
Section "Device"
        Identifier  "Videocard0"
        Driver      "i810"
        VendorName  "Videocard vendor"
        BoardName   "Intel 915G"
        BusID       "PCI:0:02:0"
        VideoRAM    65536
EndSection
```
Merk at BusID kan være forskjellig. Eksemplet over er fra en Dell Optiplex GX280. Sjekk BusID for kortet ved å kjøre lspci.
Start X-Windows eller reboot maskinen.

Merk at Intel-driveren har et navn som kolliderer med den som følger med RHEL3. Når du installerer RPM-filen over blir derfor filen overskrevet. Dette har den konsekvens at en oppgradering av X-Windows via up2date overskriver filen slik at du må installere driveren på nytt.

Answer 31

A:

Ikke helt sikker på hvorfor, men det later til å virke hvis man legger inn en Modeline for denne skjermen.

Som root, åpne filen /etc/X11/xorg.conf med en editor.

I seksjonen "Monitor", legg inn følgende:

Modeline    "1280x1024"  108.00  1280 1328 1440 1688  1024 1025 1028 1066

Denne seksjonen skal da se slik ut:

Section "Monitor"
        Identifier   "Monitor1"
        VendorName   "Monitor Vendor"
        ModelName    "Dell 1900FP (Digital)"
        HorizSync    30.0 - 80.0
        VertRefresh  56.0 - 61.0
        Option      "dpms"
        Modeline    "1280x1024"  108.00  1280 1328 1440 1688  1024 1025 1028 1066
EndSection

Etter dette er det bare å restarte X-Windows, og det skal virke.

Answer 32

A:

Dersom X-Windows ikke virker etter kjerneoppgradering, skyldes dette sannsynligvis at maskinen bruker en proprietær driver fra nVidia eller ATI, som ikke finnes for den nye kjernen.

Både nVidia-driveren og ATI-driveren må kompileres/installeres for hver kjerne. Dette skyldes et design-valg i Linux-kjernen, som sier at Linux ikke er garantert binærkompatibel mellom versjoner, men er kildekode-kompatibel.

For å få X-Windows til å virke igjen, installer den aktuelle driveren (nVidia eller ATI) som beskrevet her: nVidia-driver eller ATI-driver.

Answer 33

A:

Ikke helt sikker, men jeg tror dette skyldes en bug i skjermen, ved at den rapporterer via DDC at maks frekvens er 160MHz, mens den trenger 162MHz for å kjøre i oppløsning 1600x1200. Løsningen er å skru av DDC.

Som root, åpne filen /etc/X11/xorg.conf med en editor.

I seksjonen "Device", legg inn følgende:

Option      "DDC" "false"

Denne seksjonen skal da se slik ut (eksempel fra en Dell Optiplex GX280):

Section "Device"
        Identifier  "Videocard0"
        Driver      "i810"
        VendorName  "Videocard vendor"
        BoardName   "Intel 915"
        Option      "DDC" "false"
EndSection

Etter dette er det bare å restarte X-Windows, og det skal virke.

Answer 34

A:

	Notat
	Dette gjelder modellene 2405FPW og 2407FPW

X-Windows i RHEL4 klarer ikke detektere denne skjermen, så man må sette inn en Modeline i konfigurasjonsfilen til X-Windows for å håndtere dette. Dette er noe avansert, men her er en oppskrift:

Som root, åpne filen /etc/X11/xorg.conf med en editor.

Før seksjonen "Monitor", legg inn følgende:

Section "Modes"
        Identifier "2405FPW"
        Modeline "1920x1200"  154.128 1920 1968 2000 2080  1200 1203 1209 1235 -hsync -vsync
EndSection

Endre seksjonen "Monitor" så den ser slik ut:

Section "Monitor"
        Identifier   "Monitor0"
        VendorName   "Dell"
        ModelName    "2405FPW"
        HorizSync    30.0 - 81.0
        VertRefresh  56.0 - 76.0
        UseModes     "2405FPW"
        Option       "dpms"
EndSection

I seksjonen "Screen", legg inn "1920x1200" som oppløsning, som er optimalt for denne skjermen. Denne seksjonen kan da se f.eks. slik ut:

Section "Screen"
        Identifier "Screen0"
        Device     "Videocard0"
        Monitor    "Monitor0"
        DefaultDepth     24
        SubSection "Display"
                Viewport   0 0
                Depth     24
                Modes    "1920x1200" "1600x1200" "800x600" "640x480"
        EndSubSection
EndSection

Etter dette er det bare å restarte X-Windows, og det skal virke.

Answer 35

A:

Ja, det konfigureres i filen ~/.gtkrc-2.0, ettersom disse programmene bruker gtk+ versjon 2 til grafikkbibliotek. Hvis ikke ~/.gtkrc-2.0 finnes, opprett den. For å få Emacs-tastekombinasjoner legger du inn følgende i fila:

gtk-key-theme-name = "Emacs"

Merk at denne endringen gjelder samtlige programmer som bruker versjon 2 av gtk+!

Answer 36

A:

Det beste utgangspunktet for informasjon om X-Windows er på X-distributørene sine hjemmesider:

Hvis du bruker RHEL3, og dermed XFree86: http://www.xfree86.org/
Hvis du bruker RHEL4 eller RHEL5, og dermed X.org: http://www.x.org/

Answer 37

A:

Se web-siden http://www.usit.uio.no/it/unix/oppsett/.

Answer 38

A:

Nei, vi har fra og med RHEL5 gått over til å bruke Red Hats standard, GNOME, som vårt standard X-oppsett. Det er noen få tilpasninger til UiO, men stort sett er det helt som levert fra Red Hat. I RHEL5 heter det gamle standardoppsettet "Legacy UiO setup" eller tilsvarende.

Answer 39

A:

USIT støtter GNOME for RHEL5, med spesielle tilpasninger for UiO. Brukerstøtte på GNOME er begrenset, men hvis du spør skal du få svar. KDE støtter vi i den forstand at vi også gjør tilpasninger, men vi har ikke brukerstøtte.

Answer 40

A:

	Notat
	Denne oppskriften forutsetter at du enten logger inn med XDM, eller med GDM med RPM-pakken gdm-uio installert og velger sesjonen "UiO Standardoppsett" for RHEL4 eller "Legacy UiO setup" for RHEL5. Se Bytte fra XDM til GDM.

Lag en fil med navnet ".xsession" rett på hjemmeområdet ditt, som i grunn er et shellscript som inneholder hva som skal startes av programmer, window manager etc. ved innlogging. Her er et noenlunde avansert eksempel:

# map the [<---] key to the [BackSpace] keysym.
xmodmap -e "keycode 22 = BackSpace"
# map the [Delete] key to the [Delete] keysym.
xmodmap -e "keycode 107 = Delete"
# map the [windows menu] key to <compose>
xmodmap -e "keycode 117 = Multi_key" 

# Monitor power saving (1800 = 30 min)
xset dpms 1800 

# Programs to start up 
xsetroot -solid black
/usr/bin/esd -as 2 -nobeeps -unix -trust &
/local/bin/xscreensaver -no-splash &
/local/bin/emacs --geometry 80x83+0+0 -f gnus &
xterm &

# Finally start the window manager
exec fvwm2

	Man vil gjerne definere eller redefinere taster på tastaturet. Da er xmodmap programmet som brukes.
	xset er et annet nyttig program som følger med XFree86. I dette tilfellet bruker vi xset til å konfigurere X til å gå i power save etter 30 min.
	Man vil gjerne starte endel programmer. Disse startes i så fall før man starter en window manager.
	Til slutt startes en window manager, i dette tilfellet FVWM. Ved å bruke exec sparer vi litt minne, men det er sånt som henger igjen fra gamle dager..

Answer 41

A:

Dette kan gjøres på to måter:

Du kan bruke RedHat-opplegg for å starte XWindows (dvs. bruke GDM istedenfor XDM). Se Bytte fra XDM til GDM for mer informasjon. Velg så GNOME eller KDE i session-menyen før du logger inn.

Et annet alternativ er å lage en fil .xsession som beskrevet i Bruk av .xsession, men den trenger ikke inneholde annet enn dette:

For GNOME:
```
exec gnome-session
```
For KDE:
```
exec startkde
```

Answer 42

A:

Bruk kommandoen uname -r:

Eksempel 31. Kommandoen uname

maskin: ~$ uname -r
2.6.18-8.1.4.el5

Answer 43

A:

For å oppgradere kjernen kjører du følgende:

maskin.uio.no# up2date -uf

Opsjonen -u sørger for oppgradering, mens opsjonen -f betyr "force". Da vil alle pakker som ifølge konfigurasjonen ikke skal oppgraderes automatisk bli oppgradert.

	Notat
	Kjernen blir ikke oppgradert i vanlig forstand, dvs. at den gamle erstattes med den nye. Det som skjer er at nyeste versjon legges inn og settes som default ved reboot (i filen `/etc/grub.conf`). Den gamle kjernen er fremdeles tilstede, og må slettes manuelt hvis du vil bli kvitt den.

Sjekk at filen /etc/grub.conf har satt den nye kjernen som default.

Eksempel 32. /etc/grub.conf

# grub.conf generated by anaconda
#
# Note that you do not have to rerun grub after making changes to this file
# NOTICE:  You do not have a /boot partition.  This means that
#          all kernel and initrd paths are relative to /, eg.
#          root (hd0,0)
#          kernel /boot/vmlinuz-version ro root=/dev/sda1
#          initrd /boot/initrd-version.img
#boot=/dev/sda
default=1 
timeout=10
splashimage=(hd0,0)/boot/grub/splash.xpm.gz
title Red Hat Enterprise Linux WS (2.6.9-5.0.3.EL) 
        root (hd0,0)
        kernel /boot/vmlinuz-2.6.9-5.0.3.EL ro root=LABEL=/ 
        initrd /boot/initrd-2.6.9-5.0.3.EL.img
title Red Hat Enterprise Linux WS (2.6.9-5.EL) 
        root (hd0,0)
        kernel /boot/vmlinuz-2.6.9-5.EL ro root=LABEL=/ 
        initrd /boot/initrd-2.6.9-5.EL.img

	Linjen med "default" forteller hvilken av kjernene (som er ramset opp under) som bootes som default, dersom ikke brukeren velger kjerne manuelt ved boot.
	Dette er den nye kjernen, som nylig ble installert med up2date -uf. Hver kjerne som er konfigurert i boot-loaderen (GRUB) har en linje som starter med "title". Dette er nummer 0.
	Dette er den kjørende kjernen.

I eksemplet er feil kjerne (den gamle/kjørende) konfigurert som standard. I dette tilfellet skal linjen med "default" endres fra

default=1

til å spesifisere den nye kjernen istedenfor:

default=0

Etter at ny kjerne er installert og /etc/grub.conf er sjekket og funnet i orden, må maskinen naturligvis rebootes for at den nye kjernen skal tas i bruk.

Answer 44

A:

På RHEL5 blir kjernen oppdatert automatisk med mindre du selv sørger for å konfigurere noe annet. Det eneste du derfor normalt trenger å gjøre er å reboote maskinen for at ny kjerne skal tas i bruk.

Dersom du likevel skulle ønske å installere ny kjerne selv, evt. bare sjekke om det er en kjerne å oppgradere, kjører du følgende:

maskin.uio.no# yum update

Answer 45

A:

Bruk kommandoen lsmod.

Eksempel 33. Kommandoen lsmod

maskin: ~$ lsmod
Module                  Size  Used by
vfat                   46401  0 
fat                    85105  1 vfat
ppdev                  42441  0 
nfs                   286093  4 
lockd                  96209  2 nfs
fscache                52385  1 nfs
nfs_acl                36673  1 nfs
autofs4                56393  9 
hidp                   83649  2 
rfcomm                104809  0 
l2cap                  89281  10 hidp,rfcomm
bluetooth             118725  5 hidp,rfcomm,l2cap
sunrpc                195977  4 nfs,lockd,nfs_acl
ipv6                  410913  24 
video                  51273  0 
sbs                    49921  0 
i2c_ec                 38593  1 sbs
button                 40545  0 
battery                43849  0 
...

lsmod er et trivielt program som formatterer innholdet i filen /proc/modules og lister det opp.

Answer 46

A:

Bruk kommandoen modprobe.

Eksempel 34. Innlasting av kjernemodul

maskin.uio.no# modprobe joydev

Du kan også bruke kommandoen insmod, dersom du skal laste inn en modul som ikke ligger i listen over moduler som følger med, og angi den med full PATH:

maskin.uio.no# insmod /lib/modules/2.6.9-5.0.3.EL/kernel/drivers/input/joydev.ko

Answer 47

A:

Bruk kommandoen modprobe -r.

Eksempel 35. Utlasting av kjernemodul

maskin.uio.no# modprobe -r joydev

Answer 48

A:

Med unntak av bærbare maskiner, nei. Alle brukere skal være UiO-brukere og ligge i vår brukerdatabase (Cerebrum). Det er flere grunner til dette:

USIT har ikke mulighet til automatisk verifisere at brukerens passord er godt nok, og at passordet blir oppdatert jevnlig.
Den lokale brukerens UID (identifikasjonsnummer) kan (og vil sannsynligvis) kollidere med en ekte UiO-bruker, og dette kan føre til misforståelser om rettigheter til filer o.l.
å gi utenforstående personer adgang til UiOs nettverk er et brudd på IT-reglementet.

Dersom maskinen er en laptop er man nødt til å ha en lokal bruker, ettersom maskinen også skal fungere uten nett og på andre nett enn UiO-nett. Det finnes regler og retningslinjer for bærbare maskiner, les mer i Seksjon 17, “Spesielt for bærbare maskiner”.

Answer 49

A:

Innlegging av brukere på maskinen betyr enkel redigering av filen /etc/passwd:

Legg inn enkeltbrukere eller nettgrupper i filen /etc/passwd, f.eks. slik:

+trondham
+@unix-drift

Her er enkeltbrukeren "trondham" og nettgruppen "unix-drift" lagt inn.

For at brukere skal kunne logge inn og gjøre noe på maskinen, må de ha et hjemmeområde tilgjengelig. I eksemplet over forutsetter vi at brukerne har sitt hjemmeområde montert på maskinen via NFS, siden vi ikke har spesifisert et annet hjemmeområde. Hvis du vil spesifisere hvilket hjemmeområde brukerne skal ha på maskinen, kan du f.eks. legge inn følgende i /etc/passwd:

+trondham:::::/home/trondham:
+staalej:::::/home/staalej:

I dette eksemplet har vi spesifisert hjemmeområdet til brukerne "trondham" og "staalej". Disse katalogene (hjemmeområdene) må selvsagt eksistere, og være eiet av brukeren.

Answer 50

A:

På et passende sted, dvs. en partisjon/filsystem med mye plass og som ikke er root-partisjonen /, lag en katalog med samme navn som brukeren. I oppskriften under antar vi at katalogen /home er en egen partisjon. Avsnittet Seksjon 11.4, “Lage et logisk volum” forklarer hvordan man lager en partisjon. Videre antar vi at man skal lage et hjemmeområde for UiO-brukeren kjetilk.

Først må man lage selve katalogen:

maskin.uio.no# mkdir /home/kjetilk

Kopier inn diverse standardfiler inn i katalogen:

maskin.uio.no# cp /local/lib/setupfiles/new/.* /home/kjetilk

Deretter endre eier og gruppe på katalogen. Eier er gitt på forhånd, men gruppen skal være brukerens primærgruppe. Primærgruppen til kjetilk finner vi f.eks. ved å bruke kommandoen groups på denne måten:

maskin.uio.no# groups kjetilk
kjetilk : usit ucore usitsjef usitadm houston palconf w3usit00 ureg2000 palantir

Primærgruppen er den som står først, i dette tilfellet er primærgruppen usit. Nå kan vi endre eier og gruppe på hjemmeområdet:

maskin.uio.no# chown -R kjetilk:usit /home/kjetilk

Da er hjemmeområdet laget og kan brukes som et lokalt hjemmeområde av UiO-brukeren kjetilk på denne maskinen.

Answer 51

A:

For å kunne montere hjemmeområder via NFS, må den aktuelle NFS-serveren som deler ut ditt hjemmeområde ha gitt tillatelse til din maskin om dette. Dette gjøres av USIT ved å melde maskinen inn i en nettgruppe av bestående av maskiner med rettighet til å montere hjemmeområder. Din lokale IT-ansvarlige må gi tillatelse til dette, og sende mail til <unix-drift@usit.uio.no> og be om at maskinen blir lagt inn i den riktige nettgruppen.

Etter at de nødvendige tillatelser er i orden, og unix-drift har meldt maskinen inn i de nettgruppene den skal være medlem av, må du vente noen timer til endringen er spredd til alle NIS/YP-serverne på UiO. Deretter kan du sette i gang å montere.

Den enkleste og mest praktiske metoden for montering av hjemmeområder på Linux-maskiner er med automount. Dette her beskrevet her i avsnittet Seksjon 8, “Bruk av automounter med automapgenerate”.

Etter at automapgenerate er kjørt (og evt. konfigurert), må man restarte autofs-tjenesten, slik:

maskin.uio.no# service autofs reload

Nå skal du kunne logge inn med ditt eget brukernavn/passord og ha tilgang til ditt eget hjemmeområde.

Answer 52

A:

RPM er Red Hat sitt pakkesystem. All programvare som Red Hat leverer med sine distribusjoner foreligger i form av RPM-pakker. En RPM-pakke inneholder, i tillegg til selve programvaren (filene), massevis av metadata med informasjon om hvilke filer den inneholder, en beskrivelse av hvilket program det er, eventuelle script som skal kjøres ved installering og avinstallering osv. I Red Hat Linux har man til enhver tid en database over hvilke programmer som er installert i form av RPM-pakker.

En RPM-pakke, før den er installert, er bare en vanlig fil. Den kan for eksempel se slik ut:

pidentd-3.17-6.i386.rpm

Navnet på filen forteller oss en god del. Hvis vi deler opp filnavnet, og ser på det fra start til slutt, finner vi dette:

Navnet på programmet som pakken inneholder er pidentd.
Det er versjon 3.17 av programmet (pidentd).
Det er versjon 6 av RPM-pakken. Hver gang Redhat lager en ny versjon av pakken, endres denne versjonen. Man kan altså ha flere RPM-versjoner av samme program-versjon.
Pakken er laget for arkitekturen i386, dvs. vanlig PC.
Det er en RPM-fil (ender på .rpm).

Alle kommandoer ifm. RPM starter med rpm. For å vite mer om hvilke muligheter du har til manupulasjon og informasjon om RPM-pakker, kjør kommandoen rpm --help eller les manualen med man rpm.

Answer 53

A:

Dette avsnittet omhandler manuell installasjon og oppgradering av RPM-pakker direkte fra RPM-filer.

Viktig

Informasjonen under gjelder RPM-pakker som ikke kommer fra Red Hat og som dermed ikke er mulig å gå tak i via up2date eller yum. For informasjon om up2date, se Seksjon 10, “Installasjon, oppgradering og fjerning av RPM-pakker i RHEL3 og RHEL4”.

Angående installasjon av tredjeparts RPM-pakker, se Installasjon av tredjeparts RPM-pakker.

Installasjon og oppgradering av RPM-pakker er egentlig to sider av samme sak. For å installere eller oppgradere en pakke gir du kommandoen

maskin.uio.no# rpm -Uvh pakkefil

Du kan også angi flere pakker etter hverandre på samme linje, f.eks. slik:

maskin.uio.no# rpm -Uvh glib-2.0.4-1.i386.rpm gtk+-2.0.7-1.i386.rpm

	Notat
	Opsjonen `-Uvh` er egentlig tre opsjoner, der `U` er "oppgradere", men kan også brukes til installasjon fordi pakken blir installert dersom den ikke er installert fra før. Opsjonene `v` og `h` forteller rpm at den skal gi mer informasjon om hva som skjer.

Answer 54

A:

RPM-pakker avinstalleres med rpm -e pakkenavn. I likhet med installasjon kan du angi flere pakker på samme linje. Dette er nyttig hvis pakkene er avhengige av hverandre, og du vil ikke vil fjerne bare den ene pakken, men også alle pakker som er avhengige av den.

Answer 55

A:

For å finne ut hva som er installert på maskinen, dvs. samtlige pakker, gir du kommandoen rpm -qa. For å finne ut hvilken versjon av en pakke som er installert, gir du kommandoen rpm -q pakkenavn. Eksempel:

maskin.uio.no# rpm -q glibc
glibc-2.3.2-95.6

Answer 56

A:

Ved å gi kommandoen rpm -qi pakkenavn vil du få en hel del informasjon om pakken. (Dette gjelder kun installerte pakker.)

For å finne ut informasjon om en uinstallert pakke, må du også ha med opsjonen p, slik: rpm -qpi pakkefil

Answer 57

A:

Blant metainformasjonen i en RPM-pakke er en liste over hvilke pakker en pakke er avhengig av. Siden ganske mange pakker er avhengige av hverandre vil man ofte støte på problemer rundt dette ved installasjon eller avinstallasjon.

Hvis det gjelder avinstallasjon har du to muligheter:

Fjerne alle pakker den er avhengig av. Legg da alle pakker som skal fjernes etter hverandre på samme linje.
Gi blaffen i avhengigheter, men da bør du også vite hva du gjør. Kanskje noe brekker hvis du fjerner den aktuelle pakken? Hvis du er sikker i din sak, ta med opsjonen --nodeps, slik: rpm -e --nodeps pakkenavn.

Hvis problemet gjelder installasjon, kan du også bruke opsjonen --nodeps, men det kan tenkes at pakken ikke virker uten at alle forutsetninger er tilstede. Det beste alternativet er som regel å installere de pakkene den aktuelle pakken trenger. Legg alle pakker sammen på en linje når du installerer.

Tips

Av og til er det desverre slik at avhengighetene gjelder filer, og ikke andre pakker. Da kan det være en utfordring å finne ut hvilke(n) pakke(r) som inneholder de filene som trengs. Et tips i så måte er å bruke en maskin som allerede har installert den pakken du vil installere. Denne maskinen har sikkert den filen som trengs, og du kan finne ut hvilken fil en pakke inneholder med rpm -qf filnavn. Det er ingen andre enkle måter å løse dette problemet.

Answer 58

A:

List opp hvilke filer en RPM-pakke inneholder med kommandoen rpm -ql pakkenavn. For uinstallerte pakker er kommandoen rpm -qpl pakkenavn.

Answer 59

A:

Hvis du vil finne ut hvilken pakke som inneholder en gitt fil, kan det gjøres enkelt med kommandoen rpm -qf filnavn.

For eksempel, hvis vi vil finne ut hvilken RPM-pakke som inneholder filen /lib/libtermcap.so.2:

maskin ~$ rpm -qf /lib/libtermcap.so.2
libtermcap-2.0.8-35

Answer 60

A:

Det er faktisk fra RPMs synspunkt fullstendig legitimt å ha to versjoner av samme pakke installert, men det kan skape problemer når du prøver å oppgradere eller fjerne pakker. Noen få pakker kan man godt ha installert flere versjoner av (eksempel er "kernel"), men for de alle fleste pakker er dette å bektrakte som en feil.

Den enkleste måten å fikse dette problemet er å først fjerne alle versjoner for så å installere den versjonen du vil ha. Bruk gjerne opsjonen --nodeps for å unngå mas om avhengigheter når du skal fjerne de installerte versjonene, siden du vet at dette ikke er et problem.

Answer 61

A:

For å kunne NFS-eksportere en disk/partisjon/katalog må følgende forutsetninger være oppfylt:

Locking-dæmonen for NFS må kjøre. Denne er nødvendig å kjøre for montering av NFS, ikke bare eksport, så sannsynligvis kjører den allerede. Om denne tjenesten er satt opp til å starte ved boot kan du sjekke med følgende kommando:
```
maskin.uio.no# chkconfig --list | grep -w nfslock
nfslock         0:off   1:off   2:off   3:on    4:on    5:on    6:off
```
Det skal stå "on" for runlevel 3 og 5, som i eksemplet over. Hvis det ikke gjør det, konfigurer den til å starte ved boot slik:
```
maskin.uio.no# chkconfig nfs on
```
Start så tjenesten manuelt, slik:
```
maskin.uio.no# service nfslock start
Starting NFS statd:                                        [  OK  ]
```

NFS-dæmonen må kjøre. Om NFS-tjenesten er satt opp til å starte ved boot kan du sjekke med følgende kommando:

maskin.uio.no# chkconfig --list | grep -w nfs
nfs             0:off   1:off   2:on    3:on    4:on    5:on    6:off

Det skal stå "on" for runlevel 3 og 5, som i eksemplet over. Hvis det ikke gjør det, konfigurer den til å starte ved boot slik:

maskin.uio.no# chkconfig nfs on

Start så tjenesten manuelt, slik:

maskin.uio.no# service nfs start
Starting NFS services:                                     [  OK  ]
Starting NFS quotas:                                       [  OK  ]
Starting NFS daemon:                                       [  OK  ]
Starting NFS mountd:                                       [  OK  ]

Det som skal eksporteres må være korrekt konfigurert i /etc/exports. Følgende er et eksempel på en korrekt konfigurert exports-fil:

/fak/maskin/site/felles  @foo-linux-hosts(rw,sync) trusted(rw,no_root_squash,sync)
/fak/maskin/foo-u1       @foo-linux-hosts(rw,sync)
/fak/maskin/site/pub     129.240.200.0/23(ro,all_squash,sync)

	Her deles `/fak/maskin/site/felles` ut med skrivetilgang til medlemmer av nettgruppen "foo-linux-hosts", og root-tilgang til maskinen trusted.uio.no.
	Her deles brukerområdet `/fak/maskin/foo-u1` ut med skrivetilgang til nettgruppen "foo-linux-hosts".
	Her deles katalogen `/fak/maskin/site/pub` ut til alle maskiner på 200-nettet (23-bits nettmaske). Det er tatt med opsjoner slik at det kun gis lesetilgang, og alle UID-er mappes om til "nobody".

Etter at man har redigert på /etc/exports, må man fortelle NFS-dæmonen om endringene. Det gjør man på denne måten:

maskin.uio.no# exportfs -ua
maskin.uio.no# exportfs -a

Sjekk hvilke filsystemer som eksporteres av maskinen med følgende kommando:

maskin.uio.no# showmount -e
Export list for maskin.uio.no:
/fak/maskin/site/felles      foo-linux-hosts,trusted
/fak/maskin/foo-u1           foo-linux-hosts
/fak/maskin/site/pub         129.240.200.0/23

Det finnes myriader av opsjoner for eksportering av disker via NFS. For mer informasjon, se manualsiden til /etc/exports, slik: man exports.

Answer 62

A:

Bruk kommandoen showmount. Eksempel for aqualene.uio.no:

Eksempel 36. Kommandoen showmount

maskin.uio.no# showmount -e aqualene
Export list for aqualene:
/usit/condor/work     129.240.0.0/255.255.0.0
/usit/aqualene/film   129.240.0.0./16
/usit/aqualene/texutv @usit-servers,friskbris.uio.no

Answer 63

A:

Det er mange måter å øke ytelsen på en NFS-server, avhengig av hvilken bruksmønster man har. Dersom man har mange klienter bør man øke antall nfsd-tråder. Det gjøres ved å opprette en fil /etc/sysconfig/nfs og sette variabelen RPCNFSDCOUNT. Eksempel for en maskin som skal ha 64 nfsd-tråder:

RPCNFSDCOUNT=64

En annen enkel konfigurasjon man kan gjøre for å bedre ytelsen på serveren, er å sette opsjonen no_subtree_check i /etc/exports, for filsystemer der hele filsystemet er eksportert, ikke bare et sub-tre av filsystemet.

For mer informasjon om NFS og ytelsesoptimalisering se egen seksjon i NFS-howto.

Answer 64

A:

Mer informasjon om NFS og Linux finner du i NFS-howto.

Answer 65

A:

CUPS står for "Common UNIX Printing System", og er ment å være et slags standard utskriftssystem for Unix-bokser. CUPS er en daemon (cupsd) som går på maskinen, som kan ta imot utskrifter og skrive dem ut.

USIT distribuerer ikke selve CUPS med Store eller på annet vis, men CUPS er med i Red Hat Enterprise Linux. For å bruke CUPS må man i første omgang sørge for at den er installert på maskinen og kjører:

maskin.uio.no# rpm -q cups || up2date cups

Dersom CUPS ikke kjører, må den startes, og man bør også sørge for at den starter ved boot:

maskin.uio.no# service cups start
maskin.uio.no# chkconfig cups on

USIT har laget et script cups2priss, som er et system for å sende utskriftsjobber via CUPS over til PRISS, slik at det kommer inn i USITs vanlige utskriftssystem. Cups2priss er tilgjengelig på alle Linux-maskiner via Store.

For å komme i gang og kjøre cups2priss, kjør følgende:

maskin.uio.no# /local/sbin/cups2priss_init

Du vil få et spørsmål om hvilke PRISS-skrivere du vil skal være synlig i CUPS (det er ca. 1000 skrivere i PRISS -- du vil antagelig bare se et utvalg), og hvilken skriver som skal være "default".

Når scriptet er ferdig skal du ha CUPS-køer tilgjengelig på maskinen, som sender jobben videre til PRISS-køen med samme navn. Du kan prøvekjøre (som deg selv, ikke root) med kommandoen:

maskin ~$ lpr.cups -Pskriver fil.ps

For mer informasjon om cups2priss, se info om cup2priss på utskriftssidene.

Answer 66

A:

Maple støtter ingen andre former for utskrift enn CUPS. For å skrive ut fra Maple, må man sette opp CUPS og bruke cups2priss. Se Utskrift via CUPS.

	Obs
	Maple sier "printer not accepting job" eller noe slikt, men det ser ut til å virke likevel.

19. FAQ om Linux på UiO

19.1. Generelt

19.2. Programvare

19.3. Server-tjenester

19.4. X-Windows

19.5. Kjernen og moduler

19.6. Brukere og hjemmeområder

19.7. RPM -- Redhat Package Manager

19.8. Network File System (NFS)

19.9. Utskrift


Om UiO Studier Studentliv Forskning For ansatte Oppslagstavla Bibliotek

IT-TJENESTER

	Viktig
	Denne FAQ-en er under stadig utvikling. Dersom du finner noe som er feil, uklart eller mangler, vennligst ta kontakt med unix-drift slik at vi kan rette det opp.


18. Erfaringer med maskinvare