RHEL står for Red Hat Enterprise Linux.

Red Hat har gitt ut mange versjoner av Red Hat Linux. Siste versjon er Red Hat Linux 9, hvis levetid utløper 30.april 2004. Red Hat har bestemt seg for at Red Hat Linux skal forgrene seg i to retninger:

Dette betyr at "vanlig" Red Hat Linux ikke lenger eksisterer lenger.

RHEL koster penger, men det er ikke en veldig betydelig sum siden det er store rabatter for universiteter og andre læresteder. Ettersom RHEL 3 er svært lik Red Hat Linux 9, og siden vi må støtte RHEL uansett fordi Oracle krever det, har USIT bestemt at vi inntil videre kun støtter RHEL.

Fedora er et helt annet produkt. Denne versjonen oppdateres hyppig og har meget kort levetid. Det betyr at vi ikke kan bruke Fedora på UiO, ettersom de færreste ønsker å oppgradere maskinen opptil to ganger i året.

Mye av ansvaret som pålegges deg som lokal administrator for en eller flere Linux-maskiner er beskrevet på Linux-sidene, som dette dokumentet er en del av. Du forplikter deg til å rådføre deg med dokumentasjonen dersom du ikke vet hvordan en administrativ oppgave på maskinen skal utføres, eller dersom du er i tvil om hvilke retningslinjer og regler som gjelder i forbindelse med driftsoppgaver.

Dersom informasjonen du trenger ikke finnes på disse web-sidene, og du mener at den burde ligge her, vennligst ta kontakt med unix-drift slik at vi kan rette det opp. Foruten normal Linux- eller UNIX-kompetanse skal disse web-sidene beskrive normale driftsoppgaver og eventuelle UiO-spesifikke retningslinjer for normale driftsoppgaver.

Dersom du er lokal IT-ansvarlig skal du være medlem av en driftsliste for avdelingen, mye informasjon fra USIT til lokale administratorer går denne veien. Vi har også en mailingliste linux-drift@uio.no for lokale administatorer av Linux-maskiner. Meld deg på denne. Dette er en mailingliste med svært liten trafikk så det er ikke fare for å bli oversvømt av mail. USIT bruker av og til denne listen for å gi viktig informasjon til alle med driftsansvar for Linux-maskiner, så meld deg på!

Som lokal administrator har du ansvaret for å sørge for at oppdatering av programvare og operativsystem foregår på normalt vis. Alle Linux-maskiner kjører oppgradering av programvare hver natt, så lenge maskinene er påslått og befinner seg på UiO-nettet.

Du skal sørge for at disse oppgraderingsjobbene fungerer uten trøbbel. Det innebærer blant annet å ikke installere tredjeparts programvare som kommer i konflikt med programvare fra leverandøren (Red Hat). Dersom det er en konflikt i RPM-basen vil oppgraderingene feile og føre til at maskinen blir en sikkerhetsrisiko.

Det skilles mellom normale oppgraderinger, som gjøres automatisk hver natt, og kjerneoppgraderinger, som ikke gjøres automatisk. Årsaken til at kjerneoppgraderinger ikke gjøres automatisk er blant annet at det kreves en reboot for at oppgraderingen skal tre i kraft, dvs. at nyinstallert kjerne tas i bruk.

Som lokal administrator plikter du å sørge for at maskinen eller maskinene du har ansvar for har en noenlunde oppdatert kjerneversjon. Det oppdages til stadighet nye sikkerhetshull i linux-kjernen, og det kommer fortløpende nye kjernepakker fra leverandøren (Red Hat) som tetter disse sikkerhetshullene.

I normale situasjoner aksepteres det at maskinene kjører forrige versjon av Red Hat-kjernen. Med dette menes forrige Update-versjon av RHEL. Red Hat kommer med ny Update av RHEL ca. hver tredje/fjerde måned. For eksempel er Linux-kjernen for RHEL4 Update 3 "2.6.9-34.noe", mens forrige versjon (Update 2) var "2.6.9-22.noe". Det godtas dermed å kjøre en Update 2-kjerne på et Update 3-system, mens Update 1-kjernen godtas ikke.

Sørg for å følge med på hva som er siste Linux-kjerne, og installer nyeste en gang i blant. Hvordan man oppgraderer kjernen er beskrevet her:

Du forplikter deg å følge pålegg fra sentral drift (USIT). Dette kan være pålegg om oppgradering av kjerne eller Red Hat-versjon, rydding i cron-jobber eller fiksing av diverse feil. I visse tilfeller kan USIT også kreve en fullstendig reinstallasjon av maskinen.

Hver maskin skal ha kontaktinformasjon. Denne skal holdes oppdatert og være korrekt, slik at USIT kan forholde seg til denne informasjonen ifm. drift av maskinene. Kontaktinformasjon for en maskin ligger i tre filer under /etc/usit:

Noen maskiner er viktige, eller har viktige data. Når du setter opp en ny maskin, eller lager nye filsystemer på en eksisterende, må du vurdere om dette er noe du har råd til å miste. Dersom svaret er nei, les mer om backup her: Seksjon 12, “Backup av Linux”

Kickstart er automatisert installasjon. Prinsippet er meget enkelt, og baserer seg på at alle valg som normalt gjøres interaktivt under installasjon er gjort på forhånd. Denne informasjonen lagres i en fil, som installasjonsprogrammet vil lese fra.

USIT har laget en egen generator for kickstart. Dette er et script som automatisk lager en kickstart-fil basert på standard konfigurasjon av server eller arbeidsstasjon ved UiO. Kickstart-generatoren inkluderer også et såkalt post-installasjonsscript, som gjør all nødvendig konfigurasjon for at maskinen skal kunne USITifiseres. Det er altså ikke nødvendig å gjøre ytterligere konfigurasjon av maskinen etter installasjon. USIT ved unix-drift tar over resten av USITifiseringen etter installasjon vha. kickstart-generatoren.

Kickstart-generatoren heter ks-generator, og kjøres slik:

maskin ~$ ks-generator

   * Welcome to UiO kickstart generator II v.1.20 for RHEL *
   ---------------------------------------------------------

Red Hat version that you wish to install [Red Hat Enterprise Linux 4]: 
     a. Red Hat Enterprise Linux 3
     b. Red Hat Enterprise Linux 4
     c. Red Hat Enterprise Linux 5 Client
     d. Red Hat Enterprise Linux 5 Server

> 

Du blir så presentert flere valg. For utfyllende forklaring, se manualsiden: ks-generator(8)

	32bit eller 64bit?
	Kickstart-generatoren spør om du vil installere 32- eller 64bit Linux. Vi anbefaler 64bit for maskiner som kan kjøre dette. Dersom du er usikker på om maskinen er 64bit, prøv med 64bit først. Alle nye maskiner som kjøpes i dag (unntatt enkelte bærbare) har 64bit CPU.

ks-generator spør om en rekke ting. Det finnes hjelpetekst til mye av det den spør om.

	Client eller Server?
	For RHEL5 kan du velge mellom Client eller Server. Valget er egentlig enkelt. Dersom maskinen skal være en arbeidsstasjon, velg Client. Dersom den skal være en tjenermaskin, velg Server. Server-varianten inneholder i mindre grad brukerprogramvare, f.eks. har den ikke OpenOffice.

ks-generator lager en fil ks.cfg. Denne må gjøres tilgjengelig for installasjonsprogrammet. Det er flere måter å gjøre det på.

Det er mange måter å gjøre kickstart-filen ks.cfg tilgjengelig for installasjonsprogrammet. Ikke alle metodene er dokumentert her, vi konsentrerer oss om det som er mest vanlig og praktisk. Hver måte å gjøre filen tilgjengelig på medfører ulike opsjoner som må gis til installasjonsprogrammet (på kommandolinje) ved oppstart av dette:

Figur 1. Bootparameter til kickstart

Eksempel på boot-parameter til installasjonsprogrammet.

maskin ~$ mcopy ks.cfg a:

boot: linux ks=floppy

boot: linux ks=http://folk.uio.no/brukernavn/ks.cfg

maskin: ~$ chmod a+r ~/www_docs/ks.cfg

Det er flere måter å boote installasjonsprogrammet. I dette avsnittet diskuteres to av dem, boot fra CD og boot fra USB-penn. Det siste kan kun gjøres på RHEL4 og RHEL5, og er ikke anbefalt for nybegynnere.

maskin.uio.no# cdrecord -eject boot.iso

4.4.2. Boote fra USB-penn (RHEL4 og RHEL5)

For maskiner som ikke har CD-ROM er det mulig å bruke en USB-penn eller lignende å boote fra. Last da ned diskboot.img fra samme sted som hvor boot.iso ligger:

Tabell 3. Image for diskboot (USB-penn)

	RHEL4 Update 5	RHEL5 Client	RHEL5 Server
32bit i386-kompatibel CPU	diskboot.img	diskboot.img	diskboot.img
64bit x86_64 (AMD Opteron, Intel EM64T)	diskboot.img	diskboot.img	diskboot.img

og skriv denne over på USB-mediet med følgende kommando:

maskin.uio.no# dd if=diskboot.img of=/dev/sdX bs=1M

Erstatt /dev/sdX med device-navnet som din maskin bruker. Sjekk hva USB-mediet bruker ved å se output fra kommandoen dmesg etter at du har puttet inn USB-mediet. Det vil for eksempel se slik ut:

usb 1-6.1.3: new high speed USB device using address 35
scsi24 : SCSI emulation for USB Mass Storage devices
  Vendor: Sony      Model: Storage Media     Rev: 0100
  Type:   Direct-Access                      ANSI SCSI revision: 02
SCSI device sdf: 1014784 512-byte hdwr sectors (520 MB)
sdf: Write Protect is off
sdf: Mode Sense: 43 00 00 00
sdf: assuming drive cache: write through
 sdf: unknown partition table
Attached scsi removable disk sdf at scsi24, channel 0, id 0, lun 0
USB Mass Storage device found at 35

Eksemplet er fra min maskin som har SATA-disker. I eksemplet bruker USB-pennen /dev/sdf.

Gjelder kun RHEL4:

Du kan montere USB-pennen og legge den direkte på denne, slik (forutsatt samme maskin som ovenfor, der USB-pennen blir /dev/sdf: maskin.uio.no# mount /dev/sdf /mnt maskin.uio.no# cp /hom/brukernavn/ks.cfg /mnt maskin.uio.no# umount /mnt Da skal du gi boot-parametrene boot: linux ks=hd:sdX:ks.cfg Dette forutsetter at du vet hvilket device USB-pennen vil være på maskinen som skal installeres. Devicet sdX skal erstattes med hva USB-pennen vil få under installasjon på den nye maskinen. Her er noen eksempler: Dell Optiplex GX620 med en disk (SATA): sdb Dell PowerEdge 2850 med 2 disker i RAID1 (SCSI): sdb HP DL380, DL385 o.l.: sda Regelen er at USB-devicet alltid kommer sist, etter eventuelle SATA- og/eller SCSI-disker. Unntak er HP SmartArray som finnes i ProLiant DL380 osv., hvor diskene har device /dev/cciss/c0d0 og lignende. Selv om dette er SCSI-disker teller de ikke med i denne sammenhengen.

Dersom maskinen har diskettstasjon kan du legge ks.cfg på en diskett og følge oppskriften i avsnittet under.

Se også dokumentasjon fra Red Hat: RHEL4 | RHEL5

Installasjon med kickstart er temmelig enkelt. Sett boot-CD'en i maskinen og skriv følgende i menyen som kommer opp:

boot: linux ks=kickstart-fil

Erstatt kickstart-fil med riktig syntaks for beskrivelse av hvor filen ligger. For utfyllende forklaring, se Seksjon 4.3, “Gjøre kickstart-filen tilgjengelig”.

Obs

Dersom kickstart-filen er gjort tilgjengelig via web som beskrevet under Seksjon 4.3.2, “Kickstart-fil på web”, vil installasjonsprogrammet være avhengig av nettverket for å hente filen. Installasjonsprogrammet vil først forsøke å få en IP-adresse automatisk via DHCP, men hvis dette ikke går, typisk fordi det ikke er en DHCP-tjeneste på det aktuelle subnettet, vil programmet be deg taste inn IP-adresse, nettmaske, gateway og navnetjener. Dette er helt normalt.

Installasjonsprogrammet vil da gjøre resten automatisk. Ta CD'en ut av maskinen før du forlater den til seg selv, for maskinen booter automatisk opp etter at installasjonen er fullført.

Notat

Dersom installasjonsprogrammet begynner å spørre om andre ting enn nettverksinformasjon, som språk, tastaturinnstillinger o.l., har noe gått galt. Dette betyr at installasjonsprogrammet ikke har lykkes å få tak i eller lest kickstart-filen. Dersom kickstart-filen er gjort tilgjengelig via web som beskrevet under Seksjon 4.3.2, “Kickstart-fil på web”, sjekk tilgangsnivået til filen. Den må være lesbar for alle.

Maskinen rebootes automatisk etter installasjonen, og første gang den bootes vil den kjøre et konfigurasjonsscript som:

	Merk!
	Dette tar noen minutter. Ikke reboot maskinen fordi du synes det tar for lang tid. Vent heller litt lenger.

For mer informasjon om Store, se dokumentasjon på web

Etter at maskinen er ferdig å konfigurere seg selv, gi den en reboot og den er klar til bruk.

ks-generator partisjonerer automatisk disken og bruker LVM (Logical Volume Manager) til alle partisjoner unntatt root-partisjonen og en eller to swap-partisjoner.

Volumgruppen som lages kalles internvg og omfatter nesten hele disken. Hele disken er da partisjonert opp, og hvis man skal lage en partisjon /site eller lignende, skal man følge oppskrift som beskrevet her: Seksjon 11.4, “Lage et logisk volum”.

For å få ut informasjon om volumgruppen som er laget, kjør kommandoen vgdisplay som beskrevet her: Seksjon 11.5, “Vise informasjon om volumgrupper o.l.”.

	Viktig
	Vi anbefaler hvis mulig å bruke kickstart (Se Seksjon 4, “Automatisk installasjon av RHEL med kickstart”) framfor manuell installasjon!

Før man kan starte oppgraderingen trenger man et sett med installasjons-CD-er. ISO-images til installasjons-CD-ene finner dere her:

Putt CD nr. 1 i maskinen og ta en omstart. Du vil da bli presentert med flere valg. Graphical mode (som er default) er helt ok. Bare trykk ENTER.

Installasjons-/oppgraderingsprogrammet fortsetter så med en rekke vinduer der man skal svare på spørsmål og skrive inn informasjon. På de ulike vinduene som dukker opp, velg følgende:

Vindustittel	Kommentar
Choose a Language	Velg English Resten av veiledningen forutsetter at du velger engelsk.
Keyboard	Velg Norwegian (latin1)
Mouse Configuration	Velg en mus som passer din maskin. De fleste skal bruke en av "Generic"-typene for PS/2 eller USB. Dersom musen din bare har to knapper, må du også velge Emulate 3 Buttons.
Disk Partition Setup	Velg Manually partition with Disk Druid.
Partitioning	Hvordan du partisjonerer disken er opp til deg, men lag ihvertfall én partisjon på minst 6 GB til /fak/maskin/local. Ellers er det greit å ha en egen partisjon til / (root-partisjonen) på minst 1 GB. Husk også å lage en eller flere swap-partisjoner. Generelt bør man ha omtrent dobbelt så mye swap som konvensjonelt minne, med mindre maskinen har veldig mye minne. For alle partisjoner som skal brukes under Linux bør filsystemet være av typen "ext3". Katalogen /fak/maskin/site er bare nødvendig hvis ditt institutt/fakultet har et eget opplegg for Unix- og/eller Linux-maskiner, med disting av software og oppsettsfiler til /site. Merk at for partisjonene /fak/maskin/local og /fak/maskin/site skal "fak" byttes ut med fakultetsforkortelse, f.eks. "mn" for MatNat og "usit" for USIT, og "maskin" skal byttes ut med maskinnavnet. Et par eksempler på anbefalt partisjonering: Arbeidsstasjon med 80 GB harddisk og 1024 MB minne med /site-partisjon på 10 GB: Monteringspunkt Størrelse swap 2048 MB / 1000 MB /var 2000 MB /tmp 2000 MB /usr 8000 MB /fak/maskin/local 10000 MB /fak/maskin/site 10000 MB (upartisjonert) resten Server med 36 GB harddisk og 2 GB minne uten /site-partisjon: Monteringspunkt Størrelse swap 2048 MB swap 2048 MB / 1000 MB /var 2000 MB /tmp 2000 MB /usr 6000 MB /fak/maskin/local 10000 MB (upartisjonert) resten Det lønner seg å bruke LVM (Logical Volume Management). Når vi på USIT setter opp en maskin, bruker vi samme konvensjon for arbeidsstasjon og server: Alle partisjoner skal i LVM utenom / (root-partisjonen) og swap-partisjonen(e). Volumgruppen pleier vi å kalle internvg, og omfatter hele den første harddisken unntatt root-partisjon og swap. Vi pleier også å ikke partisjonere opp plass vi ikke har tenkt å bruke. Det kan være praktisk å ha endel ubrukt plass til fremtidige utvidelser. Du kan lese mer om LVM her: Seksjon 11, “Introduksjon til Logical Volume Management (LVM)”
Boot Loader Configuration:	Velg GRUB som boot loader. Konfigurer så etter følgende retningslinjer: Du trenger normalt ikke noen "advanced boot loader options". Du trenger bare passord til boot loaderen hvis maskinen ikke er innelåst på et kontor e.l., slik at flere personer har adgang til maskinen. Eksempel på maskiner som skal ha passord er terminalstue-maskiner for studenter. Hvis maskinen er dualboot, dvs. har både Linux og andre OS'er, f.eks. Windows, installert, kan du skrive inn informasjon her. Sannsynligvis har installasjonsprogrammet funnet ut av det for deg, slik at du automatisk får korrekte parametre her. Velg MBR som sted for installasjon av boot loader. Vanligvis er standardverdiene helt OK, og du trenger bare trykke Forward.
Network Configuration	Du får listet opp alle nettverkskortene maskinen har. For det kortet som skal brukes for UiO-nett (vanligvis eth0), trykk edit. Velg ikke "Configure using DHCP", med mindre maskinen er en laptop som konfigureres til å få samme IP-adresse hver gang ("statisk" DHCP) fra DHCP-serveren. For resten av konfigurasjonen for dette vinduet, sett inn verdier etter følgende tabell: Felt Verdi IP address: Denne har du fått tildelt av unix-drift@usit.uio.no Netmask: Som regel 255.255.254.0. Snakk med lokal IT-ansvarlig eller unix-drift hvis du er usikker. Hostname Sett dette manuelt, og bruk da fullkvalifisert navn (dvs. "maskinnavn.uio.no", ikke bare "maskinavn"). Default Gateway (IP): 129.240.subnett.1 UiO har 512 IP-adresser på de fleste subnett, og verdien til subnett er da alltid et partall, så hvis man har oddetall skal man trekke ifra 1. (Eks.: Hvis maskinen har IP-nummer 129.240.201.52 så er Gateway 129.240.200.1) Primary nameserver: 129.240.10.7 Secondary nameserver: 129.240.200.21 Tertiary nameserver: 129.240.2.3
Firewall	Linux har et meget sofistikert sikkerhetsopplegg som er knyttet både til kjernen (på pakkenivå) og kontroll over hvilke tjenester maskinen skal tilby omverdenen. Velg No firewall.
Additional Language Support	Default language skal være English (USA). Forøvrig kan du velge hva du vil.
Time Zone Selection	Det er opp til deg om du vil at klokken i maskinen (i hardware, på hovedkortet) skal settes til GMT. Tidssone forøvrig er Europe/Oslo.
Root Password	Velg et skikkelig passord til root. Det skal være på 8 tegn, bestå av både store og små bokstaver og skal ha et eller flere spesialtegn eller tall blant de 8 første tegnene. Unngå bruk av norske særtegn eller mellomrom. USIT prøver kontinuerlig å knekke root-passord for å sjekke at de er bra nok. Hvis du er i tvil, kan du prøve funksjonen misc checkpassw i bofh for å kontrollere at passordet holder mål. PS. Det er en pinlig affære for deg om vi klarer å knekke passordet...
Package Defaults	Hvis du vil endre på standardkonfigurasjonen av hvilke pakker som skal installeres, velg Customize the set og packages to be installed. I utgangspunktet blir ikke KDE installert, kun GNOME. Hvis du vil ha KDE i tillegg til GNOME må du velge Customize the set og packages to be installed. Følg så anvisningene for å velge ekstra ting, eller velge bort andre ting.
Package Group Selection	Dette vinduet kommer hvis du valgte å velge programpakker selv i forrige vindu. Tabellen under angir de ulike gruppene av programvare. De to siste kolonnene angir om pakken bør velges eller ikke for hhv. server og arbeidsstasjon, men dette er bare veiledende. = pakken bør velges = pakken skal ikke velges Pakkenavn Beskrivelse Server Arb. Desktop X Window System Installer denne pakkegruppen for å bruke et grafisk grensesnitt (X).   GNOME Desktop Environment GNOME er et kraftig, grafisk brukergrensesnitt som inkluderer et panel, skrivebord, systemikoner og en grafisk filhåndterer   KDE Desktop Environment KDE er et kraftig, grafisk brukergrensesnitt som inkluderer et panel, skrivebord, systemikoner og en grafisk filhåndterer.   Applications Editors Disse programmene, ofte kalt teksteditorer, lar deg lage og redigere filer. Emacs og Vi er inkludert her. Engineering and Scientific Denne gruppen inneholder pakker for å utføre matematiske og vitenskapelige beregninger/visualiseringer samt enhetskonverteringer.   Graphical Internet Denne gruppen inkluderer grafiske epost, web og chat-klienter.   Text-based Internet Denne gruppen inneholder tekstbaserte epost, web og chat-klienter. Disse programmene trenger ikke X. Office/Productivity Applikasjonene innerholder kontorstøtteprogrammer, PDF-lesere og mer.   Sound and Video Denne pakkegruppen inneholder programmer for å spille av CDer og multimediefiler samt arbeide med lyd og bilde på systemet.   Authoring and Publishing Disse verktøyene lar deg lage dokumentasjon i DocBook-formatet og konvertere dem til HTML, PDF, Postscript og tekst.   Graphics Denne gruppen inneholder pakker for manipulering og innscanning av bilder.   Games and Entertainment Forskjellige måter å slappe av og fordrive fritiden.   Servers Web Server Disse verktøyene lar deg kjøre en web-tjener på systemet.     Mail Server Disse pakkene lar deg konfigurere en IMAP eller Postfix eposttjener. Windows File Server Denne pakkegruppen lar deg dele filer mellom Linux og MS Windows™-systemer. SQL Database Denne pakkegruppen inneholder pakker som er nyttige for bruk med Postgresql.     MySQL Database Denne pakkegruppen inneholder pakker some er nyttige for bruk med MySQL.     Legacy Network Server Disse pakkene inkluderer tjenere for eldre nettverksprotokoller som rsh og telnet.     Development Development Tools Disse verktøyene inkluderer utviklingsverktøy som automake, gcc, perl, python og avlusere. Kernel Development Installer disse pakkene for å rekompilere kjernen.     X Software Development Disse pakkene lar deg utvikle programmer for X.   GNOME Software Development Installer disse pakkene for utvikling av GTK+- og GNOME-programmer.     KDE Software Development Installer disse pakkene for utvikling av QT og KDE-programmer.     Legacy Software Development Disse pakkene inneholder støttefunksjoner for tidligere utgaver av Red Hat Enterprise Linux. System Administration Tools Denne gruppen er en samling av grafiske administrasjonsverktøy for systemet, inkludert brukeradministrasjon og hardwarekonfigurering. System Tools Denne gruppen er en samling av ulike systemverktøy, som oppkobling mot SMB-ressurser og nettverksovervåkning. Printing Support Installer disse verktøyene for å kunne bruke skriver og å kunne sette opp systemet some utskriftstjener.     Miscellaneous Everything Ikke installer denne!
About to install	Så begynner selve installasjonen. Partisjonene formatteres og programmene installeres.
Installasjonen kjører. Tar litt tid. Du må skifte CD underveis.
Bootdisk	Det er vanligvis greit å ha en bootdisk.
Graphical Interface (X) Configuration	Forhåpentligvis fant installasjonsprogrammet ut hvilket skjermkort maskinen har... For servere trenger du ikke konfigurere X, velg i tilfelle Skip X Configuration.
Monitor Configuration	Hvis installasjonsprogrammet fant ut hvilken monitor du har, er det som regel greit å svare OK på det som foreslås. Hvis ikke må du ty til manualen som fulgte med monitoren for å finne ut rater for Hsync og Vsync, og spesifisere dette manuelt.
X Customization	Velg det som passer av oppløsning og fargedybde.
Congratulations	Da er installasjonen ferdig :-) Ta CD-en ut av maskinen og klikk Exit

	Notat
	Dette gjelder kun hvis du har valgt å starte X ved boot.

Når man booter opp første gang etter installasjonen, dukker det opp et vindu med endel ekstra konfigurasjon. I de vinduene som så dukker opp, velg følgende:

Når man er ferdig med å installere, skal maskinen konfigureres slik at den blir i henhold til USITs retningslinjer for UNIX- og Linux-maskiner ved UiO.

5.4.2. Steg 2: USITifisering

Kjør kommandoen redhat-config fra storeulv.uio.no, slik:

[root@maskin root]# /uio/storeulv/store/.usit-etc/ver-cvs/etc/config/redhat-config

All konfigurasjon gjøres så automatisk. Dersom kommandoen over feiler, vennligst ta kontakt med unix-drift@usit.uio.no slik at vi får rettet opp feilen.

Maskinen blir automatisk lagt inn i Store, dersom du svarer "yes" på spørsmål om dette.

Mer informasjon om Store finner du her: http://www.usit.uio.no/it/unix/store/

	Obs
	Merk at dersom maskinen skal være en arbeidsstasjon, og derfor kjøre X-Windows, bør følgende gruppe av programvare legges inn fra Store: @usit-desktop Mer informasjon om dette finner du på denne web-siden.

Maskinen blir satt opp med standard UiO-konfigurasjon av X-Windows. For RHEL4 brukes GDM istedenfor XDM. Førstnevnte er Red Hats default. Se Bytte fra XDM til GDM for mer informasjon.

5.4.3. Steg 3: Gi beskjed til unix-drift

Innmelding av maskinen i Red Hat Network, slik at maskinen kan få daglige oppdateringer fra Red Hat, er foreløpig ikke automatisert. Vi trenger derfor å få beskjed når en ny maskin er installert.

	Viktig
	Husk å gi beskjed til unix-drift!

Etter at maskinen er registrert i RHN (se Seksjon 10.1, “Red Hat Network (RHN)”) vil unix-drift oppgradere programvare (inkludert kjernen), og maskinen blir rebootet.

Etter at maskinen er installert og USITifisert, kan man legge inn brukere, montere opp disker o.l. Det står mer om dette her:

Seksjon 6, “Konfigurasjon av RHEL”

Man vil normalt legge inn brukere på maskinen, dvs. å gi en eller flere brukere muligheten til å logge inn på vanlig måte. Da må maskinen kjenne til disse brukerne, og denne informasjonen vil maskinen få via NIS (Network Information Service), også kjent som YP (Yellow Pages).

Legg inn enkeltbrukere eller nettgrupper i filen /etc/passwd, f.eks. slik:

+trondham
+@unix-drift

Her er enkeltbrukeren "trondham" og nettgruppen "unix-drift" lagt inn.

For at dette skal virke må maskinen ha opprettet kontakt med en YP-server. Dette kan du verifisere ved å kjøre kommandoen

maskin.uio.no# ypwhich
ulrik.uio.no

I dette tilfellet har maskinen kontakt med ulrik.uio.no. Det finnes mange flere YP-servere på UiO. Så lenge du ikke får feilmelding er alt vel.

For at brukere skal kunne logge inn og gjøre noe på maskinen, dvs. kunne bruke maskinen på normal måte, må de ha et hjemmeområde tilgjengelig. I avsnittet Seksjon 6.1, “Legge inn brukere” over forutsetter vi at brukerne har sitt hjemmeområde montert på maskinen via NFS (Network File System), siden vi ikke har spesifisert et annet hjemmeområde. Hvis du vil spesifisere hvilket hjemmeområde brukerne skal ha på maskinen, kan du f.eks. legge inn følgende i /etc/passwd:

+trondham:::::/site/home/trondham:
+staalej:::::/site/home/staalej:

I dette eksemplet har vi spesifisert hjemmeområdet til brukerne "trondham" og "staalej". Disse katalogene (hjemmeområdene) må selvsagt eksistere, og være eiet av brukeren.

Vi anbefaler bruk av automounter til å montere hjemmeområder på UiO-maskiner. For mer info om dette, se Seksjon 8, “Bruk av automounter med automapgenerate”.

Se Q: for en beskrivelse av hva som må til for at en maskin skal kunne montere ekte hjemmeområder via NFS på maskinen.

Før man kan starte oppgraderingen trenger man et sett med installasjons-CD-er. ISO-images til installasjons-CD-ene finner dere her:

USIT har klønet og /usr/tmp og /usr/spool er absolutte symlinker som skal være relative. Oppgraderingen vil feile hvis du først ikke fikser dette, slik:

maskin.uio.no# cd /usr
maskin.uio.no# rm tmp spool
maskin.uio.no# ln -s ../var/tmp .
maskin.uio.no# ln -s ../var/spool .

Putt CD nr. 1 i maskinen og ta en omstart. Du vil da bli presentert med flere valg. Graphical mode (som er default) er helt ok. Bare trykk ENTER.

Installasjons-/oppgraderingsprogrammet Anaconda fortsetter så med en rekke vinduer der man skal svare på spørsmål og skrive inn informasjon. På de ulike vinduene som dukker opp, velg følgende:

Deretter må du bytte CD noen ganger til installasjonen er ferdig. Etter installasjonen skal maskinen bootes, og oppgraderingen er avsluttet.

Etter oppgradering kan det lønne seg å gi systemet litt ekstra oppmerksomhet. Se Seksjon 7.4, “Ting å tenke på etter oppgradering”.

	Advarsel
	Dette avsnittet er under utvikling og kan inneholde feil og mangler!

Før man kan starte oppgraderingen trenger man en boot-CD som svarer til nyeste update av RHEL4. Den finner dere her:

USIT har klønet og /usr/tmp og /usr/spool er absolutte symlinker som skal være relative. Oppgraderingen vil feile hvis du først ikke fikser dette, slik:

maskin.uio.no# cd /usr
maskin.uio.no# rm tmp spool
maskin.uio.no# ln -s ../var/tmp .
maskin.uio.no# ln -s ../var/spool .

Putt boot-CD-en i maskinen og ta en omstart. Du vil da bli presentert med flere valg. Graphical mode (som er default) er helt ok, men virker ikke med oppgradering/installasjon fra nettverk, så det blir text-mode uansett. Bare trykk ENTER.

Installasjons-/oppgraderingsprogrammet Anaconda fortsetter så med en rekke vinduer der man skal svare på spørsmål og skrive inn informasjon. På de ulike vinduene som dukker opp, velg følgende:

Etter installasjonen skal maskinen bootes, og oppgraderingen er ferdig.

	Advarsel
	Denne oppgraderingsmetoden er ikke godt testet. Ikke bruk denne dersom det finnes data på maskinen som du er redd for å miste, eller som det er vanskelig og/eller upraktisk å legge tilbake fra backup!

Automatisk oppgradering kan gjøres på maskinen ved å kjøre følgende program/script:

maskin.uio.no# /local/sbin/linux-upgrade-to-rhel4

Dette scriptet vil gjøre det meste for deg:

Dersom alt gikk bra under kjøring av scriptet, er det kun en reboot som skal til for å oppgradere maskinen.

Det er også laget et opplegg for å kjøre automapgenerate hver natt:

Dette for å ta hensyn til maskiner med mange brukere og som dermed monterer mange hjemmeområder. Denne jobben kjøres hver natt fra use.daily kun dersom filen /etc/usit/automapgenerate finnes. For å lage denne filen, kjør følgende:

maskin.uio.no# touch /etc/usit/automapgenerate

Alle Linux-maskiner på UiO som kjører Red Hat Enterprise Linux skal være registrert i Red Hat Network. RHN er kort sagt en database med informasjon om hver maskin som er registrert, og blant den informasjonen er liste over alle RPM-pakker som er installert på maskinen.

Ved hjelp av denne informasjonen kan logikken i RHN vite når en maskin trenger oppdateringer, og hvilke andre RPM-pakker som trengs for å tilfredsstille avhengigheter. Vi benytter oss av denne mekanismen for å gjøre oppgraderinger av RPM-pakker på alle RHEL-maskiner på UiO.

yum står for "Yellowdog Updater Modified".

yum er programmet som brukes for å installere og oppgradere pakker på maskinen. yum kommuniserer med RHN, og benytter rpm i bakgrunnen for selve operasjonene på RPM-pakkene.

yum tar mange opsjoner:

usage: yum [options] < grouplist, localinstall, groupinfo, localupdate,
                          resolvedep, erase, deplist, groupremove, makecache,
                          upgrade, provides, shell, install, whatprovides,
                          groupinstall, update, groupupdate, info, search,
                          check-update, list, remove, clean, grouperase >

options:
  -h, --help            show this help message and exit
  -t, --tolerant        be tolerant of errors
  -C                    run entirely from cache, don't update cache
  -c  [config file]     config file location
  -R  [minutes]         maximum command wait time
  -d  [debug level]     debugging output level
  -e  [error level]     error output level
  -y                    answer yes for all questions
  --version             show Yum version and exit
  --installroot=[path]  set install root
  --enablerepo=[repo]   enable one or more repositories (wildcards allowed)
  --disablerepo=[repo]  disable one or more repositories (wildcards allowed)
  -x [package], --exclude=[package]
                        exclude package(s) by name or glob
  --obsoletes           enable obsoletes processing during updates
  --noplugins           disable Yum plugins

I avsnittene under tar vi for oss de vanligste og nyttigste opsjonene.

Opsjonen list til yum brukes til å lite opp RPM-pakker. Opsjonen list tar igjen mange opsjoner, og her er de vanligste:

maskin.uio.no# yum list 'kernel*'
Loading "installonlyn" plugin
Loading "rhnplugin" plugin
Setting up repositories
rhel-x86_64-client-workst 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-supple 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-5      100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
Reading repository metadata in from local files
Installed Packages
kernel.x86_64                            2.6.18-8.1.3.el5       installed       
kernel.x86_64                            2.6.18-8.1.4.el5       installed       
kernel-devel.x86_64                      2.6.18-8.1.3.el5       installed       
kernel-devel.x86_64                      2.6.18-8.1.4.el5       installed       
kernel-headers.x86_64                    2.6.18-8.1.4.el5       installed       
Available Packages
kernel-doc.noarch                        2.6.18-8.1.4.el5       rhel-x86_64-clie
kernel-xen.x86_64                        2.6.18-8.1.4.el5       rhel-x86_64-clie
kernel-xen-devel.x86_64                  2.6.18-8.1.4.el5       rhel-x86_64-clie

maskin.uio.no# yum list available 'openmotif*'
Loading "installonlyn" plugin
Loading "rhnplugin" plugin
Setting up repositories
rhel-x86_64-client-workst 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-supple 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-5      100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
Reading repository metadata in from local files
Available Packages
openmotif.i386                           2.3.0-0.3.el5          rhel-x86_64-clie
openmotif.x86_64                         2.3.0-0.3.el5          rhel-x86_64-clie
openmotif-devel.x86_64                   2.3.0-0.3.el5          rhel-x86_64-clie
openmotif-devel.i386                     2.3.0-0.3.el5          rhel-x86_64-clie
openmotif22.i386                         2.2.3-18               rhel-x86_64-clie
openmotif22.x86_64                       2.2.3-18               rhel-x86_64-clie

maskin.uio.no# yum list installed 'perl*'
Loading "installonlyn" plugin
Loading "rhnplugin" plugin
Installed Packages
perl.x86_64                              4:5.8.8-10             installed       
perl.i386                                4:5.8.8-10             installed       
perl-Archive-Tar.noarch                  1.30-1.fc6             installed       
perl-Compress-Zlib.x86_64                1.42-1.fc6             installed       
perl-Digest-HMAC.noarch                  1.01-15                installed       
perl-Digest-SHA1.x86_64                  2.11-1.2.1             installed       
perl-HTML-Parser.x86_64                  3.55-1.fc6             installed       
perl-HTML-Tagset.noarch                  3.10-2.1.1             installed       
perl-IO-Socket-INET6.noarch              2.51-2.fc6             installed       
perl-IO-Socket-SSL.noarch                1.01-1.fc6             installed       
perl-IO-Zlib.noarch                      1.04-4.2.1             installed       
perl-Net-DNS.x86_64                      0.59-1.fc6             installed       
perl-Net-IP.noarch                       1.25-2.fc6             installed       
perl-Net-SSLeay.x86_64                   1.30-4.fc6             installed       
perl-SGMLSpm.noarch                      1.03ii-16.2.1          installed       
perl-Socket6.x86_64                      0.19-3.fc6             installed       
perl-String-CRC32.x86_64                 1.4-2.fc6              installed       
perl-URI.noarch                          1.35-3                 installed       
perl-libwww-perl.noarch                  5.805-1.1.1            installed       

maskin.uio.no# yum list extras
Loading "installonlyn" plugin
Loading "rhnplugin" plugin
Setting up repositories
rhel-x86_64-client-workst 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
uio-extras                100% |=========================|  951 B    00:00     
rhel-x86_64-client-supple 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-5      100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
Reading repository metadata in from local files
Extra Packages
cabextract.i386                          1.2-1                  installed       
gpg-pubkey.None                          ad7beec8-456c522d      installed       
gpg-pubkey.None                          37017186-45761324      installed       
rhn-org-trusted-ssl-cert.noarch          1.0-2                  installed       

Man kan bruke yum til å sjekke om det er tilgjengelige oppdateringer for maskinen. Dette gjøres med opsjonen check-update.

maskin.uio.no# yum check-update
Loading "installonlyn" plugin
Loading "rhnplugin" plugin
Setting up repositories
rhel-x86_64-client-workst 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-supple 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-5      100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
Reading repository metadata in from local files

På UiO kjører vi yum hver natt på alle maskiner, slik at det normalt ikke er nødvendig for en lokal administrator å bry seg med å kjøre inn oppdateringer. Unntak er maskiner med et bruksmønster som gjør at de sjelden eller aldri befinner seg på UiO-nett (eller er slått på i det hele tatt) om natten, f.eks. bærbare maskiner. Disse bør man ta en sjau på en gang i blant.

Man bruker yum til å oppgradere og oppdatere RPM-pakker som er installert på maskinen. Dette kan være sikkerhetsoppgraderinger, bug-fikser eller lignende. Bruk opsjonen update for å kjøre inn tilgjengelige oppdateringer:

maskin.uio.no# yum -y update

Som vist over bruker man gjerne opsjonen -y til yum når man gjør oppgraderinger og lignende. Da slipper man å måtte svare ja til det man har bedt yum om å gjøre.

Man bruker yum install til å installere RPM-pakker på maskinen, så sant disse RPM-pakkene finnes i en RHN-kanal eller i et konfigurert yum-repository. Her er et enkelt eksempel:

maskin.uio.no# yum install perl-Net-Telnet
Loading "installonlyn" plugin
Loading "rhnplugin" plugin
Setting up Install Process
Setting up repositories
rhel-x86_64-client-workst 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-supple 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-5      100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
Reading repository metadata in from local files
Parsing package install arguments
Resolving Dependencies
--> Populating transaction set with selected packages. Please wait.
---> Downloading header for perl-Net-Telnet to pack into transaction set.
perl-Net-Telnet-3.03-5.no 100% |=========================| 3.5 kB    00:00     
---> Package perl-Net-Telnet.noarch 0:3.03-5 set to be updated
--> Running transaction check

Dependencies Resolved

=============================================================================
 Package                 Arch       Version          Repository        Size 
=============================================================================
Installing:
 perl-Net-Telnet         noarch     3.03-5           rhel-x86_64-client-5   56 k

Transaction Summary
=============================================================================
Install      1 Package(s)         
Update       0 Package(s)         
Remove       0 Package(s)         

Total download size: 56 k
Is this ok [y/N]: y
Downloading Packages:
(1/1): perl-Net-Telnet-3. 100% |=========================|  56 kB    00:00     
Running Transaction Test
Finished Transaction Test
Transaction Test Succeeded
Running Transaction
  Installing: perl-Net-Telnet              ######################### [1/1] 

Installed: perl-Net-Telnet.noarch 0:3.03-5
Complete!

maskin.uio.no# yum -y install perl-Net-Telnet

Man kan bruke yum remove for å fjerne en eller flere RPM-pakker angitt som argument. Dersom pakken eller pakkene man ber yum om å fjerne har pakker som igjen er avhengig av dem, vil disse også bli fjernet. Her er et eksempel, hvor en pakke uten avhengigheter blir fjernet:

maskin.uio.no# yum remove perl-Net-Telnet
Loading "installonlyn" plugin
Loading "rhnplugin" plugin
Setting up Remove Process
Resolving Dependencies
--> Populating transaction set with selected packages. Please wait.
---> Package perl-Net-Telnet.noarch 0:3.03-5 set to be erased
--> Running transaction check

Dependencies Resolved

=============================================================================
 Package                 Arch       Version          Repository        Size 
=============================================================================
Removing:
 perl-Net-Telnet         noarch     3.03-5           installed         154 k

Transaction Summary
=============================================================================
Install      0 Package(s)         
Update       0 Package(s)         
Remove       1 Package(s)         

Is this ok [y/N]: y
Downloading Packages:
Running Transaction Test
Finished Transaction Test
Transaction Test Succeeded
Running Transaction
  Removing  : perl-Net-Telnet              ######################### [1/1]

Removed: perl-Net-Telnet.noarch 0:3.03-5
Complete!

Ettersom yum remove også vil fjerne pakker som er avhengig av pakken du ber den fjerne, bør man vise forsiktighet. Ikke bruk opsjonen -y her, se heller over hva den vil fjerne og svar ja eller nei.

For å vise generell informasjon om en RPM-pakke kan man bruke yum info med et pakkenavn som argument. Eksempel:

maskin.uio.no# yum info perl-Net-Telnet
Loading "installonlyn" plugin
Loading "rhnplugin" plugin
Setting up repositories
rhel-x86_64-client-workst 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-supple 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-5      100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
Reading repository metadata in from local files
Available Packages
Name   : perl-Net-Telnet
Arch   : noarch
Version: 3.03
Release: 5
Size   : 56 k
Repo   : rhel-x86_64-client-5
Summary: Net-Telnet Perl module

Description:
Net::Telnet allows you to make client connections to a TCP port and do network I/O,
especially to a port using the TELNET protocol. Simple I/O methods such as print,
get, and getline are provided. More sophisticated interactive features are provided
because connecting to a TELNET port ultimately means communicating with a program
designed for human interaction. These interactive features include the ability to
specify a time-out and to wait for patterns to appear in the input stream, such as
the prompt from a shell.

For 64bit RHEL finnes alle biblioteker også i 32bit-versjon, og mange er allerede installert. Dette skyldes at man gjerne vil kjøre 32bit programvare på 64bit OS. For å installere 32bit-versjonen av en RPM-pakke må man spesifisere nettopp dette, ved å hekte på .i386 på slutten av pakkenavnet, slik pakken fremstår ved f.eks. yum list.

maskin.uio.no# yum list ncurses\*
Loading "installonlyn" plugin
Loading "rhnplugin" plugin
Setting up repositories
rhel-x86_64-client-workst 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-supple 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-5      100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
Reading repository metadata in from local files
Installed Packages
ncurses.x86_64                           5.5-24.20060715        installed       
ncurses-devel.x86_64                     5.5-24.20060715        installed       
Available Packages
ncurses.i386                             5.5-24.20060715        rhel-x86_64-clie
ncurses-devel.i386                       5.5-24.20060715        rhel-x86_64-clie

maskin.uio.no# yum -y install ncurses.i386 ncurses-devel.i386
Loading "installonlyn" plugin
Loading "rhnplugin" plugin
Setting up Install Process
Setting up repositories
rhel-x86_64-client-workst 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-supple 100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
rhel-x86_64-client-5      100% |=========================| 1.4 kB    00:00     
Reading repository metadata in from local files
Parsing package install arguments
Resolving Dependencies
--> Populating transaction set with selected packages. Please wait.
---> Downloading header for ncurses to pack into transaction set.
ncurses-5.5-24.20060715.i 100% |=========================| 280 kB    00:01     
---> Package ncurses.i386 0:5.5-24.20060715 set to be updated
---> Downloading header for ncurses-devel to pack into transaction set.
ncurses-devel-5.5-24.2006 100% |=========================|  98 kB    00:00     
---> Package ncurses-devel.i386 0:5.5-24.20060715 set to be updated
--> Running transaction check

Dependencies Resolved

=============================================================================
 Package                 Arch       Version          Repository        Size 
=============================================================================
Installing:
 ncurses                 i386       5.5-24.20060715  rhel-x86_64-client-5  1.1 M
 ncurses-devel           i386       5.5-24.20060715  rhel-x86_64-client-workstation-5  1.6 M

Transaction Summary
=============================================================================
Install      2 Package(s)         
Update       0 Package(s)         
Remove       0 Package(s)         

Total download size: 2.8 M
Downloading Packages:
(1/2): ncurses-5.5-24.200 100% |=========================| 1.1 MB    00:00     
(2/2): ncurses-devel-5.5- 100% |=========================| 1.6 MB    00:02     
Running Transaction Test
Finished Transaction Test
Transaction Test Succeeded
Running Transaction
  Installing: ncurses                      ######################### [1/2] 
  Installing: ncurses-devel                ######################### [2/2] 

Installed: ncurses.i386 0:5.5-24.20060715 ncurses-devel.i386 0:5.5-24.20060715
Complete!

Tilsvarende kan man spesifisere at man kun ønsker 64bit-versjonen av en RPM-pakke, ved å hekte på .x86_64 på pakkenavnet.

	Notat
	Red Hat har konsekvent valgt å legge 64bit biblioteker under /usr/lib64 og /lib64, mens 32bit biblioteker havner under /usr/lib og /lib. På denne måten kan 32bit og 64bit biblioteker eksistere sammen på samme maskin, og programvare kompilert for 32bit RHEL vil fungere på 64bit RHEL fordi biblioteker ligger på forventet sted, dvs. samme sted som på en maskin med 32bit RHEL.

Alle Linux-maskiner på UiO som kjører Red Hat Enterprise Linux skal være registrert i Red Hat Network. RHN er kort sagt en database med informasjon om hver maskin som er registrert, og blant den informasjonen er liste over alle RPM-pakker som er installert på maskinen.

Ved hjelp av denne informasjonen kan logikken i RHN vite når en maskin trenger oppdateringer, og hvilke andre RPM-pakker som trengs for å tilfredsstille avhengigheter. Vi benytter oss av denne mekanismen for å gjøre oppgraderinger av RPM-pakker på alle RHEL-maskiner på UiO.

up2date er programmet som brukes for å installere og oppgradere pakker på maskinen. up2date kommuniserer med RHN, og benytter rpm i bakgrunnen for selve operasjonene på RPM-pakkene.

maskin.uio.no# up2date --show-available
Canna-3.6-20.i386
Canna-libs-3.6-20.i386
FreeWnn-1.11-36.i386
FreeWnn-common-1.11-36.i386

[...osv...]

maskin.uio.no# up2date --showall
4Suite-0.11.1-14.i386
Canna-3.6-20.i386
Canna-libs-3.6-20.i386
ElectricFence-2.2.2-15.i386

[...osv...]

maskin.uio.no# up2date --show-orphans
gdm-uio-2.0-1.noarch
rhn-org-trusted-ssl-cert-1.0-2.noarch

10.2.4. Installasjon av en pakke

Installasjon av en enkelt pakke gjøres på følgende måte:

maskin.uio.no# up2date pakkenavn

Vil du installere flere pakker samtidig, kan du angi dem på samme linje.

	Notat
	Merk at man skal angi pakkenavn, ikke pakkenavn-versjon-osv. Dvs. at dette fungerer: maskin.uio.no# up2date httpd Men dette fungerer ikke: maskin.uio.no# up2date httpd-2.0.46-32.ent.i386

maskin.uio.no# up2date -f kernel-source

Red Hat garanterer at alle bugfikser og sikkerhetsoppgraderinger av RPM-pakker foregår uten tap av funksjonalitet. Dette betyr at de aller fleste patcher til er back-portet til den versjonen som opprinnelig følger med distribusjonen.

I utgangspunktet blir alle pakker utenom kjernen oppgradert automatisk hver natt. Dette betyr at oppgradering av kjernen krever en aktiv deltakelse fra maskinens administrator. Dette er ikke uten hensikt, ettersom oppgradering av kjernen er en stor operasjon fordi den innebærer en reboot av maskinen.

maskin.uio.no# up2date -u

Fetching package list for channel: rhel-i386-ws-3...
########################################

Fetching Obsoletes list for channel: rhel-i386-ws-3...

Fetching rpm headers...

Name                                    Version        Rel     
----------------------------------------------------------

The following Packages were marked to be skipped by your configuration:

Name                                    Version        Rel  Reason
-------------------------------------------------------------------------------
kernel                                  2.4.21         9.0.1.ELPkg name/pattern
kernel-smp                              2.4.21         9.0.1.ELPkg name/pattern

All packages are currently up to date

maskin.uio.no# up2date -u

Fetching package list for channel: rhel-i386-ws-3...
########################################

Fetching Obsoletes list for channel: rhel-i386-ws-3...

Fetching rpm headers...

Name                                    Version        Rel     
----------------------------------------------------------

All packages are currently up to date

10.4.2. Kommando for oppgradering

For å oppgradere kjernen kjører du følgende:

maskin.uio.no# up2date -uf

Opsjonen -u sørger for oppgradering, mens opsjonen -f betyr "force". Da vil alle pakker som ifølge konfigurasjonen ikke skal oppgraderes automatisk bli oppgradert.

	Notat
	Kjernen blir ikke oppgradert i vanlig forstand, dvs. at den gamle erstattes med den nye. Det som skjer er at nyeste versjon legges inn og settes som default ved reboot (i filen /etc/grub.conf). Den gamle kjernen er fremdeles tilstede, og må slettes manuelt hvis du vil bli kvitt den.

Etter at ny kjerne er installert må maskinen naturligvis rebootes for at endringen skal tre i kraft.

maskin.uio.no# rpm -qa | grep kernel
kernel-smp-2.4.21-9.EL
kernel-utils-2.4-8.37.1
kernel-2.4.21-9.EL
kernel-pcmcia-cs-3.1.31-13
kernel-2.4.21-9.0.1.EL
kernel-smp-2.4.21-9.0.1.EL

maskin.uio.no# uname -r
2.4.21-9.0.1.ELsmp

maskin.uio.no# rpm -e kernel-2.4.21-9.EL kernel-smp-2.4.21-9.EL

maskin.uio.no# rpm -qa | grep kernel
kernel-utils-2.4-8.37.1
kernel-pcmcia-cs-3.1.31-13
kernel-2.4.21-9.0.1.EL
kernel-smp-2.4.21-9.0.1.EL

LVM gir deg et høyere nivå av adgang til disk og lagring på en datamaskin enn den tradisjonelle representasjonen av disker og partisjoner. Dette gir maskinens administrator større fleksibilitet ved allokering av lagringsplass til applikasjoner/systemer og brukere.

Diskvolumer under LVM kan flyttes rundt nesten som man ønsker, samt at det er mulig å endre størrelsen på volumene uten at det krever en større inngripen i layout eller organisering av fysiske disker eller partisjoner.

Ved bruk av LVM får man logiske navn på volumet, slik som "local", "site" eller "privat", istedenfor navn av typen "/dev/sda7" eller "/dev/cciss/c0d0p5".

LVM har mulighet for avanserte operasjoner som er til stor nytte ved bruk på servere, eksempelvis snapshot. Disse avanserte operasjonene blir imidlertid ikke omtalt i dette dokumentet. Se LVM-HOWTO for mer informasjon dette.

LVM lager et ekstra logisk lag mellom filsystemer og fysiske disker. Dette kan best forklares ved hjelp av en illustrasjon (tatt fra LVM-HOWTO):

    hda1   hdc1      (PV:s on partitions or whole disks)
       \   /
        \ /
       diskvg        (VG)
       /  |  \
      /   |   \
  usrlv rootlv varlv (LV:s)
    |      |     |
 ext2  reiserfs  xfs (filesystems)

En annen måte (også tatt fra LVM-HOWTO):

+-- Volume Group --------------------------------+
|                                                |
|    +----------------------------------------+	 |
| PV | PE |  PE | PE | PE | PE | PE | PE | PE |	 |
|    +----------------------------------------+	 |
|      .       	  .    	     . 	      .	       	 |
|      .          .    	     .        .	         |
|    +----------------------------------------+	 |
| LV | LE |  LE | LE | LE | LE | LE | LE | LE |	 |
|    +----------------------------------------+	 |
|            .          .        .     	   .     |
|            . 	        .        .     	   .     |
|    +----------------------------------------+	 |
| PV | PE |  PE | PE | PE | PE | PE | PE | PE |	 |
|    +----------------------------------------+	 |
|                                                |
+------------------------------------------------+

For å lage en volumgruppe må man ha ett eller flere fysiske volumer som volumgruppen kan bestå av. La oss tenke oss at vi skal lage en volumgruppe som består av én disk /dev/sdb. I eksemplet er dette en disk på 1.4 TB.

11.3.1. Lage en fysisk partisjon på disken til LVM

Det første man gjør er å lage en partisjon /dev/sdb1 av hele disken, og sørge for at /dev/sdb1 i partisjonstabellen er markert som et fysisk volum i LVM. Start opp fdisk:

maskin.uio.no# fdisk /dev/sdb

The number of cylinders for this disk is set to 182358.
There is nothing wrong with that, but this is larger than 1024,
and could in certain setups cause problems with:
1) software that runs at boot time (e.g., old versions of LILO)
2) booting and partitioning software from other OSs
   (e.g., DOS FDISK, OS/2 FDISK)
Warning: invalid flag 0x0000 of partition table 4 will be corrected by w(rite)

Lag en ny partisjon av hele disken:

Command (m for help): n

Command action
   e   extended
   p   primary partition (1-4)
p
Partition number (1-4): 1
First cylinder (1-182358, default 1): <trykk enter>
Using default value 1
Last cylinder or +size or +sizeM or +sizeK (1-182358, default 182358): <trykk enter>
Using default value 182358

Sett partisjonstype for /dev/sdb1 til 8e, som er LVM physical volume:

Command (m for help): t
Selected partition 1
Hex code (type L to list codes): 8e
Changed system type of partition 1 to 8e (Linux LVM)

Skriv partisjonstabellen til disk:

Command (m for help): w
The partition table has been altered!

Calling ioctl() to re-read partition table.
Syncing disks.

	Notat
	Det er strengt tatt ikke nødvendig å lage en partisjon på disken hvis hele disken skal brukes som et fysisk volum i en volumgruppe. I dette eksemplet kunne vi godt brukt bare /dev/sdb. Likevel anbefaler vi å lage en partisjon, ettersom skaper potensielt mindre feilkilder ved evt. oppgradering av maskinen senere.

  pvcreate: Initialize physical volume(s) for use by LVM

pvcreate 
        [--restorefile file]
        [-d|--debug]
        [-f[f]|--force [--force]] 
        [-h|-?|--help] 
        [--labelsector sector] 
        [-M|--metadatatype 1|2]
        [--metadatacopies #copies]
        [--metadatasize MetadataSize[kKmMgGtT]]
        [--setphysicalvolumesize PhysicalVolumeSize[kKmMgGtT]
        [-t|--test] 
        [-u|--uuid uuid] 
        [-v|--verbose] 
        [-y|--yes]
        [-Z|--zero {y|n}]
        [--version] 
        PhysicalVolume [PhysicalVolume...]

maskin.uio.no# pvcreate /dev/sdb1
pvcreate -- physical volume "/dev/sdb1" successfully created

  vgcreate: Create a volume group

vgcreate
        [-A|--autobackup {y|n}] 
        [--addtag Tag] 
        [--alloc AllocationPolicy] 
        [-c|--clustered] 
        [-d|--debug]
        [-h|--help]
        [-l|--maxlogicalvolumes MaxLogicalVolumes]
        [-M|--metadatatype 1|2] 
        [-p|--maxphysicalvolumes MaxPhysicalVolumes] 
        [-s|--physicalextentsize PhysicalExtentSize[kKmMgGtT]] 
        [-t|--test] 
        [-v|--verbose]
        [--version] 
        VolumeGroupName PhysicalVolume [PhysicalVolume...]

maskin.uio.no# vgcreate -s 128M datavg /dev/sdb1
vgcreate -- INFO: maximum logical volume size is 2 Terabyte
vgcreate -- doing automatic backup of volume group "datavg"
vgcreate -- volume group "datavg" successfully created and activated

For å lage et logisk volum brukes kommandoen lvcreate:

  lvcreate: Create a logical volume

lvcreate 
        [-A|--autobackup {y|n}]
        [--addtag Tag]
        [--alloc AllocationPolicy]
        [-C|--contiguous {y|n}]
        [-d|--debug]
        [-h|-?|--help]
        [-i|--stripes Stripes [-I|--stripesize StripeSize]]
        {-l|--extents LogicalExtentsNumber |
         -L|--size LogicalVolumeSize[kKmMgGtT]}
        [-M|--persistent {y|n}] [--major major] [--minor minor]
        [-n|--name LogicalVolumeName]
        [-p|--permission {r|rw}]
        [-r|--readahead ReadAheadSectors]
        [-t|--test]
        [--type VolumeType]
        [-v|--verbose]
        [-Z|--zero {y|n}]
        [--version]
        VolumeGroupName [PhysicalVolumePath...]

lvcreate -s|--snapshot
        [-c|--chunksize]
        [-A|--autobackup {y|n}]
        [--addtag Tag]
        [--alloc AllocationPolicy]
        [-C|--contiguous {y|n}]
        [-d|--debug]
        [-h|-?|--help]
        [-i|--stripes Stripes [-I|--stripesize StripeSize]]
        {-l|--extents LogicalExtentsNumber |
         -L|--size LogicalVolumeSize[kKmMgGtT]}
        [-M|--persistent {y|n}] [--major major] [--minor minor]
        [-n|--name LogicalVolumeName]
        [-p|--permission {r|rw}]
        [-r|--readahead ReadAheadSectors]
        [-t|--test]
        [-v|--verbose]
        [--version]
        OriginalLogicalVolume[Path] [PhysicalVolumePath...]

maskin.uio.no# lvcreate -L 100G -n test datavg
lvcreate -- doing automatic backup of "datavg"
lvcreate -- logical volume "/dev/datavg/test" successfully created

Her lages et logisk volum på 100 GB i volumgruppen "datavg". Det logiske volumet gis navnet "test".

Etter at det logiske volumet er laget må det lages et filsystem på det og det må monteres på vanlig måte. Først lages et filsystem, f.eks. ext3:

maskin.uio.no# mke2fs -j /dev/datavg/test
mke2fs 1.32 (09-Nov-2002)
Filesystem label=
OS type: Linux
Block size=4096 (log=2)
Fragment size=4096 (log=2)
13107200 inodes, 26214400 blocks
1310720 blocks (5.00%) reserved for the super user
First data block=0
800 block groups
32768 blocks per group, 32768 fragments per group
16384 inodes per group
Superblock backups stored on blocks: 
        32768, 98304, 163840, 229376, 294912, 819200, 884736, 1605632, 2654208, 
        4096000, 7962624, 11239424, 20480000, 23887872

Writing inode tables: done                            
Creating journal (8192 blocks): done
Writing superblocks and filesystem accounting information: done

This filesystem will be automatically checked every 27 mounts or
180 days, whichever comes first.  Use tune2fs -c or -i to override.

Deretter lages en passende linje i /etc/fstab:

/dev/datavg/test /usit/maskin/test ext3 defaults 1 2

Monteringspunktet lages og filsystemet monteres:

maskin.uio.no# mkdir -p /usit/maskin/test
maskin.uio.no# mount /usit/maskin/test

Da var jobben utført.

	Backup og Palantir
	Dersom dette er en viktig maskin og det nye filsystemet er skal inneholde viktige data, husk å gi beskjed til restore@usit.uio.no om backup. Husk også å legge til det nye filsystemet i Palantir slik at det blir overvåket.

Man kan få maskinen til å vise fram informasjon om LVM's oppbygning på en maskin ved å bruke kommandoen vgdisplay:

  vgdisplay: Display volume group information

vgdisplay 
        [-c|--colon | -s|--short | -v|--verbose]
        [-d|--debug] 
        [-h|--help] 
        [--ignorelockingfailure]
        [--nosuffix]
        [-P|--partial] 
        [--units hsbkmgtHKMGT]
        [-A|--activevolumegroups | [-D|--disk]
        [--version]
        [VolumeGroupName [VolumeGroupName...]]

vgdisplay --columns|-C
        [--aligned]
        [-d|--debug] 
        [-h|--help] 
        [--ignorelockingfailure]
        [--noheadings]
        [--nosuffix]
        [-o|--options [+]Field[,Field]]
        [-O|--sort [+|-]key1[,[+|-]key2[,...]]]
        [-P|--partial] 
        [--separator Separator]
        [--unbuffered]
        [--units hsbkmgtHKMGT]
        [--verbose]
        [--version]
        [VolumeGroupName [VolumeGroupName...]]

maskin.uio.no# vgdisplay
--- Volume group ---
VG Name               datavg
VG Access             read/write
VG Status             available/resizable
VG #                  1
MAX LV                256
Cur LV                1
Open LV               0
MAX LV Size           2 TB
Max PV                256
Cur PV                1
Act PV                1
VG Size               1.36 TB
PE Size               128 MB
Total PE              11174
Alloc PE / Size       800 / 100 GB
Free  PE / Size       10374 / 1.27 TB
VG UUID               BufIDr-HF34-Lj4p-HYcI-sv3d-k2aT-IX5vNb

--- Volume group ---
VG Name               internvg
VG Access             read/write
VG Status             available/resizable
VG #                  0
MAX LV                256
Cur LV                6
Open LV               6
MAX LV Size           255.99 GB
Max PV                256
Cur PV                1
Act PV                1
VG Size               31.39 GB
PE Size               4 MB
Total PE              8037
Alloc PE / Size       4864 / 19 GB
Free  PE / Size       3173 / 12.39 GB
VG UUID               ls51Gm-UkNZ-VePm-G3fG-oZ4K-pCAH-jaT4pQ

Her listes det opp to volumgrupper, siden vi på denne maskinen både har en volumgruppe 'internvg' for interndisker og en volumgruppe 'datavg' for det eksterne diskkabinettet. For å liste opp informasjon om kun den ene volumgruppen angir man volumgruppens navn. Man kan liste opp mer fyldig informasjon med vgdisplay -v.

maskin.uio.no# vgdisplay -v datavg
--- Volume group ---
VG Name               datavg
VG Access             read/write
VG Status             available/resizable
VG #                  1
MAX LV                256
Cur LV                1
Open LV               0
MAX LV Size           2 TB
Max PV                256
Cur PV                1
Act PV                1
VG Size               1.36 TB
PE Size               128 MB
Total PE              11174
Alloc PE / Size       800 / 100 GB
Free  PE / Size       10374 / 1.27 TB
VG UUID               BufIDr-HF34-Lj4p-HYcI-sv3d-k2aT-IX5vNb

--- Logical volume ---
LV Name                /dev/datavg/test
VG Name                datavg
LV Write Access        read/write
LV Status              available
LV #                   1
# open                 0
LV Size                100 GB
Current LE             800
Allocated LE           800
Allocation             next free
Read ahead sectors     1024
Block device           58:5


--- Physical volumes ---
PV Name (#)           /dev/sdb1 (1)
PV Status             available / allocatable
Total PE / Free PE    11174 / 10374

Andre kommandoer for å vise frem informasjon er lvdisplay og pvdisplay.

Man kan finne ut hvor mye ledig plass som er tilgjengelig i volumgruppen ved å bruke vgdisplay.

maskin.uio.no# vgdisplay internvg | grep -i free
  Free  PE / Size       172 / 5.38 GB

I eksemplet er det ca. 5 GB ledig (172 fysiske ekstenter (PE)) i volumgruppen internvg.

Alternativt, hvis man kjører RHEL4 og dermed har LVM2, kan man bruke opsjonen -C til vgdisplay for å få denne informasjonen:

maskin.uio.no# vgdisplay -C
  VG       #PV #LV #SN Attr  VSize   VFree 
  datavg     1   3   0 wz--n 136.62G 91.62G
  internvg   1   7   0 wz--n  28.88G  5.38G

Denne web-siden er kun ment som en introduksjon. For mer informasjon om LVM, se LVM-HOWTO.

For å registrere en backup-klient, send en mail til <restore@usit.uio.no>. For å si fra at en maskin ikke trenger backup i det hele tatt lager du en fil /etc/usit/tsm.noclient:

maskin.uio.no# touch /etc/usit/tsm.noclient

Hvis du har konfigurert maskinen etter installasjon slik det fremgår på disse web-sidene, blir dette flagget laget automatisk.

For at USIT skal sikre skikkelig backup av din Linux-maskin må du altså si fra til <restore@usit.uio.no> om følgende:

TSM-klienten linker gjerne mot tidligere versjoner av libstdc++, og fordi det ikke er (var) binærkompabilitet mellom g++-versjoner trengs det en egen pakke i nyere RedHat-versjoner.

Prøv å kjøre kommandoen dsmc, f.eks. slik:

maskin.uio.no# dsmc query filespace
/local/opt/tsm/bin/dsmc: error while loading shared libraries:
libstdc++.so.5: cannot open shared object file:
No such file or directory

Hvis du får feilmeldingen over og maskinen kjører RHEL4 eller RHEL5, mangler kompabilitetspakken "compat-libstdc++-33", som du kan installere slik:

For RHEL4:

maskin.uio.no# up2date compat-libstdc++-33

For RHEL5:

maskin.uio.no# yum -y install compat-libstdc++-33

	Obs
	Hvis maskinen kjører 64bit Linux (x86_64), må du spesifisere at du skal installere 32bit-versjonen slik: For RHEL4: maskin.uio.no# up2date compat-libstdc++-33 --arch=i386 For RHEL5: maskin.uio.no# yum -y install compat-libstdc++-33.i386

Da skal dsmc virke igjen.

Følgende sitat er fra Sun™ System & Network Administration Manual:

NIS står for "Network Information Service". Hensikten med NIS er å gjøre tilgjengelig informasjon som trenger å være kjent i hele nettverket. Informasjon som gjøres tilgjengelig på denne måten på UiO er blant annet:

Flere subnett har pr. i dag ikke egen NIS-server. En konsekvens av dette er at maskinene på disse subnettene må bruke en NIS-server utenfor sitt eget subnett, vanligvis en av USITs sentrale NIS-servere. Dette medfører igjen at nettverkstrafikken gjennom ruterne øker, at de sentrale NIS-serverne får økt belastning, og at hvert oppslag tar lenger tid. Alle subnett med mer enn 10 UNIX- eller Linux-maskiner bør ha minst en NIS-server for å øke ytelsen og minke nettverkstrafikken.

	Viktig
	En NIS-server må ha høy oppetid. Den må være en stabil maskin som er tilgjengelig døgnet rundt. Dette er viktig for ikke å lage problemer for klientene som bruker NIS-serveren. En maskin som kjører NIS-server trenger ikke være sterk, ettersom NIS-serverprogramvaren ikke tar mye ressurser, men maskinen må være stabil.

Å installere å kjøre i gang NIS-server på en Linux-maskin er temmelig enkelt. Her er en liten "kokebok":

ypserv er lagt inn i Red Hats oppstartsscript på vanlig måte. Den kan stoppes, startes, restartes og også monitores med

service ypserv {start|stop|status|restart|reload|condrestart}

Av og til kan det være nødvendig å fjerne maskinen fra oppgaven som NIS-server. Det er da nødvendig med litt opprydning:

Da er ikke maskinene lenger en NIS-server.

En server har som regel minst to interfacer, og gjerne flere. For å identifisere et spesifikt interface fysisk kan du bruke ethtool til å la det angitte interfacet blinke et gitt antall sekunder. Eksempel:

maskin.uio.no# ethtool -p eth0 5

Ved kjøring av kommandoen over vil den fysiske porten til interfacet som Linux identifiserer som eth0 blinke i 5 sekunder. Antall sekunder er angitt med parameteren 5 i eksemplet over. Man kan naturligvis la det blinke lenger hvis man vil.

Blinkingen vil ikke påvirke nettrafikken.

Linux prøver å forhandle med svitsjen om hvilken båndbredde og duplex som skal brukes. Dersom svitsjen er satt til fast 100Mbit full-duplex (uten autonegotiation) vil Linux falle tilbake på 100Mbit half-duplex. Dette er korrekt oppførsel.

Du kan sjekke hva som kjører på et nett-interface med kommandoen ethtool:

maskin.uio.no# ethtool eth1
Settings for eth1:
        Supported ports: [ MII ]
        Supported link modes:   10baseT/Half 10baseT/Full 
                                100baseT/Half 100baseT/Full 
                                1000baseT/Half 1000baseT/Full 
        Supports auto-negotiation: Yes
        Advertised link modes:  10baseT/Half 10baseT/Full 
                                100baseT/Half 100baseT/Full 
                                1000baseT/Half 1000baseT/Full 
        Advertised auto-negotiation: Yes
        Speed: 100Mb/s
        Duplex: Half
        Port: Twisted Pair
        PHYAD: 1
        Transceiver: internal
        Auto-negotiation: on
        Supports Wake-on: g

I eksemplet kjører eth1 i half-duplex, noe som generelt ikke er ønskelig. For å bøte på dette er det to alternativer:

For å tvinge nettkortet til 100Mbit full-duplex med det samme, kan man kjøre følgende kommando (forutsatt at nettkortet støtter MII, noe de fleste gjør):

maskin.uio.no# mii-tool -F100baseTx-FD ethX

Et virtuelt interface er et interface som er assosiert med den samme fysiske maskinvaren (nettkortet). De har vanligvis navn som begynner med navnet på det ekte interfacet, med påfølgende kolon og løpenummer, f.eks. eth0:1, eth0:2 osv. Det ekte interfacet må ha en statisk IP-adresse, det vil ikke virke med IP-adresse levert fra DHCP-server. Det virtuelle interfacet må være på samme subnett som det ekte.

Man bruker virtuelle interfacer i mange ulike situasjoner. F.eks. bruker man det gjerne på web-servere som server HTTP over SSL for flere domener/adresser. Hver adresse må da ha et eget IP-nummer, hvis de skal ha sitt eget SSL-sertifikat.

Følgende er en oppskrift på hvordan man setter opp et virtuelt interface for eth0.

Det virtuelle interfacet skal så kjøres og vil vises med ifconfig, og skal svare på ping og andre vanlige forespørsler.

På RHEL3 og RHEL4 er prosedyren for å sette opp to nettkort i standby-modus, klipp og lim-oppskrift, forutsetter at maskinen er installert med eth0 som nettkort, at alle kortene er kjent og at bonding er som en modul. Dette passer typisk for en Dell 2650 eller 2850.

alias bond0 bonding
options bond0 mode=1 miimon=100
alias bond1 bonding
options bond1 -o bonding1 mode=1 miimon=100

install bond0 /sbin/modprobe -a eth0 eth2 && /sbin/modprobe bonding
alias bond0 bonding
install bond1 /sbin/modprobe -a eth1 eth3 && /sbin/modprobe bonding
alias bond1 bonding
options bonding mode=1 miimon=100 max_bonds=2

cd /etc/sysconfig/network-scripts

# Ta vare paa mac-adresser
hw0=`grep ^HWADDR ifcfg-eth0 | cut -d= -f2`
hw1=`grep ^HWADDR ifcfg-eth1 | cut -d= -f2`

mv ifcfg-eth0 ifcfg-bond0

perl -p -i~ -e  "s/eth0/bond0/g; s/^TYPE=.+/TYPE=Bonding/g; s/^HWADDR=.+//g;" ifcfg-bond0

cat > /etc/sysconfig/network-scripts/ifcfg-eth0 <<EOF
DEVICE=eth0
USERCTL=no
ONBOOT=yes
HWADDR=$hw0
TYPE=Ethernet
MASTER=bond0
SLAVE=yes
EOF

cat > /etc/sysconfig/network-scripts/ifcfg-eth1 <<EOF
DEVICE=eth1
USERCTL=no
ONBOOT=yes
HWADDR=$hw1
TYPE=Ethernet
MASTER=bond0
SLAVE=yes
EOF

For nyere versjoner av Red Hat (Enterprise) Linux konfigureres statisk routing i /etc/sysconfig/network-scripts/route-<interface-name>. For eksempel vil vi at trafikk fra UiO-maskiner skal routes via UiO-interfacet på yar.extern.uio.no:

129.240.0.0/16 via 129.240.191.1

Filen /etc/sysconfig/network-scripts/route-<interface-name> inneholder linjer som er argumenter til /sbin/ip route add. Full dokumentasjon er i /usr/share/doc/iproute-2.4.7/ip-cref.ps. Kapittel 7 er spesielt interessant.

Slik går man fram for å få seriell-konsoll på spider for en Linux-maskin eksempelvis på USITs maskinrom, etter at maskinen er konfigurert på spider.uio.no (lagt til /etc/usit/conserver.cf og conserver reloadet):

	Advarsel
	Hvis kjernen er egenkompilert, husk at det må være kompilert inn støtte for seriell-konsoll, dvs. "Support for console on serial port" (CONFIG_SERIAL_CONSOLE) må være satt.

14.6.1. Konfigurasjon av GRUB

GRUB står for Grand Unified Boot Loader, og er den vanligste bootloaderen på Linux for tiden. Vi bruker GRUB på alle Linux-maskiner på UiO.

	Tips
	Istedenfor å følge denne oppskriften kan du kjøre scriptet /local/sbin/usit-config-serialconsole, som konfigurer filene /etc/grub.conf, /etc/inittab, /etc/securetty og /etc/sysconfig/kudzu for deg.

Editer filen /etc/grub.conf:

• I global section, legg til:

  serial --unit=0 --speed=9600 --word=8 --parity=no --stop=1
  terminal --timeout=10 --dumb serial
  

  Og fjern eller kommenter ut følgende:

  splashimage=(hd0,0)/boot/grub/splash.xpm.gz
  hiddenmenu
  

• For kjerne-image som skal ha seriell-konsoll, legg til på slutten av linjen:

  console=tty0 console=ttyS0,9600n81
  

  Og fjern evt. disse to kjerneparametrene:

  rhgb quiet
  

  De er et par magiske parametre som forteller startup-scriptene i RHEL4 at de skal kjøre grafisk boot-up. Vet ikke om det har noen betydning for seriellkonsoll, men det er noe herk uansett.

Eksempel 22. /etc/grub.conf konfigurert for seriell-konsoll:

# grub.conf generated by anaconda
#
# Note that you do not have to rerun grub after making changes to this file
# NOTICE:  You do not have a /boot partition.  This means that
#          all kernel and initrd paths are relative to /, eg.
#          root (hd0,0)
#          kernel /boot/vmlinuz-version ro root=/dev/sda1
#          initrd /boot/initrd-version.img
#boot=/dev/sda
default=0
timeout=5
#splashimage=(hd0,0)/boot/grub/splash.xpm.gz
serial --unit=0 --speed=9600 --word=8 --parity=no --stop=1
terminal --timeout=10 --dumb serial
title Red Hat Enterprise Linux WS (2.6.9-11.ELsmp)
        root (hd0,0)
        kernel /boot/vmlinuz-2.6.9-11.ELsmp ro root=LABEL=/ console=tty0 console=ttyS0,9600n81
        initrd /boot/initrd-2.6.9-11.ELsmp.img
title Red Hat Enterprise Linux WS (2.6.9-11.EL)
        root (hd0,0)
        kernel /boot/vmlinuz-2.6.9-11.EL ro root=LABEL=/ console=tty0 console=ttyS0,9600n81
        initrd /boot/initrd-2.6.9-11.EL.img

	Advarsel
	Dette er veldig USIT-spesifikt...

På Dell PowerEdge 2950 med DRAC5 har vi muligheten til å bruke seriellkonsoll uten å bruke en fysisk kabel mot en seriell-switch eller tilsvarende. Vi konfiguerer RAC-kortet til å gjøre en intern kobling mellom seriellporten og kortet, og bruker telnet mot kortet for å få ut seriellkonsoll.

Konfigurasjon av BIOS:

Konfigurasjon av RAC-kortet:

Deretter konfigureres bootloader og OS. Bruk oppskriften som for vanlig seriellkonsoll over, men baudrate skal være 57600. Ellers er det en god ide å bruke opsjonene -h -L til agetty i /etc/inittab.

	Tips
	For automatisert konfigurasjon, bruk maskin.uio.no# usit-config-serialconsole --drac5

Konfigurer så seriellkonsollet på spider.uio.no ved å editere /etc/usit/conserver.cf med rcsed. Følgende skal legges inn:

console maskinnavn { include drac5; maskinnavn-lc.uio.no; }

Reload så conserver med /local/etc/init.d/conserver reload.

	Advarsel
	Dette er veldig USIT-spesifikt...

På Dell PowerEdge 2850 med DRAC4 har vi muligheten til å bruke seriellkonsoll uten å bruke en fysisk kabel mot en seriell-switch eller tilsvarende. Vi konfiguerer RAC-kortet til å gjøre en intern kobling mellom seriellporten og kortet, og bruker telnet mot kortet for å få ut seriellkonsoll.

Konfigurasjon av BIOS:

Konfigurasjon av RAC-kortet:

Deretter konfigureres bootloader og OS. Bruk oppskriften som for vanlig seriellkonsoll over, men baudrate skal være 57600. Ellers er det en god ide å bruke opsjonene -h -L til agetty i /etc/inittab.

	Tips
	For automatisert konfigurasjon, bruk maskin.uio.no# usit-config-serialconsole --drac4

Konfigurer så seriellkonsollet på spider.uio.no ved å editere /etc/usit/conserver.cf med rcsed. Følgende skal legges inn:

console maskinnavn { include drac4; maskinnavn-lc.uio.no; }

Reload så conserver med /local/etc/init.d/conserver reload.

	Advarsel
	Dette er veldig USIT-spesifikt...

Dette er veldig likt som for 2850 med DRAC4, men vi bruker COM2 istedenfor COM1.

Konfigurasjon av BIOS:

Konfigurasjon av RAC-kortet:

Deretter konfigureres bootloader og OS. Bruk oppskriften som for vanlig seriellkonsoll over, men baudrate skal være 57600 og vi bruker ttyS1 istedenfor ttyS0. Ellers er det en god ide å bruke opsjonene -h -L til agetty i /etc/inittab.

	Tips
	For automatisert konfigurasjon, bruk maskin.uio.no# usit-config-serialconsole --drac3

Konfigurer så seriellkonsollet på spider.uio.no ved å editere /etc/usit/conserver.cf med rcsed. Følgende skal legges inn:

console maskinnavn { include drac3; host maskinnavn-lc.uio.no; }

Reload så conserver med /local/etc/init.d/conserver reload.

	Advarsel
	Dette er veldig USIT-spesifikt...

Sett maskinen opp med HPs management-verktøy. Det gjøres ved å kjøre et script /local/sbin/usit-config-hpserver:

maskin.uio.no# usit-config-hpserver

Etter at scriptet er kjørt, konfigurer iLO-kortet. Det gjøres ved å kjøre et script /local/sbin/usit-config-ilo:

maskin.uio.no# usit-config-ilo

	Notat
	For at usit-config-ilo skal fungere, må maskinens iLO-kort ha adresse i DNS, dvs. maskinnavn-lc.uio.no.

Dersom iLO-kortet har gammel firmware, bør denne oppgraderes. Sjekk firmware-versjon med hponcfg:

maskin.uio.no# hponcfg -g
Firmware Revision = 1.22 Device type = iLO 2 Driver name = cpqci
Host Information:
                        Server Name: maskin.uio.no
                        Server Number: 000000000

Oppgrader firmware på iLO-kortet med

maskin.uio.no# sh /local/lib/usit-bios-upgrades/linux/hp/ILO2_firmware_versjon

Dersom maskinen er helt ny, dvs. siste modell fra HP, trenger man ikke konfigurere BIOS for seriellkonsoll. Dersom maskinen er forrige generasjon, må BIOS konfigureres. Dette kan gjøres fra programmet hpasmcli:

maskin.uio.no# hpasmcli
HP management CLI for Linux (v1.0)
Copyright 2004 Hewlett-Packard Development Group, L.P.

--------------------------------------------------------------------------
NOTE: Some hpasmcli commands may not be supported on all Proliant servers.
      Type 'help' to get a list of all top level commands.
--------------------------------------------------------------------------
hpasmcli> set serial bios com2 115200
Successfully set BIOS serial port to COM2/115200.

Deretter må seriellkonsollet settes opp i Linux. Kjør følgende script:

maskin.uio.no# usit-config-serialconsole --ilo

	Notat
	Eksemplet over gjelder for normale (standalone) HP-maskiner. Dersom maskinen er et C-klasse blade, skal man gi opsjonen --bilo istedenfor, slik: maskin.uio.no# usit-config-serialconsole --bilo

Konfigurer så seriellkonsollet på spider.uio.no ved å editere /etc/usit/conserver.cf med rcsed. Følgende skal legges inn:

console maskinnavn { include hpilo; host maskinnavn-lc.uio.no; }

Reload så conserver med /local/etc/init.d/conserver reload.

Av og til må default-instillingene på Linux-maskiner justeres, vanligvis gjelder dette parametre som antall åpne filer (max filehandles), delt minne o.l. For Linux-maskiner som skal kjøre programvare for Oracle er det endel parametre som må endres på.

De fleste parametre som det er aktuelt å endre på kan justeres online. Installasjonsdokumenter fra bl.a. Oracle foreslår å endre disse direkte i /proc-filsystemet. Vi anbefaler heller å bruke sysctl, et grensesnitt som er laget for dette formålet, hvor parametrene er langt lettere å vedlikeholde i ettertid, og hvor endringer gjøres permanent og overlever en reboot.

For å endre en typisk kjerneparameter, legger man til en linje i filen /etc/sysctl.conf:

# dette er en kommentar
; dette er ogsaa en kommentar
token = value

For eksempel, for å sette antall åpne filer til 65536 (default er 8192 for RHEL3), legg inn følgende linje:

# Setting open files to 2^16
fs.file-max = 65536

For å utføre endringen må programmet sysctl kjøres med opsjonen -p:

maskin.uio.no# sysctl -p

Dersom man vil se alle verdier som er satt, og som kan settes via sysctl, gi opsjonen -a:

maskin.uio.no# sysctl -a
[...]
kernel.random.write_wakeup_threshold = 128
kernel.random.read_wakeup_threshold = 64
kernel.random.entropy_avail = 3328
[...]

Det er altså ganske mange parametre som kan styres via sysctl. De aller fleste vil du ikke røre, vær forsiktig!

#---------------------------------------------------------------------
# Oracle 9 recommendations
#---------------------------------------------------------------------
# Sets max shared memory to 2^31
kernel.shmmax = 2147483648

# Setting max filehandles to 2^16
fs.file-max = 65536

# Sockets
net.ipv4.ip_local_port_range = 1024 65000

# Shared memory
kernel.sem = 250 32000 100 128 
kernel.shmall = 2097152
kernel.shmmni = 4096
net.core.rmem_default = 262144
net.core.rmem_max = 262144
net.core.wmem_default = 262144
net.core.wmem_max = 262144

##############################################
# Recommended values by Oracle 10g AS #
##############################################
# Semaphores semmsl, semmns, semopm, semmni
kernel.sem = 256 32000 100 142
# Shared memory
kernel.shmmax = 2147483648
kernel.shmmni = 4096
kernel.shmall = 2097152
kernel.msgmni = 2878
kernel.msgmax = 8192
kernel.msgmnb = 65535
# Setting max filehandles to 2^17
fs.file-max = 131072
# Controls IP packet forwarding
net.ipv4.ip_forward = 0
# Controls source route verification
net.ipv4.conf.default.rp_filter = 1
# Controls range of IP local port
net.ipv4.ip_local_port_range = 10000 65000

Av og til er det upraktisk, umulig eller unødvendig å bruke seriellkonsoll. Hvis man kun er interessert i å kapre en kernel oops, panic eller lignende kan man bruke netconsole. Dette er en kjernemodul lar deg logge konsollmeldinger over nettet. For mer informasjon om denne modulen, se /usr/share/doc/kernel-doc-2.6.9/Documentation/networking/netconsole.txt (for RHEL4). Dette avsnittet gir bare en praktisk innføring i hvordan den kan brukes.

Netconsole må lastes inn på maskinen som skal logge over nettet, og man må spesifisere noen parametre:

netconsole=[src-port]@[src-ip]/[dev],[tgt-port]@<tgt-ip>/[tgt-macaddr]

De forskjellige feltene betyr:

For eksempel, hvis maskinen tyr.uio.no skal logge konsollmeldinger til maskinen tux.uio.no, skal netconsole lastes inn på tyr på følgende måte:

tyr.uio.no# modprobe netconsole netconsole=6666@129.240.6.14/eth0,6666@129.240.6.13/00:13:20:16:44:C7

Her brukes port 6666 både på sender og mottaker.

	Notat
	Dersom de to maskinene ikke står på samme subnett, skal tgt-macaddr være MAC-adressen til routeren.

For å ta imot meldingene hos mottaker, kan man bruke nc, slik:

tux: ~$ nc -l -p 6666 -u

Red Hat har for vane å kun gi ut CD-er for RHEL. Dette er irriterende, spesielt siden nyere versjoner av RHEL da blir ganske mange CD-er. For å lage en bootbar DVD kan man bruke denne oppskriften:

Eksempelet gjelder RHEL5 Client i386.

Vips, ferdig.

Det skilles mellom fellesmaskiner og personlige maskiner. Fellesmaskiner er maskiner som er tilgjengelige for alle, hvorav endel kan være mer klåfingret enn vi liker. Eksempel på fellesmaskiner er termstue-/pcstue-maskiner for studenter. Personlige maskiner er maskiner der den lokale IT-ansvarlige har tiltrodd eieren privilegier som f.eks. root-passordet. Det er helt klart fellesmaskiner som gir sikkerheten størst utfordring.

En fellesmaskin kan kort defineres som en maskin der det er lagt opp til at mange brukere har adgang, enten logisk ved mulighet for vanlig innlogging og/eller fysisk adgang til maskinen. Man bør passe særlig godt på maskiner hvor "vanlige" studenter har adgang.

Følgende regler er viktige for sikkerheten på fellesmaskiner:

Det er den lokale IT-ansvarlige som avgjør hvilke disker en gitt maskin skal kunne montere, og det er viktig at særlig fellesmaskiner sikres skikkelig før man eksporterer disker til dem.

Installasjon utføres enklest ved bruk av standard installasjons-CD-er, selv om andre metoder kan brukes. ISO-images til installasjons-CD-ene finner dere her:

Første gang maskinen booter (hvis du har valgt grafisk grensesnitt som default) vil du bli presentert et lite program som lar deg bl.a. lage lokale brukere og registrere maskinen i RHN. For å gjøre det siste trenger du enten en egen RHN-konto eller bruke en eksisterende. Vi anbefaler å ikke gjøre denne registreringen her, men registrere manuelt som beskrevet under. Noen har kommentert at man ikke kommer videre i denne applikasjonen uten å registrere, men at det nytter å dra ut nettkontakten, vente til den får timeout og deretter sette inn nettkontakten igjen.

Etter installasjon bør maskinen registreres i Red Hat Network for oppdatering av programvare fra Red Hat. Det gjøres på følgende måte:

Su til root om du allerede ikke er det:

maskin ~$ su - root
Password:  <skriv inn passord>
maskin /root# 

Nå kan maskinen registreres:

maskin /root# /usr/sbin/rhnreg_ks --profilename=brukernavn-home-nummer \
	--email=e-post-adresse \
	--activationkey=65516856b46191e7d73f220635013bca

Her er det flere felter som skal fylles inn. USIT vil gjerne ha konsistens på profilnavn i Red Hat Network, slik at vi enkelt kan se hvem en maskin tilhører. E-post-adressen bør være din egen, gjerne UiO-adressen.

maskin /root# /usr/sbin/rhnreg_ks --profilename=trondham-home-1 \
	--email=trondham@ulrik.uio.no \
	--activationkey=65516856b46191e7d73f220635013bca

Etter registrering bør man kjøre yum for å installere de siste oppdateringene fra Red Hat:

maskin /root# yum -y update

Dersom maskinen har fått ny kjerne, ta en reboot.

	Advarsel
	Denne metoden for registrering i Red Hat Network skal kun benyttes til registrering av hjemmemaskiner ihht. retningslinjene beskrevet over i Seksjon 16.1, “Hvem og hva avtalen omfatter”. Det skal under ingen omstendigheter brukes til registrering av maskiner som eies av UiO og/eller som brukes på UiO-nettet.

En bærbar maskins viktigste egenskap er at den er bærbar. Den vil som regel bevege seg mellom to eller flere nett, og skal fungere på alle. Derfor pleier man å sette den opp til å få nettverkskonfigurasjonen via DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol). Dette gjøres på følgende måte:

Restart så nettverket med service network restart, dersom DHCP-serveren er satt opp riktig, dvs. til å gi maskinen din samme IP-adresse hver gang.

Konfigurasjon av DHCP-serveren må gjøres av lokal IT-ansvarlig (hvis avdelingen har egen DHCP-server) eller av USIT. Se denne web-siden for mer informasjon om konfigurasjon av DHCP-server.

Det første man bør gjøre er å skru av NIS/YP på maskinen. NIS fungerer fint når man er på UiO-nett, men utenfor UiO-nettet vil det ta uforholdsmessig lang tid å boote ettersom ypbind bruker prøver i lang tid (20min?) før den timer ut. Slå av ypbind permanent slik:

maskin.uio.no# chkconfig ypbind off

Operativsystemet må også konfigureres slik at det vet at NIS ikke brukes. Det gjøres ved å endre på filen /etc/nsswitch.conf med din favoritteditor. Denne filen bør se slik ut:

#
# /etc/nsswitch.conf
#
# An example Name Service Switch config file. This file should be
# sorted with the most-used services at the beginning.
#
# The entry '[NOTFOUND=return]' means that the search for an
# entry should stop if the search in the previous entry turned
# up nothing. Note that if the search failed due to some other reason
# (like no NIS server responding) then the search continues with the
# next entry.
#
# Legal entries are:
#
#	nisplus or nis+		Use NIS+ (NIS version 3)
#	nis or yp		Use NIS (NIS version 2), also called YP
#	dns			Use DNS (Domain Name Service)
#	files			Use the local files
#	[NOTFOUND=return]	Stop searching if not found so far
#

passwd:     files
shadow:     files
group:      files

hosts:      files dns
netgroup:   nis

services:   files
networks:   nis [NOTFOUND=continue] files
protocols:  nis [NOTFOUND=continue] files
rpc:        nis [NOTFOUND=continue] files
ethers:     nis [NOTFOUND=continue] files
netmasks:   nis [NOTFOUND=continue] files     
bootparams: nis [NOTFOUND=continue] files
publickey:  nis [NOTFOUND=continue] files

automount:  files
aliases:    files

Stort sett går det altså ut på å fjerne alt som har med NIS å gjøre.

Siden NIS er skrudd av og ikke skal brukes må du også endre i filen /etc/passwd. Vanligvis bruker vi en syntaks som betyr at maskinen skal slå opp i NIS for å autentisere brukere, f.eks.

+@uio-system

Det kan istedenfor stå +@unix-core eller +@unix-drift. Dette må endres til å inneholde fullstendige linjer for hver enkelt bruker. Linjen med +@uio-system (eller tilsvarende) kan du fjerne, og erstatte den med følgende:

exim:*locked:7411:7411:Mister Exim:/local/share/exim:/bin/sh
store:*locked:44187:15520:GECOS NOT SET:/local/store/Adm:/local/gnu/bin/bash

I tillegg må gruppene til exim og store være kjent. Sørg derfor for at filen /etc/group inneholder følgende:

exim:*:7411:
store:*:15520:

(Linjene kan være lenger enn ovenfor, dvs. de kan inneholde brukere som er medlem i gruppen. Det gjør ingenting).

Normalt vil vi ikke tillate lokale brukere på maskiner. Dette er imidlertid vanskelig å komme fra på bærbare maskiner, ettersom disse av og til vil være helt uten nett og må fungere likevel.

Lag derfor en lokal bruker. Siden maskinen av og til vil befinnes seg på UiO-nettet er det viktig at brukernavn og UID ikke kolliderer med eksisterende brukere. Derfor gjelder følgende regler for lokale brukere på bærbare maskiner:

Velg så et skikkelig passord for brukeren. Det beste er å bruke bofh til dette, med bofh-kommandoen misc checkpassw. Se Q: for et eksempel på bruk av misc checkpassw.

Neste steg er å lage et lokalt hjemmeområde for den lokale brukeren. Det gjøres på følgende måte:

maskin.uio.no# mkdir /home/trond-local

maskin.uio.no# cp /local/lib/setupfiles/new/.* /home/trond-local

maskin.uio.no# chown -R 501:150 /home/trond-local

Det neste steget er å lage innslag i passordfilen /etc/passwd og gruppefilen /etc/group, samt passord i /etc/shadow. Her er et eksempel:

trond-local:x:501:150:Mitt Fulle Navn:/home/trond-local:/local/gnu/bin/bash

trond-local:md5-passord:12905:0:99999:7:::

trond-local:*:150:

Når alt dette er gjort skal du kunne logge inn på maskinen med den nye lokale brukeren.

Noen vil sikkert kunne bruke UiO-brukeren sin på maskinen i tillegg til den lokale brukeren. Dette er f.eks. aktuelt hvis man bruker maskinen mye på UiO-nettet, i tillegg til eller som erstatning for en stasjonær arbeidsstasjon. Denne oppskriften forutsetter at maskinen har lov til å montere hjemmeområdet til UiO-brukeren din. Dersom den ikke har det er det like greit å kun bruke en lokal bruker.

For din egen bruker, her eksemplifisert av brukeren "trond", legg inn linjen du får ved å kjøre følgende kommando på en maskin som kjører NIS, f.eks. linux.uio.no:

klodrik ~$ ypmatch trond passwd
trond:.pOW.TofU91nw:13608:330:Trond Hasle Amundsen:/usit/saruman/bsd-u1/trond:/local/gnu/bin/bash

Filen /etc/passwd skal når du er ferdig ikke inneholde noen linjer som starter med "+", og skal ha fått tre nye linjer:

trond:.pOW.TofU91nw:13608:330:Trond Hasle Amundsen:/usit/saruman/bsd-u1/trond:/local/gnu/bin/bash

	Advarsel
	Siden brukeren 'trond' er lagt inn manuelt, og ikke via NIS, vil ikke passordet skiftes når man skifter det i bofh. Derfor må passordet også endres manuelt og bør endres når brukeren skifter passord globalt på UiO.

Dersom maskinen din har lov til å montere hjemmeområdet ditt via NFS, lønner det seg å bruke automounter framfor å hardkode monteringen i /etc/fstab, bl.a. fordi montering av NFS-filsystemer også tar tid til å time ut dersom de ikke er tilgjengelige i det maskinen booter. Hvis du f.eks. har følgende i din /etc/fstab:

saruman:/usit/saruman/bsd-u1 /usit/saruman/bsd-u1 nfs rw,bg,hard,intr 0 0

Da skal linjen over i /etc/fstab fjernes, og følgende legges inn i /etc/usit/automount.conf:

# Include the following hosts, even if no valid users exists with
# homedir on these:
<include>
    /usit/saruman
</include>

# Set to 'yes' if you want to include all homedir hosts
# for all valid users
UseGetpwent no

Kjør så /local/sbin/automapgenerate for å generere automounter-maps på maskinen:

maskin.uio.no# /local/sbin/automapgenerate

Etterpå er det bare å avmontere NFS-disken, starte automounteren og sørge for at den alltid kjører:

maskin.uio.no# umount /usit/saruman/bsd-u1
maskin.uio.no# service autofs start
maskin.uio.no# chkconfig autofs on

Du kan/bør ikke være innlogget som bruker når du kjører kommandoene over.

For mer informasjon om automapgenerate, se Seksjon 8, “Bruk av automounter med automapgenerate”.