Bibliotekarene ved høgskolen i Østfold reiste på studietur i begynnelsen av juni i år med Universitetsbiblioteket i Helsingfors som mål. Finland har satset mye på folkebibliotek i etterkrigstiden, visste vi, både når det gjelder bygninger og bevilgninger til medier. En Østfoldbibliotekar refererte det slik etter et Finlandsbesøk i 80-årene: ”Politikernes begrunnelse for utbyggingen og satsingen på bibliotek var at folk vil ha det sånn”! I de senere år har vi sett at Finland har scoret høyt i OECDs PISA-undersøkelser av ungdoms lese- og realfagskompetanse, akademikere har gode lønnsvilkår, Finland som nasjon har nedbetalt en stor krigsgjeld og utviklet industri som konkurrerer på verdensmarkedet. Sisu, heter det visst!
OMORGANISERING
Helsingfors UB har gjennomgått en omfattende omorganiseringsprosess. I løpet av en tiårsperiode har bibliotekenhetene blitt slanket fra 150 til 10 bibliotek! Disse 10 bibliotekene er lokalisert til 4 campuser: Viks infosenter, Kumpula vitenskapelige bibliotek, Meilahti fakultet for medisin og City campus der fakultetene for jus, humaniora, teologi, samfunnsfag og kunstfag hører til. Nasjonalbiblioteket har blitt en egen enhet i år. Utfordringen i planperioden 2007-10 er for det første å vedta en ny organisasjonsmodell: skal alt samles i en organisasjon eller skal man velge campusorganisasjon med en sterk koordineringsenhet. For det andre skal man koordinere personalressursene og satse på målrettet kompetanseutvikling.
Vi besøkte 4 bibliotek: Aralis kunstfagbibliotek, Viks infosenter, Nasjonalbiblioteket og ”The Undergraduate library” ved City Campus.
LOKALER OG SAMARBEID
Finland forbindes med spennende arkitektur og god design, og det gjelder ikke minst offentlige bygninger som for eksempel bibliotek. Nedlagte fabrikker kan bygges om til spennende bibliotek. Det er gjort ved Aralis bibliotek og informasjonssentrum som huser universitetsbibliotekets avdeling for kunstfag og Arabiastranden filial av Helsingfors folkebibliotek, og ved Viks infosenter, en sirkelformet bygning i glass og stål, som befinner seg under samme tak som Vik filial av Helsingfors folkebibliotek. Egentlig dreier det seg om samlokalisering, for samarbeidet stopper ved bibliotekdøra. Brukerne står fritt til å bruke begge bibliotek, men må ha to lånekort. I Viks infosenter hadde man aviser, en referansesamling og generelle tidsskrifter felles. Overalt nydelig design i tre eller metall, spesialmøbler som er tilpasset bruk og brukere, kunst og planter, til og med en vinterhage var det plass til.
NASJONALBIBLIOTEKET
Finland har hatt universitetsbibliotek siden 1640, men den nåværende bygningen stammer fra 1840 da Universitetet ble flyttet fra Åbo til Helsingfors. Biblioteket sto ferdig restaurert i 1999 og fremstår som et tempel for litteratur, kunst og arkitektur. Sibelius-samlingen bl.a. finnes her. De slaviske og østeuropeiske samlingene er unike, og forskere fra hele verden kommer hit for å studere kildene, for her får de bruke dem. En USA-samling (American room) finnes også, med litteratur som kommer som gave fra den amerikanske ambassaden. Avdelingen feiret 16-årsjubileum i år.
LÆRINGSSENTERET ALEKSANDRIA
Som gjester og studieturister hadde vi på forhånd ytret ønske om å få vite noe om i hvilken grad Helsingfors UB har tatt i bruk selvbetjeningsautomater for utlån og innlevering, hvordan bruken av det digitale tilbudet er for tidsskrifter og E-bøker, søkeportalarbeid, brukeropplæring og brukerundersøkelser. Disse spørsmålene fikk vi grundige svar på av imøtekommende bibliotekarer fra City campus under besøket ved Læringssenteret Alexandria. Læringssenteret åpnet i august 2003 og har tre avdelinger: Undergraduate library (studentbiblioteket), IT-department og Language center (Self-access center) Hovedboksamlingen ved Læringssenteret Aleksandria inneholder akademisk litteratur innenfor samfunnsfag og humaniora og en stor samling skjønnlitteratur på flere språk. Læringssenteret har 55 arbeidsstasjoner med 700 arbeidsplasser, grupperom og undervisningsrom. 350 PC-er står til studentenes disposisjon.
Vi besøkte the Undergraduate Library som har aner tilbake til 1858, men som ble omorganisert i 2003. Lokalene er røffe med betong og stål som bygningsmaterialer og sterke primærfarger på persienner og andre innredningsdetaljer. Dette biblioteket er nok det som ligner mest på vårt eget, der de fleste brukerne er studenter som kommer rett fra videregående skole. Biblioteket har ansvaret for å kjøpe inn og forsyne studentene med pensumlitteratur, kursbøker og annet materiale som de trenger innenfor emnene teologi, jus, humaniora og samfunnsfag. Biblioteket er pålagt fra Undervisningsministeriet å ha eksemplarer til 1/3 av studentene på hvert kurs. Er det 120 studenter på et kurs, må det kjøpes inn 40 eksemplarer! Dette utgjør mengder med bøker med stor omløpshastighet. Bøkene blir ikke klassifisert, men stilles opp alfabetisk.
Utlån og tilbakelevering foregår ved selvbetjening. Biblioteket har installert 4 utlånsautomater og en tilbakeleveringsautomat. Studentene kan selv fornye lån og reservere bøker online. ”The undergraduate library” har mer enn 50 % av det samlede utlån for Universitetsbiblioteket som helhet, med ca 300 000 utlån pr. år, 1 300 000 fornyelser pr. år og ca. 2500 besøkende pr dag.
BRUKEROPPLÆRING
Bibliotekarene er plassert i 2 informasjonsskranker og assisterer ved søking og til å finne materialet. De gjennomfører opplæring og veiledning i informasjonssøk i grupper og individuelt. Basiskurs i informasjonsøk er obligatorisk for alle førsteårsstudenter, og samkatalogen for bibliotekene ved Helsingfors universitet, Helka, er den sentrale søkekilden. Søkekurset er en del av en ny studiemodul som kalles the ICT Driving Licence. E-ressursene er tilgjengelige gjennom Nelli-portalen. 1.4 millioner fulltekstartikler lastes ned pr. år, og det foretas 4 millioner søk i oppslagsverk. Tallene gjelder for universitetsbiblioteket som helhet.
Det var interessant å høre hvordan finske bibliotekarer arbeider med utviklingen av bibliotektjenestene. Vi har så mye felles. Arbeidet med å markedsføre det digitale bibliotek, 24-timersbiblioteket, står sentralt. Bedre kommunikasjon med brukerne og fokus på brukernes behov i dagens studie- og forskervirkelighet er likeledes en utfordring vi står overfor, i Finland som i Norge. En studietur som denne gir mange nye inntrykk, og setter også det hjemlige i et nytt perspektiv.
   |
Lenker til bibliotekene:
Aralis-bibliotekene
Arabiastrandens bibliotek - bilder
Viks infocenter/bibliotek
Viks bibliotek - Bilder
Helsinki university library
The National library of Finland
"Picture gallery" anbefales.
Andre:
Gateway for finnish research libraries
biblioteken.fi
Om Helsinki
Helsinki er liten, vakker og eksotisk. Inspirert av både Sverige, Russland og kontinentet. Helsinki var lenge en fattig by, men er idag kjent for å være en moderne kultur- og kunstby. Byen er ikke spesielt stor og man kan "gjøre" byen på et par timer.
Innbyggere: 540 000
Valuta: Euro
Tidsforskjell: 1 time
Språk: Offisielt tospråklig: finsk og svensk
(Kilde: Reisegiude Vagabond-informasjon-Ticket reiser)
Helsinki iniversitet
Grunnlagt 1640
Studenter: 38.500
Undervisningspersonale: 3500 Andre: 3900
Grader: 4400 pr år - 365 doktorgrader
Vitenskapelige publikasjoner:
5600-8000/år
Budsjett: 475 mill. Euro
Morgensang
til oss alle på vei til Helsinki...
ca. kl. 05.00 ved Tore O. Buarøy (tidl. ex-bussjåfør)
Melodi: En bussjåfør.
Et seminar, et seminar
er veldig bra etter mørke da'r
Og vi trenger dette seminar,
for da blir vi så fenomenal.
Et seminar, et seminar
er veldig bra etter mørke da'r
En Helsinkitur, en Helsinkitur;
er en tur med mye på lur.
Og er det ikke mye på lur,
så blir det ikke flere tur(er).
En Helsinki-tur, en helsinkitur,er en tur med mye på lur.
En bibliotekar, en bibliotekar
det er en kar som brukbart har. Og har han ikke en brukbar kar, så er han ingen
bibliotekar. En bibliotekar...
En bibliotekkvinne, en bibliotekkvinne, hun er så flott en herskerinne (valgfitt...)
Hun hersker over sal og samling, og fikser - rydder nett og bok. En bibliotekkvinne...
En arkivar, en arkivar, tar vare på alle da'r.
Og det hun ikke i arkiv har,
det blir fort borte noen da'r.
[Rapping]
Hurra for sjefen hun er så grei, jobberu' og sliteru' så blir a ikke lei.
De andre tre, de greier vi, med kaker, snakk og sukkertøy.[Rapping slutt].
Et seminar, et seminar
er veldig bra etter mørke da'r
|
