HiT-nytt
nyheter for Høgskolen i Telemark 

Nytt fra høgskolene - felles nyhetstjeneste
strek.gif (131 bytes)
Nyhetene:
 
Val student-
representantar til styret i HiT
HiT i nasjonalt råd for fysisk 
Internasjonal lederguru til seminar i Telemark
- Vi er alle arabere
Foreslår universiteter og høgskoler som stiftelser
Tettpakkede forskningsdager ved HiT
Nasjonal konferanse om kultur og psykisk helse
HiT åpnet topp idrettsanlegg i Bø
Stoltenberg til HiT i Porsgrunn fredag
Grandios opning av masterstudiet i tradisjonskunst
Ingeniørstudenter med yrkesbrev bedre i alle fag

HiT-nytt arkiv

Redaktør: 
Per M. Holtung  

Tilbake til  
HiTs hovedside 

Nytt fra høgskolene - felles nyhetstjeneste

Møtebok for siste styremøte

Varden
TA
Telen
Vest-Telemark Blad 
Porsgrunns Dagblad


Aftenposten
Dagbladet

VG

 

 


Val
av studentrepresentantar til styret i HiT

(02.10.03)
Førehandsrøystinga til valet av dei to studentrepresentantane i styret for dette studieåret har alt starta.

Den offisielle valdagen er fredag 10. oktober kl. 09.00-15.00 ved alle studiestadene.

Men i tillegg kan du kvar dag førehandsrøyste i tida 09.00 - 14.00.  Ta kontakt med ekspedisjonen på studiestaden din. 

Medan dei øvrige ni styremedlemmene er valde for ein fireårsperiode, blir dei to studentrepresentantane valde for bare eitt år om gangen.

Sjå lista med kandidater og deira eigenpresentasjon .


HiT i Nasjonalt råd for fysisk aktivitet

(02.10.03)
Førsteamanuensis Ingunn Fjørtoft ved Høgskolen i Telemark er oppnevnt som medlem av det nye Nasjonalt råd for fysisk aktivitet.

Rådet er et faglig uavhengig kompetanseorgan oppnevnt av Helsedepartementet og administrativt tilknyttet Sosial- og helsedirektoratet.

Ingunn Fjørtoft er tilknyttet Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning på Notodden.


Internasjonal
lederguru til Telemarksseminar

(30.09.03)
En av de internasjonale kapasitetene innen ledelse er hovedbidragsyter på et seminar ved Høgskolen i Telemark - Porsgrunn  torsdag 2. oktober.

Det er professor Shoji Shiba som arrangørene har lykkes å få til dette seminaret.  Han er professor ved Massachusetts Institute of Technology – MIT og en av de virkelige ”guruene” innen ledelse.  Shiba er forfatter av flere bøker innen kvalitetsledelse og underviser også ved flere andre av verdens ledende universiteter. Shiba er vinner av Japans høyeste utmerkelse i kvalitetsledelse – Demingprisen.

Seminaret torsdag er et samarbeid mellom TQM Center Norway, NHO i Telemark, Telemark fylkeskommune og Høgskolen i Telemark.

Både næringslivet og den offentlige sektor i Telemark har mange fellesproblemstillinger innen ledelse:

  • Hvordan utvikle virksomhetens fokus på samfunn, brukere og kunder?

  •  Hvordan få til forenkling, forbedring og fornying av virksomheten?

  • Hvordan utvikle en organisasjonskultur for samhandling og lagspill?

  • Hvordan utvikle nettverk for gjensidig læring i Telemark?

Professor Shiba vil dele sin kunnskap om hvordan de mest framgangsrike organisasjonene i USA, Asia og Europa ledes for å bli best.

Seminaret henvender seg til ledere både i privat og offentlig sektor. I tillegg er det påmeldt flere studentgrupper.

Hovedpunkter i programmet:

09.00  Åpning ved rektor Dag K. Bjerketvedt ved Høgskolen i Telemark
09.15  Foredrag ved professor Shoji Shiba,“Breakthrough Management”
11.00 Plenumsdiskusjon med dr. Shoji Shiba. Ledes av professor Asbjørn Aune ved NTNU, og Bjarne Berg Wig ved TQM Center Norway
13.30  Fordypning med fokus på læringsnettverk. Dr. Shoji Shiba deler erfaringer fra Boston nettverket. Felles diskusjon om en ”Ny visjon for Telemark”
14.45  Avslutning ved fylkesrådmann Per Espeli

Se også: 
Vil ha felles lederfilosofi
(Telemarksavisa) 



- Vi er alle arabere

(25.09.03)
Hjertets sentrale plass i vår kultur som symbol på kjærlighet er resultat av påvirkning fra arabisk kultur i middelalderen. Vikingene tenkte ikke sånn.

Dette går fram av den rykende ferska boka "Hjertets kulturhistorie" av professor Ole Martin Høystad ved Høgskolen i Telemark.

Her viser han hvordan hjertet har blitt oppfattet i ulike kulturer, og hvilken funksjon hjertet har hatt som symbol til ulike tider. 

I den ellers mørke middelalderen i europeisk historie, blomstret den arabiske kulturen. Araberne - som også hadde tatt vare på den greske kulturen - påvirket Europa gjennom det dengang muslimske Sør-Spania, og ga opphavet til renessansen.

 - Det var først en emosjonenens renessanse i Europa før det ble en vitenskapenes renessanse, sier Ole Martin Høystad.  

Den arabiske hjerteoppfatningen ligger til grunn for den sentrale plassen hjertet får i trubadurdiktingen, som i den norskeste av all norsk dikting, balladene. Ordet trubadur kommer for øvrig fra "tarab", det arabiske ordet for musikk.

- Hjertet blir i og med trubadur- og ridderdiktingen det sentrale symbolet på erotisk kjærlighet, som gjennom romantikken har formet vårt moderne følelsesliv.

- I høymiddelalderen var det en eksplosjon av følelser, sier Ole Martin Høystad som er studieleder for masterstudiet i kultur ved Høgskolen i Telemark.

Boka "Hjertets kulturhistorie. Frå antikken til vår tid" er gitt ut på Spartacus forlag.

Se:
 "Sigrid Undsets hjerteteori stemmer ikke". (Gudbrandsdølen Dagningens intervju med Ole Martin Høystad under presentasjonen på Litteraturfestivalen på Lillehammer.)



Foreslår universiteter og høgskoler som stiftelser

(23.09.03)
Et flertall på sju i utvalget som har vurdert ny lov for universiteter og høgskoler, foreslår at disse omdannes til selveiende institusjoner, dvs stiftelser. 

Det såkalt Ryssdalsutvalget la fram innstillingen sin i dag. Det har vært knyttet ekstra stor spenning til utvalgets konklusjoner om hvordan universitetene og høgskolene skal organiseres og hvilken tilknytningsform de skal ha til staten.

Mens flertallet vil ha en sterkere fristilling, vil mindretallet på tre beholde dagens ordning, som ble innført fra og med 2002, der høgskolene og universitetene er såkalte statlige forvaltningsorganer med utvidede fullmakter. Men mindretallet vil i tillegg lovfeste disse fullmaktene. 

Ryssdalsutvalgets innstilling om ny felles lov for høyere utdanning er lagt ut på ODIN, men dessverre bare i pdf-format. Hele innstillingen er på over 280 sider, og den må derfor IKKE skrives ut.

Ryssdalsutvalgets innstilling:
  Sammendrag (12 sider): 
  Hele innstillingen 



Tettpakkede forskningsdager ved HiT

(19.09.03)
Rundt 40 foredrag, presentasjoner og andre arrangementer står på programmet når Høgskolen i Telemark lanserer Forskningsdagene 2003. Det starter mandag 22. september og varer uka ut.

Helsevesenets 400 års jubileum har naturlig nok en sentral plass også i Forskningsdagene 2003 både i Telemark og blant de over tusen andre arrangementene over hele landet.

"Spyt ikke på golvet" er tittelen på en temadag som Avdeling for helse- og sosialfag står bak under forskningsdagene. Tittelen er teksten på en mye utbredt plakat fra tidlig på 1900-tallet. Da var tuberkulose en alvorlig epidemi i Norge, og skiltet var et forsøk på å begrense smitten til denne fryktede lungesykdommen. Gjennom temadagen ved Høgskolen i Telemark - Porsgrunn blir også denne epidemiens historie og utvikling belyst.

Høgskolen har i flere år under forskningsdagene lagt vekt på å stimulere til regional næringsutvikling med kopling til forskning og utvikling. Slik er det også i år gjennom et dagsseminar der blant andre statssekretær Helle Hammer fra Næringsdepartementet er blant innlederne.

Høgskolens avdeling på Notodden satser stort på fredag 26. september med et tettpakket program med parallelle foredrag og presentasjoner. Her er oppmerksomheten særlig konsentrert om å styrke undervisningen i realfag i barnehage, grunnskole og videregående skole.

Blant tilbudene under Forskningsdagene 2003 i Telemark er for øvrig også kurs i å finne god og pålitelig informasjon på internett.

Se 
Forskningsdagsprogrammet for Høgskolen i Telemark på forskningsdagenes nettsider

 

 

Nasjonal konferanse om kultur og psykisk helse

(09.09.03)
Samarbeidet om kultur og helsetiltak for mennesker med psykiske lidelser er tema for en stor konferanse  ved Høgskolen i Telemark - Porsgrunn torsdag og fredag. 

"Porsgrunnkonferansen 2003" er et samarbeid mellom Høgskolen i Telemark,  Porsgrunn Distriktspsykiatriske senter og Porsgrunn kommune. Disse har siden 1999 samarbeidet nettopp om kultur og helsetiltak for mennesker med psykiske lidelser. 

- Lyst, begeistring og mulighetsfokus er nøkkelord i vårt arbeid med å gjøre hverandre gode, sier høgskolelektor Gro Lorentzen, en av initiativtakerne til konferansen.

Arrangørene legger opp til at dette skal bli en årlig konferanse for å fremme  fagutviklingen på dette området der fagmiljøer i HiT er blant pionerene. 

Blant programpostene er temaer som  "Kultur og psykisk helse" ved klinisk psykolog og forsker Sigrid Straand, " Den musiske medisin" ved spesialist i allmennmedisin Audun Myskja og "Kunst og kreativitet i livskvalitetsperspektiv for mennesker med alvorlig psykisk lidelser ved kulturrådgiver Edel Hoelstad.

Målgrupper for konferansen er brukere, ansatte i helse- og kultursektoren, frivillige, kunstnere, forskere, studenter og politikere.

Se Program for Porsgrunnskonferansen 2003 (pdf)

 


HiT åpnet topp idrettsanlegg i Bø

(05.09.03)
Neppe noen annen av høgskolene kan oppvise maken til det idrettsanlegget til 21 millioner kroner som ble åpnet torsdag ved Høgskolen i Telemarks studiested i Bø.

Med idrettsstudenter i myldrende aktivitet og foran en rekke innbudte gjester, sto stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen (A) for den offisielle åpningen torsdag. Han er anleggets "politiske jordmor" som sørget for at dette prosjektet  kom med på statsbudsjettet for to år siden.

Idrettsanlegget består av en praktfull friidrettsstadion med kunststoffdekke, fortballbane, golftreningsanlegg, to sandvolleyballbaner, baner for rulleski og rulleskøyter og en flombelyst asfaltert ball- og isbane for skøyter, tennis, basketball, håndball, rulleskøytebandy med mer.

Høgskolen i Telemark har et av landets ledende fagmiljøer innen idrett, kroppsøving og friluftsliv. Sammen med blant annet svømmehallen og idrettshallen i Gullbring kulturanlegg i umiddelbar nærhet, vil dette nye anlegget gi komplette fasiliteter for de ulike idrettsaktivitetene i høgskolen og dermed styrke dette fagmiljøet ytterligere.

Anlegget er allerede i full bruk. Det fikk de mange gjestene et levende inntrykk av i det varme sommerværet torsdag. Men foreløpig er det bare mulig med en svært begrenset bruk av denne ennå ferske grasmatta på fortballbanen.

Anlegget er for øvrig tilgjengelig for andre gjennom enn høgskolens studenter og ansatte gjennom en avtale med idrettslaget Skarphedin og Bø kommune om vederlagsfri bruk av anlegget.

- Anlegget er eksempel på hva en kan få til når en dra i lag, sa Bøs ordfører Arne Storhaug i Bø under åpningen. Bø kommune har vært en av de svært aktive partnerne bak prosjektet, blant annet gjennom direkte tilskudd på én million kroner og bistand ved grunnerverv.

Se også:
"Studentenes nye lekegrind" (Varden)

 

Stoltenberg til HiT i Porsgrunn fredag

(04.09.03)
Ap-leder Jens Stoltenberg besøker studiestedet Porsgrunn i Høgskolen i Telemark fredag 5. september.

Stoltenberg er på valgkampturne, og kl. 11.30 holder han en forelesning i studentkantina i Porsgrunn for både studenter, ansatte og andre interesserte.

Onsdag hadde Jens Stoltenberg en tilsvarende åpen forelesning ved Universitetet i Oslo.   Fra Høgskolen i Telemark drar han videre til den nye teknologibedriften Scan Wafer i næringsparken på Herøya.


Grandios
opning av masterstudiet i tradisjonskunst

(04.09.03)
Med høgskoleleiinga, kommuneleiinga og andre gjester til stades opna dei tilsette og studentane tysdag det nye mastergradsstudiet i tradisjonskunst ved Høgskolen i Telemark - Rauland.

Dette studiet er Høgskolen i Telemark aleine om i Skandinavia, og både Stortinget, Vinje kommune og Telemark fylkeskommune er blant det som har engasjert seg i opprettinga av studiet.

Det er nå 14 studentar som tek til på dette pionerstudiet, og den fagleg ansvarlege, professor Vidar Lande, markerte sjøl opninga tysdag med hardingfelespel.

Sjå:
 "Masterstudiet i folkekunst vekker oppsikt" (Varden)

 


Ingeniørstudenter med yrkesbrev bedre i alle fag

(25.08.03)
Det første kullet med søkerne som i fjor ble tatt opp til 3-årig ingeniørutdanning med yrkesbrev i elektrofag i stedet for de ordinære opptakskravene, oppnår bedre eksamensresultater enn sine "vanlige" medstudenter i alle fag, viser en evalueringsrapport. 

Inntak av søkere direkte fra yrkesfaglig studieretning (Y-VEIEN, Yrkesfaglig Videregående til Elektroingeniør) er et pionerprosjekt  ved Høgskolen i Telemark. Departementet har  foreløpig godkjent det som en forsøksordning. 

- Nå er virksomheten i prosjektet det første studieåret evaluert, og resultatene er oppsiktsvekkende, sier førsteamanuensis Svein Thore Hagen som er ansvarlig for dette pionerprosjektet.

I samtlige fag har studentene med yrkesfaglig bakgrunn bedre gjennomsnittskarakterer enn gjennomsnittet av de med "vanlig" studentene med generell studiekompetanse og tilleggskrevene i matematikk og fysikk som opptaksbakgrunn.

Gjennomføringsprosenten er også bedre enn for de øvrige studentene.

- Jeg trodde nesten ikke tallene da jeg så dem, sier Svein Thore Hagen. 

Det er rundt 30 studenter som nå har gjennomført det første året i dette prosjektet. Åtte av disse har bedre enn 2,0 i gjennomsnittskarakter. 

Resultater i sammenlignbare fag (gjennomsnitt for de øvrige studentene i parentes):

Kjemi/miljølære

 2,54 (2,86)

Informasjonsteknologi

1,81 (2,42)

Bedrifsøkonomi

2,37 (2,45)

Elektrisitetslære

2,31 (3,07)

Studentene med yrkesbrev i elektrofag blir tatt opp til det ordinære 3-årige ingeniørstudiet. Her møter de et nytt faglig og pedagogisk tilpasset opplegg som bygger på studentenes bakgrunn.  Utviklingen av opplegget har skjedd i nært samarbeid med bransjens organisasjoner.

Disse søkerne kan allerede mye mer om elektronikk enn de ordinære søkerne, og de bruker det meste av det første året til å hente inn igjen forspranget som de andre studentene har i norsk, engelsk, fysikk og matematikk.

Prosjektet har blitt møtt med svært stor interesse, og har fått mye omtale både i riksmedier og i bransjeorganer. Ved opptaket til det andre kullet nå i høst var det hele 127 søkere. Disse fordelte seg på hele landet.

Utdannings- og forskningsdepartementet har bidratt med 250 000 kr til forsøksordningen. I tillegg har bransjeorganisasjoner, Forsvaret og NHO støttet prosjektet med 465 000 kr.