|
|
HiT-nytt nyheter for Høgskolen i Telemark |
|
| Nytt
fra høgskolene -
felles nyhetstjeneste |
| Nyhetene: Redaktør: Tilbake til Nytt
fra høgskolene - felles nyhetstjeneste Varden
|
|
| 09.00 | Åpning ved rektor Dag K. Bjerketvedt ved Høgskolen i Telemark |
| 09.15 | Foredrag ved professor Shoji Shiba,“Breakthrough Management” |
| 11.00 | Plenumsdiskusjon med dr. Shoji Shiba. Ledes av professor Asbjørn Aune ved NTNU, og Bjarne Berg Wig ved TQM Center Norway |
| 13.30 | Fordypning med fokus på læringsnettverk. Dr. Shoji Shiba deler erfaringer fra Boston nettverket. Felles diskusjon om en ”Ny visjon for Telemark” |
| 14.45 | Avslutning ved fylkesrådmann Per Espeli |
Se også:
Vil ha felles lederfilosofi (Telemarksavisa)
(25.09.03)
Hjertets sentrale plass i vår kultur
som symbol på kjærlighet er resultat av påvirkning fra arabisk kultur i
middelalderen. Vikingene tenkte ikke sånn.
Dette går fram av den rykende
ferska boka "Hjertets kulturhistorie" av professor Ole Martin
Høystad ved Høgskolen i Telemark.
Her viser han hvordan hjertet har blitt oppfattet i ulike kulturer, og hvilken funksjon hjertet har hatt som symbol til ulike tider.
I den ellers mørke middelalderen i europeisk historie, blomstret den arabiske kulturen. Araberne - som også hadde tatt vare på den greske kulturen - påvirket Europa gjennom det dengang muslimske Sør-Spania, og ga opphavet til renessansen.
- Det var først en emosjonenens renessanse i Europa før det ble en vitenskapenes renessanse, sier Ole Martin Høystad.
Den arabiske hjerteoppfatningen ligger til grunn for den sentrale plassen hjertet får i trubadurdiktingen, som i den norskeste av all norsk dikting, balladene. Ordet trubadur kommer for øvrig fra "tarab", det arabiske ordet for musikk.
- Hjertet blir i og med trubadur- og ridderdiktingen det sentrale symbolet på erotisk kjærlighet, som gjennom romantikken har formet vårt moderne følelsesliv.
- I høymiddelalderen var det en eksplosjon av følelser, sier Ole Martin Høystad som er studieleder for masterstudiet i kultur ved Høgskolen i Telemark.
Boka "Hjertets kulturhistorie. Frå antikken til vår tid" er gitt ut på Spartacus forlag.
Se:
"Sigrid
Undsets hjerteteori stemmer ikke". (Gudbrandsdølen Dagningens
intervju med Ole Martin Høystad under presentasjonen på Litteraturfestivalen på
Lillehammer.)
(23.09.03)
Et
flertall på sju i utvalget som har vurdert ny lov for universiteter og
høgskoler, foreslår at disse omdannes til selveiende institusjoner, dvs
stiftelser.
Det såkalt Ryssdalsutvalget la fram innstillingen sin i dag. Det har vært knyttet ekstra stor spenning til utvalgets konklusjoner om hvordan universitetene og høgskolene skal organiseres og hvilken tilknytningsform de skal ha til staten.
Mens flertallet vil ha en sterkere fristilling, vil mindretallet på tre beholde dagens ordning, som ble innført fra og med 2002, der høgskolene og universitetene er såkalte statlige forvaltningsorganer med utvidede fullmakter. Men mindretallet vil i tillegg lovfeste disse fullmaktene.
Ryssdalsutvalgets innstilling om ny felles lov for høyere utdanning er lagt ut på ODIN, men dessverre bare i pdf-format. Hele innstillingen er på over 280 sider, og den må derfor IKKE skrives ut.
Ryssdalsutvalgets innstilling:
Sammendrag
(12 sider):
Hele
innstillingen
(19.09.03)
Rundt
40 foredrag, presentasjoner og andre arrangementer står på programmet
når Høgskolen i Telemark lanserer Forskningsdagene 2003. Det starter
mandag 22. september og varer uka ut.
Helsevesenets
400 års jubileum har naturlig nok en sentral plass også i
Forskningsdagene 2003 både i Telemark og blant de over tusen andre
arrangementene over hele landet.
"Spyt ikke på golvet" er tittelen på en temadag som Avdeling for helse- og sosialfag står bak under forskningsdagene. Tittelen er teksten på en mye utbredt plakat fra tidlig på 1900-tallet. Da var tuberkulose en alvorlig epidemi i Norge, og skiltet var et forsøk på å begrense smitten til denne fryktede lungesykdommen. Gjennom temadagen ved Høgskolen i Telemark - Porsgrunn blir også denne epidemiens historie og utvikling belyst.
Høgskolen har i flere år under forskningsdagene lagt vekt på å stimulere til regional næringsutvikling med kopling til forskning og utvikling. Slik er det også i år gjennom et dagsseminar der blant andre statssekretær Helle Hammer fra Næringsdepartementet er blant innlederne.
Høgskolens avdeling på Notodden satser stort på fredag 26. september med et tettpakket program med parallelle foredrag og presentasjoner. Her er oppmerksomheten særlig konsentrert om å styrke undervisningen i realfag i barnehage, grunnskole og videregående skole.
Blant tilbudene under Forskningsdagene 2003 i Telemark er for øvrig også kurs i å finne god og pålitelig informasjon på internett.
Se
Forskningsdagsprogrammet
for Høgskolen i Telemark på forskningsdagenes nettsider
(09.09.03)
Samarbeidet om kultur og helsetiltak for
mennesker med psykiske lidelser er tema for en stor konferanse ved
Høgskolen i Telemark - Porsgrunn torsdag og fredag.
"Porsgrunnkonferansen 2003" er et samarbeid mellom Høgskolen i Telemark, Porsgrunn Distriktspsykiatriske senter og Porsgrunn kommune. Disse har siden 1999 samarbeidet nettopp om kultur og helsetiltak for mennesker med psykiske lidelser.
- Lyst, begeistring og mulighetsfokus er nøkkelord i vårt arbeid med å gjøre hverandre gode, sier høgskolelektor Gro Lorentzen, en av initiativtakerne til konferansen.
Arrangørene legger opp til at dette skal bli en årlig konferanse for å fremme fagutviklingen på dette området der fagmiljøer i HiT er blant pionerene.
Blant programpostene er temaer som "Kultur og psykisk helse" ved klinisk psykolog og forsker Sigrid Straand, " Den musiske medisin" ved spesialist i allmennmedisin Audun Myskja og "Kunst og kreativitet i livskvalitetsperspektiv for mennesker med alvorlig psykisk lidelser ved kulturrådgiver Edel Hoelstad.
Målgrupper for konferansen er brukere, ansatte i helse- og kultursektoren, frivillige, kunstnere, forskere, studenter og politikere.
Se Program
for Porsgrunnskonferansen 2003 (pdf)
(05.09.03)
Neppe
noen annen av høgskolene kan oppvise maken til det idrettsanlegget til 21
millioner kroner som ble åpnet torsdag ved Høgskolen i Telemarks
studiested i Bø.
Med
idrettsstudenter i myldrende aktivitet og foran en rekke innbudte gjester,
sto stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen (A) for den offisielle
åpningen torsdag. Han er anleggets "politiske jordmor" som
sørget for at dette prosjektet kom med på statsbudsjettet for to
år siden.
Idrettsanlegget består av en praktfull friidrettsstadion med kunststoffdekke, fortballbane, golftreningsanlegg, to sandvolleyballbaner, baner for rulleski og rulleskøyter og en flombelyst asfaltert ball- og isbane for skøyter, tennis, basketball, håndball, rulleskøytebandy med mer.
Høgskolen
i Telemark har et av landets ledende fagmiljøer innen idrett,
kroppsøving og friluftsliv. Sammen med blant annet svømmehallen og
idrettshallen i Gullbring kulturanlegg i umiddelbar nærhet, vil dette nye
anlegget gi komplette fasiliteter for de ulike idrettsaktivitetene i
høgskolen og dermed styrke dette fagmiljøet ytterligere.
Anlegget er allerede i full bruk. Det fikk de mange gjestene et levende inntrykk av i det varme sommerværet torsdag. Men foreløpig er det bare mulig med en svært begrenset bruk av denne ennå ferske grasmatta på fortballbanen.
Anlegget er for øvrig tilgjengelig for andre gjennom enn høgskolens studenter og ansatte gjennom en avtale med idrettslaget Skarphedin og Bø kommune om vederlagsfri bruk av anlegget.
- Anlegget er eksempel på hva en kan få til når en dra i lag, sa Bøs ordfører Arne Storhaug i Bø under åpningen. Bø kommune har vært en av de svært aktive partnerne bak prosjektet, blant annet gjennom direkte tilskudd på én million kroner og bistand ved grunnerverv.
Se også:
"Studentenes
nye lekegrind" (Varden)
(04.09.03)
Ap-leder
Jens Stoltenberg besøker studiestedet Porsgrunn i Høgskolen i Telemark
fredag 5. september.
Stoltenberg er på valgkampturne, og kl. 11.30 holder han en forelesning i studentkantina i Porsgrunn for både studenter, ansatte og andre interesserte.
Onsdag hadde Jens Stoltenberg
en tilsvarende åpen forelesning ved Universitetet i Oslo. Fra
Høgskolen i Telemark drar han videre til den nye teknologibedriften Scan Wafer i næringsparken
på Herøya.
(04.09.03)
Med
høgskoleleiinga, kommuneleiinga og andre gjester til stades opna dei
tilsette og studentane tysdag det nye mastergradsstudiet i tradisjonskunst
ved Høgskolen i Telemark - Rauland.
Dette studiet er Høgskolen i Telemark aleine om i Skandinavia, og både Stortinget, Vinje kommune og Telemark fylkeskommune er blant det som har engasjert seg i opprettinga av studiet.
Det er nå 14 studentar som tek til på dette pionerstudiet, og den fagleg ansvarlege, professor Vidar Lande, markerte sjøl opninga tysdag med hardingfelespel.
Sjå:
"Masterstudiet
i folkekunst vekker oppsikt" (Varden)
(25.08.03)
Det
første kullet med søkerne som i fjor ble tatt opp til 3-årig
ingeniørutdanning med yrkesbrev i elektrofag i stedet for de ordinære
opptakskravene, oppnår bedre eksamensresultater enn sine
"vanlige" medstudenter i alle fag, viser en
evalueringsrapport.
Inntak
av søkere direkte fra yrkesfaglig studieretning (Y-VEIEN, Yrkesfaglig
Videregående til Elektroingeniør) er et pionerprosjekt ved
Høgskolen i Telemark. Departementet har foreløpig godkjent det som
en forsøksordning.
- Nå er virksomheten i prosjektet det første studieåret evaluert, og resultatene er oppsiktsvekkende, sier førsteamanuensis Svein Thore Hagen som er ansvarlig for dette pionerprosjektet.
I samtlige fag har studentene med yrkesfaglig bakgrunn bedre gjennomsnittskarakterer enn gjennomsnittet av de med "vanlig" studentene med generell studiekompetanse og tilleggskrevene i matematikk og fysikk som opptaksbakgrunn.
Gjennomføringsprosenten er også bedre enn for de øvrige studentene.
- Jeg trodde nesten ikke tallene da jeg så dem, sier Svein Thore Hagen.
Det er rundt 30 studenter som nå har gjennomført det første året i dette prosjektet. Åtte av disse har bedre enn 2,0 i gjennomsnittskarakter.
Resultater i sammenlignbare fag (gjennomsnitt for de øvrige studentene i parentes):
|
Kjemi/miljølære |
2,54 (2,86) |
|
Informasjonsteknologi |
1,81 (2,42) |
|
Bedrifsøkonomi |
2,37 (2,45) |
|
Elektrisitetslære |
2,31 (3,07) |
Studentene med yrkesbrev i elektrofag blir tatt opp til det ordinære 3-årige ingeniørstudiet. Her møter de et nytt faglig og pedagogisk tilpasset opplegg som bygger på studentenes bakgrunn. Utviklingen av opplegget har skjedd i nært samarbeid med bransjens organisasjoner.
Disse søkerne kan allerede mye mer om elektronikk enn de ordinære søkerne, og de bruker det meste av det første året til å hente inn igjen forspranget som de andre studentene har i norsk, engelsk, fysikk og matematikk.
Prosjektet har blitt møtt med svært stor interesse, og har fått mye omtale både i riksmedier og i bransjeorganer. Ved opptaket til det andre kullet nå i høst var det hele 127 søkere. Disse fordelte seg på hele landet.
Utdannings- og
forskningsdepartementet
har bidratt med 250 000 kr til forsøksordningen. I tillegg har
bransjeorganisasjoner, Forsvaret og NHO støttet prosjektet med 465 000
kr.