|
1968 ble et år hvor mange verden over opplevde at deres samfunn var i ferd med å gå i oppløsning, en situasjon preget av indre konflikter, voldelige opptøyer og en intens motsetning mellom generasjonene. De største og mest synlige motsetningene fant man i USA, men også de fleste vestlige land fikk oppleve mange av de samme konfliktene og etterdønningene. Sterkest ga dette seg uttrykk i Frankrike (hvor studentopprøret gikk inn i en lang revolusjonær tradisjon som gikk tilbake til 1789), Tyskland, og Italia, men også i England hvor ellers sindige briter fikk sin variant av opprør blant ungdom og dem som forfektet en alternativ kultur til den etablerte. Også de kommunistiske land og den tredje verden opplevde studenturo og oppstand med både kortsiktige og langsiktige virkninger.
Emnet har til hensikt å belyse medienes rolle i de globale begivenhetene i året 1968. Emnet legger vekt på å betrakte det såkalte 1968-opprøret i et komparativt og globalt perspektiv. Samtidig som det fokuseres på fellestrekk, blir det også lagt vekt på de mange forskjellene, hvor spesielle forutsetninger og årsaksforklaringer i forhold til det enkelte land blir behandlet. Emnet fokuserer gjennom en egen emneoppgave spesielt på hvordan det globale og det lokale 1968-opprøret som begivenheter ble oppfattet og formidlet i norsk offentlighet og medier.
Undervisning: Forelesninger i kombinasjon med dialogpreget film, gruppe, og temaseminar. Evaluering: 1 emneoppgave (inntil 15 sider) og avsluttende muntlig eksamen.
Fagansvarlig: Førstelektor Rolf Werenskjold, Avdeling for Mediefag.
 Her finner du det lokale Søknadsskjema til grunn-/fordjupingsstudium på bachelornivå (pdf-fil)
|
