Bergen Open Research Archive >
Faculty of Social Sciences >
Stein Rokkan Centre for Social Studies >
Stein Rokkan Centre for Social Studies - Working Papers >
Please use this identifier to cite or link to this item:
http://hdl.handle.net/1956/1894
|
| Title: | Kortare arbeidstid : eit oversyn over diskusjonen om arbeidstidsforkortingar i Noreg 1880-2006 |
| Authors: | Byrkjeland, Martin |
| Issue Date: | Aug-2006 |
| Publisher: | Stein Rokkan Centre for Social Studies |
| Series/Report no.: | Notat 7-2006 |
| Abstract: | Notatet presenterer dei sentrale argumenta for og i mot ei regulering av arbeidstida i
Noreg frå 1880-åra til i dag og dei viktigaste hendingane i denne prosessen. Fram til
1920 handla det i første rekkje om å få til kortare arbeidsdag og sundagsfri. Dette blei
sett som ein menneskerett av tilhengarane, medan motstandarane dels frykta dei
økonomiske konskvensane, dels såg det som eit inngrep i individets rett til å bestemme
over seg sjølv. Denne utviklinga kulminerer med at åttetimarsdagen blir lovfastsett i
1919. Mellom 1920 og 1975 blei arbeidstida kortare på to måtar: For det første blei ferie
eit allment gode vedteken ved lov i 1936. For det andre blei arbeidsveka stegvis kortare.
Det siste førte likevel ikkje til kortare arbeidsdag, fordi nedkortinga blei teken ut som
stadig lengre helgefri, der fri både laurdag og sundag blei det vanlege frå slutten av 1960-
åra. Etter 1920 var retten til å ha fritid blitt udiskutabel. Det var uroa over dei moglege
negative makroøkonomiske konsekvensane som gjorde at nedkortinga skjedde i små seg
og i eit sakte tempo. Etter 1975 var diskusjonen om kortare arbeidstid samanvevd med
ein diskusjon om å innføre arbeidstidsordningar som fråveik normalarbeidstida, oftast
karakterisert som fleksibel arbeidstid. Ønsket om kortare arbeidstid blei i første rekkje
grunngjeve med tidsklemma i to-inntektsfamilien. Dei siste åra har òg den store
utstøytingsgraden i arbeidslivet blitt nytta som argument. Ønsket om fleksible
arbeidstidsordningar har eitt breitt spekter av årsaker, der behov for auka driftstid i
verksemdene og dei forlenga opningstidene i varehandelen er blant dei viktigaste. Trass i
mykje debatt har det skjedd lite med lovreguleringa av arbeidstida etter 1975. Viktigaste
endringa, innføringa av 37,5 timars veka, skjedde i eit tariffoppgjer.
The report presents an overview of the process of reducing working time in Norway
from the 1880-ies until today. Before 1920 this was mainly a process that reduced the
the length of the working day and introduced Sunday as a general holiday. Adherents
saw this as a fundamental human right. Opponents feared economic consequences but
were also opposed to an encroachment on individual freedom. This development
culminated when the 8-hour working day was established by law in 1919. Between 1920
and 1975 working time was shortened in two ways: Holiday became a general right that
was established by law in 1936. The length of the working week became gradually
shorter, but this did not lead to a shorter working day. Instead the reduction resulted in
increasingly longer weekends. The two-day weekend became normal for most people
during the 1960-ies. The general right to leisure time was undisputed in this period. But
possible negative economic consequences slowed down the working time reduction.
Since 1975 demand for shorter working time has been interweaved with a demand for
flexible working time arrangements. Shorter working hours is wanted mainly because of
the pressed timetable in the two-income family. Later years the large amount of people
outside working life has also become an argument. There are a number of causes for
wanting more flexible working hours. Among those, the need for extended production
time and the increasingly longer opening hours in service industries may be the most
important. The discussion the last thirty years has had insignificant effects on law
regulation. The most important event, the introduction of the 37,5 hour week in 1986,
was a result of the collective bargaining process. |
| URI: | http://hdl.handle.net/1956/1894 |
| ISSN: | 1503-0946 (Print ISSN) |
| Appears in Collections: | Stein Rokkan Centre for Social Studies - Working Papers
|
Items in BORA are protected by copyright, with all rights reserved, unless otherwise indicated.
