Bergen Open Research Archive >
Faculty of Social Sciences >
Stein Rokkan Centre for Social Studies >
Stein Rokkan Centre for Social Studies - Working Papers >
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/1956/2462
|
| Tittel: | Varig bolig framfor hospits |
| Forfattere: | Ludvigsen, Kari Fjær, Svanaug |
| Dato: | Feb-2007 |
| Forlag: | Stein Rokkan Centre for Social Studies |
| Serie/Rapport nr.: | Notat 1 - 2007 |
| Sammendrag: | Denne undersøkelsen dreier seg om hvordan man i kommunene samarbeider om å
skaffe mer varige bo- og tjenestetilbud til de som bor i midlertidige botilbud. Det er
særlig vektlagt hvordan de midlertidige botilbudene samhandler med kommunale
instanser med det for øye å etablere et boligtilbud som er tilpasset den enkelte og
tilfredsstiller kvalitetskrav. Mulighetene og barrierene i dette arbeidet slik de ulike
aktørene oppfatter det, er fokusert.
Utvalget av kommuner skulle ha et visst omfang av bostedsløshet, og representere
ulike måter å organisere det boligsosiale arbeidet på. Tre storbykommuner og tre
omlandskommuner ble valgt ut. Disse opplever ulikt omfang av problemer med
bostedsløshet og har ulike tradisjoner for organisering av det boligsosiale arbeidet. Tre
av kommunene har skilt ut driften av de kommunale boligene i et eget foretak, der
boligene skal drives ut fra visse forretningsmessige kriterier. I alle kommunene har det
de siste årene skjedd en fornying av det boligsosiale arbeidet gjennom ulike statlige
prosjekt og tilskudd. Samtidig benyttes en rekke ulike midlertidige botilbud i byene,
drevet av ulike offentlige, private og frivillige aktører. Den politiske og administrative
forankringen til boligsosialt arbeid varierer, men er en viktig forutsetning for å sikre at
det er mulig å bosette gruppen som omfattes av det boligsosiale arbeidet. Kommunale
aktører ønsker seg økt langsiktighet, bedre mulighet for samordning og styrket
forankring for å bedre arbeidet med å skaffe varig bolig.
De sju midlertidige botiltakene som er undersøkt representerer et mangfold når det
gjelder organisering, drift, størrelse og tilnærming til arbeidet med å skape varige
botilbud. I rapporten er tiltakene kategorisert i fire grupper: Det gode hospits,
utredningsstedet, botreningsinstitusjonen og bolig med støtte. For alle er bostedsløse
med problemer knyttet til rus og psykiske lidelser en sentral målgruppe. Tiltakene har
ulike strategier når det gjelder arbeid for mer varig bosetting, og det arbeides dels etter
en trappetrinnsmodell, dels etter en kjedemodell. «Det gode hospits» opplever dilemma
mellom å yte gode tjenester i tiltaket til mennesker i en utsatt livssituasjon, og det å
skulle få folk videre i egen bolig. I «Botreningsinstitusjonen» er dette løst ved å gi
beboerne tid og takhøyde og returmuligheter i en rehabiliteringsfase. Der er
utfordringen å samarbeide med sosialtjenestene om utflytting, slik at det skjer på riktig
tidspunkt og at et tilbud finnes. «Utredningsinstitusjonen» har midlertidighet som
mandat og mål, og gjør ikke endringsarbeid med beboerne. Hensikten er å kartlegge
boligbehov. Både dette tiltaket, og de to øvrige som ble etablert i tilknytning til «Prosjekt
bostedsløse» har utviklet kompetanse og tilnærminger som ligger nært opp til
tenkningen i dagens boligsosiale arbeid.
Alle tiltakene har viktige samarbeidsrelasjoner til både kommunale tjenester og til
spesialisthelsetjenesten. Sosialtjenesten er en helt sentral instans, som kan være en
pådriver i boligsosialt arbeid, men også fra tiltakenes side oppleves som et hinder.
Plassering av vanskelige klientgrupper i midlertidige tiltak kan dermed bli mer
permanent enn det som er ønskelig Et viktig funn i denne undersøkelsen er at graden av samarbeid mellom
sosialtjenestene og midlertidige botilbud kan ha betydning for å integrere nye strategier
fra det boligsosiale arbeidet inn i de midlertidige tiltakene. Samtidig kan et styrket
boligfokus i de kommunale tjenestene øke forståelsen for at midlertidige botilbud
nettopp skal være det, og ikke et sted der vanskelige brukergrupper plasseres på
ubestemt tid. Videre trer det tydelig fram en oppfatning i de midlertidige botilbudene
om at mangel på adekvate boliger er et viktig hinder for å få etablert mer permanente
boligtilbud. Og de vanskeligste å plassere er de som har størst og mest sammensatte
behov. |
| URI: | http://hdl.handle.net/1956/2462 |
| ISSN: | 1503-0946 (Print ISSN) |
| Vises i samlingene: | Stein Rokkan Centre for Social Studies - Working Papers
|
Alle innførsler i BORA er beskyttet av opphavsrett