Bergen Open Research Archive >
Faculty of Social Sciences >
Department of Comparative Politics >
Department of Comparative Politics >
Denne identifikatoren kan du bruke til å sitere eller lenke til denne innførselen:
http://hdl.handle.net/1956/2499
|
| Tittel: | Velferd, Utjamning, Fattigdom: problemrepresentasjoner i tre stortingsmeldinger om velferdspolitikk 1995-2002 |
| Forfattere: | Rosenvold, Jonas |
| Dato: | 2007 |
| Forlag: | The University of Bergen |
| Sammendrag: | Denne oppgaven argumenterer for at en viktig innfallsvinkel til å studere utviklingen av
velferdsstaten er å undersøke hvordan den blir språklig konstruert i politisk debatt og
policydiskurs. Med dette som utgangspunkt analyserer den tre norske stortingsmeldinger,
Velferdsmeldingen (1995), Utjamningsmeldinga (1999) og Fattigdomsmeldinga (2002), med
vekt på det policyområdet som oppgaven kaller forsørgingspolitikk, ordningene for
velferdssikring av voksne ved manglende arbeidsinntekt.
Den metodiske tilnærmingen som brukes er diskurs- og argumentasjonsanalyse, med
utgangspunkt i begrepet problemrepresentasjon. Hva som forstås som et sosialt problem, og
hvordan det blir språkliggjort, ses som en diskursiv handling med strategiske sider og
politiske konsekvenser, som påvirker både hva som kan ses som rimelige løsninger og
hvordan politikk forstås og oppleves. Det er derfor verdt å vende oppmerksomheten mot
hvordan problemet blir formulert og de implisitte forutsetningene og konsekvensene av disse
representasjonene. For å strukturere metoden forstår oppgaven stortingsmeldingene som
”hovedhistorier”, overordnede fortellinger om policyfeltet, som ordner et sett av sentrale
problemrepresentasjoner.
Oppgaven finner variasjon mellom hovedhistoriene og de sentrale
problemrepresentasjonene i de tre meldingene. Blant funnene er disse: Velferdsmeldinga
anses å etablere det som kalles en sekuritiseringsdiskurs, som gir et sterkt imperativ for
arbeidslinje og en relativt restriktiv stønadspolitikk, fordi grunnlaget for velferden ellers
kunne være truet. Den fremhever ofte strukturelle årsaker til at noen befinner seg ”utenfor”,
og legger vekt på økonomiske incentiver i individsynet. Utjamningsmeldinga verdsetter et
egalitært samfunn, som den mener er truet av økende forskjeller. Den gir dermed et moralsk
forsvar for en mer omfordelende velferdsstat, men tegner et klientbilde der årsaker til
”utenforskapet” individualiseres som ”sammensatte problemer”. Fattigdomsmeldinga
fremhever det uverdige i at noen fremdeles opplever fattigdom i det norske
velferdssamfunnet, og argumenterer derfor for at universelle velferdsordninger bør suppleres,
eller erstattes, av det den kaller ”målrettede” ordninger. Årsaker er individualisert og
oppgaven finner at intimisering preger klientbildet i meldinga.
Til slutt argumenterer oppgaven for at funnene i analysen er egnet til å gi bedre
forståelse av en del sentrale temaer i aktuell debatt om velferdsstaten, og diskuterer noen av
disse. |
| URI: | http://hdl.handle.net/1956/2499 |
| Vises i samlingene: | Department of Comparative Politics
|
Alle innførsler i BORA er beskyttet av opphavsrett