Kontakt

Kommunehelseprofiler:

Aktuelt

Kurs og konferanser

Arkiv

Statistikkverktøy

Faktaark

Brukerveiledning

Gode eksempler

Informasjon om tiltakspakker

Dokumenterte effekter av tiltak

Si din mening

Om kommunehelseprofiler

Lenker

Aktuelt

Langtidsmottakerne taper terreng

Langtidssyke og langtidsledige hadde i 2007 en noe svakere vekst i husholdningsinntektene enn resten av befolkningen. Til tross for at alle lavinntektsgrupper opplevde en betydelig inntektsvekst i 2007, hadde flere av disse gruppene en svakere vekst i inntektene enn befolkningen i alt. Dette gjelder først og fremst for husholdninger der hovedinntektstaker er langtidssyk, langtidsledig eller sosialhjelpsmottaker. Innenfor disse husholdningene økte medianinntektene etter skatt per forbruksenhet med henholdsvis 5,3 prosent, 4,0 prosent og 4,6 prosent fra året før, omregnet til faste priser. Til sammenligning økte medianinntekten i befolkningen med 7,6 prosent i faste priser i 2007

Råd til kommuner ved: Forurenset grunn der barn leker eller oppholder seg

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Statens forurensingstilsyn (SFT) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) utarbeidet råd til kommunene i håndtering av forurenset grunn i områder hvor barn leker eller oppholder seg. En viktig bakgrunn, er at det foregår en kartlegging av forurensingsomfanget og planlagt opprydning i barnehager over hele landet.

Dødsårsaker - Sykdommer i åndedrettsorganene øker stadig

Det var 42 000 dødsfall blant nordmenn i 2007. Hjerte- og karsykdommer var årsak til 35 prosent av dødsfallene og kreft til 25 prosent. Til sammen står disse sykdomsgruppene for 6 av 10 dødsfall i Norge. Flere menn og flere kvinner dør på grunn av KOLS, emfysem, bronkitt og andre sykdommer i åndedrettsorganene, slik at denne sykdomsgruppen er nå årsak til ett av ti dødsfall. Nær 2 000 personer døde på grunn av ulykker i 2007, hvorav flest menn. De største dødsårsaksgruppene innenfor ulykker er fallulykker og uspesifiserte brudd, transportulykker og forgiftningsulykker. Ved fallulykker og uspesifiserte brudd er 4 av 5 døde over 80 år.

Får de som trenger det hjelp?

Kommunene og staten har flere boligsosiale virkemidler for å støtte de som trenger hjelp til å finne og beholde en bolig. NOVA-forskerne Hans Christian Sandlie og Viggo Nordvik har undersøkt om alle som trenger hjelp, får det, eller om det er noen som faller utenfor eller mellom alle ordningene. De finner at det er en gruppe med lave inntekter og dårlige boforhold som ikke mottar støtte.

Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase

Tredje utgave av Kunnskapsbasen foreligger nå i trykt versjon i instituttets rapportserie. Rapporten presenterer forskningsbasert kunnskap om miljø og helse. Den henvender seg først og fremst til ansatte i offentlig forvaltning, kommunehelsetjenesten og andre som tar beslutninger og avgir uttalelser innen disse områdene. Den vil også kunne være av interesse for media og andre som søker kunnskap om miljø og helse.

Stor mangel på helsepersonell i fremtiden

Om 20 år vil det være stor mangel på helsepersonell. Dette gjelder særlig sykepleiere og helsefagarbeidere. En befolkning som stadig blir eldre, og økte krav i helse- og omsorgssektoren gjør at det må tenkes nytt rundt hvordan tjenestene organiseres.

Partnerskap for folkehelse og Helse i plan

Helsedirektoratet har bestilt rapporter som inngår i en samlet evaluering av fire forskjellige folkehelsetiltak. To av rapportene bygger på en evaluering av to av virkemidlene i satsingen på folkehelse. Det gjelder Partnerskap for folkehelse og Helse i plan.

Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Kommunene har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Staten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer. Staten har også ansvar for å føre tilsyn og kontroll.

Mindre piller – mer aktivitet!

Helsedirektoratet har lansert Aktivitetshåndboken – en håndbok for helsepersonell om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling av en rekke sykdommer. Boken er et nyttig verktøy i forebygging og behandling. – Vi oppfordrer med dette leger og annet helsepersonell til å vurdere aktivitet i forebygging og behandling på lik linje med medisin. De bør heretter ta fram Aktivitetshåndboken framfor Felleskatalogen i ethvert tilfelle det kan være aktuelt, sier Bjørn-Inge Larsen, direktør i Helsedirektoratet.

God helse, men dårlig luftkvalitet.

Befolkningen i Rana har generelt god helse selv om luftkvaliteten oppleves som dårligere enn i andre regioner i Norge. Det viser en helseundersøkelse i Rana kommune. Folkehelseinstituttet har analysert svarene fra vel 1000 personer som deltok i undersøkelsen.

Bredt samarbeid gir bedre folkehelse!

Helsedirektoratet har mottatt to underveisevalueringer og en hovedevaluering av sentrale virkemidler i folkehelsearbeidet: Helse i Plan, Partnerskap for folkehelse og Kommunehelseprofiler. Evalueringene, som er utført av NIBR og Møreforsk, konkluderer med at vikemidlene bidrar til å styrke folkehelsearbeidet i kommunen, selv om det gjenstår utfordringer på området.

Kommunenes klimagassutslipp øker

Klimagassutslippene har økt i fire av fem norske kommuner i perioden 1991-2007. Det har hovedsakelig skjedd på grunn av trafikkvekst. Utslippene fra avfallsbehandling har, derimot, gått ned selv om mengden avfall har økt betraktelig. Kommunenes utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2 ), metan (CH4 ) og lystgass (N2 O) var hele 20 prosent høyere i 2007 enn i 1991. Det er en økning på 6,4 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i perioden. Veksten skyldes økte utslipp fra veitrafikk og annen mobil forbrenning, industri, olje- og gassvirksomhet på land samt andre prosessutslipp som for eksempel bruk av løsemidler.

Opplæringstiltak i sykehjem gir bedre pleie ved livets slutt

Kunnskapssenteret har vurdert effekten av ulike opplæringstiltak for sykehjemsansatte for å bedre deres kompetanse i pleie og omsorg til pasienter i livets sluttfase. Rapporten er en del av et større prosjekt, initiert av Helsedirektoratet for å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for pleie og omsorg ved livets slutt i sykehjem.

Jevn nedgang i andel dagligrøykere

Blant personer i alderen 16-74 år oppga 21 prosent at de røykte daglig i 2008, 1 prosentpoeng færre enn i 2007. De siste ti årene har andelen dagligrøykere gått stadig nedover, og særlig blant unge er det blitt færre som røyker. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører hvert år undersøkelser om tobakksbruk. I undersøkelsen fra 2008 oppga 21 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år at de røykte daglig, mot 22 prosent i 2007. I tillegg røykte om lag 9 prosent av og til i 2008, også det 1 prosentpoeng mindre enn året før.

Styrket innsats mot barnefattigdom

Styrket innsats mot fattigdom blant barn, unge og familier innenfor barnevernet’. I alt 29 kommuner er med i satsningen. Midler blir tildelt barneverntjenesten i kommunene som også er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av tiltak.

Mange elever velger studiespesialisering

36 prosent av elevene som startet i videregående opplæring høsten 2008, begynte på studiespesialisering, som er ett av de tolv utdanningsprogrammene i Kunnskapsløftet. Foreløpige tall per 1. oktober 2008 viser at det var registrert 27 000 elever på studiespesialisering på videregående trinn 1 (Vg1), som er ett av tre studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. 56 prosent av elevene som valgte studiespesialisering var jenter. Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var helse- og sosialfag mest populært høsten 2008, med i alt 7 500 elever. Et stort flertall, nesten 90 prosent, var jenter. 6 000 gutter startet på teknikk og industriell produksjon, og dette var det mest valgte av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blant guttene.

Svært mange ungdommer med betydelige psykiske plager blir ikke fanget opp.

Ungdommer med betydelige psykiske plager får verken støtte fra lærere eller blir fanget opp av helsevesenet. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Rapporten "13 -15-åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse" viser at bare 17 prosent av ungdommene med betydelige emosjonelle plager har vært i kontakt med fagpersonell for plagene. Rapporten finner også klare sammenhenger mellom ungdoms psykiske helse og hvordan de har det i familien, på skolen og i fritiden.

Kommuner mangler kontroll på kloakkutslipp

Mange kommunale avløpsanlegg vet ikke hvor mye urenset kloakk som havner i naturen ved kraftig regn og overløp. Denne kunnskapen er nødvendig for å forbedre anleggene og hindre miljøskadelige utslipp. Kommunene skulle innen utgangen av 2008 ha skaffet seg oversikt over alle overløp på avløpsnettet, inkludert lekkasjer av betydning. Fra samme dato skal kommunene registrere og beregne driftstid for utslipp fra overløp.

Tøft for barna til arbeidsløse eneforeldre.

Mange arbeidsløse eneforeldre sliter med helseplager, dårlig økonomi og sosial isolasjon. Barna deres har oftere enn andre barn atferdsvansker, de starter tidligere å eksperimentere med alkohol og andre rusmidler og trives dårligere på skolen. Dette kommer fram i en ny artikkel fra NOVA-forsker Anne S. Grødem.

Sterk innsats for psykisk helse i kommunene.

Norske kommuner bruker mer ressurser enn noen gang på mennesker som sliter psykisk. Om lag 12 000 personer jobber nå for å forebygge og behandle psykiske vansker og lidelser, viser tall fra SINTEF Helse. De samlede statlige midlene til psykisk helsefeltet har bidratt til å skape om lag 6100 nye årsverk i kommunene, nesten 4700 for voksne og mer enn 1200 for barn og unge. Dette er fem ganger så mange årsverk enn det som var utgangspunktet da Opptrappingsplanen for psykisk helse startet i 1998.

Denne siden er et samarbeid mellom Helsedirektoratet , Folkehelseinstituttet og Statistisk sentralbyrå .

Har du spørsmål kan du nå oss på: kommunehelseprofiler@helsedir.no