Studieretning Teleteknikk

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et viktig satsingsområde for norsk næringsliv og offentlig virksomhet. En stadig større andel av informasjonsteknologien har med elektronisk overføring av informasjon å gjøre. Det er denne delen av IKT som vi kaller teleteknikk.

Eksempler på moderne tele- og datakommunikasjonssystemer er de digitale systemene for mobiltelefon, Internett, internasjonale standarder for videokompresjon og høyoppløselig TV (MPEG-2), trådløse datanett osv.

Dette er komplekse systemer som krever ingeniører med et bredt fagfelt. De må kunne konstruere analog og digital elektronikk for korrekt signalbehandling og styring. De må kjenne til standarder og metoder for kommunikasjon mellom digitale systemer (såkalte protokoller). De må vite hvordan et informasjonsbærende signal overføres til digital form og deretter formidles som et radiosignal eller på en optisk fiber.

Det er umulig for én person å være skikkelig ekspert på alle disse tingene. I studiet ved teleteknikk har vi fokusert på transmisjonsteknikk samt tilpasning og behandling av signaler, dvs. signaloverføring og signalbehandling. Studiet gir kunnskap om overføringsmediene, slik som: jordbundne radiosamband, satellittsamband, fiberoptiske kabler og koaksialkabler og gir kunnskap om signalene selv slik som for eksempel lyd, bilde og video. Teknikker for modulasjon og koding av informasjon er også vektlagt. Kretsløsninger for sender- og mottakerutstyr er et sentralt emne. Teleingeniørstudiet gir også gode kunnskaper om og trening i generell elektronikk-kretskonstruksjon og produksjon av elektronisk utstyr. I tillegg utgjør systemfag en viktig del av tilbudet.

Mer fyldig beskrivelse av fagene ved teleteknikk finner du nedenfor.

Dagens telekommunikasjonssystemer er basert på avansert bruk av datateknikk. Utstyret er i rask utvikling og nye komponenter og kretsløsninger tas i bruk. Teleteknikk bør derfor by på store muligheter til å arbeide med avansert teknologi innen et fagfelt der utviklingen går meget raskt. Mer om jobbmuligheter finner du nederst.

4. semester

Studieretningsfagene er spesielle for hver studieretning, og på teleteknikk har vi disse fagene i 4. semester:

• Elektronikk 2 (15 studiepoeng)
• Mikroprosessorteknikk (6 studiepoeng)
• Signalbehandling 1 (9 studiepoeng)

Faget Elektronikk 2 er felles med studieretning for elektronikk. Faget skal gi grunnleggende kunnskaper om moderne elektronisk og mekanisk konstruksjon av elektronikkretser. Dette omfatter komponentteknologi, konstruksjonsteknikk og bruk av DAK-verktøy for skjemategning og kretsutlegg. Et simuleringsprogram av SPICE-type brukes ved analyse av elektroniske kretser.

Faget tar også for seg analyse og dimensjonering av endel analoge elektronikkretser som ikke ble behandlet i Elektronikk 1. I løpet av semesteret skal en prosjektoppgave utføres.

Faget Mikroprosessorteknikk skal gi grunnleggende kunnskaper om mikroprosessorarkitektur og programmering. Dette undervises også felles med studieretning for elektronikk.

Faget Signalbehandling 1 gir en innføring i teorien for analyse og forståelse av analoge signaler og systemer, og belyser anvendelser innen telekommunikasjon. Faget gir også en første innføring i grunnleggende digital signalbehandling.

En ingeniør skal være en problemløser. Problemløsing læres ikke ved å sitte og høre på en foreleser. Vi legger derfor stor vekt på prosjektrettet arbeid underveis i studiet. Hele siste semesteret brukes til et hovedprosjekt, samtidig med at dere tar to eller tre valgfag som gjerne er relevante for den oppgaven dere skal løse.

5. semester

I 5. semester deles tiden mellom 3 spesifikke studieretningsfag og laboratorium med øvelser i emner fra studieretningsfagene:

• Signalbehandling 2 (6 studiepoeng)
• Telekommunikasjon og datanett (9 studiepoeng)
• Radiokommunikasjon (9 studiepoeng)
• Laboratorium (6 studiepoeng)

I Signalbehandling 2 får du en innføring i fagområdet digital signalbehandling (DSB) med hovedvekt på det teoretiske grunnlaget, men belyst med eksempler fra praktiske signaler og systemer, for eksempel lyd og filtre. Faget gir deg også trening i bruk av beregningsmetoder og bruk av datamaskinassistert utviklingsverktøy. Videre gir faget eksempler på anvendelser av DSB.

Faget Telekommunikasjon og datanett gir deg en introduksjon til teori og beregninger innen digital transmisjon. Med dette som grunnlag, får du en introduksjon til datakommunikasjon og datanett, samt en innføring i sentrale emner innen telekommunikasjon, med hovedvekt på digitale systemer.

I faget Radiokommunikasjon dannes grunnlaget for å konstruere, vedlikeholde og vurdere radioteknisk utstyr. Du får en overordnet oversikt over forskjellige tjenester og radiosystemer på blokkskjema nivå og lærer også å utføre en del systemberegninger.

Gjennom eksperimentelle forsøk i faget Laboratorium belyses den grunnleggende teori i de tekniske hovedfag ved studieretningen. Gjennom laboratoriearbeidet blir du kjent med bruk og virkemåte for de mest vanlige måleinstrumenter, komponenter og verktøy, og får trening i å presentere måleresultatene i protokoller og rapporter.

6. semester

• Valgfag (12 studiepoeng)
• Hovedprosjekt (18 studiepoeng)

Valgfag kan spenne over et vidt område. Programmet arrangerer selv en rekke valgfag, kfr. studieplanen. Forutsetningene for at et valgfag skal undervises er at det er et minimum antall studenter (for tiden 15) som ønsker å ta akkurat dette faget. I tillegg kommer selvfølgelig eventuelle krav om spesielle forkunnskaper for det enkelte fag.

Det er også mulig å velge fag fra andre program, høgskoler og universitet.

Hovedprosjektet gir en fordypning i relevante fag og problemstillinger, både praktisk og teoretisk. Hovedprosjektet kan være gitt av skolen, en industribedrift eller du selv kan komme med forslag. Hovedprosjektet er en gruppeoppgave (fortrinnsvis 3 - 5 studenter pr. gruppe).

Alle hovedprosjekt skal avsluttes med en rapport som dokumenterer det utførte arbeidet prosjektarbeidet grundig. Programmet arrangerer til slutt et hovedprosjekt-seminar der gruppene presenterer sine hovedprosjekt.

Av aktuelle arbeidssteder kan en nevne offentlig utvikling, utbygging og drift av telekommunikasjonsanlegg. I tillegg fins en rekke bedrifter som arbeider med utvikling, produksjon og installasjon av telekommunikasjonssystemer.

En del havner også i en jobb innen rådgivning/konsulentbransjen. Dette kan være innenfor tele- og datakommunikasjonsbransjen, men også andre bransjer er aktuelle, for eksempel byggebransjen.

Noen andre eksempler på andre aktuelle stillinger kan være driftsingeniør, serviceingeniør, salgsingeniør, og testingeniør. Slike jobber kan være aktuelle innen mange bransjer, der man har bruk for en ingeniør med tele-/elektronikkbakgrunn.