Motorisk atferd

Studier innen fagfeltet motorisk atferd kan ha karakter av grunnforskning, eller de kan være anvendte og studere hvordan bevegelser eller kunnskap om bevegelser kan benyttes i for eksempel rehabilitering, idrett eller lignende. Det har i de senere år foregått en rivende utvikling innen teorigrunnlaget som omhandler bevegelse/motorikk. Nye metoder for å studere bevegelse og modeller for forståelse av hvordan bevegelser utvikles, kontrolleres og læres har blitt introdusert, og disse har medført relativt store endringer i teorigrunnlaget for mange andre fag.

Motorisk atferd omfatter mange ulike perspektiver, som psykologi, nevrovitenskap (neuroscience), fysiologi og biomekanikk. Forskningsgruppen i satsningsområdet ved AHS vil for en stor del fokusere på det psykologiske perspektivet (ofte benevnt som motorikk, eller motorisk atferd), men vil også omfatte de fysiologiske og biomekaniske aspektene.

Motorisk atferd er ofte delt inn i 4 aspekter:

• motorisk utvikling
• motorisk læring
• motorisk kontroll
• motoriske problemer

Kunnskap om bevegelser er sentralt innen en rekke fag, og inngår i fagplaner og læreplaner på alle nivåer i skoleverket (blant annet rammeplaner for flere av fagene ved HiST). I tillegg er bevegelse og fysisk aktivitet satsingsområder i forhold til folkehelse, og er omtalt i alle planer som foreligger innen dette feltet .

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 er sannsynligvis det dokumentet som tydeligst dokumenterer relevansen av fagområdet motorisk atferd. Selv om bevegelse ikke er synonymt med fysisk aktivitet, er bevegelse og motorikk sentrale begrep i planen og trekkes frem en rekke ganger. I tillegg til at bevegelser og motorikk inngår i begrepet fysisk aktivitet, ser vi også av planen at utvikling av motorikk ikke er middelet, men et av målene med satsingen på fysisk aktivitet.