Master naturfag

Pensumliste for:
Mastergrad i fagdidaktikk - studieretning naturfag

Studieperiode 2006-2007

Pensumlistene redigeres av biblioteket. Spørsmål rettes til faglig ansvarlig.
NB! Forbehold om mindre endringer. Sist oppdatert 03.05.2007

[EDU3011][EDU3012][EDU3013]

Basisbøker høsten 2006/våren 2007

Aubrecht, Gordon J. (2006). Energy : Physical, environmental, and social impact. 3rd ed. Upper Saddle River, N.J.,  Pearson Prentice Hall.
KUN VÅR

Bryson, Bill (2006). En kort historie om nesten alt.  Oslo,  Gyldendal.
KUN HØST
Finnes også som:
Bryson, Bill (2005). En kort historie om nesten alt.  Oslo,  Gyldendal.

Elstad, Eyvind og Turmo, Are (red.)(2006). Læringsstrategier : Søkelys på lærernes praksis. Oslo,  Universitetsforlaget.
KUN VÅR

Hessen, Dag (2005). Hva er biologi.  Oslo,  Universitetsforlaget.
KUN HØST

Jorde, Doris og Bungum, Berit (2003). Naturfagdidaktikk : Perspektiver, forskning, utvikling.  Oslo,  Gyldendal akademisk.

Moen, Asbjørn (1998). Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Oslo,  Universitetsforlaget.
KUN VÅR

Renstrøm, Reidun (2006). Fysikkens historie : Fra naturfilosofi til kvanteteori.  Kristiansand,  Høyskoleforlaget.
KUN HØST

Ringnes, Vivi og Hannisdal, Merete (2006). Kjemi fagdidaktikk : Kjemi i skolen. 2. utg.  Kristiansand,  Høyskoleforlaget.
Finnes også som:
Ringnes, Vivi og Hannisdal, Merete (2000). Kjemi i skolen : Undervisning og læring.  Kristiansand,  Høyskoleforlaget.

Sjøberg, Svein (2004). Naturfag som allmenndannelse :  En kritisk fagdidaktikk. 2. utg. Oslo,  Gyldendal akademisk.
Finnes også som:
Sjøberg, Svein (1998). Naturfag som allmenndannelse :  En kritisk fagdidaktikk. Oslo,  Ad notam Gyldendal.

Telhaug, Alfred Oftedal (2005). Kunnskapsløftet - ny eller gammel skole? : Beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen.  Oslo,  Cappelen akademisk forlag.
KUN HØST

Utdelte artikler kommer i tillegg.

EDU3011 - Naturfagenes egenart, legitimering og utvikling

Aikenhead, Glen (1994). The Social Contract of Science: Implications for Teaching Science. I Solomon, Joan og Aikenhead, Glen (1994). STS education : International perspectives on reform s. 11-20. New York,  Teachers College Press, Columbia University.

Andersen, Hanne et al. (2006). Videnskabsteori for de biologiske fag. Frederiksberg,  Biofolia.
kap. 4 (s. 61-78).

Bowler, Peter J. og Morus, Iwan Rhys (2005). Making modern science  : A historical survey. Chicago,  University of Chicago Press.
kap. 2 (s. 23-53), kap.3 (s. 55-78), kap. 14 (s. 319-340).

Bryson, Bill (2006). En kort historie om nesten alt.  Oslo,  Gyldendal.
s. 1-567 (hele).
Finnes også som:
Bryson, Bill (2005). En kort historie om nesten alt.  Oslo,  Gyldendal.

Childs, Peter (1995). Chemlingo : The apparatus of the chemist. Education in chemistry March, s. 37

Driver, Rosalind (1996). Young people's images of science. Buckingham,  Open University Press.
kap. 2 (s. 8-23).

Grønmo, Liv Sissel (2004). Hva i all verden har skjedd i realfagene? : Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2003. Oslo,  Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo.
s. 1-225 (hele).

Hessen, Dag (2005). Hva er biologi.  Oslo,  Universitetsforlaget.
s. 1-145 (hele)

Ihde, Aaron J. (1984). The development of modern chemistry. New York,  Dover.

Jorde, Doris og Bungum, Berit (2003). Naturfagdidaktikk : Perspektiver, forskning, utvikling.  Oslo,  Gyldendal akademisk.
kap.2 (s. 18-42), kap.4 (s. 59-85), kap.7 (s. 129-140)

Knight, David (1995). Ideas in chemistry :  A history of the science. London,  Athlone Press.
kap. 10 (s. 128-141)

Kragh, Helge (2004). Naturerkendelse og videnskabsteori : De uorganiske videnskabers filosofi og historie. Århus,  Aarhus Universitetsforlag.
kap. II (s. 23-67, 154-157, 162-164, 227-231), kap. V.3 (s. 284-299), kap. V.4 (s. 299-316), kap. V.5 (s. 317-334), kap. V.6 (s. 334-346).

Kragh, Helge og Pedersen, Stig Andur (1991). Naturvidenskabens teori : En indføring i naturvidenskabernes og teknologiens filosofiske problemer. 2. udg. København,  Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck.
kap. 4.8 (s. 206-210).

Labinger, Jay A. og Weininger, Steve J. (2004). Controversy in Chemistry : What Counts as Evidence? - Two Studies in Molecular Structure. Angewandte Chemie International Edition  vol. 43, nr 20, s. 2612-2619.
Tilgjengelig fra:
http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/108561897/PDFSTART

Leicester, Henry M. og Klickstein, Herbert S. (1952). A Source book in chemistry, 1400-1900. Cambridge, Mass,  Harvard University Press.
Tekster av Paracelsus, s. 16-20.

Lorentzen, Svein et al. (1998). Fagdidaktikk : Innføring i fagdidaktikkens forutsetninger og utvikling. Oslo,  Universitetsforlaget.
kap. 1-6 (s. 7-169).

Lykknes, Annette og Kvittingen, Lise (2002). Den internasjonale kjemikongressen i Karlsruhe 1860 : En vitenskapelig begivenhet og prosessene bak. Kjemi 2, s. 18-24.

Lykknes, Annette, Kvittingen, Lise og Børresen, Anne Kristine (2004). Appreciated Abroad, Depreciated at Home. Isis  vol. 95, nr s. 576-609.
Tilgjengelig fra:
http://www.journals.uchicago.edu/ISIS/journal/issues/v95n4/950402/950402.web.pdf

Nielsen, Henry og Nielsen, Keld (2004). Perspektivet må udvides : Hvis de skal være almendannende, må naturfagene inddrage videnskabs- og teknologihistorie! I Henriksen, Ellen K. og  Ødegaard, Marianne (red.)  Naturfagenes didaktikk - en disiplin i forandring?: Det 7. nordiske forskersymposiet om undervisning i naturfag i skolen  s. 149-171. Kristiansand,  Høyskoleforlaget i samarbeid med Høgskolen i Agder.

Rancke-Madsen, Edmond og Norrild, Peter (1986). Phlogiston - en teori bryder sammen : Elevhæfte. København,  Danmarks radio.
s. 1-24.

Realfag, naturligvis : Strategi for styrking av realfagene 2002-2007 (2005).. Oslo,  Utdannings- og forskningsdepartementet.
s. 1-48 (hele).
Tilgjengelig fra:
http://odin.dep.no/filarkiv/235427/Realfag.pdf

Renstrøm, Reidun (2006). Fysikkens historie : Fra naturfilosofi til kvanteteori.  Kristiansand,  Høyskoleforlaget.
s. 1-123 (hele).

Ringnes, Vivi og Hannisdal, Merete (2006). Kjemi fagdidaktikk : Kjemi i skolen. 2. utg.  Kristiansand,  Høyskoleforlaget.
kap.1 (s. 11-25), kap.4.5 (s. 88-97)

Sjøberg, Svein (2004). Naturfag som allmenndannelse :  En kritisk fagdidaktikk. 2. utg. Oslo,  Gyldendal akademisk.
kap.1 (s. 22-55), kap.2 (s. 56-78), kap.3 (s. 79-115), kap. 4 (s. 116-151), kap.5 (s. 152-178), kap.6 (s. 179-214), kap.7 (s. 215-257), kap. 11 (s. 349-383).

Telhaug, Alfred Oftedal (2006).  Norsk allmennlærerutdanning i historisk perspektiv. Uniped  vol. 29, nr 2, s. 4-15.

Warren, Dorothy (2001). Chemists in a social and historical context : Chemists are real people, living in the real world. London,  Royal Society of Chemistry.
kap.2 (s. 15-38).

I tillegg kommer avisartikler og nettressurser som er brukt på forelesninger og/eller lagt ut på It's learning.

EDU3012 - Naturfagenes rammebetingelser og uttrykksformer i skolen

Bungum, Berit (2004). Teknologi og design i norsk skole : Faget som "ikke ble". Norsk pedagogisk tidsskrift  vol. 88, nr 5, s. 382-394.
Tilgjengelig fra:
http://www.idunn.no/servlets/dispatcher?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=1339915

Bungum, Berit (2006). Teknologi og design i nye læreplaner i Norge : Hvilken vinkling har fagområdet fått i naturfagplanen? NorDina 4, s. 28-39.

Hug, Barbara (2005).  Response: Dissection reconsidered : A reaction to de Villiers and Monk’s ‘The first cut is the deepest’. Journal of curriculum studies  vol. 37, nr 5, s. 601-606.
Tilgjengelig fra:
http://ejournals.ebsco.com/direct.asp?ArticleID=JWV4732Q660167J6

Johnsen, Egil Børre et al. (1997). Kunnskapens tekster : Jakten på den gode lærebok. Oslo,  Universitetsforlaget.
s. 103-108, 182-206.

Johnsen, Egil Børre (1999). Lærebokkunnskap : Innføring i sjanger og bruk. Oslo,  Tano Aschehoug.s. 9-41-69-77.

Jorde, Doris og Bungum, Beri (2003). Naturfagdidaktikk : Perspektiver, forskning, utvikling.  Oslo,  Gyldendal akademisk.
kap. 10 (s. 199-212), kap. 11 (213-225), kap.12 (s. 226-244).

Kolsø, Stein Dankert et al. (2006). Science students' critical examination of scientific information related to socioscientific issues. Science Education  vol. 90, nr 4, s. 632-655.
Tilgjengelig fra:
http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/112401469/PDFSTART

Ringnes, Vivi og Hannisdal, Merete (2006). Kjemi fagdidaktikk : Kjemi i skolen. 2. utg.  Kristiansand,  Høyskoleforlaget.
kap.6 (s. 189-214).

Scott, Phillip H. Mortimer Eduardo F. og Aguiar, Orlando A. (2006). The tension between authoritative and dialogic discourse : A fundamental characteristic of meaning making interactions in High School science lessons. Science Education  vol. 90, nr 4, s. 605-631.
Tilgjengelig fra:
http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/112407951/PDFSTART

Telhaug, Alfred Oftedal (2005). Kunnskapsløftet - ny eller gammel skole? : Beskrivelse og analyse av Kristin Clemets reformer i grunnopplæringen.  Oslo,  Cappelen akademisk forlag.
s. 1-186 (hele).

Tveita, Johannes, Almendingen, Siv B. M. Flæsen og  Klepaker, Tom (2003). Natur- og miljøfag liv laga? : en evaluering av natur- og miljøfaget etter Reform 97 . Nesna,  Høgskolen i Nesna.
Tilgjengelig fra:
http://www.hinesna.no/images/stories/sks/51.pdf

Villiers, Rian De og Monk, Martin (2005). The first cut is the deepest : Reflections on the state of animal dissection in biology education. Journal of curriculum studies  vol. 37, nr 5, s. 583-599.
Tilgjengelig fra:
http://ejournals.ebsco.com/direct.asp?ArticleID=MP23Q6353W816008

I tillegg kommer nettressurser som er brukt på forelesninger og/eller lagt ut på It's learning.

EDU3013 - Faglige og fagdidaktiske utfordringer i naturfagundervisningen

Aikenhead, Glen S. (1996). Science education: Border crossing into the subculture of science. Studies in Science Education  vol. 27, nr s. 1-52.

Andersson, Björn (2000). National evaluation for the improvement of science teaching. I Millar, Robin, Leach, John og  Osborne, Jonathan (red.)  Improving science education  : The contribution of research  s. 62-78. Buckingham,  Open University Press.     

Arnesen, Trond (in press). Å skrive seg inn i naturen : Skriving         i naturfag og naturfaglig substans i kreative tekster. I Matre, Synnøve         og Hoel, Torlaug Løkensgard (red.) Skrive for nåtid og framtid         Trondheim, Tapir.     

Aubrecht, Gordon J. (2006). Energy : Physical, environmental, and social impact. 3rd ed. Upper Saddle         River, N.J., Pearson Prentice Hall.
        kap.1 (s. 2-13), kap.6 (s. 86-99), kap. 7 (s. 102-119), kap. 18-20 (s.384-449), kap. 21 (s.454-472), kap.25 (s. 528-547).

Bell, Beverly (2000). Formative assessment and science education : A model and theorizing. I Millar, Robin, Leach, John og  Osborne, Jonathan (red.)  Improving science education  : The contribution of research  s. 48-61. Buckingham,  Open University Press.     

Brickhouse, Nancy W.,Lowery, Patricia og Schultz, Katherine (2000).         What kind of a girl does science? : The construction of school science         identities. Journal of research in science teaching vol. 37, nr         5, s. 441-458.
        Tilgjengelig fra:
        http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/72001732/PDFSTART

        Driver, Rosalind, Asoko, Hilary, Leach, John, Mortimer, Eduardo og Scott, Philip (1994). Constructing Scientific Knowledge in the Classroom. Educational Researcher  vol. 23, nr 7, s. 5-12.
        Tilgjengelig fra:
        http://links.jstor.org/sici?sici=0013-189X%28199410%2923%3A7%3C5%3ACSKITC%3E2.0.CO%3B2-C

        Elstad, Eyvind og Turmo, Are (red.)(2006). Læringsstrategier : Søkelys på lærernes praksis. Oslo,  Universitetsforlaget.
kap.1 (s. 13-26), kap. 2 (s. 27-54), kap.3 (s.55-66), kap.6 (s.111-126), kap.7 (s. 127-144), kap. 11 (s. 196-208).

Fouad Abd-El-Khalick og Saouma BouJaoude (1997). An exploratory study of the knowledge base for science teaching. Journal of research in science teaching  vol. 34, nr 7, s. 673-699.
Tilgjengelig fra:
http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/fulltext/45506/PDFSTART

Herholdt, Lene (2005). Danskundervisning omkring katederet og under træernes kroner. I Mygind, Erik (red.)  Udeundervisning i folkeskolen : Et casestudium om en naturklasse på Rødkilde skole og virkningerne af en ugentlig obligatorisk naturdag p yngste klassetrinn i perioden 2000-2003  s. 107-121. København,  Museum Tusculaneums forlag.

Jenkins, Edgar W. (2000). Constructivism in School Science Education: Powerful Model or the Most Dangerous Intellectual Tendency? Science & Education  vol. 9, nr 6, s. 599-610.

Jorde, Doris og Baalsrud, Kjellrun (1994). En god start : Idé-hefte for naturfag på barnetrinnet. Oslo,  Universitetet i Oslo, Senter for lærerutdanning og skoletjeneste (SLS).
s. 5-11, 45-61.

Jorde, Doris og Bungum, Berit (2003). Naturfagdidaktikk : Perspektiver, forskning, utvikling.  Oslo,  Gyldendal akademisk.
        kap.3 (s. 43-58), kap. 5 (s. 86-104), kap. 8 (s. 143-164), kap. 16 (s.         s. 310-330), kap. 17 (s. 333-344), kap. 18 (s. 345-371).

Knain, Erik (2005). Skriving i naturfag : Mellom tekst og natur. NorDina nr 1, s. 70-80.
Tilgjengelig fra:
http://www.naturfagsenteret.no/tidsskrift/Nordina_105_Knain.pdf

Knain, Erik (2005). Identity and genre literacy in high-school students' experimental reports. International Journal of Science Education  vol. 27, nr 5, s. 607-624.

Leach, John og Scott, Phil (2003). Individual and Sociocultural Views of Learning in Science Education. Science & Education  vol. 12, nr 1, s. 91-113.     

Lundegård, Iann, Wickman, Per-Olof og Wohlin, Ammi (red.) (2004).         Utomhusdidaktik.         Lund, Studentlitteratur.
kap. 1 (s. 9-23), kap. 2 (s. 25-45), kap. 6 (s.97-115), kap. 8 (s. 137-149).

Lykknes, Annette og Kvittingen Lise (2003). Arsenic:   not so evil after all? Journal of Chemical Education   vol. 80, s. 497-500.
Tilgjengelig fra:
http://jchemed.chem.wisc.edu/Journal/Issues/2003/May/PlusSub/V80N05/p497.pdf

Martin, J. R. (1993). Literacy in Science : Learning to Handle Text as Technology. I Halliday, M. A. K og  Martin, J. R (red.)  Writing science : Literacy and discursive power  s. 166-202. London,  Falmer Press.

Moen, Asbjørn (1998). Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Oslo,  Universitetsforlaget.
s. 11-173.

Naturfag (2006) nr 3, s. 4-70.
Temanummer: Digital kompetanse og naturfag.
Tilgjengelig fra:
http://www.naturfagsenteret.no/tidsskrift/Naturfag_306_web.pdf

Ratcliffe, Mary og Reiss, Michael (2006). Værdier og etikk i naturfaglig undervisning. MONA nr 4, s. 56-65.
Tilgjengelig fra:
http://isis.ku.dk/kurser/blob.aspx?feltid=142780

Ringnes, Vivi og Hannisdal, Merete (2006). Kjemi fagdidaktikk : Kjemi i skolen. 2. utg.  Kristiansand,  Høyskoleforlaget.
        kap.1.2 (s. 14-15), kap.1.3 (s. 15-17), kap. 2 (s. 27-49), kap.3 (s. 51-74),         kap. 4 (s. 75-168).

Sinnes, Astrid (2006). Three approaches to gender equity in science education. NorDina nr 3, s. 72-83.
Tilgjengelig fra:
http://www.naturfagsenteret.no/tidsskrift/Nordina_306_Sinnes.pdf

Sjøberg, Svein (2004). Naturfag som allmenndannelse :  En kritisk fagdidaktikk. 2. utg. Oslo,  Gyldendal akademisk.
kap.8 (s. 258-303), kap. 9 (s. 204-320), kap.10 (s. 321-348).

Summers, Mike og Kruger, Colin (1994). A longitudinal study of a constructivist approach to improving primary school teachers' subject matter knowledge in science.  Teaching and Teacher Education vol. 10 nr 5, s. 499-519.

White, Richard T. (1988). Learning science. Oxford,  Basil Blackwell.
kap. 10 (s. 155-198).

Ødegaard, Marianne (2003). Dramatic science : A critical review of drama in science education. Studies in Science Education  vol. 39, s. 75-102.

I tillegg kommer ca. 200 sider individuelt pensum og materiale utdelt på forelesning og/eller It's learning.