Studiets oppbygging

I første studieår er det fokus på basisfag, slik som anatomi og fysiologi, noe sykdsomslære, lære å ta røntgenbilder av skjelettet, pasientkommunikasjon, radiografrollen, strålingsfysikk med mer. Vårsemesteret avsluttes med praksis på skjelettlaboratorium ved ulike sykehus samt ulik type ferdighetstrening.

Andre studieår har fokus på ulike typer bildediagnostiske undersøkelser (blant annet MR, CT, nukleærmedisin, mammografi). Vårsemester er stort sett praksis.

I tredje studieår får du på høsten en fordypning i MR, bildebehandling, vitenskapsteori og forskningsmetode samt stråleterapi. Våren er i hovesak viet bacheloroppgaven, men også noe stråleterapipraksis og et valgfritt prosjekt.

Utdanningen disponerer et eget studentlaboriatorium, og dette ligger i Bevegelsessenteret på St. Olavs Hospital, tre minutter spasertur fra utdanningen. 

Praksis
Radiografstudiet er en veksling  mellom teori og praksis, og en tredjedel av studiet  er praksis (60 studiepoeng). Mesteparten av denne praksisen foregår ved bildediagnostiske avdelinger på sykehus i Midt-Norge. Fra Namsos i nord, til Volda i sør. Det hender også vi har praksisplasser utenfor regionen.

Vi har også inkludert 8 uker praksis ved sengepost / klinisk avdeling. Dette er fordi det er viktig for radiografer å kjenne til "hele" helsebildet, for på den måten å yte best mulig omsorg og gjøre de riktige valgene i yrkesutøvelsen.

Det siste studieåret vil du få noe stråleterapipraksis. Stråleterapi er en egen fagdisiplin for radiografer, som handler om å strålebehandle kreft.

All praksis og ferdighetstrening er obligatorisk.

Forventning til studieinnsats
Overgangen fra elev til student opplever enkelte som stor. Som student har du mer ansvar for egen læring. Vi legger tilrette for at du skal få god læring, men det er du som må gjøre jobben. Som heltidsstudent, forventer vi at du bruker ca. 40 - 45 timer i uka på studiene. I teoriperiodene, vil 12 - 15 timer i uka være tilrettelagt av oss, litt avhengig av aktivitet.